RASISTER I NORGE

 

Nedenfor er nevnt noen av dem som kommer inn under definisjonen på rasisme mot den etniske norske befolkning. De gamle sidene til Rasistkontoret finner du HER.

 

************************************************************************************************************

Annfelt, Trine

Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU

 

I desember 2013 kunne en lese ma. følgende, forfattet av ma. Trine Annfelt ved NTNU: Å få innvandrerkvinner ut i arbeidslivet blir stadig framholdt som en av de viktigste utfordringene når det gjelder likestilling. I stortingsmeldinga om likestilling, som ble lagt fram av den rødgrønne regjeringa i juni i 2013, var dette et sentralt punkt..

 

Det er klare forventninger om at mål om inkludering og kjønnslikestilling skal virke med når velferdsstaten iverksetter sine tiltak. Det skal alltid kartlegges hvilke likestillingsmessige konsekvenser reformer og tiltak har. Kjønnslikestilling for alle er et politisk overordnet mål i dagens Norge. Men følges dette opp når det gjelder innvandrerkvinner og arbeidsliv?

 

Men det forutsetter å rette politikk og praksis mot et annet sted enn at det er innvandrerkvinner som er problemet. Den store likestillingsutfordringen bør derfor ikke framstilles som å få innvandrerkvinner ut i arbeidslivet, men hvordan legge til rette for et mer likestilt arbeidsliv for alle. Men det viser det seg at nettopp likestilling behandles ulikt når det er snakk om majoritet og minoriteter

 

Kommentar: Nok en kronikk som setter innvandreres behov i førersetet. Behov, behov og atter behov. Aldri et ord om plikter eller de normer og forventninger et samfunn har til disse. Heller aldri et ord om de etnisk norske sine behov. Ser ingen venstrevridde som bryr seg særlig om meg og mine barns behov, men innvandreres behov ser de som sin plikt å tilfredsstille

 

Innvandrere og kulturrelativister skjønner ikke at det er det norske folk og den norske kulturen som er årsaken til at dette er et av verdens beste land. De forakter i stedet nordmenn som ønsker å bevare vår kultur, og prøver i stedet å innføre den mislykkede kulturen som har gjort at innvandrernes hjemland er så mislykket at innvandrerne ikke orker å bo der, men kommer hit i stedet. Det sier seg selv at hvis vi bytter ut alle nordmenn med f.eks. pakistanere, så blir jo Norge snart et overbefolket, underutviklet, mislykket, patriarkalsk volds- og klansamfunn, akkurat som Pakistan. Bare kaldere.

 

Augestad, Trygve

Norsk Folkehjelps enhetsleder for flyktninger og integrering.

 

I mars 2013 lanserer Norsk Folkehjelp nettstedet fordommer.no. Nettstedet blir en del av Norsk Folkehjelps antirasismekampanje Fordommer fordummer. De hevder å ville bidra til meningsutveksling rundt temaene rasisme, diskriminering og integrering.

 

Trygve Augestad, Norsk Folkehjelps enhetsleder for flyktninger og integrering, beskriver nettstedet som en faktabasert side, som skal knuse myter og fordommer mot etniske minoriteter i Norge.

 

«Vi ser ofte en veldig enkel og tilfeldig tilnærming til fakta på dette feltet. Mange mener mye om få, uten å ha de nødvendige forkunnskapene som trengs for å delta i en opplyst meningsutveksling» sier Augestad.

 

Aurdal, Martine (1)

Kommentator i Dagbladet

Skammelig mener Martine Aurdal i april 2013 om at innvandrerbarna på Aspøy nektes å bruke papirflaggene de har tegnet i 17. maitoget i Ålesund. Hun skriver som følger: Jeg skammer meg. Norsk fascisme er signalordene på Morgenbladets siste forside, som gikk i trykken før denne debatten startet. I reportasjen viser svenske kommentatorer til forskning som påstår at Norge er det mest nasjonalistiske og rasistiske landet i Norden. De stiller noen ubehagelige spørsmål. Kan flagget være et inkluderende symbol og er en folkelig, sterk nasjonalisme mulig? Eller vil sterk nasjonalisme alltid lede til en form for ekskludering og rasisme? Jeg vet i alle fall hva Bjørnson ville sagt om dagens debatt: skammelig. Nasjonaldagen får fram grumset i folkedypet.

 

Nabokjerringas kommentar: Men er det ikke disse flaggene de bruker i landene disse har rømt fra?

 

Aurdal, Martine (2)

Kommentator i Dagbladet

 

I oktober 2014 kunne en lese blant annet følgende av Martine Aurdal: Likevel vekker det voldsomme reaksjoner når vesle Hoa forsvinner fra reviderte visebøker, og nå sist altså at SVT bestemmer seg for å fjerne ordet «negerkonge» om Pippis pappa fra barne-tv. Puritanismen er så bokstavtro at en skulle tro det var Koranen det var snakk om. Selv Bibelen revideres som kjent jevnlig, språket moderniseres for å gjøre teksten og budskapet tilgjengelig for nye lesere. Vi trenger ikke å lure på hva Astrid Lindgren selv mente om å fjerne ordet «negerkonge». Selv sa forfatteren at hun i ettertid syntes ordet er lite trivelig, og var glad da det ble fjernet i en tegnefilm på nittitallet. Skulle hun skrevet bøkene på nytt, ville Pippis pappa vært pirat eller kaptein. Likevel mener barnepsykolog Willy-Tore Mørch at vi mister en sentral del av Pippis univers ved å fjerne det antikvariske ordet og Hellbillies-låtskriver Arne Moslåtten kritiserer folk for ikke å vite forskjell på «neger» og «nigger». Fireåringen min kan heller ikke den forskjellen. Det er ingen grunn til å bruke tid på den heller.

 

Nabokjerringas kommentar: Før Norge og Sverige mottok mengder med muslimske innvandrere, fantes ikke dette problemet. Det er noe hele Europa vil måtte betale dyrt for, men det er en annen sak. Å modernisere språket i Bibelen, eller Koranen er lang ifra det samme som å stryke ord og setninger i en forfatters verk. Det forbauser ingen at Dagbladet og Martine Aurdal syns det er helt i sin orden å forandre ordet neger til for eks. pirat eller kaptein, men det er da vitterlig ikke å modernisere språket, det er å totalt forandre meningen. At kvasimoralen sensurerer Torbjorn Egner og hans vise om Hoa Hottentott,,og det samtidig med at landet ukentlig mottar hottentotter, blir unektelig bare komisk.

 

Bakken, Silje Brekke

Ungjente 18 år

 

I desember 2015 skriver hun: Kjære rasistiske nordmann, forstår du ikke at fremmedfiendlighet avler fiendtlige fremmede?

 

Kommentar: Hun er oppskaet over at en passasjer var forbannet på en muslimsk bussjåfør som ikke stoppet på holdeplassen.

 

Bartnes, Arve

Dagbladet

 

Dagbladet har i mai 2016 fått tilgang til en rekke barnevernsvedtak fra Norges 12 fylkesnemnder, som hittil har vært unntatt offentlighet. I vedtakene går det fram hvordan barn i Norge blir utnyttet til salg av sex, brukt som slaver og misbrukt av kriminelle. Barna kommer til Norge fra utlandet, enten på drift fra fattige land i Øst-Europa og Afrika, eller som flyktninger fra land som Syria, Afghanistan og Somalia. Dagbladets gjennomgang av saker hos Fylkesnemnda hvor det har vært mistanke om menneskehandel viser at barn har blitt kidnappet og voldtatt av menneskesmuglere på vei til Norge. De har blitt truet med voodoo, fraktet til Norge for å tigge og stjele, og flere barn beskriver hvordan de ble tvunget til å selge sex på gata i Oslo.

 

Nabokjerringas kommentar: Er det etniske nordmenn som begår disse forbrytelsene – eller er det de etniske nordmenn som svikter igjen?

 

Biercke, Astri

Pedagog og psykodramatiker

 

I november 2015 stiller økonomiprofessor Kjell G. Salvanes seg kritisk til introduksjonsprogrammet for innvandrere. Han var blant innlederne under regjeringens produktivitetskommisjonens møte om hvordan arbeidsmarkedet skal absorbere den økte tilstrømmingen av flyktninger og asylsøkere. Da sa han at det er meningsløst å sette voksne asylsøkere på skolebenken. Han mener de i større grad må «ta seg fram selv». Professoren ved Norges Handelshøgskole mener det bør bli lettere for dem som har høyere utdanning å få den godkjent. For dem som har lite skolegang, har han mer tro på jobb enn skole. Det stiller Astri Biercke, pedagog og psykodramatiker, seg tvilende til. Hun er en av deltakerne på torsdagens morgenseminar om innvandrere med flyktningbakgrunn og hvordan det å være flyktning berører ens psykiske helse. Bak arrangementet står Ressurssenter for migrasjonshelse (RMA).

 

Biercke syns at det er veldig mye snakk om at våre nye landsmenn skal tilpasse seg norsk kultur. Hun mener diskusjonene egentlig bør handle om et møte mellom to kulturer. Vi i Norge må også tilpasse oss det som kommer. For når to kulturer møtes, vil nye levemåter oppstå. Vi vet ikke hva det nye er, og jeg forstår at det kan skape frykt. Men hvis vi ikke møter det fremmede, vil det føre til segregering. Med segregering oppstår parallelle samfunn, og det er dis-integrering. Det kan også føre til assimilering, og det fører til at immigranten blir helt norsk og glemmer sin bakgrunn. Norge er historisk sett ikke en kulturnasjon. Den kulturelle arven kommer fra andre land, og det er våre nye landsmenn som ofte er bærere av den ved innvandring. Vi har i stor utstrekning den økonomiske kapitalen, men vi trenger også den sosiale og kulturelle kapitalen. Derfor har vi mye å lære av våre nye landsmenn, sier psykodramatikeren. Hun har sin erfaring fra arbeid med innvandrere fra forskjellige land og har selv oppholdt seg over tid i Vest-Afrika.

 

Bollestad, Olaug.

KrF-nestleder

 

KrF-nestleder Olaug Bollestad reagerer i oktober 2015 på Frp-leder Siv Jensens ordbruk i debatten om økningen av flyktninger til Norge. Ingen asyl¬strøm, sier hun.

Bollestad reagerer både på innholdet og på ordbruken: Vi i Norge må hjelpe våre medmennesker i nød i denne ekstraordinære situasjonen. Dette er ingen strøm, men enkeltmennesker i nød, sier Bollestad. Hun understreker at KrF ser fram til tilleggsproposisjonen. For oss er det viktig at vi ikke lar verdens fattige ta regninga. Vi må heller se på om noen av våre satsinger i budsjettet kan, må eller bør vente. Det kan merkes for noen av oss, men vi kan ikke la være – slik situasjonen nå er, sier KrFs andre nestleder.

 

Kommentar: Bollestad kan jo starte med å fortelle hvor alle disse milliardene skal tas fra. For hver gang Krf har blitt konfrontert med dette får vi noen luftige svar som glir ut i ingenting. Men politikere har ikke tilgang på en pengebinge som aldri går tom, selv om de oppfører seg slik. De eneste midlene de har tilgang til, er de pengene innbyggerne i Norge hver måned jobber for, og som de gir videre til fellesskapet for å sikre sin egne og sine barn helse, skolegang og alderdom. Dette har Bollestad ingen rett til å skusle bort.

 

Bondevik, Kjell Magne

Tidligere KrF-leder

 

Ifølge Listhaug er Bondevik i oktober 2015 en eksponent for godhetstyranniet hun mener preget asyldebatten.

Men Listhaug må tåle å bli minnet på Norges humanitære tradisjoner og forpliktelser, uten å ty til lettvinte og usaklige karakteristikker. At Fremskrittspartiet som står for en helt annen og negativ politikk overfor flyktninger ikke liker å få slike påminnelser, kan selvsagt ikke hindre oss andre å si fra, sier Bondevik: Vi må leve opp til den stolte arven fra Fridtjof Nansen. Vi må hjelpe så mange vi kan. Jeg blir trist når jeg ser hvordan Frp forholder seg, og kun er opptatt av hvordan vi kan begrense antallet som kommer.

 

Borud, Håkon.

Nyhetsredaktør i Aftenposten

 

Nyhetsredaktør Håkon Borud reagerer i august 2015 på ytringene mot de muslimske kildene i Aftenpostens artikler.  Vi vil vurdere å varsle politiet. Uttalelsene er i hvert fall forferdelige, sier Borud. Aftenposten loggfører trusler om vold mot kilder. De mest alvorlige tilfellene blir diskutert med politiet, ifølge Borud.

 

Kommentar: Hva med Boruds eget hat og rasisme mot den etniske norske befolkning?

 

Brekke, Tor.

Administrerende direktør i Hero Norge

 

Administrerende direktør Tor Brekke i Hero Norge håper, men vet ikke sikkert om de har kapasitet til å opprette enda flere asylmottak. Selskapet driver i oktober 12.000 plasser over hele landet. Innen nyttår skal det økes med 3000. Det betyr et stort arbeid med å skaffe boliger i kommunene, samt ansette 350 nye medarbeidere. Mange flinke folk har lyst til å jobbe med dette. Utfordringen vår nå er å styrke organisasjonen så vi får håndtert de hundrevis av søknader vi får, sier Brekke. Han mener det må nytenkning til overfor kommunene. En form for tvang eller fordeling av flyktninger etter blant annet innbyggertall er nødvending. Opptil 75 prosent av dem som kommer nå, kan få opphold. De må få komme i gang med livet sitt i en kommune mye fortere enn i dag, sier Brekke.

 

Kommentar: Detter er ikke annet enn landssvik og rasisme mot den etniske norske befolkning.

 

 

Bruusgaard, Henriette

Programleder og bokaktuell

 

Nordmannen - hva vil det si å være norsk? spurte Aftenposten ungdom mellom 13 og 21 år høsten 2016. Over 100 bidrag rant inn på kort tid.

Juryen består av:

- Programleder Noman Mubashir, som blant annet har ledet programmene Migrapolis og Hvem tror du at du er?

- Samfunnsaktivist og spaltist i Aftenposten Nancy Herz, som blant annet fronter de skamløse jentenes kamp mot skam- og æreskultur.

- Blogger Sophie Elise Isachsen, én av sin generasjons viktigste stemmer, som det seneste året har utmerket seg med sterkt samfunnsengasjement.

- Programleder og bokaktuell Henriette Bruusgaard, blant annet kjent for å ha ledet programmet Alt for Norge gjennom flere sesonger.

 

 

Christensen, Morten

Skribent

 

Nordmannen - hva vil det si å være norsk? spurte Aftenposten ungdom mellom 13 og 21 år høsten 2016. Over 100 bidrag rant inn på kort tid.

Juryen består av:

- Programleder Noman Mubashir, som blant annet har ledet programmene Migrapolis og Hvem tror du at du er?

- Samfunnsaktivist og spaltist i Aftenposten Nancy Herz, som blant annet fronter de skamløse jentenes kamp mot skam- og æreskultur.

- Blogger Sophie Elise Isachsen, én av sin generasjons viktigste stemmer, som det seneste året har utmerket seg med sterkt samfunnsengasjement.

- Programleder og bokaktuell Henriette Bruusgaard, blant annet kjent for å ha ledet programmet Alt for Norge gjennom flere sesonger.

1. plass: Arvid Folke Minh Järnbert (20)

Mine flate øyne og gule hender har arvet urnordmennenes land. Hva hadde de sagt? spør Järnbert, som nå bor alene på en fjellhytte i Vinstra - uten strøm og innlagt vann.

2. plass: Morten Christensen (18)

Pass på! Ola, den falske nordmannen, har egne soldater, skriver Christensen, som tar deg med på en jakt mellom bakkar og berg - for å finne den ekte nordmannen.

For den nordmannen vi kjenner til i dag, er ikke den ekte nordmannen. Han som går under navnet Ola og bruker bunad, er falsk og farlig for samfunnet, og uten vår hjelp vil vi alle måtte lide av hans gjerninger.

3. plass: Maja Sæternes (19)

Jeg håper at når vi en gang trenger hjelp, er verden «typisk unorsk», skriver Sæternes, som tar utgangspunkt i det legendariske sitatet «Det er typisk norsk å være god»

 

 

Christoffersen, Rudolf

Politiadvokat

 

Barnevernet nektet i mai 2016 å hjelpe gravid 16-åring: Naturlig «ut fra deres kultur» at barn tigger med foreldrene. - Hadde ikke skjedd med et norsk barn, sier politiadvokat Rudolf Christoffersen. - Man kan jo stille seg spørsmålet om Fylkesnemnda ville konkludert på samme måte om det var et norsk barn, sier sambandspolitiadvokat Rudolf Christoffersen. - Selv om alle kulturelle forhold ikke kan være utslagsgivende, er kulturforståelse veldig viktig også i barnevernssaker, sier jentas bistandsadvokat, Iram S. Ali. - Jeg tror ikke dette hadde skjedd hvis jenta hadde vært norsk, sier tidligere statsadvokat Rudolf Christoffersen. Christoffersen jobber i dag som sambandspolitiadvokat for Eurojust i Haag, samarbeidsenheten mellom påtalemyndigheten i Europa.

 

Nabokjerringas kommentar: Problemene som oppstår pga. innvandringen og islamiseringen, er ikke etnisk nordmenn sin skyld. Hvorfor driver politiet – som har så lite ressurser - med å administrere problemene i stedet for å sette en stopper for dem - ved å sette en stopper for all innvandring og islamisering av landet. Dette er ikke annet enn ren rasisme mot den etnisk norske befolkning

 

 

Dronning Sonja

Norges Dronning

 

Kongeparet besøkte en onsdag i oktober 2015 ankomstsenteret for asylsøkere i Råde i Østfold. Besøket på det nye ankomstsenteret gjorde inntrykk på kongeparet.

Strømmen av flyktningen har satt både Norge og Europa i en ekstraordinær situasjon, der det viktigste er å vise medmenneskelighet, mener kongeparet. Det er helt selvsagt. Det må man, sier dronning Sonja.

Spesielt inntrykk gjorde møtet med en flyktningfamilie fra Irak, med fire barn og ett på vei. De hadde kommet hit med ønske opp at barna kunne vokse opp her, med god skole og muligheten til et verdig og godt liv. Det er rørende, sier dronningen.

 

Kommentar: Kongeparets oppgave er å være ambassadører for norsk kultur, ikke å underminere og ødelegge den for all framtid ved å tillate en muslimsk invasjon. Menneskesmuglere tjener seg søkkrik på å skipe arabere gjennom Schengen og opp til Norge

I og med at det oppfordres til solidaritet og staten Norge oppfordrer folk til å la flyktninger bo hjemme hos seg, venter man i åndesløs spenning på det antallet slottet med alle sine gjesterom vil ta inn. For de går vel foran med et godt eksempel?

 

Gjølme, Elisabeth

Konserndirektør i Posten Norge

 

Pensjonert prest og medlem i Norsk filatelistforbund, Kjartan Almås fra Stavern, mener i desember 2015 at Posten tar klar stilling til hva som er viktig å formidle på frimerker ved at de gjennom de siste 30 årene bare har ett år med kristne ¬motiv. Almås er «hjertens enig» med redaktør Olav Egil Aune i Vårt Land, som fredag skrev en kommentar om temaet. – Dette er for dårlig! Når vi vet hvor viktig budskapet på et frimerke er, gjennom symboleffekten, er det merkelig at Posten har prioritert slik de har gjort. Det er ikke vanskelig å få tak i julekort med kristne motiver, og da skulle det bare mangle at man ikke skal kunne sette på et frimerke med samme budskap, sier filatelisten Almås. Konserndirektør i Posten Norge, Elisabeth Gjølme, har også lest Olav Egil Aunes kommentar om savnet etter kristne motiver på julefrimerkene. Konserndirektøren avviser at Posten bevisst har unnlatt å ha kristne motiver på julefrimerkene for ikke å støte de som ikke har et forhold til juleevangeliet.

– Vi ønsker å gjenspeile bredden og variasjonen i det julen betyr for det brede lag av folket her i landet. Og det er så mangt, med nokså forskjellige tradisjoner. Vi er nevnt mest opptatt av å være samlende, og ikke støtende. Hvis jeg anslår at 10 prosent av julefrimerkene de siste 30 årene har hatt kristne motiver, som jeg mener er en riktigere andel, synes jeg ikke det blir skjevt.

 

Kommentar: «Særlig etnisitet er et satsingsområde i konsernets arbeid med mangfold og integrering. I tillegg til intern satsing, er det iverksatt ulike eksterne tiltak for å fremme inkludering av først og fremst arbeidsledige innvandrerkvinner» står det på hjemmesidene til posten.

 

 

Egeland, John Olav

Kommentator i Dagbladet

 

Den norske identiteten har tatt opp i seg et kulturelt og religiøst mangfold. Ulikhet er en ressurs. Dette er kongens tale skriver han i oktober 2015. Kongefamilien vil markere at den står bak en ny og mer moderne forståelse av hva som er norsk. Den norske identiteten favner over en regnbue av tro og livssyn. Kongens standpunkt har en tydelig brodd mot folk som har stivnet i fremmedfrykt eller utvendig nasjonalisme. De som har en trang definisjon av hva Norge er, eller hva som er norsk, kan ikke påberope seg «konge og fedreland». Det er nye tider nå. Også på Slottet.

 

Kommentar: Folk som hyller multikultur, men ikke selv bor i multikulturelle områder og tar del i det de sier er så fint, skal man aldri lytte til. De aner ikke hva de snakker om.

 

 

Eriksen, Thor Gjermund

Kringkastingssjef

 

Mediemangfoldet i Norge har aldri vært større, men det NORSKE mediemangfoldet er under press skriver han i desember 2016.

Som mediebrukere kan vi nå velge fra en bokstavelig talt grenseløs meny av innhold: Spektakulære naturprogrammer, all verdens sport, det ypperste av underholdning, drama, kunst, kultur og dokumentarer – det meste bare en smarttelefonberøring unna.

En forsvinnende liten del av det er norsk. Og hva så? Det må da være et ubetinget gode at vi nå har tilgang til så enormt mye – at jeg kan velge akkurat det innholdet jeg er mest interessert i?

Selvfølgelig er det et gode. For vi mennesker er tross alt forskjellige, med ulike preferanser, holdninger, livssyn, interesser og behov. Og nettopp det syns jeg er en styrke ved det norske samfunnet, at vi generelt har stor toleranse for mangfold og ulikhet – enten det handler om religiøs tro, seksuell legning, livssyn eller livsstil.

Debatten om kultur, mangfold, deltagelse og medier er for fragmentert. Den helhetlige tilnærmingen mangler.

Vi kan begynne med å bruke de virkemidlene vi har og som vi vet virker. Støtte til et sterkt og mangfoldig kulturliv, stabile og gode rammer for allmennkringkasteren NRK, stimulans og støtte til et norsk mediemangfold. Og fornye kravene og støtten til en kommersiell allmennkringkaster.

Det haster litt nå hvis vi skal fortsette å få det beste fra to verdener – det globale grenseløse og det norske vi bygger fellesskapet på.

Nabokjerringas kommentar: «… det norske vi bygger fellesskapet på»

 

Dette er feil, NRK diskriminerer det norske. Den såkalte allmennkringkasteren opptrer som en politisk aktivist på vegne av alt som ikke er norsk. I alle reportasjer fokuseres på mørkhudede personer og kriminelle innvandrere blir ikke nevnt etc. etc. Det virker som Eriksen opptrer som rasist (jfr. rasister.no) mot alt som er norsk. I sin konsekvens er dette å betrakte som landssvik (jfr. landssviker.no) – og behandles deretter. NRK som selskap er å betrakte som en kollaboratør, jfr. milorg.no

 

 

Fleischer, Solrun Nistad.

Utdanningsdirektør i Telemark fylkeskommune

 

I mars 2015 krever muslimske foreldre kjønnsdelt svømmeundervisning på skolene i Skien. Kommunalsjef for oppvekst i Skien kommune, Grete Gjelten, sa at det er vanskelig å tilfredsstille dette kravet på grunn av manglende kvinnelige lærere i faget og kapasiteten i svømmehallene. Hun sendte brev til Fylkesmannen hvor hun ba om en juridisk vurdering av kjønnsdelt undervisning.

 

I april 2015 har Fylkesmannen svart. Svarbrevet er signert utdanningsdirektør Solrun Nistad Fleischer. Hun påpeker at undervisningen bør tilrettelegges slik at muslimske jenter kan ta del i opplæringen: ”Etter § 2-3a i opplæringsloven skal skolen vise respekt for elevene og foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisninger og sikre retten til likeverdig opplæring. Dette innebærer at skolen på sin side har plikt til å forsøke å legge til rette svømmeopplæringen slik at eleven kan delta” sier utdanningsdirektøren.

 

Kommentar: Utdanningsdirektøren er kanskje av den formening at integrering ikke er noe å satse på? Var det ikke innvandrerne som skulle integreres i norsk kultur og samfunn, da?

 

Forfang, Frode.

UDI-direktør.

 

Utlendingsdirektoratet bruker i slutten av oktober 6,5 millioner kroner per døgn på hotellovernatting til 8.000 asylsøkere. De to siste ukene har UDI doblet antallet hotellkontrakter, selv om myndighetene har sagt at asylsøkerne skal ut av hotellene.

Mange de nye hotellplassene som brukes til akuttovernatting ligger i Nord-Norge, flere av dem i Lofoten. Vi jobber nå med å avvikle hotellplassene så fort vi kan, og erstatte dem med andre, enklere løsninger. Men det tar noe tid å få det på plass fordi det kommer så mange asylsøkere, sier UDI-direktør Frode Forfang.

 

Her sitter altså hotelleiere over hele landet og håver inn penger på denne galskapen. Våre egne gamle og syke bor nærmest i bøttekott og ganger, gamle slitte hus, mens unge menn fra 28 forskjellige nasjoner gir vi luksus ferie på hotell til 6,5 millioner per døgn. Den regninga får du og jeg på neste års budsjett. UDI grøftekjører norsk økonomi så det suser, det er det ingen tvil om. De politikere som godtar dette burde virkelig finne seg noe annet å gjøre enn politikk, for dette stinker.

 

Dette viser at UDI med Forfang i spissen, ikke holder mål, men promoterer innvandring og islamisering av landet. Direktoratet skulle satt foten ned for lenge siden, bedt om stengte grenser og latt de såkalte flyktningene greie seg selv.

 

Frihagen, Halvor

Advokat i Andersen & Bache-Wiig

 

En mandag kveld i januar 2016 har norske advokater fra firmaet Andersen & Bache-Wiig sendt et hastebrev til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. De ber domstolen øyeblikkelig stanse den planlagte utsendingen. Advokatfirmaet mener Norge bryter menneskerettighets-konvensjonen ved å ikke gi asylsøkerne anledning til å anke avslag på opphold i Norge. De aller fleste av asylsøkerne som er i Kirkenes nå, har ikke fått vedtakene sine. De har ikke fått se begrunnelsen for at de ikke får asyl i Norge, og dette er saker som gjelder rettighetene deres, etter menneskerettighets-konvensjonen. Da har de en rett til å klage på vedtaket, sier advokat Halvor Frihagen i Andersen & Bache-Wiig til TV 2. – Den rettigheten har de ikke fått, og det er et brudd på menneskerettighetene.

 

Fra kommentarfeltet: Kynismen råder blant advokatene, ser jeg. Livredd for å miste sin største inntektskilde, skjuler de seg bak en påtatt humanisme som er til å bli kvalm av. Denne yrkesgruppen lever fett på dette misbrukte asylinstituttet. Og de er samtidig en av de ivrigste aktørene mht. å vedlikeholde Norges status som en husmannsnasjon. Det vil være en direkte krenkelse mot store deler av velgerne hvis dette advokatfirmaets febrilske brevskriverier til en internasjonal institusjon skulle forhindre myndighetene i å handle i tråd med norsk lov ovenfor disse uten beskyttelsesbehov i NAV-landet.

 

Gabrielsen, Guri Hestflått

Avdelingsleder hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.

 

Flere er i februar 2015 kritiske til at kravene for å få norsk statsborgerskap nå kan bli strengere. Interesseorganisasjoner mener svake grupper kan bli stående uten mulighet til å bli norske. Likestillings- og diskrimineringsombudet reagerer. De mener de som kommer fra land med lavt utdanningsnivå, vil tape: ”Vi er ikke imot at man vektlegger gode språkkunnskaper og god samfunnsforståelse. Det vi er opptatt av, er at det skal være en undervisning som tar hensyn til at folk har ulike behov” sier avdelingsleder Guri Hestflått Gabrielsen.

 

Golden, Anne

Professor ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo

 

Flere er i februar 2015 kritiske til at kravene for å få norsk statsborgerskap nå kan bli strengere. Interesseorganisasjoner mener svake grupper kan bli stående uten mulighet til å bli norske. Noen eksperter mener derimot at testene er for vanskelige når det kreves at de gjøres på norsk: ”Mange vil trolig ha store problemer med å bestå prøven” sier professor Anne Golden ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo. Hun tror at noen ikke får en reell mulighet til å delta i samfunnet som norske borgere, selv om de har bodd her lenge – fordi testene er for vanskelig for svake grupper. Det gjelder særlig for kvinner som kommer fra områder med krig og som har hatt små muligheter til å gå på skole.

 

Gule, Lars.

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus

 

Rasismedrapene i Sverige i oktober 2015 er en del av høyreekstrem oppblomstring i Europa, og et hat som vil prege både debatter og føre til alvorlig vold også i Norge, mener flere eksperter. Det er all grunn til bekymring i Norge nå. De høyreekstreme holdningene stopper ikke ved svenskegrensen. Vi ser nå en oppblomstring av høyreekstrem vold i Tyskland og Sverige. Det er grunn til å frykte at noen vil bli inspirert også i Norge. Asylsøkere og flyktninger hetses som lykkejegere og snyltere. Det kan åpne veien for vold, mener førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule.

 

Helgesen, Vidar.

EU-minister (H). Statsråd og stabssjef ved Statsministerens kontor

 

Norge har sagt ja til å bidra til EUs ordning for flytting av 160.000 asylsøkere. Nå i oktober 2015 varsler Vidar Helgesen, statsråd med ansvar for EU-saker på Statsministerens kontor, at Norge vil delta i EU-systemet hvis ordningen blir innført på permanent basis. Dersom det blir etablert et permanent program for relokalisering av asylsøkere, noe som ikke er sikkert, vil dette trolig skje innen Schengen-systemet. I så fall blir det bindende også for Norge, sier europaministeren.

Foreløpig er dette et engangstiltak, men Helgesen tror ordningen kan bli erstattet av et permanent system. Han forteller at EU har tatt Norge med på råd i utviklingen av programmet.

 

 

Helgø, Christine Sagen

Ordførar i Stavanger

 

I oktober 2016 kunne media melda at tilsette ved Blidensol sjukeheim i Stavanger blir nekta å bruke hijab på jobb. I eit styrevedtak blir dette grunngitt med at hijab er eit politisk plagg på lik linje med turban og palestinaskjerf. To av dei tilsette har vald å melda sjukeheimen til politiet på grunn av vedtaket. Ordføraren meiner forbodet ikkje høyrer heime på sjukeheimar i Stavanger og tek avstand frå vedtaket som styret ved Blidensol sjukeheim har gjort. No blir styret kalla inn på teppet av kommuneleiinga.

 

 

Horvei, Yngve

Unge Venstre

Det er faktisk ingenting som skiller det å hate romfolk fra det å hate asiater eller muslimer. Det finnes ingen «rasistkvote» som lar deg hate én gruppe uten å være rasist, skriver Yngve Horvei i juni 2015. Hvis du skyr unna romfolket på gaten, ber barna dine holde seg unna dem, og skriver stygt om dem i kommentarfeltet i VG, så har du et problem. Du er faktisk rasist.

 

Kommentar: Men hva med unge Horveis egne holdninger til sine medmennesker i landet, hans egen rasisme og fordommer? Kanskje det finnes en viss livsvisdom og intelligens i det å holde seg unna romfolk og muslimer.

 

 

Helleland, Trond

Parlamentarisk leder i Høyre

 

Når mennesker på flukt krysser grensen inn til Norge i store antall, vise det at Syria er i vårt nærområde. Hjelpen vi skal gi må derfor være en økt innsats både ute og hjemme mener Trond Helleland, parlamentarisk leder i Høyre i oktober 2015.

I dag er halvparten av Syrias befolkning på flukt. Nesten åtte millioner mennesker er flyktninger i eget land. Fire millioner mennesker har flyktet ut av landet. Nabolandene har tatt imot hundretusenvis av syriske flyktninger. Men nå, som krigen er inne i sitt femte år og når håpløshet har blitt normaltilstand inne i Syria, reiser mange videre. De reiser videre til Europa, og også til Norge. Hvorfor? Fordi Europa er Syrias nærområde. Fordi vår region kan tilfredsstille det ene kravet de har igjen til sin egen tilværelse: Fred. Fred og mulighet til en ny start på livet.

 

Kommentar: Helleland kan jo starte med å fortelle hvor alle disse milliardene skal tas fra. For hver gang Høyre har blitt konfrontert med dette får vi noen luftige svar som glir ut i ingenting. Men politikere har ikke tilgang på en pengebinge som aldri går tom, selv om de oppfører seg slik. De eneste midlene de har tilgang til, er de pengene innbyggerne i Norge hver måned jobber for, og som de gir videre til fellesskapet for å sikre sin egne og sine barn helse, skolegang og alderdom. Dette har Helleland ingen rett til å skusle bort.

 

 

Horn, Morten

Humanetiker, Oslo

 

Hvor norsk må man være? Vi bør være like rause med innvandrere som med oss selv spør Morten Horn i mai 2016.

På 17. mai vokser ikke nasjonalfølelsen min i brystet, men i magen, når jeg tenker på hvordan vår folkevalgte regjering tar imot folk på flukt.

Selve samhørigheten med mine landsmenn settes på prøve, for det er så mange av dem som helt åpenbart står for andre verdier, en annen kultur, enn jeg selv gjør. Da snakker jeg ikke om våre nye landsmenn – men om dem som har bodd her siden tidenes morgen

Det er rett og slett ganske stort spenn i hva det vil si å være norsk i dag – også blant oss som ut fra slektstavlen har en ubestridt rett til å kalle oss norske.

 

Fra kommentarfeltet: Kronikkforfatteren bør kanskje vurdere å flytte til Malmø. Der slipper han å feire 17. mai. I tillegg får han innblikk i det samfunn han ønsker vi skal ha her i landet.

 

 

Isachsen, Sophie Elise

Blogger

 

Nordmannen - hva vil det si å være norsk? spurte Aftenposten ungdom mellom 13 og 21 år høsten 2016. Over 100 bidrag rant inn på kort tid.

Juryen består av:

- Programleder Noman Mubashir, som blant annet har ledet programmene Migrapolis og Hvem tror du at du er?

- Samfunnsaktivist og spaltist i Aftenposten Nancy Herz, som blant annet fronter de skamløse jentenes kamp mot skam- og æreskultur.

- Blogger Sophie Elise Isachsen, én av sin generasjons viktigste stemmer, som det seneste året har utmerket seg med sterkt samfunnsengasjement.

- Programleder og bokaktuell Henriette Bruusgaard, blant annet kjent for å ha ledet programmet Alt for Norge gjennom flere sesonger.

 

 

Jakobsen, Stig

Redaktør i Itromsø

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) møttes i desember 2015 for å diskutere saken mellom Itromsø og Human Rights Service. Redaktøren i avisa, Stig Jakobsen, gikk veldig hardt ut mot den politiske stiftelsen Human Rights Service (HRS). Grunnlaget var stiftelsens innvandringskritiske synspunkter. I lederartikkelen, som har tittelen «Arven etter Behring Breivik», heter det blant annet følgende:

«De representerer på ingen måte det norske folk. Hadde de vært født 75 år tidligere, ville et slikt politisk ståsted gjort at de var i Nasjonal Samling og støttet nazistenes okkupasjon av Norge. At de med årene har byttet ut «jøder» med «muslimer» som fiendebilde, er det eneste nye. Og hvis du lurte på hva det norske folket mente om Nasjonal Samling, skal du vite at mesteparten av medlemmene ble fengslet etter krigen, noen sågar skutt.»

 

 

Kong Harald

Norges Konge

 

Kongeparet besøkte en onsdag i oktober 2015 ankomstsenteret for asylsøkere i Råde i Østfold. Besøket på det nye ankomstsenteret gjorde inntrykk på kongeparet.

Strømmen av flyktningen har satt både Norge og Europa i en ekstraordinær situasjon, der det viktigste er å vise medmenneskelighet, mener kongeparet.

Vi må gjøre det vi kan for å hjelpe dem, slår kong Harald fast og minner om at Norge ved minst to anledninger har nytt godt av at andre har tatt imot norske flyktninger og emigranter. Nå må vi vise hva som bor i oss, sier han.

 

Kommentar: Kongen bør ikke blande seg opp i asylpolitikken til landet. Å sammenligne nordmenn som flyktet til Sverige i 1940/45, med dagens migrasjon fra Afrika og Asia, det blir bare helt meningsløst! Han glemmer også at den norske regjeringen i London betalte for oppholdet og at alle dro tilbake! Sverige tjente millioner på å ta dem imot! Nordmenn kom også rett fra det landet de flyktet fra. Ikke via andre land som de var i trygghet i. En dustete sammenligning med dagens migrasjon!

 

 

Krokfjord, Torgeir P.

Dagbladet

 

Dagbladet har i mai 2016 fått tilgang til en rekke barnevernsvedtak fra Norges 12 fylkesnemnder, som hittil har vært unntatt offentlighet. I vedtakene går det fram hvordan barn i Norge blir utnyttet til salg av sex, brukt som slaver og misbrukt av kriminelle. Barna kommer til Norge fra utlandet, enten på drift fra fattige land i Øst-Europa og Afrika, eller som flyktninger fra land som Syria, Afghanistan og Somalia. Dagbladets gjennomgang av saker hos Fylkesnemnda hvor det har vært mistanke om menneskehandel viser at barn har blitt kidnappet og voldtatt av menneskesmuglere på vei til Norge. De har blitt truet med voodoo, fraktet til Norge for å tigge og stjele, og flere barn beskriver hvordan de ble tvunget til å selge sex på gata i Oslo.

 

Nabokjerringas kommentar: Er det etniske nordmenn som begår disse forbrytelsene – eller er det de etniske nordmenn som svikter igjen?

 

 

Lien, Kyrre

Dokumentarist

I halvannet år har Kyrre Lien reist rundt og portrettert nettdebattanter. Flere titalls tusen kommentarer har blitt gjennomlest for å finne frem til de 15 nettkrigerne han har portrettert. Han har portrettert noen av de mest aktive nettdebattantene i Norge gjennom et prosjekt støttet av Fritt Ord.

 

Kommentar: Han skriver at ”Utvalget har også forsøkt å være representativt for de menneskene som debatterer”. Er det ikke da merkelig at han i hovedsak henger ut de som er mot innvandring og islamisering? Dette er det vanlige venstreekstreme tøvet fra norske journalister. Bare det at prosjektet er støttet av det såkalte Fritt Ord burde få noen alarmklokker til å ringe hos fornuftige mennesker.

 

 

Lunde, Heidi Nordby

Stortingspolitiker fra Høyre

 

Kulturminister Linda Hofstad Helleland benyttet lille julaften til å legge ut en julehilsen på Facebook. Innholdet, om hva som var det norske og hva vi skulle være stolte av, fikk mange til å reagere. Foto:

Heidi Nordby Lunde skriver at man ikke trenger å gni «det norske» i trynet på folk.

«Vær stolt av det norske! Kvikk Lunsj og brunost. Marit Bjørgen og Ole Einar Bjørndalen. Dugnad og grøt. Generasjoner har skapt det typiske norske. Ord, holdninger og verdier», skriver kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

I en lang god-jul-hilsen på sin egen Facebook-vegg, iført bunad foran et juletre, hyller kulturministeren den norske kulturarven, og kritiserer dem som angivelig svekker den

Høyre-politiker Mahmoud Farahmand støtter statsråden på sin blogg og mener at det er riktig å være stolt av det norske samt at man ikke må overlate dialogen og samtalen om nasjonalisme og patriotisme til de mest brune kreftene i samfunnet. Dette innlegget har stortingspolitiker Heidi Nordby Lunde fra Høyre delt på sin Facebook-side.

Hun er svært uenig i måten statsråd Helleland og Farahmand fremmer «det norske» på.

 

På sin Facebook-side skriver Lunde: «Jeg er ikke anti-norsk, flau (selv om det her gjør at jeg begynner å bli) over egen kultur, nasjonalitet, tradisjoner eller hva pokker dere gnåler om - bare fordi jeg faktisk foretrekker noe annet enn hva dere trekker frem som norsk. Og så er det andre ting jeg faktisk foretrekker, men ikke trenger å gni i trynet på andre at jeg foretrekker fordi det er norsk. Jesus fucking christ. Jeg trodde jeg tilhørte en politisk retning som satte individet i sentrum, ikke et kvikklunsjspisende salmesyngende bunadskledd individ som stort sett kun går i kirken på julaften men vil at skolen skal tyne andres barn dit for at deres barn skal ha noen å gå med i sentrum. Mulig jeg har misforstått. Jeg banner i hvert fall i henhold til kristendommen - faen i helvete pokker ta dere sammen. Sånn. Kristen kulturarv, right there!»

 

 

Meyer, Christine

Direktør i Statistisk sentralbyrå (SSB)

 

Den nye direktøren i Statistisk sentralbyrå (SSB), Christine Meyer, er så positiv til innvandring at hun svekker tilliten til byrået hun leder, skriver Elin Ørjasæter i desember 2015. Christine Meyer er tidligere konkurransedirektør og Høyre-politiker. I sin nye jobb som sjef i SSB er det mindre rom for politikk. Nå skal hun være garantist for de objektive fakta. Foreløpig mestrer hun sin nye rolle dårlig. 3. desember 2015 la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem sin prognose over konjunkturene. Meyer uttalte at flyktningene kan dempe konsekvensene av eldrebølgen. Meyer har tidligere uttalt at hun gjerne går i protesttog for fortsatt innvandring til Norge. Og statistiske fakta om saken finner hun utilstrekkelig.

 

 

Olsen, Steinar.

Stormberg-sjef

 

Stormberg-sjef Steinar Olsen er i september 2015 opprørt over negative tilbakemeldinger og boikott-trusler, etter at bedriften ga en dagsomsetning til syriske flyktninger. Sportsklær-kjeden er én av mange norske bedrifter som har latt en dagsomsetning gå uavkortet til bistandsorganisasjoner som på ulike måter hjelper de11 millioner syrerne på flukt. Eksklusiv moms ga Stormbergs initiativ 223.000 kroner i kassen. Det var imidlertid ikke alle kundene begeistret for. Flere har på sosiale medier oppfordret til boikott av Stormbergs varer. Olsen forteller E24 at han de siste dagene har fanget opp flere kritiske tilbakemeldinger, både til privatpersoner og bedrifter som ønsker å bidra med flyktninghjelp. Deler av kritikken er begrunnet med islamfrykt og skepsis til at Norge skal ta imot syrere, andre mistenker Stormberg for å hjelpe flyktningene kun fordi det gir positiv omtale. Hvis man ser på grumset som kommer frem i sosiale medier, er det helt åpenbart at det er sterke strømninger i deler av det norske samfunnet som på ingen måte ønsker flyktningene velkommen. Han forteller at han en lørdag fikk ideen om å ansette én flyktning i hver av Stormbergs 53 butikker i løpet av de neste 24 månedene. Søndag fikk han ledelsen med på laget

.

Kommentar: Men tanker om den økende norske arbeidsledigheten har han ingen mening om – dette er ikke annet enn ren rasisme mot den etniske norske befolkning.

 

 

Reiss, Ellen

Prosjektkoordinator i Minotenk. Medforfatter av av boken «Hvit PR – Hvorfor det er viktig å lykkes med fleretnisk massekommunikasjon»

 

Hver tredje Oslo-borger, og nesten hver femte i Norge, har en minoritetsetnisk bakgrunn. I Oslo-skolene er rundt 40 prosent av barna minoritetsspråklige. Hva slags norsk og bikulturell identitet denne generasjonen danner, og hvilken tilhørighet de får til landet, vil påvirke hvor godt samfunnet blir i fremtiden. Skal vi dømme etter debattfeltene på Facebook er det ennå mange som ikke har forstått mennesker med fleretnisk bakgrunn også er nordmenn. Norge er for lengst blitt et fleretnisk samfunn. Derfor er hverdagsrasismen et problem, et problem som får store kostnader for mange borgere.

 

Fra kommentarfeltet: Forfatterne mener tilsynelatende at samfunnet er best tjent med å fortrenge virkeligheten. Det er aldri en god løsning. Arrogansen i denne kronikken er nesten litt komisk, men den er dessverre ganske symptomatisk. "Jeg har rett, og jeg kan ikke tenke meg muligheten for at jeg tar feil". La meg kommentere noen utsagn:

"I Oslo-skolene er rundt 40 prosent av barna minoritetsspråklige."

- Ja tenk det. Og hvem bestemte det? Og ble de som var uenige tatt hensyn til?

"mye tyder på at negative stereotype fremstillinger av etniske minoriteter i media og populærkultur bidrar til å danne stigmatiserende holdninger."

- Nei, det klarer mange av dem fint selv. Alle andre har ikke skylda. Ukultur er ukultur.

 

 

Reitan, Magnus

Administrerende direktør for Reitan Convenience

 

Mener kvinnebladene at etnisk mangfold er anstrengende? spør Magnus Reitan, administrerende direktør for Reitan Convenience i juli 2015. Han mener dette er i en viktig debatt om hva slags samfunn vi har og skal ha, hva kulturelt mangfold betyr for oss, hvilke holdninger vi har og hvor de kommer fra.Dette dreier seg om langt mer enn forsider. Det dreier seg om hele den redaksjonelle profilen. I enkelte av sommerens kvinneblader virker det som om det ikke bor annet enn «hvite» etniske nordmenn i Norge.

 

Det er underlig, ja nesten skremmende, at det er så godt som umulig å finne et farget ansikt i Norges mest populære ukeblad, og at det i ett av de populære motebladene kun er en parfymeannonse som forstyrrer den etniske renheten.

 

Derfor er det grunn til å spørre: Hva skyldes dette? Er det en bevisst og gjennomtenkt redaksjonell linje? Eller skjer det ubevisst? I så fall kan vi snakke om ubevisst redaksjonell rasisme, som er alvorlig nok. Enkelte ser ut til å hevde at redaktørene bare vil vi skal «kose oss» og koble ut den kritiske sansen. Mener da skaperne av denne «hvite kosen» at etnisk mangfold er anstrengende? Da faller jeg i så fall helt av lasset, for denne problematikken står jeg midt oppi til daglig, som leder for både Narvesen og 7-Eleven skriver Reitan i en kronikk.

 

 

Rieber-Mohn, Georg Fr.

Styreleder i Fritt Ord

 

Loveleen Rihel Brenna og Walid al-Kubaisi tildeles Fritt Ords Honnør for sine innsiktsfulle bidrag i norsk offentlighet de siste to tiårene. Stiftelsen Fritt Ord roser Brenna og al-Kubaisi spesielt for innspillene i innvandrings- og integreringsdiskusjoner. De berømmes for å ha deltatt på sekulære premisser, og bidratt til nyansering og vitalisering av mangfoldsdebatten.

 

– Loveleen Rihel Brenna vakte sist oppmerksomhet i vår da hun satte søkelyset på den nye, forsterkede tendensen til å definere nordmenn med etnisk minoritetsbakgrunn som «innvandrere» til evig tid, skriver stiftelsen om 48-åringen som kom til Norge fra India sammen med sine foreldre i 1972. Brenna driver konsulentfirmaet Seema AS som arbeider med lederopplæring og organisasjonsutvikling for å styrke mangfoldet i norsk arbeidsliv. Hun har hatt en rekke verv i samfunnslivet.

 

– Walid al-Kubaisi er forfatter og statsstipendiat, og har i en årrekke markert seg som en kraftfull og original skribent. Hans viktige bidrag i samfunnsdebatten har ofte et kulturkritisk og religionskritisk perspektiv, og bygger på stor innsikt og kunnskap, skriver stiftelsen om 58-åringen som flyktet fra Irak i 1981 og kom til Norge seks år senere. Honnørmottakerne får 100.000 kroner hver. Tildelingsarrangementet finner sted 16. juni 2016.

 

Tidl. høyesterettsdommer Georg Fr. Rieber-Mohn er styreformann i Fritt Ord, Knut Olav Åmås er direktør

 

 

Simonsen, Marie

Politisk kommentator i Dagbladet og selverklært feminist

 

Mangeårig politisk kommentator i Dagbladet og selverklært feminist, Marie Simonsen, slipper unna med mye i spaltene sine. Det meste bare himler man litt over og tenker, jaja, hun skal vel snart pensjonere seg. Men noen ganger så blir man bare så oppgitt over den totale mangelen på innsikt, forståelse og kunnskap om amerikansk politikk at man må skrive noe. So here it goes.

Simonsen fikk publisert nok et innlegg i Dagbladet på tirsdag etter den muslimske terroraksjonen i Orlando. Men istedenfor å sette skylden der den burde settes, på en bakstreversk politisk ideologi forkledd som religionen islam, så unnskyldes islam for n’te gang og skylden legges igjen på hvite mennesker, spesielt da de «slemme hvite kristenfundamentalistene».

Du veit, de som faktisk følger bibelen og ikke en hippie-versjon av den som norske prester gjør.

Men til forskjelll fra nettopp disse kristenfundamentalistene så massedreper de ikke 3.000 mennesker i kontorbygninger eller 50 homofile med maskingevær inne på en nattklubb. De har sine meninger, som er beskyttet av den amerikanske grunnloven. Men der stopper det også.

Marie Simonsen mener allikevel at de kristne i USA utgjør den største trusselen mot minoriteter og homofile. Hvordan kontrer man en slik logikk, hvor all ondskap kan peiles inn på den den onde hvite mann og kristne, selv når det er utført av afrikanere, arabere, latinamerikanere, muslimer eller venstreekstremister? (Fra kommentarfeltet i juni 2016)

 

Fra kommentatorfeltet: Nei vi kvite er ikke perfekt, så langt ifra. Allikevel har vi klart oss godt, og stort sett har vi holdt fred med andre og hverandre i lang tid. Og visst andre synes at vi er så forjævlige, hvorfor holder de seg ikke unna oss, og lar oss holde på med hvasomhelst idioti vi enn holder på med? Og for de hvite som ikke er fornøyd med hvite, men foretrekker flerkulturelle mennesker i ymse farger, vi har åpne grenser for utreise til hvorsomhelst ønskelig. God reise. «Marie Simonsen kan umulig være riktig vel bevart» skriver et annet nettroll.

 

 

Sjøvold, Thomas.

Ordfører i Oppegård.

 

Vi vil stille opp hvis UDI bestemmer seg for å etablere et asylmottak i Oppegård sier ordfører Thomas Sjøvold i oktober 2015. Vi skal ta vår del av ansvaret for å hjelpe mennesker i nød.

 

 

Skjeggestad, Helene

Kommentator i Aftenposten

 

Lille speil på veggen der, hvem er norskest i landet her? Skriver Helene Skjeggestad i desember 2016

«Vær stolt av det norske! Kvikk Lunsj og brunost. Marit Bjørgen og Ole Einar Bjørndalen. Dugnad og grøt. Generasjoner har skapt det typiske norske». Slik starter kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) sin julehilsen til følgere og venner på Facebook lille julaften.

Norge er fremdeles et land der forskjellene er små. Politikken er stort sett drevet av konsensus og forlik, og samfunnsdebatten er som regel god og åpen. Å slenge ut noen setninger om brunost og vår kristne arv, virker – og er nok også – uskyldig motivert.

Debatter om «det norske» ender i beste fall i selvfølgeligheter. Det gjør det trolig denne gang også.

Med nasjonalismen på fremmarsj i Europa, er likevel ikke dette tiden for å starte en konkurranse om hvem og hva som er norskest.

 

Fra kommentarfeltet: Da får man slutte med å undertrykke og sensurere tradisjonell stedlig kultur også da, slik man ser stadige forsøk på. Det er vel nettopp denne undertrykkelsen og sensureringen av tradisjonell stedlig kultur som brukes som verktøy for å prøve å skape et nytt folk som skaper konflikt mellom det norske og det andre. Man har tidligere bittert erfart at dette med å skape et 'nytt folk' på denne måten er et håpløst prosjekt.

 

Du er klar over at Hitler samarbeidet med muslimer under andre verdenskrig, og at ekstrem politisk islamisme har klare likheter med fascisme?

 

 

Solbue, Vibeke

Førsteamanuensis ved Seksjon for pedagogikk, Høgskolen i Bergen

 

Jeg forsker på innvandring og Interkulturell pedagogikk, og er derfor våken for innlegg som omhandler dette temaet. Jeg har ingen vitenskapelig dokumentasjon på dette, men jeg ser at det ganske raskt har endret seg i kommentarfeltene. For ca. ett år siden kunne jeg se enkelte rasistiske ytringer i kommentarfelt. Dessuten opplevde jeg kommentarene litt mer pakket inn i ulne uttrykk som ikke så enkelt kunne plasseres inn under rasisme.

 

Nå er det helt åpenbart rasisme, samtidig som det argumenteres med at det ikke er rasisme men kun en beskrivelse av virkeligheten. Dette «virkelighetsbildet» er ganske enkelt å se. Alle muslimer voldtar, dreper og mishandler. Det er ingen nyanser her. Alle som er for innvandring, er naive idioter fra venstresiden, og det er helt stuerent å true med for eksempel voldtekt. Det har vi innvandringsvennlige fortjent» skriver hun i mai 2016

 

Fra kommentarfeltet: Så man kan da konkludere med at de som aksepterer og ikke minst ønsker innvandring velkommen, med det legitimerer og godkjenner bruk av samtlige ekstreme muslimers metoder? Steining, selvmordsbombing, voldtekt, avkapping av lem osv.?

 

 

Strømmen, Øyvind.

Forfatter

 

Rasismedrapene i Sverige i oktober 2015 er en del av høyreekstrem oppblomstring i Europa, og et hat som vil prege både debatter og føre til alvorlig vold også i Norge, mener flere eksperter. Det er grunn til å frykte enkeltstående voldshandlinger, både ren gatevold og mer alvorlige angrep, rettet mot asylmottak, moskeer, opinionsdannere og politikere i Norge sier forfatter Øyvind Strømmen som har overvåket ekstreme miljø i flere år. Han har kartlagt kontrajihadistiske og høyreekstreme miljøer på internett, og er nyhetsredaktør i Hate Speech International.

 

 

Sunde, Inger.

Arbeider i NRK

 

Tre filmer som i november 2015 ser på Norge gjennom øynene til polakker, au pairer og euroflyktninger kaster mørke skygger over både Norge og nordmenn. Gjennom en dokumentartrilogi som handler om å søke lykken i verdens rikeste land, har Inger Sunde undersøkt hvordan Norge tar imot de som kommer hit for å søke lykken. Historiene skaper dessverre grobunn for revidering av utsagnet «det er typisk norsk å være god», sier dokumentarfilmskaper Inger Sunde. Nordmenn har et godt omdømme i verden. Vi går for å være gode medmennesker som er rause og bryr oss. Som undersøkende journalist i Brennpunkt har ett av prosjektene mine de siste tre årene vært å finne ut hvem vi nordmenn egentlig er.

 

Sundin, Thomas.

 

Østfold har i november 2015 helt klart vist seg som smuglerfylke nummer en. Grensefylket har 48 av 80 politisaker med menneskesmugling så langt i år. I tillegg fører ikke alle saker til at det tas ut tiltale. Politiet avdekker stadig flere tilfeller av menneskesmugling på Svinesund. Slektninger eller frivillige hjelper ofte de som ikke kommer med buss eller tog. Og det er ikke mye som tyder på at dette som regel er organisert, og for penger, mener politiet. Det er svært få av disse vi har sett er profittmotiverte smuglere, sier politiadvokat Jon Skarpeid i Østfold politidistrikt. Men først og sist er de smuglere, og det er ulovlig å ta ukjente borgere inn i Norge. De som hjelper flyktningene inn, utsetter dem for nye risikoer etter det som allerede kan ha vært en lang og farefull ferd mot Norge. Slike vurderinger stanset ikke Thomas Sundin. For tre uker siden hjalp han en 15 år gammel båtflyktning på sin tur gjennom Europa til Norge. Gutten hadde tilknytning til Norge fra før, og ble fraktet med bil store deler av veien av Sundin. Helt uproblematisk, sier Thomas Sundin. Jeg føler at jeg hjelper en gutt som nå kan se familien sin igjen etter fem år. For meg er det legitimt. Straffbart? Ja, men det er helt legitimt for meg. Jeg har betalt litt klær og mat for han, og har ikke tjent noe på dette. Jeg er ingen menneskesmugler. Absolutt ikke.

 

 

Sæternes, Maja

Skribent

 

Nordmannen - hva vil det si å være norsk? spurte Aftenposten ungdom mellom 13 og 21 år høsten 2016. Over 100 bidrag rant inn på kort tid.

Juryen består av:

- Programleder Noman Mubashir, som blant annet har ledet programmene Migrapolis og Hvem tror du at du er?

- Samfunnsaktivist og spaltist i Aftenposten Nancy Herz, som blant annet fronter de skamløse jentenes kamp mot skam- og æreskultur.

- Blogger Sophie Elise Isachsen, én av sin generasjons viktigste stemmer, som det seneste året har utmerket seg med sterkt samfunnsengasjement.

- Programleder og bokaktuell Henriette Bruusgaard, blant annet kjent for å ha ledet programmet Alt for Norge gjennom flere sesonger.

1. plass: Arvid Folke Minh Järnbert (20)

Mine flate øyne og gule hender har arvet urnordmennenes land. Hva hadde de sagt? spør Järnbert, som nå bor alene på en fjellhytte i Vinstra - uten strøm og innlagt vann.

2. plass: Morten Christensen (18)

Pass på! Ola, den falske nordmannen, har egne soldater, skriver Christensen, som tar deg med på en jakt mellom bakkar og berg - for å finne den ekte nordmannen.

3. plass: Maja Sæternes (19)

Jeg håper at når vi en gang trenger hjelp, er verden «typisk unorsk», skriver Sæternes, som tar utgangspunkt i det legendariske sitatet «Det er typisk norsk å være god»

«Det er typisk norsk å være god» Var det kun nordmenn som sa, da vi så på TV-skjermen at «vi hjalp dem der de var» fordi det var best. Ikke for dem. Men for oss. Så jeg håper at når vi en gang trenger hjelp

 

 

Thompson, Katherine

Lærer ved Øyer ungdomsskole

 

Øyer ungdomsskole tar i november 2015 opp kampen mot fordommene blant elevene. I et eget valgfag samler de inn klær og leker til flyktninger, og bearbeider negative holdninger. Som en del av et valgfag ved skolen er elevene sammen med flyktningene på mottaket. Både for å hjelpe, men også for å ta et oppgjør med egne fordommer. Det er jo en fremmedfrykt som må bekjempes. Vi har snakket mye om dette å kunne gjøre noe, og nå gjør vi faktisk noe. Skrittet fra man tenker noe til at man faktisk gjør det, kan ofte være litt langt, men nå har vi skapt et første bindeledd, sier lærer Katherine Thompson.

 

 

Thorenfeldt, Gunnar

Dagbladet

 

Dagbladet har i mai 2016 fått tilgang til en rekke barnevernsvedtak fra Norges 12 fylkesnemnder, som hittil har vært unntatt offentlighet. I vedtakene går det fram hvordan barn i Norge blir utnyttet til salg av sex, brukt som slaver og misbrukt av kriminelle. Barna kommer til Norge fra utlandet, enten på drift fra fattige land i Øst-Europa og Afrika, eller som flyktninger fra land som Syria, Afghanistan og Somalia. Dagbladets gjennomgang av saker hos Fylkesnemnda hvor det har vært mistanke om menneskehandel viser at barn har blitt kidnappet og voldtatt av menneskesmuglere på vei til Norge. De har blitt truet med voodoo, fraktet til Norge for å tigge og stjele, og flere barn beskriver hvordan de ble tvunget til å selge sex på gata i Oslo.

 

Nabokjerringas kommentar: Er det etniske nordmenn som begår disse forbrytelsene – eller er det de etniske nordmenn som svikter igjen?

 

 

Tyldum, Guri

Fafo-forsker

 

I mai 2016 skrev Dagbladet om hvordan mindreårige skal ha solgt sex fra asylmottak uten at norske myndigheter grep inn. I rapporten kom det fram at norske myndigheter mangler evne, og noen ganger vilje, til å hjelpe disse barna. - Det er barn i Norge som blir utsatt for overgrep som i dag ikke får hjelp. Ofte vet de voksne at det skjer, men det mangler verktøy for å gripe inn å gjøre noe, forteller Fafo-forsker Guri Tyldum.

 

Nabokjerringas kommentar: Er det etniske nordmenn som begår disse forbrytelsene – eller er det de etniske nordmenn som svikter igjen?

 

 

Udland, Espen

Adm. dir. og ansvarlig redaktør i ABC Nyheter.

ABC Startsiden AS/ABC Nyheter har i juni 2015 en serie om Norges ukjente landssvikere. Men det ledelse og ansatte ikke forstår, er at de selv er større landssvikere enn dem de skriver om fra krigens dager, jfr. www.webkontor2.no/landssvikkontoret.html. ABC Nyheter oppgir sjelden etnisiteten til kriminelle innvandrere og prøver å dekke over deres kriminalitet etter beste evne. Det virker som om de ansatte ikke er interessert i nyhetsformidling, men promoterer innvandring og islamisering til skade for det norske samfunn.

 

 

Åmås, Knut Olav

Direktør i Fritt Ord

 

Loveleen Rihel Brenna og Walid al-Kubaisi tildeles Fritt Ords Honnør for sine innsiktsfulle bidrag i norsk offentlighet de siste to tiårene. Stiftelsen Fritt Ord roser Brenna og al-Kubaisi spesielt for innspillene i innvandrings- og integreringsdiskusjoner. De berømmes for å ha deltatt på sekulære premisser, og bidratt til nyansering og vitalisering av mangfoldsdebatten.

 

– Loveleen Rihel Brenna vakte sist oppmerksomhet i vår da hun satte søkelyset på den nye, forsterkede tendensen til å definere nordmenn med etnisk minoritetsbakgrunn som «innvandrere» til evig tid, skriver stiftelsen om 48-åringen som kom til Norge fra India sammen med sine foreldre i 1972. Brenna driver konsulentfirmaet Seema AS som arbeider med lederopplæring og organisasjonsutvikling for å styrke mangfoldet i norsk arbeidsliv. Hun har hatt en rekke verv i samfunnslivet.

 

– Walid al-Kubaisi er forfatter og statsstipendiat, og har i en årrekke markert seg som en kraftfull og original skribent. Hans viktige bidrag i samfunnsdebatten har ofte et kulturkritisk og religionskritisk perspektiv, og bygger på stor innsikt og kunnskap, skriver stiftelsen om 58-åringen som flyktet fra Irak i 1981 og kom til Norge seks år senere. Honnørmottakerne får 100.000 kroner hver. Tildelingsarrangementet finner sted 16. juni 2016.

 

Tidl. høyesterettsdommer Georg Fr. Rieber-Mohn er styreformann i Fritt Ord, Knut Olav Åmås er direktør