PRESTEKONTORET

************************************************************************************************************************************

Afdal, Geir

Menighetsfakultetet

 

I oktober 2013 kunne en lese bl.a. følgende, signert de som er nevnt til slutt: LA KIRKEASYLET BESTÅ. Som ansatte ved utdanningsinstitusjoner som utdanner til kirkelig tjeneste leser vi regjeringsplattformens tale om kirkeasyl med stor uro: «Det vil være regjeringens syn at kirkerommet ikke skal brukes til kirkeasyl». Hvis dette innebærer at politiet nå vil gå inn i gudshus og hente ut nåværende eller framtidige kirkeasylanter, vil det bety at kirkerommet opphører å være et rom hvor flyktninger kan søke nødhavn når de er uenig i Utlendingsmyndighetenes vurderinger.

 

Ingen rom er i seg selv hellige, og formelt sett er ingen steder unntatt norsk lov. Men det er vårt syn at mennesket er hellig. Derfor er det svært viktig at det i et samfunn finnes institusjoner og rom som setter spørsmålstegn ved menneskeskapte kategorier som «statsborgerskap» eller «asylsøker», og fastholder et felles menneskeverd på tvers av slike. Kirkeasyl er en etisk handling som i handling fastholder at enkeltmenneske med sin kropp og liv alltid er mer enn et saksnummer.

 

Regjeringsplattformen slår også fast «Regjeringens verdiforankring vil ligge i den kristne og humanistiske kulturarv.» Ønsket om tilhørighet til en slik arv forplikter. Kirkeasyl har en lang tradisjon, både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor merkelig at det er konservative partier som bryter med den gamle forståelsen av en sentral del av den kristne kulturarven, nemlig kirken som beskyttelsessted. Den kristne og humanistiske kulturarven er ikke bare folklore og julegudstjenester, men å - i ord og handling - fastholde også asylsøkende menneskers menneskeverd.

 

Vi oppfordrer derfor den nye regjeringen og landets politimyndigheter til å la kirkeasyl som institusjon i det norske samfunnet bestå. Respekter menneskets hellighet!

 

Albertsen, Tor

Teolog med sjelesorg som fokus

 

I mai 2014 kunne en lese blant annet følgende, forfattet av Tor Albertsen: Historien viser at noe svikter ved å ønske å bli kvitt sigøynere. Det er det motsatte av nestekjærlighet. Hvorfor godtar vi ikke i vårt samfunn at en folkegruppe som er annerledes ikke får leve blant oss? All historie viser jo at det hjelper ingenting å jage dem fra det ene land til det andre. Både er det det stikk motsatte av nestekjærlighet, og dersom de får det enda verre i et nytt land, vil de komme tilbake til Norge.

 

Hvorfor er vi så hjelpeløse? Eller godtar vi ikke at noen som er helt annerledes lever blant oss? Hvor humane er vi nordmenn egentlig?

 

Kommentar: Alle som oppholder seg i Norge må rette seg etter norsk lov. Når noen slår leir der det ikke er lov å slå leir og når de forsøpler, vil dette bli påtalt av politiet og de vil bli bortvist. Slik også med romfolk.

 

Andersen, Ragnar

Formann i FBB Østfold

 

Styret i Østfold lokallag av foreningen For Bibel og bekjennelse (FBB) vil uttrykke vår uro over at det brer seg negative holdninger til mennesker på flukt for sitt liv og sin sikkerhet. Den hjerteskjærende flyktningestrømmen har utløst mye medmenneskelig omsorg, men i den senere tid virker det som motviljen mot å ta imot mennesker i større antall har vokst i Norge som andre steder i Europa.

Fra kommentarfeltet: Jeg forstår enda ikke hvordan man kan kategorisere seg selv som snill og kalle det å redde folk i nød, når man "lokker" folk til å håpe i havet, for å svømme til et bedre liv på andre siden av jordkloden. Leit at folk drukner, men man er fortsatt ikke en helt ved å redde noen få, fra en livsfarlig situasjon man selv er med på å skape.

 

Aune, Nils Åge. Prost i Sør-Innherad prosti.

Levan­ger­avisa kunne i januar 2014 for­telle om Ali Nameer Hus­sein, som fra årsskif­tet ende­lig kunne be sin bønn i et islamsk sen­ter i Levan­ger. Hus­sein med­delte at sen­te­ret har åpne dører, at alle er vel­kom­men og at kom­mune­sty­ret vil bli invi­tert.

 

De første besø­kende utenom sen­te­rets faste bru­kere, ble visst ikke kom­mune­sty­ret eller repre­sen­tan­ter fra lokalpolitikken. Det var prost Nils Åge Aune, som invi­terte seg selv til det nyåp­nede islamske sen­te­ret for å ønske Hus­sein og sen­te­ret vel­kom­men. Pros­ten pro­se­de­rer om mang­fold, et for­so­net mangfold. Det er et for­so­net mang­fold i Levan­ger med mange for­skjel­lige livs­syn. Vi vil berømme dere for å ha etab­lert dette senteret. Det er vik­tig å ha et fel­les­skap når man kom­mer til et frem­med land.

 

Kommentar: Det virker som om hele prost- og prestestanden er grenseløst naive alle sammen. Dramaet er nettopp det at slike personer profilerer seg som pro-multikulturelle og pro-islam, med tilhørende nedbygging av det nasjonalt norske.

 

De har nok ikke fulgt med den seneste forskingen blant muslimer i Tyskland, Frankrike, Holland, Østerrike, Belgia og Sverige som viser at 65 % har fundamentalistiske holdninger. Det vil si at de bl. a. mener sharialoven står over samfunnets lover.

 

Bakkevig, Trond

Prost

 

I januar 2013 skriver prost Trond Bakkevig ma. følgende: Jeg er grundig lei av alle som bruker den norske, kristne kulturarven som honnørord i sin innvandringspolitiske argumentasjon. Man har selvsagt rett når man hevder at luthersk kristendom er et bærende element i norsk kultur. Men man tar grundig feil når man gjør «innvandring» til en slik trussel mot at luthersk kristendom skal forbli et bærende og levende element i norsk kultur. Jeg er derfor grundig lei av alle som bruker den norske, kristne kulturarven som honnørord i sin innvandringspolitiske argumentasjon.

 

Bergs­lid, Kjar­tan

Sogne­prest i Levanger

 

Levan­ger­avisa kunne i januar 2014 for­telle om Ali Nameer Hus­sein, som fra årsskif­tet ende­lig kunne be sin bønn i et islamsk sen­ter i Levan­ger. Hus­sein med­delte at sen­te­ret har åpne dører, at alle er vel­kom­men og at kom­mune­sty­ret vil bli invi­tert.

 

De første besø­kende utenom sen­te­rets faste bru­kere, ble visst ikke kom­mune­sty­ret eller repre­sen­tan­ter fra lokalpolitikken. Det var prost Nils Åge Aune, som invi­terte seg selv til det nyåp­nede islamske sen­te­ret for å ønske Hus­sein og sen­te­ret vel­kom­men. Pros­ten pro­se­de­rer om mang­fold, et for­so­net mangfold. Det er et for­so­net mang­fold i Levan­ger med mange for­skjel­lige livs­syn. Vi vil berømme dere for å ha etab­lert dette senteret. Det er vik­tig å ha et fel­les­skap når man kom­mer til et frem­med land.

 

Sogne­prest Kjar­tan Bergs­lid var også med på besø­ket. Han kan for­telle sokne­barna hva han har gått rundt og sav­net – i årevis: «Jeg har i mange år sav­net en orga­ni­sa­sjon som sam­ler mus­li­mer. Det blir sta­dig flere mus­li­mer i Levan­ger og nå vet vi hvor vi kan få råd og hvem vi kan snakke med når vi tren­ger dialog».

 

Kommentar: Det virker som om hele prost- og prestestanden er grenseløst naive alle sammen. Dramaet er nettopp det at slike personer profilerer seg som pro-multikulturelle og pro-islam, med tilhørende nedbygging av det nasjonalt norske.

 

De har nok ikke fulgt med den seneste forskingen blant muslimer i Tyskland, Frankrike, Holland, Østerrike, Belgia og Sverige som viser at 65 % har fundamentalistiske holdninger. Det vil si at de bl. a. mener sharialoven står over samfunnets lover.

 

Bratten, Kåre

Sokneprest i Førde

 

Sokneprest meiner hat mot flyktningar er skammeleg. – Det er skammeleg og tragisk at planlagde asylmottak blir brende ned. Enkelte sitt hat mot flyktningar er forferdeleg, seier sokneprest i Førde, Kåre Bratten. – Det er svært tragisk og fyller ein med skam på vegner av medborgarane våre når asylmottak blir påtende på denne måten, seier sokneprest Bratten. – Kva trur du er årsaka til at denne type hat kjem for dagen? – Det er vanskeleg å seie. Men det er klart det kan ligge ei uro, ei redsle, ein angst for det ukjende. – Kva er kyrkja og din bodskap i samband med at vi får mange nye flyktningar til landet vårt? – Vi må ta imot dei med varme og kjærleik, og gje dei ein plass i samfunnet vårt. Oppmodinga til folk flest er at dei må vere medmenneske. Sjå på flyktningar som eit folk som kjem frå svært vanskelege forhold og som treng omsorg. Legg hatet bort, seier Bratten.

 

Brodal, Per Erik. Kapellan i Drammen kirke

I desember 2013 skriver han m.a. følgende: «…det var ikke husrom for dem». De siste dagene har flere aviser hatt oppslag som viser til et brev fra Justis- og beredskapsdepartementet til Politidirektoratet, der det fremgår at kirkeasyl skal avskaffes i løpet av neste år, riktignok i «dialog med Kirken». Dette er i og for seg ingen overraskelse, siden det i den sittende regjerings plattform står at «det vil være regjeringens syn at kirkerommet ikke skal brukes til kirkeasyl».

 

Dersom vi som kirke går med på å avvikle institusjonen kirkeasyl, og dersom vi ikke taler de svakestes sak, svikter vi vårt kall. Måtte mennesker på flukt bli møtt med engelens ord til gjeterne ute på Betlehemsmarkene – «Frykt ikke!» - når de også i fremtiden griper til kirkeasyl som en siste mulighet for å få myndighetene til å se på deres sak på nytt.

 

Nabokjerringas kommentar: Det finnes ikke fnugg av respekt for hverken kirke, klokker, prest eller bisp i samfunnet lenger. Den tid er for lengst forbi – takket være kirken selv. Det burde vært straffbart å «skjule» kriminelle for lovlige myndigheter.

 

 

Buer, Øystein

Sykehusprest på Rikshospitalet

 

Inntil videre er ikke Kibatu fra Eritrea lenger utvist fra Norge. UNE omgjorde vedtaket om utvisning på livstid. – Dette var virkelig en liten seier, sier advokat Robina Hussain i Advokatfirmaet Suleimann & co, som har jobbet gratis for mannen fra Eritrea som har hatt et brutalt møte med norske utlendingsmyndigheter. Når UNE nå har omgjort utvisnings-vedtaket, betyr det at Kibatu oppholder seg lovlig i Norge og at søknaden om familiegjenforening kan behandles. Sykehusprest Øystein Buer på Rikshospitalet har vært en sentral støttespiller for Kibatu. Han var veldig lettet over avgjørelsen. – Jeg vet en del om hvor hardt livet hans er og har vært. Jeg er glad for at våre myndigheter klarer å omgjøre egne utvisningsvedtak når det er grunn til det, sier Buer.

 

 

Byfuglien, Helga Haugland. Ledende biskop i den norske kirke

Kirken skal også gi tydeli­ge svar. For det første lærer kristendom­men at Jesus er Sannheten og at veien til frelse går gjennom Han. Den norske kirke skal fortsette å være en bekjennende og misjonerende kirke. Dette gjør vi i visshet om at vi forvalter Evangeliet, men også i ydmykhet for andres innsikter og i respekt for andres livssyn. Vi skal frimodig formid­le vår tro uten å snakke nedsettende om andres. Det å spre usannheter og fordom­mer om vår neste er synd.

 

For det andre skal kirken bidra til at vårt samfunn forblir et åpent, inkluderende og demokratisk fellesskap. Den kristne holdningen til fremmede er å møte dem med gjestfrihet og respekt. Det norske «vi» må omfatte alle nordmenn uavhengig av reli­giøs og etnisk bakgrunn. Alle har samme menneskeverd og menneskerettighetene skal realiseres for alle i vårt land. Den bi­belske måten å si dette på er at alle skal få leve i rettferdighet og fred. Vi skal ha en ærlig og åpen samtale om multikulturelle utfordringer, men også tale sant om at mangfold også beriker.

 

Det flerkulturelle samfunn er i seg selv ingen trussel mot våre kristne verdier. Men når kristne møter de som har en annen kultur og religion med usannheter, frykt og forskjellsbehandling, ja, da er det vi selv som undergraver våre kristne verdier.

 

Kommentar: Er ikke Den norske kirke i ferd med å begå selvmord?

 

Carlstad, Morten. Leder i Østre Aker menighetsråd

Kirkens Bymisjon har i juli 2013 henvendt seg til Østre Aker menighetsråd med ønske om å leie deres menighetshus i Midtveien 3 til bruk som akuttovernatting. Østre Aker menighetsråd behandlet saken på sitt menighetsrådsmøte. ”De hadde behov for lokaler som skal brukes til et sted for akuttovernatting. Dette ble nedstemt på menighetsrådsmøtet, og det var delte meninger om det” sier leder i Østre Aker menighetsråd, Morten Carlstad: ”Det var aldri snakk om å låne bort lokalene, men å leie ut”

 

Morten Carlstad synes personlig det er trist at Kirkens Bymisjons ønske om å leie menighetshuset ble nedstemt av menighetsrådet: ”Kirkens Bymisjon er en seriøs aktør som har satt opp en arbeidsgruppe for rusfolk og tiggere. Den har vært aktiv i snart halvannet år nå. Så jeg synes det er trist at menighetsrådet gjorde det slik”. Han viser til krisetilstandene som er i Oslo for tiden: ”Det virker som om det ikke er noen andre som er villige til å ta tak i disse problemene enn blant andre Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen”.

 

Fiske, Solveig. Biskop

I desember 2013 kunne en lese at «Biskopene slår ring om kirkeasylet». Den nye regjeringen varsler kamp om kirkeasylet i året som kommer. I en instruks som ble sendt til Politidirektoratet, skriver Justisdepartementet at regjeringen ønsker å avvikle ordningen med kirkeasyl i løpet av 2014. Men biskopene reagerer kraftig og frykter at politi skal bli sendt inn i kirkene. Ifølge biskopene er det uaktuelt for kirken å gå med på dette. Tradisjonen for at mennesker skal kunne søke tilflukt i kirker, er tusen år gammel, påpeker biskop Solveig Fiske: «Det er en tradisjon som fortsatt er viktig og må bevares. Det er utenkelig å være med på en avtale som stenger kirken for mennesker som er på flukt fra den ytterste nød».

 

Kommentar. Kirkeasyl benyttes av folk som har fått endelig avslag i sine asylsøknader og de oppholder seg ulovlig i landet om de motsetter seg utreise. Det vil igjen si at kirken skjuler kriminelle og det er igjen en straffbar handling. Det er på tide at biskopene forstår at det ikke er de som bestemmer over landets lover og hvordan disse skal praktiseres. Om kirkene ønsker og hindre politiet i utførelsen av deres virke må de låse døren og nekte dem adgang. Dette er sivil ulydighet og det er straffbart og hindre politiet i tjeneste. Ønsker kirken og være en kirke for folket så bør den i hvert fall følge loven. I virkeligheten er det slik at nordmenn knapt går i kirken lenger. Det er ganske innlysende hvorfor det er blitt slik når man ser hva disse kan komme med av ulike innfall.

 

Frogner, Per. Informasjonssjef for Kirkens Bymisjon i Oslo

Kirkens Bymisjon har i juli 2013 henvendt seg til Østre Aker menighetsråd med ønske om å leie deres menighetshus i Midtveien 3 til bruk som akuttovernatting. Østre Aker menighetsråd behandlet saken på sitt menighetsrådsmøte. ”De hadde behov for lokaler som skal brukes til et sted for akuttovernatting. Dette ble nedstemt på menighetsrådsmøtet, og det var delte meninger om det” sier leder i Østre Aker menighetsråd, Morten Carlstad: ”Det var aldri snakk om å låne bort lokalene, men å leie ut”

Informasjonssjef Per Frogner for Kirkens Bymisjon i Oslo bekrefter overfor Akers Avis Groruddalen at stiftelsen søkte Østre Aker menighetsråd om å leie menighetshuset.

 

”Tanken var å tilby et overnattingssted for fattige tilreisende i Oslo. Den planlagte formen er enkel, en dekning av helt grunnleggende behov for søvn og hvile og mulighet for toalett og vask. Vi ønsker å etablere dette og finansiere med innsøkte midler fra Justisdepartementet, slik dette er utlyst i det siste. Vi vil tilby tilreisende overnatting under tak, på feltseng med teppe, med vaktleder og frivillige til stede gjennom natten. Det er særlig tilreisende romgrupper som har dette behovet i byen nå, men vi ser også at andre tilreisende kommer fra Europa uten mulighet til overnatting, og tenker at tilbudet skal gjelde alle fattige tilreisende i denne situasjonen”

 

Gammelsæter, Marianne B.

Dialogprest ved Kirkelig dialogsenter i Bergen

 

Prest og imam side om side på asylmottaket. Dialogprest Marianne B. Gammelsæter og imam Abdi-Ladif Ahmed fra Bergen moské besøkte asylmottaket på Landås i april 2016 Senere står andre mottak for tur. Kirkelig dialogsenter i Bergen og Bergen moské har gått sammen med Utlendingsdirektoratet om undervisning for asylsøkere om religionsfrihet. Samlingen på Landås er den første i denne omgang.

 

Gjerp, David. Domprost

Flere krefter i Tønsberg slår seg sammen for å finne strakstiltak som kan hjelpe rumenske tiggere vinteren 2013/2024.

 

De første tiggerne fra Romania har kommet tilbake til gatene i Tønsberg etter nyttår, og kommunen har fått signaler om at flere kommer til uka. Før jul holdt de til i messeområdet, men under forhold som både kommunen og frivillige organisasjoner ønsker å bedre: «Kommunen har et ansvar for alle som kommer til Tønsberg. Og når vi får en sosial utfordring i fanget, er vi nødt til å ta den utfordringen. Vi kan ikke bare late som om den ikke finnes» sier ordfører Petter Berg.

 

Både Kirkens Bymisjon og kirken stiller seg bak arbeidet med å finne humanitære løsninger for de rumenske tiggerne. Domprost David Gjerp har stor tro på at de skal finne fram til et godt resultat: «Og på litt lengre sikt kan kanskje bymisjonen servere mat 2–3 dager i uka i Svend Foyn bedehus til de som er ute i kulda».

 

Kommentar: Det er nettopp slike naive tiltak som gjør at fremmede uteligger kommer til Tønsberg. Dette blir for dustete.

 

Gunnes, Gyrid. Prest i Den norske kirke.

”Karikaturen er ikke en karikatur av afrikanere, men av betrakterens blikk. Bairds bilde fremstiller betrakterens blikk på dem som drukner” skriver Gyrid Gunnes om dette bildet i april 2015.

Menneskene er fremstilt rasistiske stereotypier av afrikanske mennesker. På sitt beste er karikaturen narren som taler sant når ingen andre tør. Den er den fantasifulle fremstillingen som stiller til skue den ubehagelige sannheten mer presist enn det nøyaktige fotografiet.

 

Kommentar: Hvorfor flykter folk fra Afrika og muslimske stater? Hvilke goder skal forsvinne når vi skal betale for flyktningene? Statskirken? Har Afrika og Islam et eget ansvar her, eller blir de også betraktet som "hottentotter" uten evne til å tenke selv? Dette er ikke annet enn rasisme mot det hvite Europa fremført av en prest i Den norske kirke. Men så ber hun da også til Allah.

 

Gylver, Sunniva

Norsk luthersk prest i den norske kirke

 

Advarer mot snikende muslimfobi. Prest Sunniva Gylver sammenligner i desember 2015 muslimfrykt med jødefrykt. Gylver sitter i den nasjonale Kontaktgruppa for Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke og Islamsk Råd Norge. Det er et nasjonalt kontaktforum for kristne og muslimer i Norge som blant annet utgir rapporter og kommer med uttalelser. Der har flere muslimske ledere rapportert om kvinner som ikke tør å gå ut uten å ha følge, fordi de er redde for å bli trakasserte når de går med hijab, ifølge Gylver. – For meg rant dette over fordi jeg plutselig fikk høre om flere vonde situasjoner, og det er viktig at vi tar tak i disse hendelsene når de skjer. Summen av dette ser ut til å være at mange muslimer begynner å tvile på om det kommer til å være trygt å bo her i framtiden – slik også for eksempel den jødiske minoriteten har gitt uttrykk for, sier Gylver.

 

Hansen, Inghild Hareide. Gravplassjef i Akasia.

Sist i oktober 2013 kom det frem at man i Møllendal kapell i Bergen brukte fjernstyrte rullegardiner som dekker over støtende kors i kapellet. Inghild Hareide Hansen som er gravplassjef i Akasia, demonstrerer hvordan rullegardinen i Lille kapell fungerer. Gardinen heises opp og ned med hjelp av en fjernkontroll. «Tidligere måtte vi flytte de tunge korsene, det var veldig tungvint. Disse korsene har kulturhistorisk verdi, men samtidig skal kapellet være for alle. Derfor har vi valgt denne løsningen» sier Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Akasia. Korsene det er snakk om er to svarte jernkors, som hang i det opprinnelige kapellet ved Møllendal som ble bygget i 1874. Da det nye kapellet ble rehabilitert i 2010, var det ikke meningen at de to sveitserkorsene skulle få være med. Men det førte ifølge Hareide Hansen til en del protester. «De er vakre, og passer veldig godt til de rå murene i Møllendal kapell. Det har også vært et uttrykt ønske om å få ha de i bruk i kapellet» forteller gravplassjefen. Tidligere har de flyttet korsene ut når kapellet skulle brukes av noen som ikke ønsker å ha dem der, men det ble tungvint å bære de tjue kilos tunge korsene frem og tilbake. Inspirert av Drammen har derfor Akasia kommet frem til en løsning som de håper fungerer for alle. De har hengt opp rullegardiner foran korsene, som enkelt kan dras opp eller ned avhengig av hvem som skal bruke kapellet. «Det viktigste for oss er at kapellet, som er livssynsnøytralt, har åpne rom som kan brukes av alle, uten at det ligger noen begrensninger der» sier Hareide Hansen. Bergen var en av de første kommunene i landet med en livssynsnøytral gravferdsforvaltning.

 

Kommentar: I føljetongen som har blitt nedrakkingen av norsk kultur og religion, så ser det aldri ut til at man klarer å nå bunnen. Dessuten vet jo muslimene at det er et kors bak der.

 

Hauge, Olav Dag. Tidligere domprost

Tidligere domprost Olav Dag Hauge foreslår i mars 2015 å fjerne fem kristne høytidsdager og erstatte dem med en ferieuke. Olav Dag Hauge mener at forslaget kan imøtekomme ønsker fra andre religiøse samfunn i Norge i dag som gjerne vil ha fri på egne høytidsdager. Lov om trossamfunn gir i dag de som tilhører en et trossamfunn utenfor Den norske kirke rett til to fridager i forbindelse med andre religiøse høytider Arbeidsgivere har rett til å kreve at disse dagene jobbes inn igjen. Dette forslaget ser ut som om det kommer fra muslimske kilder ikke fra en av kirkens menn. Men er nok et forsøk på avkristning av landet og legge ting til rette for en islamisering. Ikke lenge siden man forsøkte å innføre muslimske helgedager.

 

Haugen, Hans Morten. Diakoniprofessor

I september 2015 kan en lese at professor Hans Morten Haugen ved Diakonhjemmets Høyskole skriver at Kirken og menighetene har et absolutt ansvar for syriske flyktninger som strømmer nordover.

 

Heggland, Johannes. Assisterende generalsekretær i Kirkens Bymisjon

«Vi hadde ønsket at det kom flere mennesker hit» sa virksomhetsleder Kurt Lyngved ved Batteriet Bodø, da han innledet et folkemøte i Bodø i mars 2013, før han introduserte assisterende generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Johannes Heggland.12 personer møtte opp i Folkets Hus, der man diskuterte romfolket og dets historie

 

Heggland fortalte om den høye andelen arbeidsledige i Europa. «Grunnet den ekstremt store arbeidsledigheten og dårlige økonomien i Romania, må flere og flere reise rundt for å finne seg jobb. Situasjonen er ikke noe bedre i de andre europeiske landene, og det fører til at mange ser seg nødt til å tigge»

 

Han mener at pressen framstiller tiggerne som offer for menneskehandel, eller som kriminelle skurker, men at man skal være veldig forsiktig med å generalisere over et helt folkeslag. Det minner farlig mye om rasisme: «Folk må møtes med respekt, uansett hvor man møter dem»

 

Kommentar: Man må spørre seg om det er slik at Kirkens Bymisjon mener alle tiggerne i Europa skal komme til Norge?

 

Helland, Anne-Marie. Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

I menneskerettighetenes og Flyktningkonvensjonens ånd, tar Norge til orde for at grensene til Syrias naboland ikke må stenges. Vi ønsker at sivile, kvinner, barn og eldre, kan slippe ut av krigssonen og komme i sikkerhet. Dersom vi skal ha et minimum av legitimitet når vi ber Syrias naboland fortsatt gi den syriske sivilbefolkning beskyttelse, må vi selv være villig til å gi sårbare mennesker beskyttelse her hos oss. Norges bidrag til å fjerne kjemiske våpen og vår økonomiske støtte til hjelpearbeidet er prisverdig. Men vi må gjøre mer.

 

Vårt viktigste bidrag er økt hjelp til syrere i Syria og nabolandene - vi får også betraktelig mer beskyttelse for hver krone der. Men noen mennesker finner ikke den beskyttelsen de trenger i regionen. FNs høykommissær for flyktninger har derfor bedt det internasjonale samfunnet om å avlaste nabolandene ved å ta imot flere overføringsflyktninger.

 

I denne situasjonen bør Norge yte mer raushet. Det den norske regjeringen kaller et kapasitetsproblem er egentlig bare et spørsmål om prioriteringer, om hvor gjestfrie vi ønsker å være og hvor stor medmenneskelighet vi ønsker å vise.

 

Vi bør bistå FN, nabolandene og humanitære organisasjoner med betraktelig mer støtte. Og vi bør bidra til at Syrias naboland holder grensene åpne, ved å vise at vi også er klare til å åpne våre dører for dem som trenger det mest. La oss derfor tredoble innsatsen - minst 3000 kvoteflyktninger fra Syria til Norge - og en tredobling av støtten til regionen. Norge må klare å øke vår «kapasitet» til litt mer enn 0,1 prosent av Libanons. Det kan vi lett gjøre - dersom vi vil.

 

Kommentar: Det er helt meningsløst at godt betalte ledere av ulike flykningeorganisasjoner i Norge skal gå sammen for å skrive en appell om å ta imot 3.000 av 2,6 millioner flyktninger. De utgjør 0,1% av totalen. Norge blir i så måte en lottogevinst for en svært liten gruppe, selv om denne blir betraktelig større når hele familien blir gjenforent.

 

Kanskje det hadde vært en ide at de som har underskrevet dette oppropet, går foran og reduserer sine svært/særdeles gode avlønninger med minst 50%, og sender "reduksjonen" til Libanon for å bedre de syriske flyktningens kår. Eller disse innvandringskåte idealistene får ta inn og huse noen asylsøkere hver i sine egne hjem siden de er så ivrige etter å ta inn flere flyktninger. Det er tydeligvis svært uproblematisk for disse menneskene å dele ut andres skattepenger. Alt i "kampen for det gode"! Men ingen av dem har noe politisk eller økonomisk avsvar for noe som helst. Det er også et spørsmål om ikke slike som kronikkforfatterne, politikere, mediafolk, burde bli stilt rettslig ansvarlig for masseinnvandring, men landsvikeroppgjøret vil vel likevel komme om noen år.

 

Selvsagt mener de fleste nordmenn noe annet enn de 7 generalsekretærene. Leserne representerer bare den enkle og sunne fornuft som dessverre har forsvunnet fra våre politikere, media og de 7 generalsekretærene!

 

Høidahl, Erik. Generalsekretær i KIA, Kristent Interkulturelt Arbeid.

Nordmenn stiller frivillig opp for å lære innvandrere norsk. Regjeringen vil ikke kurse europeere gratis til tross for at det vil lønne seg for samfunnet. I fjor (2011) anbefalte en offentlig utredning å gi gratis norskkurs til alle arbeidsinnvandrere fordi det vil øke integreringen, gi folk jobb. Regjeringen strøk forslaget i stortingsmeldingen i oktober 2012.

 

«Vi har hatt norskkurs i over 30 år, men etterspørselen har økt drastisk de to siste årene. Det er først og fremst en stor gruppe europeere, som vi nesten ikke hadde på kurs før» sier generalsekretær Erik Høidahl i KIA, Kristent Interkulturelt Arbeid.

 

Høyland, Terje

Internasjonal leder i IMI-kirken

 

IMI-kirken, kjent for sin godhetsfestival og fokus på å ta imot flyktninger, inviterte i april 2106 Listhaug på besøk allerede da hun ble utnevnt til innvandrings- og integreringsminister. – Jeg er imponert over den innsatsen IMI Kirken gjør og det engasjementet de har for å hjelpe innvandrere. Her er det ikke bare store ord men konkret handling. Ikke minst gjør de en kjempeinnsats knyttet til norskopplæring, sier Listhaug.

IMI-kirken har jobbet tett med Stavanger kommune og asylmottaksbedriften Hero og foreslo for Listhaug at de kan fungere som et pilotprosjekt for et slikt arbeid. – Kommunen har en høy vilje til å bruke frivilligheten til viktige ting i integreringen som vennerelasjoner, språk og arbeid, men både de og oss dunker borti strukturer som hemmer evnen til å ta ut slagkraften som ligger i frivilligheten, sier Terje Høyland som er internasjonal leder i IMI-kirken.

 

Jusnes, Ann-Helen Fjeldstad

Biskop i Sør-Hålogaland

 

Samme dag som Ann-Helen Fjeldstad Jusnes ble vigslet til biskop kritiserer hun regjeringens asylpolitikk og mener den er uverdig. – Vi kan snakke høyt og tydelig i alle sammenhenger om menneskeverdet og om en asylpolitikk som tar på de aller svakeste og de som trenger vår hjelp. – Det virker som noe av det er uverdig, sier den ferske biskopen, som i januar 2016 ble vigslet i ei fullsatt Bodø domkirke, med Kong Harald og kulturministeren blant gjestene. Kritikken fra Sør-Hålogalands nye biskop kommer etter at regjeringen har startet uttransportering av flere hundre avviste asylsøkere tilbake til Russland. – Kirkeasyl som ordning må stå fast, uansett hva politikerne mener. Kirken kan aldri lukke dørene for folk som er i nød, sier Fjeldstad Jusnes.

 

Jørgensen, Tor B. Biskop

Biskop Tor B. Jørgensen oppfordrer i mars 2013 myndighetene til å gi påskeamnesti til kirkeasylanter. Da kan de oppholde seg utendørs i påskens helligdager uten å bli pågrepet.

 

«Påsken er kirkens største høytid. Å gi påskeamnesti kan være et uttrykk for at myndighetene vil vise at Norge har en kristen kultur som er opptatt av medmenneskelighet» sier han. En oversikt som avisen har utarbeidet, viser at det for tiden er minst 23 kirkeasylanter her i landet. 12 voksne og 11 barn oppholder seg i sju kirker og gudshus.

 

Kommentar: Skal vi virkelig premiere lovbrudd på samme måte som i den omtalte "asylbarn"-saken? Da må jo det innebære at respekten for norsk lov og rett kun er fiktiv i praksis, hvis man på den måten skal honorere dem som oppholder seg ulovlig i landet!

 

Under krigen motsto kirken nazifisering av kirken, mens dagens biskoper bruker sin innflytelse til å islamisere kirken og fjerne mest mulig av kristne symboler og tradisjoner. Likevel undres de på at kirkene står tomme.

 

Kielland, Jan Christian. Gateprest

I Norge er vi mest vant til at bønn ikke er avhengig av kroppsstilling eller eksplisitte ord. Skoleelever med kirkelig bakgrunn kan be mens de går, dusjer eller spiser matpakka, og det gjør de ganske sikkert også. Deres praksis er som regel usynlig. At muslimsk bønn har en tydeligere definert form og dermed trenger et rom, gjør den imidlertid ikke farligere. Det handler bare om å gi rom for et menneskelig behov. Det har rektor ved Hellerud videregående gjort ut fra kjennskap til sine elever, og det er sikkert en god vurdering. September 2012.

 

Kommentar: Hvordan kan en representant for kristendommen være så naiv at han ikke innser at dette er arrangert for Islam og ingen andre religioner. Er kristne mindre intelligente enn folk flest?

 

Kjølaas, Per Oskar. Biskop i Nord-Hålogaland

Justisministeren har i desember 2013 instruert politidirektøren om å få slutt på at asylanter søker tilflukt i kirker her i landet, og vil at kirken og politiet skal samarbeide.

 

Biskopen i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas, vil ikke inngå avtale med politiet for å få kastet ut kirkeasylantene: «Hvis politiet går inn i kirken for å hente ut folk som er i nød, så vil det nok bli sett på som et overtramp. Ikke bare av kirka, men befolkningen som helhet har en pietetsfølelse over kirkerommet»

 

Kommentar. Hva med om de ansatte i kirkene hadde litt respekt for myndigheter og demokratiske lover og regler. Å hjelpe kriminelle ser ut til å være godtatt i Guds hus.

 

Kvarme, Ole Christian. Oslo-biskop

Skolebyråd Torger Ødegård (H) i Oslo stoppet i forrige uke planene om muslimsk bønnerom ved Hellerud videregående skole. Ødegård får støtte fra tidligere stortingsrepresentant Afshan Rafiq (H). Fredag sa hun til NTB at de fleste utmerket klarer å tilpasse sine bønnerutiner når det passer dem. Oslo-biskop Ole Christian Kvarme reagerer på bønneromsnekt fra byrådet. Han ønsker bønnerom på offentlige skoler i likhet med blant annet høyskoler, universiteter, sykehus og fengsler. September 2012.

 

Kommentar: Hvordan kan man bli biskop i den norske kirke og likevel være så naiv at man jobber for en annen religion – nemlig Islam?

 

Lindø, Svein Arne

Leder av Kirkerådet. Helse og sosialsjef i Eiganes og Tasta bydel, Stavanger

 

Kirketopp gikk i mai 2016 i strupen på regjeringens asylpolitikk. – Det er inhumant å gjøre kravene til familiegjenforening enda strammere, sa Svein Arne Lindø i sin siste tale som leder av Kirkerådet.

 

– Barns beste blir ikke ivaretatt. Det bør ikke være et mål i seg selv å ha Europas strengeste flyktningpolitikk, understreket kirkerådsleder Svein Arne Lindø i sin tale ved åpningen av Kirkemøtet onsdag ettermiddag. – Vi mener det er inhumant å gjøre kravene til familiegjenforening enda strammere, sier Lindø.

 

Liodden, Runar

Prest i Modum menighet og rådgiver i IKO (Institutt for Kristen Oppseding)

 

I desember 2013 kunne en lese ma. følgende, forfattet av Jorunn Blindheim, rådgiver i IKO og Runar Liodden, prest i Modum menighet og rådgiver i IKO: Mange de­bat­ter som hand­ler om tra­di­sjo­ner og krist­ne sym­bo­ler har en­ga­sjert bredt den siste tiden. Mange har kom­men­tert på net­tet med ufine kom­men­ta­rer som an­ty­der mer eller mind­re at det fler­kul­tu­rel­le sam­fun­net er et pro­blem og at islam truer nors­ke tra­di­sjo­ner. Vi liker det ikke! Dessuten: Jule­stjer­na er ikke bare vak­ker jule­pynt, men et sym­bol hen­tet fra jule­for­tel­lin­gen om Jesu fød­sel. Når det er sagt, så har ikke kris­ten­dom­men ene­rett på gamle skik­ker og tra­di­sjo­ner.

 

Kommentar: Det kan synes som om forfatterne ikke har fått med seg avlyste Lucia-feiringer, skolegudstjenester, tildekking av kors etc. etc. Det virker som om de ansatte i Kirken er kristendommens verste fiende og i ferd med å ødelegge seg selv. Er det etniske nordmenn og den hvite rase som er problemet i dagens norske samfunn?

 

Lægdene, Stig

Prest i Tromsø

 

Rettstilstanden er helt tilfeldig mens politiet sender ut mennesker som har flyktet fra krig, skriver prest Stig Lægdene i januar 2016. - I dag tidlig ble vår syriske venn hentet av politiet i Tromsø og sendt til Kirkenes. Han skal sendes til Russland, sier de.

De kom på døra, forlangte å komme inn, uten at noen hadde gitt vår venn svar på asylsøknaden han hadde sendt. Vi har jobbet i to uker for å få svar på om han hadde rett på advokat. Ingen kunne svare, ikke politiets utlendingsenhet, ikke UDI, ingen. Rettstilstanden er helt tilfeldig, ingen vet, mens politiet sender ut mennesker som har flyktet fra krig - i massevis. I den anledning har jeg skrevet en tekst til politiet - hvordan er det å være politi i Nord - akkurat nå og hive ut folk som har funnet en trygg havn, trodde de: Til politiet i Troms og Finnmark, soldagen 2016. Kjære politi, hvordan er det å banke på dører til mennesker fra Syria for å sende dem tilbake til Russland

 

Løvdahl, Ulf Magne

Pastor i Baptistmenigheten i Trondheim

 

Justisministeren Anders Anundsen vil i desember 2013 ikke at folk skal få muligheten til å søke tilflukt i kirken lenger. Nå instruerer han politidirektøren om få avslutta ordninga med kirkeasyl innen neste jul. I desember 2013 kan Pastor Ulf Magne Løvdahl fortelle at Baptistmenigheten i Trondheim har gitt rom til flere asylsøkere, og pastoren stiller seg uforstående til justisministerens forslag om ikke å lenger tillate kirkeasyl: «Kirkeasyl er ingen politisk ordning som bare kan oppheves. Kirkeasyl er rett og slett at politiet og myndighetene har respekt for kirkelokalet, og ikke bryter seg inn i kirkene»

 

Kommentar. Hva om de ansatte i kirkene hadde litt respekt for myndigheter og demokratiske lover og regler. Å hjelpe kriminelle ser ut til å være godtatt i Guds hus.

 

Midttømme, Ingeborg Synøve.

Biskop

 

I desember 2012 kunne en lese: Kritisk til Høgsterettsavgjerda, fryktar masseutsending i jula. Innvandringspolitiske omsyn går framfor borna sitt beste. Det seier biskop i Møre, Ingeborg Midttømme, etter at Høgsterett i dag har avvist ankane til to barnefamiliar som er utvist av landet.

 

Biskopen fryktar at fleire barnefamiliar med asylborn kan bli utsendt med det aller første, altså i romjula. «Det er ein trist dag, fordi Høgsterett no har slått fast at innvandringspolitisk omsyn faktisk skal vege så tungt. Jussen seier det er til barnet sitt beste å vere saman med foreldra, og at barn som har opphav i eit anna land vil ha det godt med foreldra der. Det skal eg ikkje nekte for. Det eg mislikar sterkt er at barn som er fødde og oppvaksne i Noreg, med heile barndommen her, no må bere kostnadene med å bli sendt ut av landet når dei reelt sett ikkje har tilknyting til noko anna land enn Noreg» seier ein opprømt biskop.

 

Kommentar: Det biskopen i sin naivitet ikke forstår er at mange som har fått endelig avslag, ikke reiser ut av landet, men oppholder seg ulovlig i landet og sørger for å få barn som de senere bruker i ankeprosessen. Man må kunne spørre seg hvilke mentale krav som stilles til en som søker jobb som biskop i Norge.

 

Mysen, Solveig Julie. Menighetspedagog

Imamer fra flere forskjellige muslimske menigheter i Sarpsborg stiller i april 2014 opp som bøssebærere for Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2014: «For første gang i Norge skal vi ha samarbeid med muslimske menigheter om å samle inn penger til Kirkens Nødhjelps arbeid» sier menighetspedagog og initiativtager Solveig Julie Mysen: «Vi har et samarbeid som heter «religionsmøte Sarpsborg», hvor religiøse ledere fra muslimenes fire menigheter i Sarpsborg og flere kristne kirker har et fellesskap, og hvor vi har dialog. Vi har også tenkt på forskjellige måter vi kunne ha felles praksis, og det var da jeg kom på dette. Mysen forteller at det ikke var noe som helst problem å få imamene til å bidra under fasteaksjonen: «Vi hadde allerede en arena for samtale. Vi hadde vennskap og tillit, og det var ikke noe problem i det hele tatt å få dem med på dette. De var veldig, veldig positive. Det er flott å være med på et slikt samarbeid» slår hun fast.

 

Kommentar: Kanskje menighetspedagog Solveig Julie Mysen burde ta en tur til Riyadh og se om det er like mange kirker der som moskéer i Sarpsborg.

 

Mæland, Bård. Misjonshøgskolen

I oktober 2013 kunne en lese ma. følgende, signert de som er nevnt til slutt: LA KIRKEASYLET BESTÅ. Som ansatte ved utdanningsinstitusjoner som utdanner til kirkelig tjeneste leser vi regjeringsplattformens tale om kirkeasyl med stor uro: «Det vil være regjeringens syn at kirkerommet ikke skal brukes til kirkeasyl». Hvis dette innebærer at politiet nå vil gå inn i gudshus og hente ut nåværende eller framtidige kirkeasylanter, vil det bety at kirkerommet opphører å være et rom hvor flyktninger kan søke nødhavn når de er uenig i Utlendingsmyndighetenes vurderinger.

 

Ingen rom er i seg selv hellige, og formelt sett er ingen steder unntatt norsk lov. Men det er vårt syn at mennesket er hellig. Derfor er det svært viktig at det i et samfunn finnes institusjoner og rom som setter spørsmålstegn ved menneskeskapte kategorier som «statsborgerskap» eller «asylsøker», og fastholder et felles menneskeverd på tvers av slike. Kirkeasyl er en etisk handling som i handling fastholder at enkeltmenneske med sin kropp og liv alltid er mer enn et saksnummer.

 

Regjeringsplattformen slår også fast «Regjeringens verdiforankring vil ligge i den kristne og humanistiske kulturarv.» Ønsket om tilhørighet til en slik arv forplikter. Kirkeasyl har en lang tradisjon, både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor merkelig at det er konservative partier som bryter med den gamle forståelsen av en sentral del av den kristne kulturarven, nemlig kirken som beskyttelsessted. Den kristne og humanistiske kulturarven er ikke bare folklore og julegudstjenester, men å - i ord og handling - fastholde også asylsøkende menneskers menneskeverd.

 

Vi oppfordrer derfor den nye regjeringen og landets politimyndigheter til å la kirkeasyl som institusjon i det norske samfunnet bestå. Respekter menneskets hellighet!

 

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Fra Diakonhjemmet høyskole: Gyrid Gunnes, phd-stipendiat, Hans Stifoss-Hanssen, professor, Kari Jordheim, Studieleder, Kari Karsrud Korslien, høyskolelektor, Annette Leis-Peters, førsteamanuensis, Anne Austad, Phd-stipendiat,Fra Kirkelig Utdanningssenter i Nord: Stig Lægdene, rektor, Line M. Skum, universitetslektor, Bernd Krupka, førsteamanuensis. Fra TF, UiO: Aud V. Tønnessen, professor, Øyvind Norderval, professor, Halvor Moxnes, professor, Ingvild Flaskerud, post doc., Ole Jakob Løland, stipendiat, Åste Dokka, stipendiat, Petter Skippervold, stipendiat. Fra Det praktisk-teologiske seminar: Rigmor Smith-Gahrsen, kontorsjef. Fra MF: Geir Afdal, professor, Jan-Olav Henriksen, professor, Leif Gunnar Engedal, professor, Kjetil Fretheim, professor, Lars Danbolt, professor II, Sunniva Gylver, PhD-stipendiat, Christine H. Aarflot, PhD-stipendiat, Tone Stangeland Kaufman, førsteamanuensis, Terje Hegertun, førsteamanuensis, Fredrik Saxegaard, praktikumsleder. Fra Misjonshøgskolen: Bård Mæland, rektor og professor, Tomas Sundnes Drønen, professor, Thor Strandenæs, professor, Kari Storstein Haug, førsteamanuensis Arnhild Helgesen, PhD-stipendiat Øivind Holtedahl, PhD-stipendiat, Fra UiA: Paul Leer-Salvesen, professor, Pål Repstad, professor. Fra HiVolda: Kjartan Leer-Salvesen, PhD-stipendiat, Birger Løvlie, professor.

 

Ness,Terje.

Vikarprest i Hamarøy

 

Også Hamarøy kan bli utfordret av flyktningstrømmen fra Syria varslet ordfører Jan-Folke Sandnes (Høyre) da Hamarøy internasjonale senter (HIS) en onsdag kveld i oktober 2015 inviterte til informasjonsmøte. Flyktningene er en stor ressurs for oss, men hvis mange av dem ikke føler tilhørighet, har vi en utfordring, sa varaordfører May Valle, Venstre. Tilhørighet er basalt, bekreftet nytilsatt vikarprest Terje Ness, som understreket: Vi som vertskap har det største ansvaret for å få til en vellykket integrering. Tilhørighet ligger i det åndelige for noen, i det religiøse for andre, sa Ness.

 

Nilsen, Leif Erik. Pastor i Bergen Frikirke

I mars 2014 kunne en lese bl.a. følgende. 50 fri­vil­li­ge leger, syke­plei­ere og annet helse­per­so­nell skal gi helse­hjelp til per­soner uten lov­lig opp­hold i Norge og som der­med ikke får helse­hjelp fra det of­fent­li­ge. Fri­kir­ken i Ber­gen er blant de som har gitt øko­no­mis­ke støt­te til or­ga­ni­sa­sjo­nen «Helse­hjelp til pa­pir­løse». Pas­tor Leif Erik Nil­sen sier de valg­te å bidra øko­no­misk etter å ha mot­tatt en søk­nad om penge­støt­te. Pas­tor Leif Erik Nil­sen mener det var helt rik­tig av Fri­kir­ken i Ber­gen å gi kol­lekt­pen­ger til or­ga­ni­sa­sjo­nen. Han anser ikke støt­ten som en form for sivil uly­dig­het.

 

Kommentar: Dette er ikke bare sivil ulydighet, det er direkte kriminelt ifølge utlendingsloven. Alle som ikke farer med løgn og bedrag får den helsehjelp de trenger.

 

Nordhaug, Halvor. Biskop

Høyesterett avviste fredag 21. desember 2012 anken fra familiene til Verona Delic (10) og Mahdi Shabazi (9) på Rjukan. Dermed sendes Mahdi til Iran, mens Verona må forbli i Bosnia. Dommen kan få konsekvenser for en rekke andre asylbarn i Norge, som venter på at deres sak skal avgjøres, blant dem sju år gamle Nathan fra Arna i Bergen

 

Biskopen i Bjørgvin går kraftig ut mot Høyesterettsdommen i saken om asylbarna» I dag er jeg ikke stolt over å være norsk» sier han. «Etter å ha sett filmen "De andre" av Morgreth Olin kjennes dagens dom i Høyesterett som en ny bekreftelse på at vårt lovverk rundt asylsøkerbarnas rettigheter må endres. Dette gjør meg ikke stolt av å være norsk» skriver biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug på sin åpne Facebook-side. Nordhaug har tidligere stått i fremste rekke under markeringer til støtte for asylbarna.

 

Kommentar: Det biskopen i sin naivitet ikke forstår er at mange som har fått endelig avslag, ikke reiser ut av landet, men oppholder seg ulovlig i landet og sørger for å få barn som de senere bruker i ankeprosessen. Man må kunne spørre seg hvilke mentale krav som stilles til en som søker jobb som biskop i Norge.

 

 

Opsahl, Carl Petter

Musiker og gateprest i Kirkens Bymisjon

 

Hiphopkulturen har sin opprinnelse i etnisk sammensatte og fattige områder av bydelen the Bronx i New York på 1970-tallet. Fra begynnelsen av har hiphop vært en flerkulturell bevegelse, der ungdom kan på tvers av ellers til dels konfliktfylte etniske tilhørigheter. “The Hip Hop Declaration of Peace” som ble overlevert FN og UNESCO er et dokument som i 18 punkter gir veiledning for bevaring av hiphopkulturen og fredelig samkvem og forståelse mellom ulike religioner og etnisiteter som anses for å være grunnleggende i hiphopkulturen. Også i Norge har hiphopkulturen vært en viktig brobygger mellom ungdommer fra ulike etniske grupper. I ungdomsklubber og frivillige organisasjoner har hiphopere inspirert ungdom til å engasjere seg og ta fatt i sin egen livssituasjon. Når vi i tiden fremover skal tenke på utfordringene og mulighetene i det flerkulturelle Norge, har vi mye å lære av hiphop.

 

 

Pettersen, Erling

Biskop i Stavanger

 

Biskopen advarer mot fremmedfrykt. – Vi har en kjempeoppgave i 2016, vi må sørge for at vi ikke blir overmannet av den fremmedfrykten som kryper inn i de sosiale mediene, sier biskop Erling Pettersen i Stavanger.

Tradisjonen tro var biskopen gjest i morgensendingen i NRK Rogaland julaften. I år benyttet Pettersen anledningen til å advare mot fremmedfrykten. –Flyktningstrømmen har utløst en voldsom flott frivillighetsdugnad over hele Rogaland. Jeg har vært rundt og sett hvordan både menigheter og andre frivillige stiller opp, og åpner hjemmene sine og hjerterommene sine. Men vi har en kjempeoppgave foran oss i 2016, å sørge for at vi ikke blir overmannet av den fremmedfrykten som kryper inn i sosiale medier. Den skal vi virkelig ta et oppgjør med, sier Petersen. Han maner til et oppgjør om fremmedfrykten og den underliggende rasismen.

 

 

Reinertsen, Stein

Biskop i Agder og Telemark bispedømme

 

Norske gudshus var i november 2016 tome for kyrkjeasylantar i åtte månader. I byrjinga av november 2016 gjekk ein familie på seks, mor, far og fire barn frå Afghanistan inn i Vågsbygd kyrkje i Kristiansand og ba om kyrkjeasyl, melder Fædrelandsvennen.

Etter å ha vore ein del av miljøet rundt «Språkcafeen i Vågsbygd» og Vågsbygd kyrkjelyd, ba familien om å få bli i kyrka etter eit arrangement 3. november. Sokneprest og kyrkjelyd sa ja og orienterte biskop Stein Reinertsen i Agder og Telemark bispedømme. Han seier til avisa at «ordningen med kirkeasyler viktig og skal være viktig»

 

 

Reme, Odd Kristian

Daglig Leder og Dialogprest i Kirkelig dialogsenter i Stavanger

 

Kirken møter moskeen er et dialogprosjekt i Stavanger og Rogaland, der prester og ledere i Den norske kirke møter imamer og ledere i våre moskeer til samtale, dialog og utveksling av erfaringer.

I et leserbrev i november 2916 kommer biskop Erling Pettersen med en sterk oppfordring til styret ved Blidensol sykehjem om å oppheve hijab-vedtaket snarest.

"«Kirken møter moskeen» registrerer med bekymring at et privat sykehjem i Stavanger har vedtatt forbud mot hijab for sine ansatte. Dette kommer i kjølvannet av en sak der en frisør nektet å betjene en kunde med hijab", står det i leserbrevet.

I tillegg til biskop Erling Pettersen er det signert av Ahmad Abunima, som er leder av Muslimsk Fellesråd i Rogaland, og dialogprest Kian Reme.

 

Fra kommentarfeltet: At noen muslimske damer, tilsynelatende velutdannede og veletablerte og oppegående, i Stavanger og Norge velger å gå men kvinneundertrykkingsplagget hijab er ingen trussel mot noen. Når de aller største kanonen i Stavanger fra biskopen til redaktører, som fordømmer på lederplass, begynner å forsvare hijabbruk som om det er det naturlig og normale i vårt samfunn i år 2016 da blir det et problem. Da er de store kanonene på ville veier. At kirken legger seg nesegrus for islam, representerer neppe folket. Biskoper bør holde seg til eget fagfelt, og ikke leke venstrevridde politikkere. Håper Blidensol står imot det utidige presset. Det er tross alt noens hjem.

 

 

Skagestad, Viggo

Pastor i Filadelfia

 

Tiggerne i Kristiansand får i mars 2013 et tilbud om å sove innendørs. Menigheten Filadelfia åpner fire oppvarmede leiligheter. «Været tilsier at tiggerne har en veldig krevende situasjon. Det går på liv og helse, og på menneskesyn. Det er uverdig at de bor under Vesterveibrua slik forholdene er nå» sier pastor i Filadelfia, Viggo Skagestad.

 

 

Skarsten, Rose-Marie

Fungerande sokneprest i Landås kyrkje

 

Mange av bebuarane på asylmottaket på Landås får ikkje tilbod om varm mat under fastemånaden ramadan – av omsyn til arbeidstida for dei tilsette. Men no vil Landås kyrkje opna kjøkenet sitt for muslimane. som gjer det mogleg for muslimske flyktningar å feire høgtida.

Avtalen er ikkje signert enno, men handlar om at bebuarane på mottaket kan leige kjøkkenet i kyrkja under ramadan når kyrkjelyden sjølv ikkje treng lokala. Saka er drøfta med både domprost og biskop, samt godkjent i kyrkjelydsrådet. – Vi gjer dette fordi vi meiner det handlar om gjestfridom og omsorg for menneske som er i ein vanskeleg livssituasjon, seier fungerande sokneprest i Landås kyrkje, Rose-Marie Skarsten. Ho peikar på at bebuarane på mottaket jo er i ein vanskeleg situasjon.

 

 

Smith-Gahrsen, Rigmor

Det praktisk-teologiske seminar

 

I oktober 2013 kunne en lese ma. følgende, signert de som er nevnt til slutt: LA KIRKEASYLET BESTÅ. Som ansatte ved utdanningsinstitusjoner som utdanner til kirkelig tjeneste leser vi regjeringsplattformens tale om kirkeasyl med stor uro: «Det vil være regjeringens syn at kirkerommet ikke skal brukes til kirkeasyl». Hvis dette innebærer at politiet nå vil gå inn i gudshus og hente ut nåværende eller framtidige kirkeasylanter, vil det bety at kirkerommet opphører å være et rom hvor flyktninger kan søke nødhavn når de er uenig i Utlendingsmyndighetenes vurderinger.

 

Ingen rom er i seg selv hellige, og formelt sett er ingen steder unntatt norsk lov. Men det er vårt syn at mennesket er hellig. Derfor er det svært viktig at det i et samfunn finnes institusjoner og rom som setter spørsmålstegn ved menneskeskapte kategorier som «statsborgerskap» eller «asylsøker», og fastholder et felles menneskeverd på tvers av slike. Kirkeasyl er en etisk handling som i handling fastholder at enkeltmenneske med sin kropp og liv alltid er mer enn et saksnummer.

 

Regjeringsplattformen slår også fast «Regjeringens verdiforankring vil ligge i den kristne og humanistiske kulturarv.» Ønsket om tilhørighet til en slik arv forplikter. Kirkeasyl har en lang tradisjon, både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor merkelig at det er konservative partier som bryter med den gamle forståelsen av en sentral del av den kristne kulturarven, nemlig kirken som beskyttelsessted. Den kristne og humanistiske kulturarven er ikke bare folklore og julegudstjenester, men å - i ord og handling - fastholde også asylsøkende menneskers menneskeverd.

 

Vi oppfordrer derfor den nye regjeringen og landets politimyndigheter til å la kirkeasyl som institusjon i det norske samfunnet bestå. Respekter menneskets hellighet!

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Fra Diakonhjemmet høyskole: Gyrid Gunnes, phd-stipendiat, Hans Stifoss-Hanssen, professor, Kari Jordheim, Studieleder, Kari Karsrud Korslien, høyskolelektor, Annette Leis-Peters, førsteamanuensis, Anne Austad, Phd-stipendiat,Fra Kirkelig Utdanningssenter i Nord: Stig Lægdene, rektor, Line M. Skum, universitetslektor, Bernd Krupka, førsteamanuensis. Fra TF, UiO: Aud V. Tønnessen, professor, Øyvind Norderval, professor, Halvor Moxnes, professor, Ingvild Flaskerud, post doc., Ole Jakob Løland, stipendiat, Åste Dokka, stipendiat, Petter Skippervold, stipendiat. Fra Det praktisk-teologiske seminar: Rigmor Smith-Gahrsen, kontorsjef. Fra MF: Geir Afdal, professor, Jan-Olav Henriksen, professor, Leif Gunnar Engedal, professor, Kjetil Fretheim, professor, Lars Danbolt, professor II, Sunniva Gylver, PhD-stipendiat, Christine H. Aarflot, PhD-stipendiat, Tone Stangeland Kaufman, førsteamanuensis, Terje Hegertun, førsteamanuensis, Fredrik Saxegaard, praktikumsleder. Fra Misjonshøgskolen: Bård Mæland, rektor og professor, Tomas Sundnes Drønen, professor, Thor Strandenæs, professor, Kari Storstein Haug, førsteamanuensis Arnhild Helgesen, PhD-stipendiat Øivind Holtedahl, PhD-stipendiat, Fra UiA: Paul Leer-Salvesen, professor, Pål Repstad, professor .Fra HiVolda: Kjartan Leer-Salvesen, PhD-stipendiat, Birger Løvlie, professor.

 

Sommerfeldt, Atle

Biskop i Borg

 

I desember 2013 kunne en lese at «Biskopene slår ring om kirkeasylet». Den nye regjeringen varsler kamp om kirkeasylet i året som kommer. I en instruks som ble sendt til Politidirektoratet, skriver Justisdepartementet at regjeringen ønsker å avvikle ordningen med kirkeasyl i løpet av 2014. Men biskopene reagerer kraftig og frykter at politi skal bli sendt inn i kirkene. Ifølge biskopene er det uaktuelt for kirken å gå med på dette. Ifølge biskop Atle Sommerfeldt er det bred enighet om saken: «Det er ikke aktuelt å kaste ut dem som sitter i kirkeasyl. Det får politiet og justisministeren håndtere». Men Sommerfeldt advarer regjeringen mot å tvinge dem ut: «Det selges inn som en rettferdighetssak, men jeg mener det vil være et bilde på en brutalisert norsk asylpolitikk dersom man velger å gå inn med politi i kirkene og bære ut dem som oppholder seg der. Kirkeasylet eksisterer kun i den grad statsmakten velger å respektere kirkerommet. Bildet av den norske regjeringen som en brutal ordensmakt vil gå verden rundt hvis det skjer».

 

Kommentar. Kirkeasyl benyttes av folk som har fått endelig avslag i sine asylsøknader og de oppholder seg ulovlig i landet om de motsetter seg utreise. Det vil igjen si at kirken skjuler kriminelle og det er igjen en straffbar handling. Det er på tide at biskopene forstår at det ikke er de som bestemmer over landets lover og hvordan disse skal praktiseres. Om kirkene ønsker og hindre politiet i utførelsen av deres virke må de låse døren og nekte dem adgang. Dette er sivil ulydighet og det er straffbart og hindre politiet i tjeneste. Ønsker kirken og være en kirke for folket så bør den i hvert fall følge loven. I virkeligheten er det slik at nordmenn knapt går i kirken lenger. Det er ganske innlysende hvorfor det er blitt slik når man ser hva disse kan komme med av ulike innfall

 

Stålsett Sturla J.

Professor, Det teologiske Menighetsfakultetet

 

Flyktningene, regjeringen og kirken. En taus og tam kirke svikter sin neste, som seg selv.

Einar Gelius har lest kronikken min «Flyktningenes Gud» med innlevelse. Jeg svarer gjerne på hans spørsmål og motargumenter:

Hvordan kan jeg da hevde at kirken er «kommet på kant med» regjeringen i flyktning- og asylpolitikken? Det kan jeg gjøre basert på det faktum at de kirkelige høringsuttalelsene (og de fra andre religiøse miljøer og trossamfunn) var gjennomgående kritiske til innstrammingstiltakene. Og den ansvarlige ministeren for dette feltet rykket ut med en skarp kommentar til biskopenes høringsuttalelser. «På kant med» er i dette perspektivet en ganske mild, men klart dekkende karakteristikk, slik jeg ser det. Er kirken dermed partipolitisk? Nei. Det var regjeringen som sendte innstrammingstiltakene på høring til kirken. Derfor får regjeringen svar - fra kirken. Og den svarer på det den blir spurt om.

 

Tandberg, Jon Arne

Sogneprest i Rypefjord kirke

 

To familier på til sammen åtte personer bor i desember 2015 på madrasser i Rypefjord kirke i Hammerfest, der de har søkt kirkeasyl. – Vi har et ansvar for å gi dem trygghet, sier prest Jon Arne Tandberg. – Vi har reist fra Syria til Norge fordi vi vil ha et trygt liv for våre barn, sier Dima, som samen med mann, barn og en annen syrisk familie, har bedt kirka i Hammerfest om beskyttelse fra å bli sendt ut av Norge. – Jeg vil si at vi har et ansvar for å gi dem som kommer til oss trygghet. Det er det våre verdier er bygget på. Også disse personene skal ha en trygghet for deres framtid og at situasjonen blir behandlet på verdig vis med at vi tar imot deres søknad om asyl, sier Tandberg.

 

Theis, Leif Jarle

Daglig leder i Kirkens bymisjon i Bergen

 

Regjeringen har i 2013 bevilget 9,8 millioner til frivillige organisasjoner i de største byene. I Bergen er det Kirkens bymisjon som mottar mest. Pengene skal brukes på overnattingstilbud for byens tiggere.

 

”Vi har lenge ønsket å utvikle et akutt overnattingstilbud for tiggere, lik tilbudet på Tøyen i Oslo hvor man kan registrere seg og deretter kjøpe en seng for 15 kroner natten” forteller Leif Jarle Theis, daglig leder i Kirkens bymisjon. Organisasjonen hadde opprinnelig søkt om 1,7 millioner, men endte til slutt opp med 1,3. ”Vi er selvsagt godt fornøyd, selv om det er litt mindre enn vi opprinnelig hadde søkt om. Vi må nok likevel se over prosjektplanen en gang til, så vi er sikker på at pengene blir disponert på best mulig måte” forklarer Theis.

 

Det er enda ikke bestemt hvor i Bergen overnattingsfasilitetene skal være, men Theis håper å komme raskt i gang med prosjektet. ”Vi håper å komme i mål med tilbudet før de kalde høstmånedene inntreffer. Vi har også et ønske om å sikre brukerne tilgang til dusj og toalett”

 

Urne, Raymond.

Pastor i Sentermenigheten i Asker

 

På rekordtid får Buskerud to nye asylmottak i november 2015. De to nye stedene som skal huse flyktninger i Ål er Hallingdal leirsted og fjellstua Nordheim i Vats. Ål kommune har fra før et mottak på Torpo.

Hallingdal leirsted er også kjent som Holu fjellstue. Den ligger i Kvinnegardslia. Det er Sentermenigheten i Asker som eier leirstedet. Vi fikk en henvendelse om vi kunne huse 100 flyktninger. Da snudde vi oss rundt for å se om vi kunne hjelpe i denne situasjonen. Som kirke og menighet, er dette noe som engasjerer oss, sier pastor Raymond Urne. Henvendelsen til menigheten kom sist fredag, og engasjementet blant medlemmene har vært stort, forteller pastoren. Likevel har han hatt nok å gjøre gjennom helgen. Det har gått døgnet rundt. Målet vårt er ikke bare å få innkvartert flyktningene, men også å gi dem en god opplevelse, sier Urne.

 

Windstad, Jon Ivar. Daglig leder i Kirkens bymisjon Drammen

Drammen kommune gir i desember 2014 Bragernes menighetshus grønt lys til å åpne dørene for overnatting til fattige tilreisende.

 

Mandag 8. desember 2014 står sengene klare til overnatting for fattige tilreisende. Kirkens bymisjon står bak tiltaket, og får leie mellomsalen i menighetshuset.

 

Bymisjonen i Drammen har allerede tilbudt fattige tilreisende overnatting i en leilighet siden 21. november 2014. Denne overnattingen har gått stille og rolig for seg.

 

«17 personer overnatter hos oss denne uken. Vi ser at julebordsesongen reduserer litt på dem som vil overnatte, fordi man i løpet av en julebords natt kan inntjene flere ukers tigging. Men vi regner med at dette justeres etter hvert» skriver daglig leder i Kirkens bymisjon Drammen, Jon-Ivar Windstad.

 

Kommentar: Det disse nyttige idiotene ikke skjønner er at dette vil motivere enda flere tiggere til å komme, samt innbringe noen ekstra kroner til de kriminelle bakmennene.

 

Wyller, Trygve. Dekan ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo

Teologisk fakultet (TF) lyser i oktober 2014 ut en førsteamanuensisstilling i islamsk teologi. På sikt er håpet å bygge opp et bredere tilbud i islamske studier. «Det er tidlig å si hvilken retning dette tar. Men vi ser konturene av å kunne tilby en egen akademisk utdanning innen islamsk teologi, som vi tror også vil kunne komme de islamske trossamfunnene til gode» sier dekan Trygve Wyller. Når TF ønsker å dyrke frem islamsk teologi som en egen disiplin, understreker Wyller at dette skal være noe annet enn en imamutdannelse: «Å bringe islam inn i det nordiske forskerfellesskapet vil kunne komme de muslimske trossamfunnene til gode. Det vil kunne bidra til å utvikle en nordisk islamsk profil. Det betyr ikke en avsvekkelse av islam, men at vi får en variant av islam som hører til i den nordiske virkeligheten».

 

Ådnøy, Anne Lise. Fungerende biskop i Stavanger

Nærmere 500 møtte opp i Stavanger på markeringen for asylbarna den 12. januar 2013. Til tross for bitende minusgrader møtte flere hundre mennesker opp på markeringen. På den lille scenen utenfor kino-bygget, stod mennesker frem med paroler i hendene som sa «Det er våre barn», «Norge bryter barnekonvensjonen» og «Nok er nok- Ny forskrift nå». Programmet var spekket med ivrige politikere som holdt appeller og underholdning i form av sang og diktlesing. Fungerende biskop, Anne Lise Ådnøy, holdt også appell.

 

Kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

 

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

 

Aandal, Arnfinn. Pastor i Trondheim Baptistmenighet

Ein Laurdag i mai 2014 henta fire politimenn ut ei 56 år gammal iransk kvinne av Filadelfia Kristiansand sine lokaler. Kvinna send tilbake til Iran måndagen etter. Kvinna har sykt asyl i Norge og grunna søknaden med ho har konvertert til kristendommen. Alle søknadene er avslått.

 

Fleire menigheter rustar seg etter dette til kamp mot justisminister Anders Anundsen og Frp. Justisministeren vil ha slutt på kyrkjeasyl, men møter kraftig motstand. Pastor Arnfinn Aandal i Trondheim Baptistmenighet er sterkt kritisk til at politiet henta ut ei kvinne frå og vil no hindre at det skjer igjen: «Dersom det er denne linja justisministeren vil leggje seg på, så vert det krig». No vil fleire menigheter samarbeide for å hindre at liknande skjer igjen. Dei vil hyre inn advokatar for å saumfare tidlegare asylsaker og saker som er under behandling. I tillegg varslar pastoren at dei vil starte ein politisk kamp mot justisminister Anders Anundsen sitt parti Framstegspartiet: «Vi vil gå ut å åtvare alle kristne menneske mot å ha noko befatning med det partiet. Vi vil bruke alle middel vi kan finne for å bekjempe denne inhummane måten å handtere menneske på» seier Aandal.

 

 

Aanje, David

Pastor i Livets Senter

 

Torsdag 23. juni 2016 i 05-tiden ble en pakistansk familie hentet fra Ormseter asylmottak på Hamar. De ble fraktet til Politiets Utlendingsinternat på Trandum, etter at flere familiemedlemmer først hadde satt seg til motverge. Derfra skal mor, far og tre voksne barn sendes til Pakistan, hvor familien hevder at de er i livsfare.

Pastor David Aanje i Livets Senter reagerer sterkt på at myndighetene vil sende familien til Pakistan. Norske myndigheter har i sitt avslag på asylsøknaden stilt spørsmålstegn ved om avisoppslaget er ekte og vist til at det i Pakistan er mulig å betale for å få laget slike oppslag.

– Hvis det overhodet er en fare for familiens sikkerhet, er det ikke grunn nok til å sende dem tilbake. Det er ikke en sjanse myndighetene bør ta. Når det har stått i en riksdekkende avis at de har begått blasfemi betyr det at de er fritt vilt. Vi har hørt historier om hvordan politiet ikke en gang griper inn når mobben angriper kristne, sier pastoren.

 

Fra kommentarfeltet: Hadde denne familien vært muslimer som hadde påstått det samme ville det forundre meg om UDI ikke hadde latt dem få bli. Det er dessverre et faktum at mange ansatte i UDI er radikale sosialister som har en klar forkjærlighet, av en eller annen grunn, for muslimer framfor kristne, noe de ikke egentlig kan ha da de skal være nøytrale, men det er det dessverre så alt for mange av dem som ikke er og de burde derfor følgelig bli fratatt sine stillinger snarest mulig.