NABOKJERRINGA

 

Nabokjerringa er en organisasjon som overvåker og registrerer venstreekstreme holdninger i media, med spesiell vekt på innvandring og islamisering. De som står bak disse holdningene blir ført opp i notisboken nedenfor - og det langsiktige mål er at de skal stå juridisk til ansvar for de konsekvensene disse holdningene medfører for samfunnet.

***************************************************************************************************

PERSONER SOM NABOKJERRINGA HAR NOTERT HAR VENSTREEKSTREME HOLDNINGER

 

Dette er et utdrag fra boken "NABOKJERRINGA". Tidligere utgave av boken finner du HER.

 

****************************************************************************************************************************************************

Adolfsen, Kristian

Hero Norge AS

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser.

Hero Norge har desidert flest plasser både hva akuttmottak og nye ordinære mottak angår. Selskapet, som allerede driver eller eier rundt en tredjedel av Norges etablerte asylmottak, får utbetalinger på over 60 millioner kroner i måneden for akuttplassene – dersom man bruker gjennomsnittprisen. Eierne av Hero Norge, brødrene Roger og Kristian Adolfsen skal begge være god for opp mot en milliard kroner.

 

Adolfsen, Roger

Hero Norge AS

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser.

Hero Norge har desidert flest plasser både hva akuttmottak og nye ordinære mottak angår. Selskapet, som allerede driver eller eier rundt en tredjedel av Norges etablerte asylmottak, får utbetalinger på over 60 millioner kroner i måneden for akuttplassene – dersom man bruker gjennomsnittprisen.Eierne av Hero Norge, brødrene Roger og Kristian Adolfsen skal begge være god for opp mot en milliard kroner.

 

Agøy, Berit Hagen

Mellomkirkelig råd

 

I mai 2015 skriver vedkommende blant annet dette: Det er politisk flertall på Stortinget for å ta et medansvar for vår tids største humanitære katastrofe – den syriske flyktningkrisen. Det kan vi være stolte av! Nå må viljen omsettes til konkret politikk.

Konkret har alle partiene på Stortinget, unntatt de to regjeringspartiene, fattet landsmøtevedtak på at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016. Nå må stortingsflertallets politiske vilje omsettes til konkret politikk. Det betyr å sørge for at det avsettes de nødvendige økonomiske ressursene som gjør det mulig for norske kommuner å være med på dugnaden for de syriske flyktningene.

 

Kommentar: Vel, er det ikke snart på tide nok en gang å stille seg kritisk til disse velfødde og overbetalte lederne i godhetsindustrien - som forsyner seg godt i form av lønninger til egen pose fra godhetsbudsjettet de har til disposisjon, og som anser at flest mulig flyktninger til Norge vil generere mere penger i egen lomme for dem, samtidig som eldre i Norge har en uverdig alderdom og kreft- og MS pasienter får ikke de beste medisiner på grunn av pengemangel.

 

Almaas, Mads H.

Leder for beredskapsavdelingen i Flyktninghjelpen

 

Flyktningkrisen løses ikke med høyere murer. Fremdeles, mens militære aksjoner diskuteres, mislykkes vi med å gjøre det helt grunnleggende - å tilby nødvendig støtte til millioner av mennesker på flukt fra krigen, mener han i desember 2015.

 

Kommentar: At samtlige norske hjelpeorganisasjoner mener at det er viktig at vi tar inn flyktninger til Norge i tillegg til å hjelpe ute, sier egentlig alt om hva som er fokuset. Det er ikke å hjelpe, men å kunne snakke om hvor solidarisk og snill man selv er, og samtidig kunne rakke ned på de som mener noe annet. Hykleriet er enormt.

 

Ambjørnsen, Ingvar

Forfatter

 

I september 2012 kunne en lese følgende: Plutselig boblet hatet fram. Ingvar Ambjørnsen forteller at aldri har han møtt slikt hat som da han i media talte de papirløse asylbarnas sak. Hatet sydet. Så sterkt at jeg egentlig ble ganske overrasket over styrken. Folk sa ting som på ingen måte egner seg på trykk. «Landsforræder» er vel blant de mildere karakteristikkene de hadde av meg. I vår (våren 2012) engasjerte han seg i debatten rundt den såkalte returen av asylbarn, som er oppvokst i Norge, til land de aldri hadde besøkt eller ikke hadde vært i på flere år. «Barn er alltid uten skyld. Å sende dem ut i fremmede rom er et overgrep mot barn», uttalte han. Det syntes mange var altfor drøyt. ”Jeg gikk spesielt inn for å snakke kun om disse barna, ikke om norsk asylpolitikk generelt. Klart de er uten skyld! Men også det syntes visst mange var for mye. Jeg har aldri blitt møtt med slikt åpenlyst hat tidligere. Plutselig bare boblet det fram. Men jeg vet jo at det finnes der ute. Det er ikke internett som har brakt det fram, men på internett får Breivik-klonene utfolde seg fritt” sier han. September 2012

 

Nabokjerringas kommentar: Det herr Ambjørnsen – i sin naivitet - ikke forstår er at ulovlige innvandrere bruker barna som en brekkstang for å bli i landet.

 

Amundsen, Ingeborg Huse.

Journalist i Verdens Gang

 

I oktober 2015 skriver journalisten en omfattende artikkel om Syria-flyktningene i Norge - over fire millioner mennesker har flyktet fra Syria. Hver uke ankommer hundrevis av nye syrere til Norge - her er historiene deres. Det legges vekt på hva flyktningene har gått igjennom for å komme til Norge og hva de forventer seg av en fremtid i Norge.

 

Andenæs, Mads

Jusprofessor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

 

Regjeringen bereder i desember 2015 grunnen for at enslige mindreårige asylsøkere kan sendes ut av Norge så snart de fyller 18 år – med mindre de har et selvstendig grunnlag for beskyttelse mot retur til hjemlandet.

Mads Andenæs, jusprofessor og en av Norges fremste eksperter på menneskerettigheter, mener at den nye innvandringsministeren Sylvi Listhaug (Frp) er i en rekke brudd med internasjonal lov i høringsnotatet som hun nå har publisert. – Listhaug later som om det er unntakstilstand og fremmer en serie forslag som i sum er direkte umenneskelige. Men faktum er at det befinner seg flere syriske flyktninger i Istanbul alene, enn i hele resten av Europa, sier Andenæs. Han reagerer på at regjeringen, etter hans mening, utfordrer både retten til familieliv, til trygt opphold for flyktninger, og barns fundamentale rettigheter, i lovforslagene som regjeringen nå sender ut til høring.

 

Kommentar: Det er faktisk ganske utrolig at en professor i jus greier å si noe slikt? Å avvise noen som har trasket gjennom 14 land for å spesifikt "flykte" til Norge er vel helt i tråd med Dublin avtalen?

 

Andersen, Geir

Operasjonsleder for Agder politidistrikt

 

Flere Sørlandsbyer er i november 2015 tapetsert med propaganda. Ifølge Agderposten er plakatene «REFUGEES NOT WELCOME» satt opp av noen som kaller seg den nordiske motstandsbevegelsen. Plakater skal være satt opp flere byer i Norden. Ifølge Agderposten går politiet aktivt ut og river ned alle slike plakater og bannere de kommer over, så langt de har kapasitet. Vi har økt oppmerksomhet rundt dette i dag og plukker ned det vi finner, inkludert bannere på E18 i dag morges som ble fjernet av patruljene, sier operasjonsleder for Agder politidistrikt, Geir Andersen.

 

Andersen, Karin

SVs innvandringspolitiske talskvinne

 

Den ferske innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) frykter ny asylbølge neste år og presenterer derfor i desember 2015 40 tiltak for å stramme inn innvandringspolitikken. SV var ikke blant de seks stortingspartiene som i november ble enige om asylforliket som er utgangspunkt for forslagene Listhaug sender på høring og nå ber SVs innvandringspolitiske talskvinne, Karin Andersen, Arbeiderpartiet og regjeringens samarbeidspartier Venstre og KrF om å våkne og sette en stopper for Listhaugs planer. – Nå må Venstre, KrF og Ap våkne opp fra panikken som tok dem i høst og se at avtalen de gikk med på vil skade integreringen, hindre at folk kan klare seg og skape mer fattigdom, sier Andersen. SV-politikeren kaller innstrammingstiltakene en skam og mener Listhaug vil skremme folk fra å be om beskyttelse i Norge. – Den skammen må også Ap, Venstre og KrF bære om de ikke setter ned foten og stopper Listhaug, som kaster norske verdier på skraphaugen, sier hun.

 

Andersen, Mona

Regiondirektør i Aleris Midt-Norge

 

Nesten ingen kommuner vil ta imot de aller yngste flyktningene under 15 år. I Trøndelag er det bare Trondheim som så langt har sagt ja.Vi har 13 barn her i Trondheim, og den yngste er bare 12 år gammel. Her er de uten familie, og de er redde og har behov for å bli tatt vare på. Dette er små barn som har opplevd mye vanskelig og som har tro på en framtid i Norge, sier regiondirektør Mona Andersen i Aleris Midt-Norge, som driver mottakssenter i Trondheim.

 

Andreassen, Kjell-Åge.

Medeier i Nord-Norsk Mottakssenter.

 

I løpet av et par dager i oktober 2015 har Nord-Norsk mottakssenter leid gamle Nesseby skole som transittmottak. De som skal drifte transittmottaket, er Nord-Norsk Mottakssenter AS. De driver også to mottak i Kirkenes og Neiden, i tillegg til at Fjellhallen drives i kommunal regi.

Vi jobber knallhardt for å få det åpnet i morgen. Det går veldig fort rundt om dagen, avtalen ble gjort i går ettermiddag, forteller medeier Kjell-Åge Andreassen i Nord-Norsk Mottakssenter.

Avtalen med eierne av bygget, Varanger Utvikling, kom i stand på kort tid forteller en stresset ordfører Knut Store (Ap) på formiddagen torsdag, bare et par timer etter at han var blitt orientert: Vi visste at det kunne komme en forespørsel, men vi må se an om vi har mulighet. Vi må sjekket at vi har beredskapen, lege og sånne ting. Vi jobber på spreng, og regner med å ta en avgjørelse i løpet av dagen. Jeg må bare få orientert de andre politikerne, sier han.

 

Apelset, Grete

Mottaksleder for Norsk Folkehjelp.

 

Det er i november 2015 folkeopprør i bygda Vadheim i Høyanger kommune i Sogn. Grunnen er at bygda med 290 innbyggere kan få 100 asylsøkere. Hvis det skjer havner kommunen i en situasjon hvor over en firedel av innbyggerne er asylsøkere. Norsk folkehjelp og Vadheim Fjordhotell har inngått en avtale om å bosette 40 mindreårige asylsøkere i Vadheim. Fjordhotellet står tomt, men skal nå brukes for å takle den enorme flyktningstrømmen til Norge. - Her er det et hus med 40 oppredde senger som står tomt. Dette er en prekær situasjon. Det er ikke enkelt å finne noe som er så passelig som det her, sier mottaksleder for Norsk Folkehjelp, Grete Apelset. Høyanger kommune har i dag et asylmottak med rundt 210 asylsøkere, opplyser ordføreren. 29 av disse bor i bygda Vadheim. Nå er det familiegjenforening på gang blant de 29, og da vet vi at de vil være 40 innen kort tid, sier ordfører Sortland.

 

Arnstad, Eli

Konsernbanksjef i Sparebanken Midt-Norge

 

– Vi ønsker å gi en håndsrekning til mennesker på flukt fra krig og nød, sier konsernbanksjef i Sparebanken Midt-Norge, Eli Arnstad i desember 2015. Nå slipper de nyheten om at lag og foreninger kan søke om penger for å skape aktivitet for asylsøkerne som venter på en ny framtid, samt flyktningene som er blitt bosatt. De 200.000 kronene kommer fra Sparebanken SMN sitt gavefond. Arnstad leder gavefondet, og fikk ideen etter å ha sett engasjementet i Hegra-samfunnet. Hegratunet blir snart asylmottak for flyktninger, og ble utsatt for grovt hærverk i november 2015.– Det var inspirerende å se at hele bygda sto sammen etter sabotasjen, og heller ville ta godt imot asylsøkerne. Hegra idrettslag var blant dem som engasjerte seg. Det er lag og foreninger som dem vi ønsker å støtte, sier Arnstad.

 

Arnstad, Marit

Parlamentarisk leder i Sp

 

I desember 2015 setter innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i gang arbeidet med å stramme inn reglene for å få permanent opphold i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet fremmer nå et høringsnotat med forslag til flere endringer i reglene. Ett av tiltakene Listhaug vil presentere, er langt strengere krav for å få permanent opphold i Norge. Perioden for å få permanent opphold i Norge utvides fra tre til fem år. Departementet sender også på høring forslag om at det skal innføres krav om norsk- og samfunnskunnskap og i tre år før det gis permanent opphold. Men hvorvidt de andre partiene syns at Listhaug faktisk holder seg innenfor integreringsavtalen gjenstår å se. - Kravet om at man må ha jobbet i tre år før man får permanent opphold, er veldig strengt. Jeg er veldig i tvil om at vi kommer til å støtte det, sier parlamentarisk leder i Sp, Marit Arnstad.

 

Askvik, Morten

Ordførar i Hyllestad

 

Norsk Mottaksdrift søkte i november 2015 om asylmottak i dei to nedlagde barnehagane i Leirvik og på Øen i Sørbøvåg i Hyllestad kommune, og fekk positivt svar. Barnehagane som no står tomme, skal huse mindreårige flyktningar på 15 til 18 år.

Ordførar i Hyllestad, Morten Askvik ser på dette som svært positivt for kommunen. – Eg er glad for at vi får vere med å bidra på den dugnaden som no gjerast i heile landet, seier Askvik.

 

Aspelund, Ingrid. Leder i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom

La oss ønske flyktningbarna velkommen hit! skriver Ingrid Aspelund, Karoline Steen Nylander og Espen André Breivik i september 2015. De mener også at Vi kan ikke akseptere at det skal ta unødvendig lang tid for asylsøkende barn å få komme i gang med livet i Norge. Vi er overbevist om at Norge både har hjerterom og husrom til dem som nå trenger et hjem. La oss ønske flyktningbarna velkommen hit!

 

Augland, Pål

Mottaksleder ved Fjell akuttinnkvartering på Ågotnes,

 

Mellom 10 og 20 personer har i slutten av november forsvunnet fra asylmottaket på Ågotnes i løpet av en snau måned. Mellom 10 og 20 flyktninger er blitt borte fra mottaket på Ågotnes siden åpningen 2. november. I slutten av oktober var over 1500 asylsøkere registrert som «forsvunnet» fra norske mottak. Det ligger ingen dramatikk i dette. Asylmottak er et frivillig tilbud. Det vil alltid være litt gjennomtrekk i et slikt mottak. Noen blir flyttet til et annet sted, mens noen forsvinner, sier mottaksleder ved Fjell akuttinnkvartering på Ågotnes, Pål Augland.

 

Austenå, Ann-Magrit (1). NOAS

Hun mener i mai 2015 at Norge bør ta imot minst 10.000 kvoteflyktninger fra Syria over de neste to årene – og at kostnadene til tiltak i Norge ikke må tas fra bistandsbudsjettet. I tillegg bør den humanitære støtten til Syria og nabolandene økes med minst én milliard norske kroner. Norge er nødt til å gjøre både-og.

 

Nabokjerringas kommentar: Vedkommende har millionlønn og lever stort sett av de problemene innvandrere og flyktninger skaper for det norske samfunn.

 

Austenå, Ann-Magrit (2). NOAS

I mai 2015 skriver vedkommende blant annet dette: Det er politisk flertall på Stortinget for å ta et medansvar for vår tids største humanitære katastrofe – den syriske flyktningkrisen. Det kan vi være stolte av! Nå må viljen omsettes til konkret politikk.

Konkret har alle partiene på Stortinget, unntatt de to regjeringspartiene, fattet landsmøtevedtak på at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016. Nå må stortingsflertallets politiske vilje omsettes til konkret politikk. Det betyr å sørge for at det avsettes de nødvendige økonomiske ressursene som gjør det mulig for norske kommuner å være med på dugnaden for de syriske flyktningene.

 

Kommentar: Vel, er det ikke snart på tide nok en gang å stille seg kritisk til disse velfødde og overbetalte lederne i godhetsindustrien - som forsyner seg godt i form av lønninger til egen pose fra godhetsbudsjettet de har til disposisjon, og som anser at flest mulig flyktninger til Norge vil generere mere penger i egen lomme for dem, samtidig som eldre i Norge har en uverdig alderdom og kreft- og MS pasienter får ikke de beste medisiner på grunn av pengemangel.

 

Bakke, Pål. Journalist i TV 2

En mann i 30-årene ble i oktober 2015 pågrepet og siktet for voldtekt av en ung kvinne i Førde en mandag for en uke siden. Voldtekten skal ha skjedd mellom klokken 20 og 22 om kvelden, og politiet ønsker tips om observasjoner rundt dette tidspunktet, sier politioverbetjent Linda Åmelfot. Vi kan ikke si så mye om omstendighetene rundt voldtekten av hensyn til etterforskingen, sier Åmelfot. Et område i et boligstrøk i Førde er tirsdag ettermiddag blitt sperret av og det foretas tekniske undersøkelser. Politiet ber publikum om tips i saken.

 

Kommentar: Ikke med et ord blir det nevnt at gjerningsmannen er norsk statsborger med afrikansk opprinnelse. Hvorfor?

 

Bakken, Frode

Dagleg leiar på Stryn statlege mottak

 

Det nye asylmottaket med base på Langvin i Innvik i slutten av november 2015 imot dei første asylsøkjarane. Dagleg leiar Frode Bakken på Stryn statlege mottak seier han og resten av dei tilsette er klare til å ta seg av dei som kjem. Vi har førebudd oss godt, så vi skal gjere så godt vi kan. Eg er sikker på at det skal bli veldig bra. Vi skal informere dei godt og syte for at dei blir tekne godt imot. Vi har tolkar på plass og er 100 prosent førebudde på oppgåva.

Bakken ventar åtte personar i ettermiddag, i morgon kjem ni til. I løpet av helga har vi på plass omtrent halvparten av dei 40 vi i første omgang ventar på.

 

Bangstad, Sindre

Forsker ved KIFO

 

Under en debatt i Oslo i desember 2015 sa en islamkritiker at mellom 35 og 40 prosent av muslimer i Norge kan være fundamentalister. Dette støtter ikke Sindre Bangstad som er sosialantropolog og har studert muslimer i Norge og Sør-Afrika. Undersøkelsen «Six Country Immigrant Integration Comparative Survey», foretatt i 2008 og publisert av Berlin Social Science Centerforteller at 44 prosent av muslimene som svarte, kunne defineres som fundamentalister. – Dette fordi de svarte bekreftende på disse tre spørsmålene: At de mener at islamsk lov er viktigere for dem enn lovene i det landet de bor i. At de mente at det kun er én legitim tolkning av koranen og at den skal gjelde for alle. Og at de ønsker å vende tilbake til islams røtter. Undersøkelsen har i det flerkulturelle magasinet Utrop blitt kritisert av Sindre Bangstad, forsker ved KIFO. Han sier at det er problematisk at begrepet fundamentalisme i undersøkelsen brukes utenfor sin egentlige bruk som har vært knyttet direkte til en amerikansk og kristen kontekst. – Det er også notorisk vanskelig for forskere å måle denne type holdninger, og spesielt gjennom data som her er brukt. – Det er også knyttet et problem til at det i denne undersøkelsen er et sett med spørsmål som bare går i én retning, bekreftende spørsmål, og ikke ja-nei-spørsmål. Da får man resultater som er et resultat av svakheten i undersøkelsen. Ideelt sett skal man blande utsagn med positivt og negativt fortegn.

 

Bartnes, Inge. Kommunikasjonsdirektør i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE)

En lørdag i mai 2015 gikk musiker Hans Rotmo (67) ut og kalte muslimer «en miljøforurensing i Europa»: Muslimene er en miljøforurensning i Europa. De forurenser på samme vis som vi nordmenn gjorde da vi innvandret USA og stjal Indianer-land, fortalte Rotmo.

 

”Den type holdninger Rotmo har eksponert i helga vil ikke vi assosieres med”, sier kommunikasjonsdirektør Inge Bartnes i NTE. Steinkjerfestivalen har sponsoravtale med elektrisitetsverket, og det går bl.a. ut på at festivalens artister opptrer på NTE-arrangementer. Nå har NTE bedt Steinkjerfestivalen om å finne en annen artist.

 

Kommentar: Boikott av Rotmo som musiker viser med all tydelighet at i Norge er ytringsfrihet det samme som konsensus, hvor bare meninger som er "korrekte" kan ytres. Vi forsvarer Charlie Hedbo med rørende entusiasme, men boikotter Rotmo. Dette er vel også en ypperlig anledning til å boikotte NTE.

 

Baugstø, Line. Forfatter

I september 2015 kunne en lese: Jeg var med fra begynnelsen i gruppen Refugees Welcome to Norway som ble startet av Mona Bentzen og Hilde Hagerup i august. Hver kveld står vi utenfor lokalene på Tøyen og serverer flyktningene varm mat som forskjellige restauranter i Oslo har laget. Vi startet opp fordi vi ikke orket å se på behandlingen av disse asylsøkerne. Vi ville bidra med litt menneskelighet og varme.

 

Kommentar: Ikke vanskelig å føle med asylsøkerne, men det man savner, er mennesker og ikke minst politikere fra AP, H, Krf, SV og V som viser noe av den samme omtanke for etnisk norske eldre, syke, pleietrengende mfl. Er det fordi omtanke for egne landsmenn ikke gir noe i FN, Røde Kors og andre internasjonale organisasjoner?

 

Bendixsen, Synnøve K. N.

Postdoktor, UNI Rokkansenteret og Institutt for sosialantropologi, UIB

 

Synnøve K. N. Bendixsen, postdoktor, UNI Rokkansenteret og Institutt for sosialantropologi, UIB og Halvar A. Kjærre, stipendiat, Institutt for sosialantropologi, UiB har på oppdrag fra UDI i mai 2015 utgitt en rapport om utfordringene med å gi informasjon om assistert retur til personer som har fått avslag på asylsøknaden. De intervjuet dem om de hadde informasjon om returprogrammene, hvordan de forsto informasjonen om programmene, samt hvordan de forholdt seg til å søke informasjon om programmene.

Et av deres funn, som også fremheves i annen forskning, er at mange avviste asylsøkere har begrenset forståelse for asylvedtaket. Svaret på asylsøknaden kommer i et avslagsbrev som er skrevet på det som oppleves som et utilgjengelig juridisk og byråkratisk språk. Brevet er også utformet på norsk, et språk som få asylsøkere mestrer. Siden retten til fri advokathjelp ofte brukes opp i søknadsprosessen, har søkeren minimal assistanse til å forstå avslaget. Og når avslaget er uforståelig, blir det også vanskelig å akseptere.

Sannsynligvis finnes det ikke tilfredsstillende løsninger på dette feltet. Utfordringen politikerne står overfor kan ikke ses uavhengig av de økende sosiale ulikheter som preger den verden vi lever i. Likevel anbefaler vi at beslutninger som griper så direkte inn i menneskers liv og fremtidsmuligheter også tar inn over seg disse menneskenes perspektiver og ståsted.

 

Kommentar: All erfaring så langt viser at all såkalt forskning på UiB, er sterkt venstreorientert og har som eneste formål å promotere innvandring og islamisering av landet. Kan det være så vanskelig å forstå at et nei er et nei? Kanskje det også hadde vært en ide at UDI gjør jobben sin og ikke drive med fordekt politisk aktivitet?

 

Bergstrøm, Pål Christian

Direktør i Bufetat region nord

 

En fredag i november 2015 var fylkesmannen på befaring ved UDIs nye transittmottak i Kirkenes. Rapporten fra befaringen som slår alarm om forholdene, ble diskutert under et krisemøte i Kirkenes tirsdag. Det vi møtte der var bekymringsfullt, med utgangspunkt i et barneperspektiv, sier direktør i Bufetat region nord, Pål Christian Bergstrøm. Blant annet bodde minst to familier med særskilte omsorgsbehov på senteret, med flere sterkt funksjonshemmede barn og ungdommer. Barna må bæres ned i kjelleren for å kunne ivareta grunnleggende hygieniske behov, hvor do og dusj er plassert.

I rapporten som er signert fylkeslege Eivind Merok og fylkesmann Gunnar Kjønnøy presiserer fylkeslegen kritiske hygieniske forhold på senteret. «De hygieniske forhold på rommene der asylantene bor og sover og på deres toaletter er under enhver kritikk» skriver fylkeslegen i rapporten. Det var ikke papir på toalettene og brukt papir med avføring på gulvet. Vannflasker sto på gulvet for at man kunne vaske underliv etter toalettbesøk og i tillegg skal det ikke ha vært tilgjengelig såpe eller hånddesinfeksjon i toalettrommene.

Kommentar: Hva var det de ventet seg og hvilke alternativer forelå – kanskje det ikke er noen flyktningkrise i landet? Dette blir for dustete!

 

Bertelsen, Per. Konsulent Baobab Consulting A.S

Velkommen til Fredrikstad?

Per Bertelsen mener i september 2015 at flere burde møtte opp for å ønske flyktningene velkommen til byen. 98 flyktninger fra Syria kom til Hotell Victoria natt til en fredag i september 2015.

De som har svømt i Middelhavet, de som har sett barna sine dø eller kona bli skutt, de som har blitt fengslet for sine meninger i Etiopia, de som har kommet unna et liv som evig soldat i nasjonal-tjenesten i Eritrea, de som har sett mamma og pappa bli skutt av Taliban i Afghanistan og de som har følt de kjemiske våpnene og tønnebombene utslette hele familien i Syria.

Heldigvis var det mange som stilte opp, både privatpersoner og organisasjoner. Det nytter å hjelpe og vise solidaritet. Men hvor var Fredrikstad kommune? Hvor var fagbevegelsen? Hvor var politikerne?

 

Kommentar: Konsulenten glemmer alle de som kommer i fra trygge Tyrkia, Russland hvor enkelte har hatt opphold i inntil 7 år, har toget/busset/kjørt taxi gjennom hele Europa for å få komme til det "forjettede" land. Man kaller ikke sånt for krigsflykninger men velferdsturister. Nå er det på tide å snu båtene i Middelhavet og lose de tilbake til der hvor de kom i fra.

 

Berg, Berit.

Professor ved NTNU.

 

Det blir livsfarlig for flyktningbarna når vinteren kommer. De har vokst opp i krig. Nå i september 2015 møtes de av europeiske grenser stengt med piggtråd, og sover under åpen himmel i skog og på asfalt. Selv om flertallet av dem som flykter er unge, enslige menn, er det også et økende antall barnefamilier. Det vi ser viser håpløsheten i situasjonen de flykter fra, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen. Professor Berit Berg ved NTNU, som har forsket på migrasjon i over 30 år, beskriver dagens flyktningkrise i Europa som en fullstendig kollaps. Å møte stengte grenser, og å miste retten til å søke asyl, legger nok en byrde på mennesker som har opplevd krig og flukt, sier Berg.

Sammenlignet med blant annet Sverige, tar Norge imot få flyktninger. Mens vi diskuterer om vi kan ta imot 10.000, har svenskene allerede tatt imot mer enn 60.000. Norske politikere har blitt feige, mener Berit Berg, professor og leder ved Mangfold og inkludering ved NTNU Samfunnsforskning.

 

Berg, Mari Ann.

SV i Oppegård.

 

Mari Ann Berg og Ida Lindtveit ønsker i mai 2015 å ta i mot minst 45 ekstra flyktninger. Når nøden er størst bør også vi i Oppegård gjøre det vi kan og åpne hjemmene våre for mennesker i nød mener de. De fremmet forslag om dette i kommunestyret. Disse kvoteflyktningene kommer i tillegg til de ordinære 40 såkalte flyktninger som kommunen allerede har forpliktet seg til.

 

Kommentar: Da ser vi frem til at disse to åpner sine hjem og betaler hva det koster i 20 år fremover .

 

Berg, Martine.

Jobber ved Oscarsgate mottak i Vadsø.

 

Martine Berg fra Vadsø tok ulønnet permisjon, reiste fra samboer og familie for å være frivillig i Hellas. Nå er hun tilbake i hjembyen med et enda sterkere ønske om å hjelpe flyktningene. Inntrykkene fra Lesvos er mange og sterke. Jeg har hjulpet folk i land, gitt de tørre klær, mat og vann. Jeg har fått de til de provisoriske busstoppene som er satt opp sånn at flyktningene blir skysset inn til hovedstaden for å bli registrert, og deretter fraktet til fastlandet for sin videre reise. Nå blir det kanskje også et transittmottak her, så jeg føler at jeg har mye viktig å bidra med her hjemme også.

 

Berge, Atle.

UDI.

 

Strømmen av flyktninger og migranter øker raskt i oktober 2015. Alt nå varsler UDI at det trengs enda 15.000 nye mottaksplasser. Det antallet som kommer, tilsier at vi skulle åpna to mottak pluss ett for enslige mindreårige hver dag. Det er klart dette er utfordringer som hverken Norge eller Europa for øvrig har hatt tidligere, sier Berge i UDI. Han erkjenner at det blir vanskelig. Han mener de skal få nok plasser, men at det kanskje må fires på standarden. Noen må kanskje bo i en eller annen akuttinnkvartering der en får seng og mat, men ikke de aktivitetene som er i et ordinært mottak. Akuttinnkvartering har fått mest offentlig oppmerksomhet i det siste. Men de ordinære mottakene er vel så viktige, sier Berge. For at flyktningene kan komme inn i en mest mulig normal og stabil asylsøkertilværelse med skole for barna, opplæring og aktiviteter, har ordinære plasser førsteprioritet.

 

Kommentar: Hva med å si at det ikke er plass til flere i Norge – at Norge klarer ikke å håndtere flere, de som kommer får greie seg selv. I stedet jobber UDI på spreng for at flere skal komme til landet. Da har de ansatte i UDI sikret sine arbeidsplasser for lang tid.

 

Bergersen, Jon Ivar

Leiar for Norsk Folkehjelp sitt asylmottak i Kongsvinger

 

Ein augustdag i 2006 søkte Rosemary asyl i Noreg. Sidan har ho fødd tre jenter. Kvifor bur Rosemary og døtrene framleis på asylmottak etter snart ti år i landet?

Mottaksleiar Bergersen har fått kaffi i kruset og snakkar seg varm mens han set seg ved eit overfylt skrivebord på eit knøttlite sjefskontor i brakkene til Norsk Folkehjelp i Kongsvinger. Han meiner at saka om Rosemary og barna hennar er eit døme på at politikarane ikkje held det dei lovar, og at den nye forskrifta ikkje fungerer etter intensjonen.

– Sjå på ungane til Rosemary, seier han. Etter ni år i Noreg bur dei framleis i mottak. Dei har ein verre situasjon no enn tidlegare, og kjem seg ikkje vidare i livet. Er det å vareta barnas beste?

 

Berglund, Eirik Linaker.

Journalist i Verdens Gang.

 

I oktober 2015 skriver journalisten en omfattende artikkel om Syria-flyktningene i Norge - over fire millioner mennesker har flyktet fra Syria. Hver uke ankommer hundrevis av nye syrere til Norge - her er historiene deres. Det legges vekt på hva flyktningene har gått igjennom for å komme til Norge og hva de forventer seg av en fremtid i Norge.

 

Bergset, Kari

Phd-stipendiat, Høgskulen i Sogn og Fjordane, avdeling for samfunnsfag

 

Kari Bergset jobbar med ein doktorgrad, og seier mange av innvandrerforeldra ho har intervjua fortel om eit omfattande bidrag til barna sin skule- og leksesituasjon.

I et utdraget frå ein artikkel i doktorgraden hennar skriv Nordfjord-kvinna om foreldreskap i eksil, og forskar på kva erfaringar flyktningeforeldre har med å vere foreldre i eit nytt land. Ho har intervjua tidlegare flyktningar som er busette i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, og som har budd der i ti år. Heime på Nordfjordeid får ho ofte besøk av flyktningar.

 

Berntsen, Knut.

Prosjektleder for Utlendingsdirektoratet (UDI) i Råde.

 

Flere av dem som var til stede på folkemøtet om det nye ankomstsenteret i Råde uttrykte bekymring rundt sikkerheten på stedet og i kommunen. Bygget er en 100 prosent match med det vi trengte i et slikt mottak, sa Knut Berntsen som er prosjektleder for Utlendingsdirektoratet (UDI) ved ankomstsenteret i Råde. Vi trenger plass til alle funksjonene, som røntgen, lager, sovesaler, mottak og så videre.

 

Biercke, Astri

Pedagog og psykodramatiker

 

I november 2015 stiller økonomiprofessor Kjell G. Salvanes seg kritisk til introduksjonsprogrammet for innvandrere. Han var blant innlederne under regjeringens produktivitetskommisjonens møte om hvordan arbeidsmarkedet skal absorbere den økte tilstrømmingen av flyktninger og asylsøkere. Da sa han at det er meningsløst å sette voksne asylsøkere på skolebenken. Han mener de i større grad må «ta seg fram selv». Professoren ved Norges Handelshøgskole mener det bør bli lettere for dem som har høyere utdanning å få den godkjent. For dem som har lite skolegang, har han mer tro på jobb enn skole. Det stiller Astri Biercke, pedagog og psykodramatiker, seg tvilende til. Hun er en av deltakerne på torsdagens morgenseminar om innvandrere med flyktningbakgrunn og hvordan det å være flyktning berører ens psykiske helse. Bak arrangementet står Ressurssenter for migrasjonshelse (RMA).

 

Biercke syns at det er veldig mye snakk om at våre nye landsmenn skal tilpasse seg norsk kultur. Hun mener diskusjonene egentlig bør handle om et møte mellom to kulturer. Vi i Norge må også tilpasse oss det som kommer. For når to kulturer møtes, vil nye levemåter oppstå. Vi vet ikke hva det nye er, og jeg forstår at det kan skape frykt. Men hvis vi ikke møter det fremmede, vil det føre til segregering. Med segregering oppstår parallelle samfunn, og det er dis-integrering. Det kan også føre til assimilering, og det fører til at immigranten blir helt norsk og glemmer sin bakgrunn. Norge er historisk sett ikke en kulturnasjon. Den kulturelle arven kommer fra andre land, og det er våre nye landsmenn som ofte er bærere av den ved innvandring. Vi har i stor utstrekning den økonomiske kapitalen, men vi trenger også den sosiale og kulturelle kapitalen. Derfor har vi mye å lære av våre nye landsmenn, sier psykodramatikeren. Hun har sin erfaring fra arbeid med innvandrere fra forskjellige land og har selv oppholdt seg over tid i Vest-Afrika.

 

Birkeland, Arild.

Advokat i advokatfirmaet Responsa

 

En fredag i september 2015 vart TV-journalist Genci Angjellari (30), kona Fatjona (26) og dottera på vel eitt år henta av politiet på Heiane mottakssenter klokka fem om morgonen. Dei vart tekne med til Oslo, der dei vart innlosjert på hotell. Men den albanske familien vart ikkje verande i Oslo lenge. Politiet heldt ikkje vakt og de bestemte seg for å reisa til Stord igjen, der vi har fått gode vener.

Familien søkte om asyl i Noreg 22. november i 2014 og budde først på Bømlo. Sidan har Utlendingsnemnda (UNE) avslått asylsøknaden deira to gongar. Det siste avslaget var førre torsdag, få timar før politiet kom på døra.

Då familiens advokat, Arild Birkeland, fekk høyre om det siste avslaget, kontakta han Oslo byfogdembete, med krav om at familien måtte få bli i landet til dei har fått saka opp for tingretten i Oslo.

 

Bjellaanes, Ole Kristian.

Nyhetsredaktør i NTB.

 

NTB har i lang tid og i hvert fall siden 2001 vært svært tilbakeholdne med å bruke «terrorist» om både individer og om grupper, sier nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes i NTB i juni 2015.

Likevel har NTB flere ganger omtalt den somaliske islamistbevegelsen Al-Shabaab som en terrorgruppe. Nyhetsbyrået omtaler også Al-Qaida i Nord-Afrika og den syriske Al-Qaida-gruppen Nusrafronten som terrorister. Også Krekars eget nettverk, «Rawt», har NTB omtalt som en terrorgruppe. Men ikke IS.

 

Bjørke, Jan.

Leder ved Hornsjø Høyfjellshotell.

 

De siste ukene i oktober 2015 er Rondane og nasjonalfjellheimen nærmest blitt en syrisk provins av fjellforviste flyktninger.

I desperat mangel på overnattingsplasser har UDI sendt over tusen asylsøkere inn i ødemarka eller høyt til fjells. På Øyerfjellet finner vi Norges kanskje mest isolerte mottak.

Til den stolte, men nedslitte høyfjellsinstitusjonen Hornsjø i Øyer kom det 104 voksne og 34 barn i løpet av noen nattetimer for to uker siden. En halvtimes kjøring fra bygda og inn i det dunkle ødelandet var dramatisk for noen.

- I mørket oppover fikk enkelte panikk, trodde de var blitt kidnappet og at deres siste time var kommet. De forsøkte å få minibussen til å snu, forteller leder ved Hornsjø Høyfjellshotell, Jan Bjørke.

 

Bjørnøy, Helen

Fylkesmannen i Buskerud

 

9 av 21 kommuner i Buskerud har flyktningmottak, men med flyktningstrømmen må kommunene ruste seg for flere mottak. En mandag i november 2015 er ordførere og rådmenn fra hele fylket samlet på Sundvollen for å diskutere flyktningsituasjonen. Det finnes per nå flyktningmottak i 9 av 21 kommuner i Buskerud. Trolig vil det bli flere i tida som kommer ettersom vi står overfor en av de største flyktningkatastrofene i nyere tid mener Fylkesmannen i Buskerud, Helen Bjørnøy. Som samfunn må vi være forberedt på å hjelpe de som er på flukt. Det viktigste er at vi gir praktisk hjelp og omsorg til de som er i en fortvilet situasjon nå, sier Bjørnøy. På møtet vil hun gi informasjon om hva flyktningene trenger og hvilke ordninger kommunene kan dra nytte av.

 

Bleness, Carsten

Sjefredaktør Hamar Arbeiderblad

 

Det grufulle terrorangrepet i Paris i november 2015 har rystet oss alle. Terroristene vil det åpne, multietniske, demokratiske samfunn til livs. De ønsker dessuten å skape en forestilling om at vestlige verdier er i kamp med islam. De bør ikke lykkes. Dette må være grunnpilarer vi ikke oppgir når vi velger hvordan vi skal slå tilbake mot terroren. Vi skal ha kalde hjerner, men beholde våre varme hjerter.

 

Kommentar: Mener virkelig HA at islam ikke er i krig med vestlige verdier? Det har de vært lenge, og det har ikke bare med IS eller andre terroristorganisasjoner å gjøre. Hvordan er det egentlig med religionsfrihet, ytringsfrihet, pressefrihet og politisk frihet i muslimske land? Hvordan er det egentlig for kvinner, homofile og religiøse minoriteter å leve i muslimske land? Har den som skriver slikt vås noe som helst peiling på hva som skjer i verden, eller sitter vedkommende med sine ideologiske briller og drømmer opp en verden som ikke finnes?

 

Blinge, Ketil

Regionsjef for transittmottak i Hero,

 

En laurdag i november 2015 fekk kommunen og Hero Norge, landets største driftsoperatør for asylmottak, beskjed om at dei måtte finna plass til 170 flyktningar i Haugesund. Kapasiteten i Nord-Norge og på Austlandet er nemleg sprengd, og flyktningane vert flydd sørover. Når me får så kort varsel seier det noko om at situasjonen er ganske prekært. Det ordinære mottakssystemet er sprengt på kapasitet. Nå går me inn for raske avtalar med såkalla akutt-innkvartering for å sørgja for at dei som kjem får tak over hovudet og eit mattilbod, seier regionsjef for transittmottak i Hero, Ketil Blinge.

 

Bløchlinger, Gry Fuglestveit

Notodden-ordfører

 

-Vi blir en minoritet i vår egen bygd, skrev Mina Gjerde (20) i et innlegg i Aftenposten i november 2015. For hver innbygger kommer 17 flyktninger. Det er et overgrep mot oss i Bolkesjø, mente hun. Det bor 40 personer på Bolkesjø, som ligger naturskjønt plassert helt øst i Telemark. Bolkesjøhotellene var fylkets største hotell, men gikk konkurs i 2008. Nå er hotellet omgjort til mottakssenter for flyktninger. Mina Gjerdes leserinnlegg i Aftenposten skapte enorm oppsikt. Notodden-ordfører Gry Fuglestveit Bløchlinger er glad for debatten om flyktningmottaket på Bolkesjø. Rundt to mils kjøring fra Bolkesjø viser ordføreren frem klistremerker hun har plukket ned rundt om i byen. Gult på svart står det «Flyktninger er ikke velkomne. Ta familiene deres hjem, destinasjon Afrika».

Kommentar: Man undres om det er en ordførers oppgave å dra rundt i bygda å rive ned plakater hun ikke liker. Men ytringsfrihet er kanskje ikke noe viktig tema for politikerne i Notodden. Her burde formannskapet gripe inn

 

Bogsnes, Tuva Raanes.

Leder for medieseksjonen i Flyktninghjelpen.

 

Norske hjelpeorganisasjoner opplever i september 2015 massiv pågang fra folk som vil hjelpe flyktninger.Tuva Raanes Bogsnes, leder for medieseksjonen i Flyktninghjelpen, kan fortelle at de er inne i en historisk tid. Vi har aldri opplevd en lignende pågang fra både enkeltpersoner, bedrifter, lag og yrkesgrupper som vil bidra på forskjellige måter.

 

Bollestad, Olaug.

KrF-nestleder

 

KrF-nestleder Olaug Bollestad reagerer i oktober 2015 på Frp-leder Siv Jensens ordbruk i debatten om økningen av flyktninger til Norge. Ingen asyl¬strøm, sier hun.

Bollestad reagerer både på innholdet og på ordbruken: Vi i Norge må hjelpe våre medmennesker i nød i denne ekstraordinære situasjonen. Dette er ingen strøm, men enkeltmennesker i nød, sier Bollestad. Hun understreker at KrF ser fram til tilleggsproposisjonen. For oss er det viktig at vi ikke lar verdens fattige ta regninga. Vi må heller se på om noen av våre satsinger i budsjettet kan, må eller bør vente. Det kan merkes for noen av oss, men vi kan ikke la være – slik situasjonen nå er, sier KrFs andre nestleder.

 

Kommentar: Bollestad kan jo starte med å fortelle hvor alle disse milliardene skal tas fra. For hver gang Krf har blitt konfrontert med dette får vi noen luftige svar som glir ut i ingenting. Men politikere har ikke tilgang på en pengebinge som aldri går tom, selv om de oppfører seg slik. De eneste midlene de har tilgang til, er de pengene innbyggerne i Norge hver måned jobber for, og som de gir videre til fellesskapet for å sikre sin egne og sine barn helse, skolegang og alderdom. Dette har Bollestad ingen rett til å skusle bort.

 

Bondevik, Kjell Magne

Tidligere KrF-leder.

 

Ifølge Listhaug er Bondevik i oktober 2015 en eksponent for godhetstyranniet hun mener preget asyldebatten.

Men Listhaug må tåle å bli minnet på Norges humanitære tradisjoner og forpliktelser, uten å ty til lettvinte og usaklige karakteristikker. At Fremskrittspartiet som står for en helt annen og negativ politikk overfor flyktninger ikke liker å få slike påminnelser, kan selvsagt ikke hindre oss andre å si fra, sier Bondevik: Vi må leve opp til den stolte arven fra Fridtjof Nansen. Vi må hjelpe så mange vi kan. Jeg blir trist når jeg ser hvordan Frp forholder seg, og kun er opptatt av hvordan vi kan begrense antallet som kommer.

 

Bones, Mads.

Trøndelag Teater

 

En søndag i september 2015 inviterer Trøndelag Teater til støttekonsert for flyktningene på Hovedscenen. Opp mot 30 skuespillere og musikere går på scenen.

Forestillingen har de kalt «Fra hjerte til handling». Initiativtakerne er skuespillerne Mads Bones og Espen Klouman Høiner, sammen med teatersjef Kristian Seltun.

Det var Espen som kastet ballen, og en hel masse mennesker som tok imot, sier Mads Bones. Vi har alle et sterkt engasjement og et ønske om å bidra med noe. For i tillegg til å samle inn penger, ønsker disse menneskene ved teateret å synliggjøre problemene i verden. Vi ønsker å vise vår støtte til medmennesker i en håpløs nødssituasjon. Vi skal holde koken så dampen får pengemølla til å svinge!

 

Brandvold, Åse.

Journalist og forfatter

 

I nabolaget mitt på Tøyen ønsker vi flyktningene velkommen. I en drøy måned nå (oktober 2015) har frivillige stått på døgnet rundt. Jeg går natteravn i området og har sett den fine stemningen og de sterke båndene som oppstår mellom nyankomne flyktninger og ildsjelene som tar imot dem. Det er Norge på sitt beste: dugnadsånd, solidaritet og gjestfrihet. Jeg mener vi må hjelpe flyktningene der de er. Nå er de her hos oss. Regjeringens strategi med fortsatt satsing på tvangsretur, løser ikke flyktningkrisa. Den bidrar til å forsterke den. De som blir returnert til Afghanistan vil legge ut på flukt igjen. Mange av dem vil komme tilbake igjen til oss. La oss ønske dem velkommen.

 

Kommentar: Åse Brandvold er journalist i avisa Klassekampen og forfatter av boka «En flukt som aldri tar slutt. 43 afghanske asylhistorier.». Den afghanske hæren og politiet skriker etter menn som kan holde orden i landet, samtidig gir Europa asyl til de samme unge tjenestedyktige mennene som skulle ha forsvart landet sitt. Send alle umiddelbart tilbake til det afghanske forsvaret og polititjeneste.

 

Bratten, Kåre

Sokneprest i Førde

 

Sokneprest meiner hat mot flyktningar er skammeleg. – Det er skammeleg og tragisk at planlagde asylmottak blir brende ned. Enkelte sitt hat mot flyktningar er forferdeleg, seier sokneprest i Førde, Kåre Bratten. – Det er svært tragisk og fyller ein med skam på vegner av medborgarane våre når asylmottak blir påtende på denne måten, seier sokneprest Bratten. – Kva trur du er årsaka til at denne type hat kjem for dagen? – Det er vanskeleg å seie. Men det er klart det kan ligge ei uro, ei redsle, ein angst for det ukjende. – Kva er kyrkja og din bodskap i samband med at vi får mange nye flyktningar til landet vårt? – Vi må ta imot dei med varme og kjærleik, og gje dei ein plass i samfunnet vårt. Oppmodinga til folk flest er at dei må vere medmenneske. Sjå på flyktningar som eit folk som kjem frå svært vanskelege forhold og som treng omsorg. Legg hatet bort, seier Bratten.

 

Breivik, Espen André. Leder Røde Kors Ungdom

La oss ønske flyktningbarna velkommen hit! skriver Ingrid Aspelund, Karoline Steen Nylander og Espen André Breivik i september 2015. De mener også at Vi kan ikke akseptere at det skal ta unødvendig lang tid for asylsøkende barn å få komme i gang med livet i Norge. Vi er overbevist om at Norge både har hjerterom og husrom til dem som nå trenger et hjem. La oss ønske flyktningbarna velkommen hit!

 

Brekke, Tor.

Administrerende direktør i Hero Norge.

 

Administrerende direktør Tor Brekke i Hero Norge håper, men vet ikke sikkert om de har kapasitet til å opprette enda flere asylmottak. Selskapet driver i oktober 12.000 plasser over hele landet. Innen nyttår skal det økes med 3000. Det betyr et stort arbeid med å skaffe boliger i kommunene, samt ansette 350 nye medarbeidere. Mange flinke folk har lyst til å jobbe med dette. Utfordringen vår nå er å styrke organisasjonen så vi får håndtert de hundrevis av søknader vi får, sier Brekke. Han mener det må nytenkning til overfor kommunene. En form for tvang eller fordeling av flyktninger etter blant annet innbyggertall er nødvending. Opptil 75 prosent av dem som kommer nå, kan få opphold. De må få komme i gang med livet sitt i en kommune mye fortere enn i dag, sier Brekke.

 

Kommentar: Detter er ikke annet enn landssvik og rasisme mot den etniske norske befolkning.

 

Brustad, Line. Journalist i Dagbladet

«Gjerningsmannen, som utseendemessig beskrives som en «gammeldags, engelsk dørvakt», er ikledd svarte bukser og en mørk lang frakk på politiets bilder», skriver Dagbladet i en artikkel i oktober 2015. Det de derimot ikke opplyser om i artikkelen er at gjerningsmannen av politiet blir omtalt som en svart mann i 30 til 40 års alderen med barbert hode. I tillegg har Dagbladet sensurert bort ansiktet til voldtektsmannen i videoen som ligger åpent på britiske nyhetssider. Artikkelen er skrevet av Line Brustad og Knut-Erik Lindblad

 

Bråten, Beret. Forsker ved forskningsstiftelsen FAFO

En undersøkelse i 2015 viser at minoritetspolitikere er kraftig underrepresentert i de fire største kommunene i Akershus. Forsker Beret Bråten ved forskningsstiftelsen FAFO har tidligere undersøkt hvordan de politiske partiene jobber med å integrere innvandrede minoriteter i egen partiorganisasjon. Hun er skuffet over at minoritetspolitikere fortsatt er underrepresentert i landets kommunestyrer.

 

Busterud, Einar. Ordførerkandidat (By og bygdelista, BBL), Hamar

Stortingsrepresentant Tor André Johnsen (FrP) blir i september 2015 anklaget for å spre primitiv rasisme. Det er Hamar Arbeiderblad som i en artikkel tar for seg saken der ordførerkandidat Einar Busterud (By og bygdelista, BBL) kommer med krass kritikk mot stortingsrepresentanten. Busterud lar seg forarge over de mange innvandringskritiske artiklene fremskrittspartimannen Johnsen lenker opp til, og uttaler at lenkene tilhører useriøse aktører som benytter seg av falske kilder. Det er Document.no og Human Rights Service (HRS) som blir nevnt i artikkelen. Han sprer primitiv rasisme, og det er selvsagt helt bevisst, sier Einar Busterud, som kjemper om å bli ordfører i Hamar.

 

Kommentar: Hvis Busterud ønsker å tilkjennegi sin kunnskapsløshet må han ha lov til det. Det er en menneskerett å vise hvor begrensede kunnskaper en har. I alle fall at det er en menneskerett å være dum, men det kan oppstå noen uheldige problemer dersom veldig mange av våre ledende politikere og journalister insisterer på å benytte seg av denne menneskeretten.

 

Byfuglien, Helga Haugland. Preses i Den norske kirkes bispemøte

Kirken ber i september folk delta i dugnad for flyktningene og oppfordrer alle til å støtte bistandsorganisasjonene.

Millioner av mennesker er på flukt fra nød og krig. Vi opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Flyktningene har akutt behov for hjelp, sier preses i Den norske kirkes bispemøte, Helga Haugland Byfuglien.

Hun sier det nå kommer et økende antall hjemløse til Norge, og at de bærer på håpet om trygghet og hjelp i en desperat situasjon.

Kirken oppfordrer derfor folk til å støtte Kirkens Nødhjelp og de andre organisasjonene som arbeider nasjonalt og internasjonalt for å lindre nød. Vi må ta imot dem som kommer og møte dem med respekt.

 

Bø, Hjalmar. Leder for Norsk Luthersk Misjonssamband Utland

Som leder for hjemmearbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) ønsker Øystein Engås i juni 2015 å se ulike nasjonaliteter og hudfarger representert i organisasjonens forsamlinger her til lands. I dag ser han knapt en eneste innvandrer. Både han og kollega Hjalmar Bø, leder for NLM Utland ønsker mer fargerike fellesskap her til lands.

 

Børnes, Cathrine

Avdelingsdirektør i juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet (Udir)

 

Utdanningsdirektoratet har i november 2015 endret sine retningslinjer om skolegudstjenester – uten å snakke med kirken. «Vi anbefaler at skolene organiserer deltagelse ved at elevene aktivt melder seg på, og at det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud.» Bakgrunnen for endringen er et råd fra Human-Etisk Forbund, som ønsket en slik påmeldingsordning. Vi syntes dette rådet var fornuftig og valgte dermed å endre vår anbefaling, sier Cathrine Børnes, avdelingsdirektør i juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet (Udir)

 

Danielsen, Harald. Rådmann i Arendal

Debatten har i mai 2015 gått varm de siste ukene da det ble kjent at Arendal kapell skal gjøres livssynsnøytralt. Grunn: M.a. muslimer mangler et egnet rom hvor de kan ha seremonier knyttet til begravelser. Torsdag kveld anbefalte rådmann Harald Danielsen at Arendal bystyre skulle vedta å avvigsle

Rådmannen foreslo også at en halv million kroner som er avsatt fra Kulturdepartementet til å ruste opp falleferdige Barbu kapell, skal flyttes til Arendal kapell for å gjøre det livssynsnøytralt. Foreløpig har bystyret utsatt saken. Men det er bare et spørsmål om tid før kapellet blir gjort nøytralt.

 

Christensen, Ole Petter

Leiar ved Rondane høgfjellshotell

 

41 flyktningar frå akuttmottaket Rondane høgfjellshotell demonstrerte mot isolasjon og dårlege forhold fredag. Vi er glade for at vi kom til Norge, men det var ikkje dette vi forventa. Vi er plassert langt unna folk, vi har ingen pengar, ingen transport for å kome ned til Otta, og vi blir ikkje behandla med respekt. Kvar dag spiser vi den same maten. Vi vil flytte så fort vi kan til eit anna område, seier Nour Alsahnawe. Leiar ved Rondane høgfjellshotell, Ole Petter Christensen, avviser kritikken som kjem.

 

Christensen, Per Yngve

Leder på Oscarsgata mottak.

 

Oscarsgata mottak i Vadsø er i november 2015 et mottak for familier og voksne, men fire afghanerne ber innstendig om å bli flyttet til et mottak for enslige mindreårige. Ungdommene snakker lite engelsk, og derfor går mye av praten gjennom Ahmad Faheem Jahya, som selv er afghaner og som nå bor i Vadsø. På de norske identitetspapirene til de fire afghanerne, står det at de er mellom 18 og 22 år. Ifølge disse papirene er de voksne og skal klare seg selv på et voksenmottak.

Selv hevder de å være 16 år og mindreårige. Faheem Jahya forklarer hvordan feilen har oppstått: Smuglere ordnet pass til dem. I Afghanistan er loven sånn at mindreårige ikke kan reise alene, og man får ikke pass om man er under 18 år. Smuglerne ordnet derfor pass til dem, der det står at de er over 18 år. Leder på Oscarsgata mottak, Per Yngve Christensen, sier at det er UDI som bestemmer hvor den enkelte asylsøker skal være. På mottaket i Vadsø har de opplevd lignende situasjoner som dette, og selv om mottaket i Vadsø ikke er et mottak for mindreårige, har de kompetanse som kan vurdere alderen til asylsøkerne. Vi har fagkompetanse på mottaket, vi har barnevernspedagog, vi har førskolelærer som gjør en egen vurdering med tanke på modenhet. I tillegg har vi helsesøster og sykepleier som gjør en helsefaglig vurdering.

 

Christophersen, Rune

Journalist i Bergens Tidende

 

Fra minnesiden til Margaret Molland Sanden i november 2015: Det har i dei siste dagane vore ein kampanje frå Sogn Avis (Hanne Stedje) og Bergens Tidende (Rune Christophersen og Gerd Tjeldflåt) for å få denne sida stengd ned. Takk vere masserapportering av sida for påståtte brot på Facebook sine retningsliner, så vart sida i går stengd ned. I går kveld kunne dei same media triumferande fortelja at nettsida var borte. Gleda deira vart likevel kortvarig: Det er ingenting «rasistisk» eller «høgreekstremt» med denne nettsida. Heller ikkje er det noko anna som bryt med Facebook sine retningsliner. No er det jamvel offisielt frå Facebook. Margaret ble drept for to år siden av en ulovlig asylsøker fra Sør-Sudan.

 

Danielsen, Rune

Daglig leder ved Skansen Hotell i Tromsø

 

Skansen Hotell i Storgata blir i november 2015 leid ut til UDI som transittmottak. Allerede på tirsdag tar hotellet imot nærmere 60 asylsøkere. Daglig leder ved Skansen Hotell, Rune Danielsen, forteller at de har vært i dialog med UDI de siste par månedene. Vi har signert kontrakten og venter kun på at UDI skal gjøre det samme. Nå jobber vi på høytrykk for å få alt på plass, sier han. Hotellet skal fungere som et transittmottak – et mottakssenter, og første oppholdssted for asylsøkere som venter på at søknaden deres skal bli vurdert. Hotellet har 10 leiligheter og 43 rom, med plass til 140 asylsøkere i en periode på to måneder. Vi skal blant annet være ansvarlig for matservering med tre måltider om dagen, samt rettlede og sørge for god kontakt med kommunen, Røde Kors, lege og helsesøster, sier daglig leder ved hotellet. Ifølge Danielsen er det flere grunner til at de henvendte seg til kommunen og UDI med tilbudet om å ta imot asylsøkere. For det første er det et prekært behov for flere boliger. De kan ikke bo i teltleirer i Finnmark, og nå tar vi vår del av ansvaret. Styreleder for Skansen Hotell, Jack-Arne Giæver Nilsen, mener det er viktig å vise gjestfrihet i situasjonen som Norge nå står overfor.

 

De Wibe, Benedict

Advokat i Advokatene ved Tinghuset

 

To menn er varetektsfengslet og siktet for voldtekt av ei mindreårig jente i Oslo. 3. september 2015 kom en politipatrulje over ei forkommen jente i hovedstaden. Det viste seg at jenta, som er 15 år, skal ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av tre menn. Politiet har i en måned jobbet med å sirkle inn gjerningsmennene: Tirsdag og onsdag i forrige uke, 6. og 7. oktober 2015, aksjonerte politiet mot to menn og siktet dem for voldtekt og seksuell omgang med barn under 16 år. Den ene som er siktet i saken er i begynnelsen av 20-årene, den andre i slutten av 40-årene. Men det NRK i vanlig stil ikke omtaler, er at gjerningsmennene er innvandrere.

 

Forsvareren til mannen i 40-årene: Min klient bestrider straffeskyld for voldtekt, men han erkjenner seksuell omgang med jenta som han trodde var eldre enn det hun var. Han har også forklart at det foregikk alvorlige ting i leiligheten, men som han ikke selv var med på, sier advokat Benedict De Wibe.

 

Dege, Jan Tormod

Siviløkonom og advokat Ph.d.

 

Et sikkerhetsselskap på Gardermoen nekte å ansette en muslimsk mann på grunn av «knyttenevelangt» skjegg idet dette brøt med selskapets ønske om verdinøytralitet.

Men en kontrollør med skjegg eller hijab kan utføre sin jobb som sikkerhetskontrollør på en flyplass mener siviløkonom og advokat Jan Tormod Dege i september 2015. Et vaktselskap kan ikke «verdiopphøye» seg på bekostning av den individuelle frihet. Vi lever i en dynamisk verden hvor vi må respektere ulike kulturelle uttrykksformer. Vaktselskapets diskriminerende argumentasjon er ikke relevant ut fra et arbeidsrettslig synspunkt.

 

Dirdal, Kjartan

Utviklingsdirektør i Hero Norge

 

Norges største operatører av asylmottak mener boligmangelen for flyktninger kan løses ved å ta i bruk private leieboliger

Kommunepolitikere trekker gjerne fram boligmangel som det største hinderet for å kunne ta imot 10.000 syriske flyktninger. 5.300 asylsøkere sitter alt på mottak og venter på å bli bosatt.

Nå sparker Norges største private operatør av asylmottak beina under denne forestillingen. ”Vår erfaring er at det er fullt mulig å finne boliger i det private boligmarkedet over hele landet” sier utviklingsdirektør Kjartan Dirdal i Hero Norge . Han får støtte fra Norsk Mottaksdrift.”Når kommunene sier at det ikke finnes boliger, og at de dermed ikke kan motta noen, finner vi ofte 150 plasser på en måneds tid. Dette er riktignok midlertidige plasser, men likevel: Det er ikke boligmangel i Norge, sier daglig leder Per Erik Lykstad.

 

Diskerud, Pål Richard

Deleier i Ostra Consult

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser. Selskapet Ostra Consult, som allerede driver asylmottaket i Hobøl, oppretter nå et akuttmottak i Askim med 121 plasser og får om kort tid tilslag på å opprette et ordinært asylmottak med opptil 187 plasser i Sel kommune. Gjennomsnittsprisen for akuttmottak vil bety en mulig månedlig inntjening på 3,1 millioner i Askim, mens for ordinære mottak er inntjeningen per plass på under halvparten. Eierne bak er Olav Calidonio Strand og investoren Pål Richard Diskerud, som i flere år var fotballagent for sønnen Mikkel «Mix» Diskerud.

 

Dronning Sonja

Norges Dronning

 

Kongeparet besøkte en onsdag i oktober 2015 ankomstsenteret for asylsøkere i Råde i Østfold. Besøket på det nye ankomstsenteret gjorde inntrykk på kongeparet. Strømmen av flyktningen har satt både Norge og Europa i en ekstraordinær situasjon, der det viktigste er å vise medmenneskelighet, mener kongeparet. Det er helt selvsagt. Det må man, sier dronning Sonja. Spesielt inntrykk gjorde møtet med en flyktningfamilie fra Irak, med fire barn og ett på vei. De hadde kommet hit med ønske opp at barna kunne vokse opp her, med god skole og muligheten til et verdig og godt liv. Det er rørende, sier dronningen.

 

Kommentar: Kongeparets oppgave er å være ambassadører for norsk kultur, ikke å underminere og ødelegge den for all framtid ved å tillate en muslimsk invasjon. Menneskesmuglere tjener seg søkkrik på å skipe arabere gjennom Schengen og opp til Norge

I og med at det oppfordres til solidaritet og staten Norge oppfordrer folk til å la flyktninger bo hjemme hos seg, venter man i åndesløs spenning på det antallet slottet med alle sine gjesterom vil ta inn. For de går vel foran med et godt eksempel?

 

Dvergsdal, Steinar

Investor

 

Sidan mars 2015 har Silje Green Høyum saman med sambuaren og sonen leigd eit hus i Høyanger. Då huset kom for sal, hadde dei sjølv ikkje høve til å kjøpe det. No skal huset bli heim for asylsøkarar og familien på tre må finne seg ein ny stad å bu. Det er jo ikkje så lett for det er ikkje mykje som er tilgjengeleg for oss. Mange hus er blitt kjøpt for at asylsøkarane skal få bu i dei. Eg skjønar at alle treng ein stad å bu, men det er dumt at det kjem så mange asylsøkarar til små bygder, seier Green Høyum. Investor og forretningsmann Steinar Dvergsdal har det siste året kjøpt fleire hus i kommunen for å gje tak over hovudet til asylsøkarane som kjem. Han forklarar at dei fleste husa han kjøper har stått tomme lenge, og at det framleis bør vere mykje ledige hus på marknaden i kommunen. I fjor fekk kommunen asylmottak. Norsk Mottaksdrift AS har avtale med Dvergsdal om å skaffe asylsøkarane husvære. I dag husar han 210 asylsøkarar i kommunen.

 

Døving, Alexa

Seniorforsker ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter / HL-senteret

 

Vi lever i ei tid der mye aggresjon og anklager rettes mot minoritetene. Folk som opplever at flertallets kristne kultur er truet, gir gjerne muslimer og særlig nyankomne flyktninger fra muslimske land skylden. De truer «vår kultur» og «våre tradisjoner». Muslimske flyktninger ble også nylig beskyldt for å ha stilt krav om fjerning av kors på flyktningmottak drevet av kristne organisasjoner. Utspillene bidrar til å bygge opp eller befeste fordommer som igjen fører til negative holdninger som rammer barn, ungdom og andre enkeltmennesker med muslimsk identitet. Derfor er det viktig å klargjøre at det på disse områdene IKKE er muslimer som har vært pådrivere.

 

Egeland, Jan

Flyktninghjelpen

 

I mai 2015 skriver vedkommende blant annet dette: Det er politisk flertall på Stortinget for å ta et medansvar for vår tids største humanitære katastrofe – den syriske flyktningkrisen. Det kan vi være stolte av! Nå må viljen omsettes til konkret politikk.

Konkret har alle partiene på Stortinget, unntatt de to regjeringspartiene, fattet landsmøtevedtak på at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016. Nå må stortingsflertallets politiske vilje omsettes til konkret politikk. Det betyr å sørge for at det avsettes de nødvendige økonomiske ressursene som gjør det mulig for norske kommuner å være med på dugnaden for de syriske flyktningene.

 

Kommentar: Vel, er det ikke snart på tide nok en gang å stille seg kritisk til disse velfødde og overbetalte lederne i godhetsindustrien - som forsyner seg godt i form av lønninger til egen pose fra godhetsbudsjettet de har til disposisjon, og som anser at flest mulig flyktninger til Norge vil generere mere penger i egen lomme for dem, samtidig som eldre i Norge har en uverdig alderdom og kreft- og MS pasienter får ikke de beste medisiner på grunn av pengemangel.

 

Egenæs, John Peder

Amnesty

 

I mai 2015 skriver vedkommende blant annet dette: Det er politisk flertall på Stortinget for å ta et medansvar for vår tids største humanitære katastrofe – den syriske flyktningkrisen. Det kan vi være stolte av! Nå må viljen omsettes til konkret politikk.

Konkret har alle partiene på Stortinget, unntatt de to regjeringspartiene, fattet landsmøtevedtak på at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016. Nå må stortingsflertallets politiske vilje omsettes til konkret politikk. Det betyr å sørge for at det avsettes de nødvendige økonomiske ressursene som gjør det mulig for norske kommuner å være med på dugnaden for de syriske flyktningene.

 

Kommentar: Vel, er det ikke snart på tide nok en gang å stille seg kritisk til disse velfødde og overbetalte lederne i godhetsindustrien - som forsyner seg godt i form av lønninger til egen pose fra godhetsbudsjettet de har til disposisjon, og som anser at flest mulig flyktninger til Norge vil generere mere penger i egen lomme for dem, samtidig som eldre i Norge har en uverdig alderdom og kreft- og MS pasienter får ikke de beste medisiner på grunn av pengemangel.

 

Eide, Eirik.

Regiondirektør i UDI.

 

Innbyggere i Bolkesjø: – Nei til flere asylsøkere. Både i Bolkesjø og i Notodden kommune, som allerede har to akuttmottak og et tredje på vei, føler man i oktober at man har bidratt nok til å takle den pågående flyktningkrisen. Regiondirektør Eirik Eide i UDI bekrefter at Bolkesjø Hotell er et av stedene som er til vurdering, men at det ikke er avgjort om det egner seg som transittmottak.

 

Eidsvik, Astrid

Rådmannen i Ålesund

 

Rådmannen i Ålesund, Astrid Eidsvik, foreslår i desember 2015 at kommunen skal busette inntil 140 flyktningar neste år. Av desse skal inntil 25 vere mindreårige. Rådmannen meiner at det er eit kommunalt ansvar å ta imot fleire flyktningar. – Vi er berre nøydd å ta imot fleire flyktningar som følgje av det store tilfanget av flyktningar til Noreg som no får permanent opphaldsløyve. Då må vi ta vår del av ansvaret, på same måte som alle andre kommunar blir oppmuntra til å ta ansvar, seier Eidsvik.

 

Eilertsen, Guttorm

Kommuneoverlege i Malvik

 

Høsten 2015 ble Stav hotell i Malvik kommune omgjort til akuttmottak for flyktninger. Dette har kostet skattebetalerne den nette sum av 100 000 kroner pr døgn. Kommunen har ikke fått valuta for pengene, for nå skal flyktningene flyttes til et annet mottak i Malvik, og grunnen er dårlig mat og dårlig losji. Lokalitetene og kosten skal være så dårlig at kommunelegen har mottatt flere bekymringsmeldinger. Meldinger som får den salige Sebastian Kneipp til å snu seg i graven. Kommuneoverlege Guttorm Eilertsen i Malvik sier de har fått bekymringsmeldinger fra flere parter: Fra Røde kors-medlemmer, andre frivillige, kommunens helsesøstre og fra fylkeslegen. Det handler om lokaliteter og om dårlig kosthold. De skal visstnok bare ha to typer pålegg og kneipp både til frokost og kvelds. Det skal være lite grønnsaker og frukt. Og så er det kommet meldinger om at melken låses inn, at de får ikke fri tilgang på den, sier Eilertsen.

 

Kommentar: Kneipp morgen og kveld? Du verden, ikke rart Herr kommunelegen reagerer!

 

Ekelberg, Dag

Direktør for næringspolitikk, NHO Service

 

De fleste vil forstå at flyktningsituasjonen har gitt Norge og all drift av asylmottak store utfordringer. Men det er ikke behov for strengere regulering av privatdrevne asylmottak mener Dag Ekelberg, direktør for næringspolitikk, NHO Service.

Privatdrevne asylmottak er allerede strengt regulert gjennom UDIs innkjøpsbudsjetter, omfattende dokumentasjonskrav ved anbudsinnlevering, en lang rekke rundskriv og retningslinjer for drift, streng kontraktsoppfølging i regi av UDI og omfattende tilsynsordninger fra andre offentlige instanser. I sum har alt dette over flere tiår bidratt til en leverandørstand med høy profesjonalitet, faglig dyktighet og stort engasjement for flyktningers ve og vel.

 

Kommentar: Hvorfor tjener da såkalte asylbaroner milliarder?

 

Ekelund, Helge.

Mottaksleder på Kasper transittmottak .

 

At flere av de ansatte er tidligere flyktninger mener i oktober 2015 mottaksleder på Kasper transittmottak Helge Ekelund er en fordel. Vi har god erfaring med å ansette de som har vært i lignende situasjoner selv. Erfaringsmessig har det vist at de er en veldig god ballast å ha med, fordi de skjønner hvordan systemet fungerer, forklarer Ekelund som sier de har hatt lite utfordringer knyttet til å hente inn tidligere asylsøkere.

 

Kommentar: Men at innvandrere bidrar til at flere innvandrere kommer til landet, ser han ikke som noe problem.

 

Ekeløve-Slydal, Beate

Politisk rådgiver i Amnesty International Norge

 

En torsdag i november 2015 presenterte Justisdepartementet sin nye annonsekampanje i Afghanistan. På forsiden av to av landets aviser har departementet rykket inn annonser der afghanere informeres om Norges nye og strenge asylpolitikk. «Hvis du ikke reiser hjem frivillig, vil du bli returnert med tvang», står det blant annet i annonsene på engelsk og dari.

Justisdepartementet fremstiller det som selv ikke de afghanerne som har beskyttelsesbehov vil få komme til Norge, mener Amnesty og NOAS. Amnesty misliker ordbruken i annonsene. Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, mener i utgangspunktet det er legitimt at norske myndigheter ønsker å informere om norsk praksis med hensyn til migranter. Det er imidlertid åpenbart at annonsen justisdepartementet har satt inn i den afghanske avisen ikke bare har til formål å unngå at afghanske migranter kommer til Norge, men også har til formål å unngå at afghanere som trenger beskyttelse skal komme hit, sier Ekeløve-Slydal.

 

Elvestuen, Ola.

Nestleder i Venstre.

 

Venstre legger i oktober 2015 inn 500 ekstra kvoteflyktninger i sitt alternative forslag til statsbudsjett. Vi må huske at det er 60 millioner mennesker på flukt i verden, sier nestleder Ola Elvestuen.

Denne kvoten kommer på toppen av de 8.000 flyktningene partiene på Stortinget ble enige om å ta imot i det såkalte Syria-forliket. Vi må også opprettholde den flyktningkvoten vi har fra resten av verden. I år var kvoten på 620. I regjeringens budsjettforslag for 2016 er dette redusert til 120. Selv om det er en historisk flyktningsituasjon i Europa, kan vi ikke glemme resten av verden.

 

Endsjø, Dag Øistein

Professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen

 

Islam er ikke mot homofili. Debatten om Islam og homofili blusser opp igjen. På tide å få sagt det klart: Ingen av de store religionene er for eller mot homofili. Igjen og igjen hører vi at islam er mot homofili og at slik er det bare. Nå sist av mannen Aftenposten har hedret som årets Oslo-borger i 2015, Mohsan Raja: «Det er straffbart å være homse eller lesbe, ifølge islam», erklærte han på en facebookpost der han ellers sammenlignet homoseksualitet med drap og vold. Selv liberale muslimske politikere som forfekter generell likestilling i samfunnet uansett seksuell orientering, slik som Venstres Abid Raja, gjentar kategorisk at homofili er «strengt forbudt» ifølge islam. Dette er ganske enkelt feil. (Skrevet i desember 2015).

 

Engås, Øystein.

Leder for hjemmearbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM)

 

Som leder for hjemmearbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) ønsker Øystein Engås i juni 2015 å se ulike nasjonaliteter og hudfarger representert i organisasjonens forsamlinger her til lands. I dag ser han knapt en eneste innvandrer. Både han og kollega Hjalmar Bø, leder for NLM Utland ønsker mer fargerike fellesskap her til lands.

 

Eriksen, Dagrun. Nestleder i KrF

KrF og Venstre vil i september 2015 at Norge skal ta en kvote av asylsøkerne fra EU til Norge, etter den samme fordelingsnøkkelen som har fått Øst-Europa til å rase.

Når vi sier at Norge skal delta i byrdefordelingen, så mener vi at Norge må ta en del av relokaliseringen av flyktninger. Det betyr at «vår andel» faktisk er mennesker som er kommet som flyktninger til Italia og Hellas og får komme til Norge og søke asyl her, sier nestleder i KrF, Dagrun Eriksen.

 

Hun får støtte av Venstres Trine Skei Grande, som fastholder at Norge må delta i den europeiske byrdefordelingen, og at det konkret betyr å ta imot flyktninger som har kommet til Sør-Europa: Vi kan ikke betale oss ut av dugnaden, og fremstå som den kjipe beboeren i borettslaget, sier Grande, som legger til at det fortsatt er umulig å tallfeste hva Norges andel bør være.

 

Eriksen, Morten (1). Atlas-alliansen

Han mener i mai 2015 at Norge bør ta imot minst 10.000 kvoteflyktninger fra Syria over de neste to årene – og at kostnadene til tiltak i Norge ikke må tas fra bistandsbudsjettet. I tillegg bør den humanitære støtten til Syria og nabolandene økes med minst én milliard norske kroner. Norge er nødt til å gjøre både-og.

 

Nabokjerringas kommentar: Vedkommende har millionlønn og lever stort sett av de problemene innvandrere og flyktninger skaper for det norske samfunn.

 

Eriksen, Morten (2). Atlas-alliansen

I mai 2015 skriver vedkommende blant annet dette: Det er politisk flertall på Stortinget for å ta et medansvar for vår tids største humanitære katastrofe – den syriske flyktningkrisen. Det kan vi være stolte av! Nå må viljen omsettes til konkret politikk.

Konkret har alle partiene på Stortinget, unntatt de to regjeringspartiene, fattet landsmøtevedtak på at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016. Nå må stortingsflertallets politiske vilje omsettes til konkret politikk. Det betyr å sørge for at det avsettes de nødvendige økonomiske ressursene som gjør det mulig for norske kommuner å være med på dugnaden for de syriske flyktningene.

 

Kommentar: Vel, er det ikke snart på tide nok en gang å stille seg kritisk til disse velfødde og overbetalte lederne i godhetsindustrien - som forsyner seg godt i form av lønninger til egen pose fra godhetsbudsjettet de har til disposisjon, og som anser at flest mulig flyktninger til Norge vil generere mere penger i egen lomme for dem, samtidig som eldre i Norge har en uverdig alderdom og kreft- og MS pasienter får ikke de beste medisiner på grunn av pengemangel.

 

Eriksen, Nicolai

Journalist i Dagbladet

 

En mann er i desember 2015 pågrepet etter en knivstikking på Grønland i Oslo, melder Oslo politidistrikt. En person er fraktet til Oslo universitetssykehus Ullevål med ambulanse. Skadeomfanget er ukjent, men personen skal ikke være kritisk skadd.

Mannen meldte selv at han var knivstukket i brystet. Da vi kom til stedet, kom vi over en person som nå er pågrepet, sier operasjonsleder Rune Hekkelstrand i Oslo politidistrikt.

.

Kommentar: Ikke med et ord blir det nevnt at de involverte er innvandrere.

 

Espenes, Kaja.

Ski

 

I to timer en tirsdag ettermiddag i september 2015 sto Kaja Espenes fra Kråkstad utenfor Meny i Ski for å ta imot bæreseler og bæresjal som skal sendes til båtflyktningene som skyller inn på strendene på den greske øya Lesvos.

Kaja Espenes er venninne med Trude Jacobsen, og det var de to som startet innsamlingen til båtflyktningene på Lesvos gjennom Facebook-gruppen "Dråpen i havet".

 

Falk, Hans Bernhard

Investor

 

På to måneder er det i oktober 2015 opprettet 2796 nye mottaksplasser i Hedmark og Oppland som skal gi asylsøkerne midlertidig overnatting. Flere steder kan bli gjort til langvarige asylmottak. Sølvskottberget i Øyer ble nedlagt som rehabiliteringssenter i 2011. Etter et mislykket forsøk på hotelldrift, er eiendommen nå solgt til to investorer fra Gjøvik, Klaus Bratlie og Hans Bernhard Falk. Salget gjennomføres mandag, og allerede 15. november kommer de første asylsøkerne. Utgangspunktet er at vi ønsker å drive asylmottak, og vi ønsker en langsiktighet, sier Falk.Han sier de ønsker langsiktige avtaler for eiendommen langt oppe i dalsida i Nordbygda i Øyer med plass til 180 asylsøkere.

 

Fasting, Tove Cecilie

Kommunikasjonsrådgiver i UDI Midt-Norge

 

Like før jul 2015 sitter det 30.000 asylsøkere i norske asylmottak, akuttmottak, transittmottak og faste mottak. De venter alle på behandling av sin søknad om å få bli i det de håper skal bli deres nye hjemland. De aller fleste har reist fra det krigsherjede Syria, og ingen vet hva som vil skje neste år. – Du kan si det sånn at det er mange hos oss som har jobbet mange og lange dager. Derfor kan de ta juleferie med god samvittighet, sier Tove Cecilie Fasting, som er kommunikasjonsrådgiver i UDI Midt-Norge.

Mange ansatte i Utlendingsdirektoratet har opplevd et voldsomt arbeidspress i takt med strømmen av asylsøkere til Norge. Det merkes også her i Midt-Norge, og UDI har brukt førjulsdagene til å intervjue søkerne til en rekke nye stillinger i Trondheim som vil bli besatt på nyåret. – De første vil bli ansatt fra 1. februar. Vi trenger mellom 25 og 29 nye medarbeidere til ren saksbehandling, og ni nye for å jobbe med asylmottakene, forteller Fasting.

 

Fiske, Runa Kristine

Akershus AUF

 

Da debatten om flyktningkrisa begynte høsten 2015 så vi klart hvor verdiene til det norske folk ligger. Vi så bilder av døde barn og hjelpeløse mennesker på flukt. Det vekket noe i oss og ble demonstrert utenfor Stortinget for å få lov til å hjelpe de som kom. Barn ga fra seg lekene sine, mange åpnet hjemmene sine og viste stor medmenneskelighet. Samholdet, kjærligheten og solidariteten sto sterkt og vi viste hvordan samfunnet ideelt sett skal være. Da var jeg ufattelig stolt av det norske folk.

Så kom ordskiftet i debatten og høyreradikale krefter klarte å vri debatten fra å handle om verdier til å handle om penger. Det skulle ikke lengre handle om å hjelpe mennesker i dyp nød, men hvor synd det er på oss som må ta imot alle disse flyktningene, det er tydeligvis ingen tvil om at denne krisen er verst for oss i Norge. Jeg håper av hele mitt hjerte at vi nordmenn ikke er så smålige at vi tror slik om mennesker som bokstavelig talt løper for livet.

 

Fjeldstad, Mari Ystanes.

Rødt

 

Det har i august 2015 vært en politisk debatt i bydel Alna i Groruddalen. Der uttalte Rødts Mari Ystanes Fjeldstad seg om innvandrere: Vi opplever det ikke som problematisk at det er mange innvandrere i bydelen, for de er akkurat som oss. Derimot mener vi at kampen mot forskjells-Alna er det viktigste vi står overfor nå. Halvparten av innbyggerne i bydel Alna har innvandrerbakgrunn, og internt i bydelen er levekårsforskjellene store.

 

Fleischer, Solrun Nistad. Utdanningsdirektør i Telemark fylkeskommune

I mars 2015 krever muslimske foreldre kjønnsdelt svømmeundervisning på skolene i Skien.

 

Kommunalsjef for oppvekst i Skien kommune, Grete Gjelten, sa at det er vanskelig å tilfredsstille dette kravet på grunn av manglende kvinnelige lærere i faget og kapasiteten i svømmehallene. Hun sendte brev til Fylkesmannen hvor hun ba om en juridisk vurdering av kjønnsdelt undervisning.

I april 2015 har Fylkesmannen svart. Svarbrevet er signert utdanningsdirektør Solrun Nistad Fleischer. Hun påpeker at undervisningen bør tilrettelegges slik at muslimske jenter kan ta del i opplæringen: ”Etter § 2-3a i opplæringsloven skal skolen vise respekt for elevene og foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisninger og sikre retten til likeverdig opplæring. Dette innebærer at skolen på sin side har plikt til å forsøke å legge til rette svømmeopplæringen slik at eleven kan delta” sier utdanningsdirektøren.

 

Kommentar: Utdanningsdirektøren er kanskje av den formening at integrering ikke er noe å satse på? Var det ikke innvandrerne som skulle integreres i norsk kultur og samfunn, da?

 

Forfang, Frode.

UDI-direktør.

 

Utlendingsdirektoratet bruker i slutten av oktober 6,5 millioner kroner per døgn på hotellovernatting til 8.000 asylsøkere. De to siste ukene har UDI doblet antallet hotellkontrakter, selv om myndighetene har sagt at asylsøkerne skal ut av hotellene.

Mange de nye hotellplassene som brukes til akuttovernatting ligger i Nord-Norge, flere av dem i Lofoten. Vi jobber nå med å avvikle hotellplassene så fort vi kan, og erstatte dem med andre, enklere løsninger. Men det tar noe tid å få det på plass fordi det kommer så mange asylsøkere, sier UDI-direktør Frode Forfang.

 

Her sitter altså hotelleiere over hele landet og håver inn penger på denne galskapen. Våre egne gamle og syke bor nærmest i bøttekott og ganger, gamle slitte hus, mens unge menn fra 28 forskjellige nasjoner gir vi luksus ferie på hotell til 6,5 millioner per døgn. Den regninga får du og jeg på neste års budsjett. UDI grøftekjører norsk økonomi så det suser, det er det ingen tvil om. De politikere som godtar dette burde virkelig finne seg noe annet å gjøre enn politikk, for dette stinker.

 

Dette viser også at UDI med Forfang i spissen, ikke holder mål, men promoterer innvandring og islamisering av landet. Direktoratet skulle satt foten ned for lenge siden, bedt om stengte grenser og latt de såkalte flyktningene greie seg selv. Det er fullt for lenge siden!

 

Foshaug, Per Arne

Leder i Bergen HK

 

Idrettslagene på Landås vil i november 2015 fylle flyktningenes hverdag med aktivitet.

Nå vil Ulriken, sammen med sine naboer Baune SK og Bergen Håndballklubb, legge til rette for at flyktningene som kommer til akuttmottaket på Landås kan drive med idrett.

- Vi vet foreløpig ikke hvem som kommer, hvor gamle de er eller når de kommer, men vi er beredt til å gjøre en innsats, sier Per Arne Foshaug, leder i Bergen HK.

 

Fossmo, Jan Egil.

Kommunalsjef .

 

«Det har vært ei skammens uke i Gudbrandsdalen», konstaterer avisa Gudbransdølen Dagningens (GDs) sjefredaktør Kristian Skullerud i en kommentar i oktober 2015. Bakgrunnen er en rekke sjokkerende hendelser i kommunene Vågå og Sel: Da barn, foreldre og ansatte møtte opp i Søre Grindstugu barnehage i Vågåmo en mandag morgen, fant de et stort hakekors malt på veien. Samtidig ble Vågås kommunalsjef varslet om at foreldre til barn i Vågås skoler og barnehager har kommet med det han betegner som rasistiske utspill på åpne Facebook-profiler. Enkelte av dem har også lenket til høyreekstreme sider. Folk må få mene hva de vil, men mye av det vi nå reagerer på, er reinspikka rasisme som er delt offentlig, og det aksepterer vi ikke, sier kommunalsjef Jan Egil Fossmo .

 

Fridfeldt, Bjørn. Regiondirektør i UDI

Nesseby sier i oktober 2015 nei til transittmottak. Formannskapet var enstemmig da det sa nei til transittmottak en fredag i oktober 2015. Ordfører Knut Store og formannskapet var klare i sitt vedtak, som de diskuterte i et langt ekstraordinært møte. Forespørselen kom bare dagen før. Etter et hastemøte seinere sendte ordfører Knut Store (Ap) og fungerende rådmann Olaf Trosten ut en pressemelding ved 16-tiden: Vi kan ikke imøtekomme forespørselen. Det er stor sannsynlighet for at asylsøkerne vil måtte bo under vanskelige forhold over tid. Nesseby kommune forstår det slik etter samtaler med UDI at det er ingen garanti for videre transitt til ordinære mottak etter gjeldende tidsnormer.

Regiondirektør Bjørn Fridfeldt i UDI er oppgitt over beskjeden fra Nesseby. Vi har ikke tradisjon for å trumfe gjennom noe mot kommunens vilje. Men vi kan jo ikke la folk gå ute i snø og kuldegrader, sier han. Vi er i en veldig kritisk fase, og sliter med å få fraktet folk videre. En tremånederskontrakt ville gitt kommunen et overskuelig perspektiv. Det er nesten uforståelig at de sier nei, sier Fridfeldt.

 

Frihagen, Halvor

Advokat og partner i Advokatfirma Andersen & Bache-Wiig AS

 

Stortinget vedtok i november 2015 en rekke innstramminger i utlendingsloven. De innebærer blant annet at de asylsøkere som kommer over grensa fra Russland vil kunne sendes rett tilbake, uten at asylsøknaden realitetsbehandles.

I lovforarbeidet legger regjeringen til grunn at det vil være mulig, blant annet fordi Russland regnes som et «trygt tredjeland». Flere jurister og menneskerettighets-eksperter mener det ikke er riktig for flere grupper asylsøkere. Russland er ikke et «trygt tredjeland» for alle asylsøkere, sier den erfarne advokaten Halvor Frihagen, som er ekspert på utlendingsrett.

 

Furuseth, Andreas

Juridisk seniorrådgiver i NOAS

 

Regjeringens støttepartier Venstre og Kristelig Folkeparti er begge kritiske til forslagene til innstramninger i asylpolitikken som innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) la frem i desember 2015. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er også svært kritiske til en del av regjeringens forslag og sier at de i verste fall bryte med internasjonal rett, blant annet regjeringens forslag er krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening kan finne sted. Dette er en alvorlig innstramming. I verste fall bryter den med internasjonal rett og kan få mennesker til å reise tilbake og utsette seg for den faren de har fått vedtak om at de er beskyttet fra, sier juridisk seniorrådgiver i NOAS Andreas Furuseth.

 

Gabrielsen, Guri Hestflått

Avdelingsleder hos Likestillings- og diskrimineringsombudet

 

Flere er i februar 2015 kritiske til at kravene for å få norsk statsborgerskap nå kan bli strengere. Interesseorganisasjoner mener svake grupper kan bli stående uten mulighet til å bli norske. Likestillings- og diskrimineringsombudet reagerer. De mener de som kommer fra land med lavt utdanningsnivå, vil tape: ”Vi er ikke imot at man vektlegger gode språkkunnskaper og god samfunnsforståelse. Det vi er opptatt av, er at det skal være en undervisning som tar hensyn til at folk har ulike behov” sier avdelingsleder Guri Hestflått Gabrielsen.

 

Gabrielsen, Kristin Benum

Activemamma

 

Fysioterapeutene Henriette Paulsen (41) og Kristin Benum Gabrielsen (51) etablerte Activemamma i 2005. Hvert år arrangerer de mammajoggen, en 4 kilometer lang løype i Nøtterøy der mødre med barn kan delta. En søndag i september satte de over 60 andre damer i sving og samlet inn nesten 6500 kroner til Redd Barna og deres arbeid med flyktningene.

 

Gamborg, Tore

Høgre i Jølster

 

I november 2015 fekk Jølster kommunestyre orientering frå representantar frå Norsk Mottaksdrift og Utlendingsdirektoratet. Det kom fram delte meiningar om det planlagde asylmottaket, og ein av dei som var positiv var Tore Gamborg frå Høgre.

Dei unge asylsøkjarane kjem frå land som Eritrea, Somalia, Afghanistan og Syria. Då treng ein ikkje vere veldig smart for å forstå kva kvardag dei har og at dei har behov for tryggleik. Kva behov asylsøkjarane har må vere utgangspunktet i ein kvar asyldebatt, seier han. Ein treng ikkje vere veldig smart for å forstå at dei mindreårige asylsøkjarane treng tryggleik. Det kan vi gje dei i Jølster.

 

Gangeskar, Bjarte

Leiar av barnevernstenesta i Eid

 

Bjarte Gangeskar, som leiar barnevernstenesta i Eid, meiner i november 2015 kommunane ikkje må vere redde for å ta imot mindreårige flyktningar. Eid kommune har sidan 2009 busett 18, og i 2016 og 2017 har Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) bedt kommunen om å busetje ti og 16 flyktningar mellom 15 og 18 år. Gangeskar meiner det er enklare å integrere unge, enn å integrere til dømes einslege menn på 35 år. Bemanningsmessig er det krevjande å ta imot einslege flyktningar mellom 15 og 18 år, men ungdomane i seg sjølv er ikkje meir krevjande enn norske ungdomar, seier han.Å busetje ein einsleg mindreårig flyktning krev mellom anna heildagsskule, leksehjelp, eit kvelds- og ettermiddagstilbod og ein verje. Det krev langt fleire tilsette enn å busetje ein einsleg vaksen.

 

Gillesvik, Kjetil

Journalist i Bergens Tidende

 

Folket sier ja til asylmottak i eget nabolag, fersk BT-måling viser at 45 prosent av oss er positive til å få asylmottak der vi bor skriver Kjetil Gillesvik i november 2015. Jeg synes dette er veldig positive tall. Kun et mindretall er negative, og det er jo de fordi de får dårlig informasjon. Det er jo folk som kommer. De er mennesker, sier Karin Andersen, innvandringspolitisk talskvinne for SV. Meningsmålingen som Respons Analyse har gjort for Bergens Tidende viser at 45 prosent er positive til et mottak i eget nærområde, 31 prosent svarer at de verken føler det ene eller det andre, 20 prosent er negative mens tre prosent sier de ikke er sikker.

 

Gjerstad, Synnøve

Journalist i TV 2

 

En mann i 30-årene ble i oktober 2015 pågrepet og siktet for voldtekt av en ung kvinne i Førde en mandag for en uke siden. Voldtekten skal ha skjedd mellom klokken 20 og 22 om kvelden, og politiet ønsker tips om observasjoner rundt dette tidspunktet, sier politioverbetjent Linda Åmelfot. Vi kan ikke si så mye om omstendighetene rundt voldtekten av hensyn til etterforskingen, sier Åmelfot. Et område i et boligstrøk i Førde er tirsdag ettermiddag blitt sperret av og det foretas tekniske undersøkelser. Politiet ber publikum om tips i saken.

 

Kommentar: Ikke med et ord blir det nevnt at gjerningsmannen er norsk statsborger med afrikansk opprinnelse. Hvorfor?

 

Gjølme, Elisabeth

Konserndirektør i Posten Norge

 

Pensjonert prest og medlem i Norsk filatelistforbund, Kjartan Almås fra Stavern, mener i desember 2015 at Posten tar klar stilling til hva som er viktig å formidle på frimerker ved at de gjennom de siste 30 årene bare har ett år med kristne ¬motiv. Almås er «hjertens enig» med redaktør Olav Egil Aune i Vårt Land, som fredag skrev en kommentar om temaet. – Dette er for dårlig! Når vi vet hvor viktig budskapet på et frimerke er, gjennom symboleffekten, er det merkelig at Posten har prioritert slik de har gjort. Det er ikke vanskelig å få tak i julekort med kristne motiver, og da skulle det bare mangle at man ikke skal kunne sette på et frimerke med samme budskap, sier filatelisten Almås. Konserndirektør i Posten Norge, Elisabeth Gjølme, har også lest Olav Egil Aunes kommentar om savnet etter kristne motiver på julefrimerkene. Konserndirektøren avviser at Posten bevisst har unnlatt å ha kristne motiver på julefrimerkene for ikke å støte de som ikke har et forhold til juleevangeliet.

– Vi ønsker å gjenspeile bredden og variasjonen i det julen betyr for det brede lag av folket her i landet. Og det er så mangt, med nokså forskjellige tradisjoner. Vi er nevnt mest opptatt av å være samlende, og ikke støtende. Hvis jeg anslår at 10 prosent av julefrimerkene de siste 30 årene har hatt kristne motiver, som jeg mener er en riktigere andel, synes jeg ikke det blir skjevt.

 

Kommentar: «Særlig etnisitet er et satsingsområde i konsernets arbeid med mangfold og integrering. I tillegg til intern satsing, er det iverksatt ulike eksterne tiltak for å fremme inkludering av først og fremst arbeidsledige innvandrerkvinner» står det på hjemmesidene til posten.

 

Golden, Anne

Professor ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo

 

Flere er i februar 2015 kritiske til at kravene for å få norsk statsborgerskap nå kan bli strengere. Interesseorganisasjoner mener svake grupper kan bli stående uten mulighet til å bli norske. Noen eksperter mener derimot at testene er for vanskelige når det kreves at de gjøres på norsk: ”Mange vil trolig ha store problemer med å bestå prøven” sier professor Anne Golden ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo. Hun tror at noen ikke får en reell mulighet til å delta i samfunnet som norske borgere, selv om de har bodd her lenge – fordi testene er for vanskelig for svake grupper. Det gjelder særlig for kvinner som kommer fra områder med krig og som har hatt små muligheter til å gå på skole.

 

Gran, Sarah Frandsen

Kommuneoverlege i Råde kommune

 

Flyktningene som kommer til det nye, nasjonale ankomstsenteret i Råde i oktober 2015 skal ha et tilbud om øyeblikkelig hjelp. Kommuneoverlegen er i ferd med å etablere et helsetilbud. I samarbeid med sykehuset Østfold forbereder kommuneoverlege Sarah Frandsen Gran et opplegg for å sjekke samtlige som kommer til ankomstsenteret for tuberkulose. Samtidig trenger de et legetilbud. Vi har lite tuberkulose i Norge, men i verden er det mer tuberkulose. Nå kommer verden til Norge, sier Frandsen Gran.

Frandsen Gran synes det er et spennende og meningsfylt oppdrag å få dette på plass: Det er ikke hver dag leger føler at de er med på noe som redder liv, men dette konseptet tror jeg kan være med på å redde liv.

 

Grande, Trine Skei

Leder i Venstre

 

KrF og Venstre vil i september 2015 at Norge skal ta en kvote av asylsøkerne fra EU til Norge, etter den samme fordelingsnøkkelen som har fått Øst-Europa til å rase.

Når vi sier at Norge skal delta i byrdefordelingen, så mener vi at Norge må ta en del av relokaliseringen av flyktninger. Det betyr at «vår andel» faktisk er mennesker som er kommet som flyktninger til Italia og Hellas og får komme til Norge og søke asyl her, sier nestleder i KrF, Dagrun Eriksen.

 

Hun får støtte av Venstres Trine Skei Grande, som fastholder at Norge må delta i den europeiske byrdefordelingen, og at det konkret betyr å ta imot flyktninger som har kommet til Sør-Europa: Vi kan ikke betale oss ut av dugnaden, og fremstå som den kjipe beboeren i borettslaget, sier Grande, som legger til at det fortsatt er umulig å tallfeste hva Norges andel bør være.

 

Granaasen, Kjersti

Rådgiver i NHO Innlandet

 

Den kraftige flyktningstrømmen i oktober 2015 gir arbeid og inntjening for lokalt næringsliv. Mat til flyktninger gir Siris i Elverum et ekstra bein å stå på. Rådgiver i NHO Innlandet, Kjersti Granaasen synes det er en positiv utvikling at bedrifter klarer å dra nytte av flyktningene som kommer til landet. Hun synes det er godt å se at man ikke bare ser på flyktningene som en belastning. Her ser man jo at de er en ressurs for samfunnet vårt. I dette tilfellet ser vi det på en litt annen måte. Det er ikke flyktningen i seg selv som er en ressurs, men de skaper økt næringsvekst for Siris i Elverum. Granaasen håper at folk kan innse at de som kommer til landet vårt på sikt kan bli en ressurs, og hun mener at det er viktig å fokusere på at det er det langsiktige målet. Det innebærer at man ikke bare må hjelpe for å hjelpe, mener hun. Man må tenke litt på hvem som trenger hva. Vi trenger at de som kommer hit blir integrert og kan bidra samfunnet.

 

Greibesland, Johnny

Ordfører i Songdalen (Sp)

 

Antall flyktninger som kommer til Norge hver dag i oktober 2015 er nok til å fylle et gjennomsnittlig asylmottak. Senest en onsdag ettermiddag ble enda et flyktningmottak vedtatt. Et enstemmig formannskap i Songdalen kommune gikk inn for å opprette et flyktningmottak for enslige, mindreårige (EMA-mottak) på Birkelid i Songdalen kommune hvor 53 unge, enslige asylsøkere skal innlosjeres. Det er en fryktelig vanskelig situasjon i verden, og da syns jeg det er veldig flott at formannskapet innstiller enstemmig til kommunestyret om at det kan etableres mottak, sier ordfører i Songdalen, Johnny Greibesland (Sp). Ordfører Greibesland har foreløpig bare fått positive henvendelser, alt fra innbyggere som vil være faddere, til folk som vil gi bort klær og utstyr til de som kommer. Jeg tror flyktningene vil føle seg veldig velkomne i Songdalen, sier han

 

Greni, Heidi

Stortingsrepresentant for Senterpartiet

 

Regjeringens forslag til strengere asylpolitikk i desember 2015 går altfor langt og er vanskelig – om ikke umulig – å gå med på, ifølge samarbeidspartiene. Nye og krevende forhandlinger venter i Stortinget. Det var ikke dette Senterpartiet ble enige med regjeringspartiene om under asylforhandlingene i sommer, ifølge stortingsrepresentant Heidi Greni. – Vi har hatt parlamentariske forhandlinger og kommet fram til et omforent forslag i asylforliket. Da er det synd at statsråden bruker dette til å fremme Frps primærstandpunkter, sier hun. Greni slår umiddelbart fast at forslaget bryter med forliket, og at det, med et visst forbehold, mest sannsynlig er helt uaktuelt for Sp å støtte det.

Kommentar: Kjempebra Listhaug! At protestpartiene lar høre fra seg er den beste attesten du kan få. Det er en del mennesker som står på for å ødelegge det samfunn vi har bygget opp.

 

Grimestad, Konrad

Leder for akuttmottaket Solstrand camping ved Vigeland

 

De har reist gjennom 12 land før de ankom Norge og Lindesnes i november 2015. Flyktningene fra Kurdistan ber om at folk ikke må være redd dem. Vi kjenner godt til at det er forskjeller mellom vår muslimske kultur og den norske måten å være på. De aller fleste som flykter til deres land ønsker å være til nytte og ellers bare være i fred, sier Omar Abdullahzadah (51) og Aisha Mohamadi (50). Sammen med sønnen Arman (11) og et 40 talls andre flyktninger kom ekteparet til Solstrand camping ved Vigeland natt til onsdag. Totalt vil det komme 140 flyktninger hit etter hvert. Det er personer fra blant annet Syria, Afghanistan, Irak, Iran, Eritrea og Marokko. Det er blanding av familier, ektepar og enslige, sier leder for akuttmottaket, Konrad Grimestad.

 

Grimsrud, Jack

Leder i bydelsutvalget i Grorud bydel (Ap)

 

Diskusjonen har gått frisk etter at forfatter Halvor Fosli i oktober 2015 ga ut debattboken Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet. Han har intervjuet 20 personer av norsk opprinnelse, som forteller om livet i Groruddalen. Jack Grimsrud (Ap) er leder i bydelsutvalget i Grorud bydel. Det har skjedd store endringer og du må nok være litt endringsvillig for å trives. Men er du det, så er det spennende å være med på det som skjer i denne delen av Oslo, sier han.

 

Grimstad, Fredrik

Jusstudent

 

Om du ser det nødvendig å presisere at du ikke er rasist før du kommer med din påstand, vil det sjelden være rettmessig. Påstandene dine vil være rasistiske selv om du hevder det motsatte. Du vil sjelden kunne skjermes av ytringsfriheten. Ettersom du har en rett til å ytre deg og en rett til å la være, bør du noen ganger vurdere å ikke ytre deg. Velkommen, våre nye landsmenn. Tilgi oss for våre synder, vi har glemt at vi har en ytringsfrihet - ingen ytringsplikt. (Skrevet i desember 2015).

 

Kommentar: Jeg synes virkelig at vinkelskriverstudenten her skulle fulgt sitt eget råd om å tie!

 

Grønli, Tellef.

Utlendingsdirektoratets representant i Råde.

 

Både politi, UDI og de som driver «Mottakssenter Østfold» i Råde har i oktober 2015 fått med seg at flere asylmottak et satt fyr på i Sverige og at det er trusler på nettet om å gjøre lignende i Norge. Foreløpig har man ikke endret sikkerhetstiltakene rundt senteret, for sikkerheten i Råde er god nok per i dag. Det mener Utlendingsdirektoratets representant i Råde, rådgiver Tellef Grønli. Vi har i utgangspunktet et høyt sikkerhetsnivå og godt vakthold her på Ankomstsenter Østfold. Vi hadde styrket vakthold i helgen, men det hadde ikke noe med trusselnivået utenfra å gjøre.

 

Grøte, Oddvar

Ordfører i Hemsedal

 

I skibygda Hemsedal er høyfjellshotellet i oktober 2015 blitt asylmottak. Nå er hver femte innbygger i kommunen en flyktning. Akuttplasser for asylsøkere koster UDI 2,6 millioner kroner i døgnet. Flyktningene skulle bli i Hemsedal i tre dager, nå har det gått tre uker.Ordfører Oddvar Grøte sier strømmen av asylsøkere har fått mye oppmerksomhet, men flertallet av innbyggerne er positive, hevder Sp-politikeren. Dette ble jo bestemt i hu og hast, da UDI hadde en liten krise på gang. Men vi hadde et åpent møte med informasjon for innbyggerne, og ingen viste noen motstand, sier Grøte. Vi tar imot turister fra hele verden her oppe, og vi tok imot mange flyktninger fra Bosnia og senere fra Kosovo under krigene på Balkan på nittitallet, så dette er vi vant til, fortsetter han. Det er dessuten bra for økonomien: Mange av hotell- og hytteplassene som nå er leid ut til UDI ville ellers stått tomme, påpeker ordføreren. Hemsedal tok imot mange fra Balkan på nittitallet, og er vant til turister året rundt. Derfor er kommunen godt rustet til å ta imot flyktninger, mener ordfører Oddvar Grøte (Sp).

 

Gule, Lars.

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus

 

Rasismedrapene i Sverige i oktober 2015 er en del av høyreekstrem oppblomstring i Europa, og et hat som vil prege både debatter og føre til alvorlig vold også i Norge, mener flere eksperter. Det er all grunn til bekymring i Norge nå. De høyreekstreme holdningene stopper ikke ved svenskegrensen. Vi ser nå en oppblomstring av høyreekstrem vold i Tyskland og Sverige. Det er grunn til å frykte at noen vil bli inspirert også i Norge. Asylsøkere og flyktninger hetses som lykkejegere og snyltere. Det kan åpne veien for vold, mener førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule.

 

Guttulsrød, Tom Erik

Leder av Felles kriminalenhet ved Østfold politidistrikt

 

Politiet i Østfold forbereder seg i desember 2015 på at asylstrømmen til Norge kan øke igjen til neste år. Det blir spennende om asylstrømmen til Norge vil fortsette i 2016. Det som skjedde i 2015 var en eksplosjon av antall asylankomster, sier leder av Felles kriminalenhet ved Østfold politidistrikt, Tom Erik Guttulsrød. Jeg tror det er viktig at de som kommer til landet og skal oppholde seg her, opplever at de blir tatt imot på en god måte. Hvis man har perspektivet på at dette er våre fremtidige kollegaer, så er det mye lettere å håndtere alle på en lik måte, sier han. Han har selv en kollega som har erfart hvordan det er å bli tatt imot av politiet som flyktning. – En kollega av meg kom selv til Norge som flyktning da han var ti år gammel. Han har fortalt at han har gode erfaringer fra da han ble tatt imot av norsk politi. Kanskje var det årsaken til at han ble politi, sier Guttulsrød.

 

Gylver, Sunniva

Norsk luthersk prest i den norske kirke

 

Advarer mot snikende muslimfobi. Prest Sunniva Gylver sammenligner i desember 2015 muslimfrykt med jødefrykt. Gylver sitter i den nasjonale Kontaktgruppa for Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke og Islamsk Råd Norge. Det er et nasjonalt kontaktforum for kristne og muslimer i Norge som blant annet utgir rapporter og kommer med uttalelser. Der har flere muslimske ledere rapportert om kvinner som ikke tør å gå ut uten å ha følge, fordi de er redde for å bli trakasserte når de går med hijab, ifølge Gylver. – For meg rant dette over fordi jeg plutselig fikk høre om flere vonde situasjoner, og det er viktig at vi tar tak i disse hendelsene når de skjer. Summen av dette ser ut til å være at mange muslimer begynner å tvile på om det kommer til å være trygt å bo her i framtiden – slik også for eksempel den jødiske minoriteten har gitt uttrykk for, sier Gylver

 

Hagen, Knut-Øyvind

Journalist i NRK

 

I november 2015 skriver han om syriske «Karim» (16): Setningene hans flyter i en jevn strøm, i en tenåringsstemmes toner, men med en melankolsk melodi. Svarene han gir må gjennom hans kurdiske tolk, men blikket hans trenger ingen oversetter – de brune, varme øynene taler sitt eget universelle språk. Åkershagen transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere (i alderen 15-18) er stedet som samtalen finner sted, hvor «Karim» er en av 80 enslige mindreårige asylsøkere som venter på å få sin fremtidsskjebne bestemt.

 

Hagerup, Hilde.

Refugees welcome to Norway.

 

Folk sov på gulvet, fikk ikke dusj, varm mat eller umiddelbar helsehjelp. Det ville vi gjøre noe med. Den første dagen hadde vi 40 medlemmer. Nå er det over 50.000, sier Hilde Hagerup, som er en av de seks som står bak Refugees welcome to Norway.

 

Gruppen startet som et samarbeid mellom seks personer og har som mål å gi en varm velkomst til flyktninger som kommer til landet. Her skal de registrere seg og går deretter inn i UDIs mottakssystem.

 

Halvorsen, Lars Håkon

Forretningsfører i Brunstad Kristelige Menighet Grimstad («Smiths venner»)

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser.

Det største enkeltmottaket er Oslofjord Convention Centre, tidligere eid av menigheten som på folkemunne er kjent som «Smiths venner».

Senteret er nå et kommersielt foretak. UDI har avtale om at opptil 1000 asylsøkere kan bo der, forrige uke var det rundt 600 innsjekkede asylsøkere. Ved fullt belegg ville gjennomsnittsprisen gitt månedlige inntekter på over 23 millioner i måneden, men konferansesenteret oppgir at de får en betydelig lavere pris, og at belegget heller ikke er fullt.

Den største enkelteieren i konferansesenteret er Lars Håkon Halvorsen, forretningsfører i Brunstad Kristelige Menighet Grimstad («Smiths venner»), som eier drøyt 15 prosent av anlegget. I tillegg er det privatpersoner med og uten tilknytning til menigheten Brunstad, samt noen lokale menigheter, som er eiere.

 

Hansen, Cecilie.

Ordfører i Sør-Varanger

 

Ordfører i Sør-Varanger Cecilie Hansen (Sp) er i oktober 2015 skuffet over at Nesseby sier nei til transittmottak. Hun opplyser at formannskapet vil gå ut med en felles uttalelse førstkommende mandag, der de anmoder alle kommuner i Finnmark om å etablere mottak. Både den sivile beredskapen og det lokale næringslivet gjør en fantastisk jobb. Men alle er så til de grader presset at det er umulig for oss å holde dette trykket lenger. Vi er nødt til å få hjelp. Det handler om sikkerheten og beredskapen til hele Øst-Finnmark, konstaterer hun. Jeg er svært skuffet over Nesseby. Men jeg velger å tro at politikeren der ikke skjønner alvoret av saken vi står i nå. Hadde de visst at vi risikerer at flere titalls mennesker kan stå uten tak over hodet, så tror jeg de ville opptrådt annerledes, mener Hansen.

 

Hansen, Georg Schjerven

Leder i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif)

 

Stortinget vedtok i november 2015 en rekke innstramminger i utlendingsloven. De innebærer blant annet at de asylsøkere som kommer over grensa fra Russland vil kunne sendes rett tilbake, uten at asylsøknaden realitetsbehandles.

Georg Schjerven Hansen, leder i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif), skrev i november 2015 et brev til stortingspolitikerne, hvor han uttrykte frykt for at regjeringens forslag er en snikinnføring av nye lovhjemler «som er første skritt på veien til å kunne returnere flyktninger til leire i de såkalte nærområdene slik som Tyrkia og Jordan».

 

Hansson, Rasmus.

Miljøpartiet De Grønne

 

Ap-leder Støre og en utålmodig opposisjon anklager i oktober 2015 regjeringen for treghet i å møte flyktningstrømmen her hjemme.

Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne fastslo at all dugnadsviljen de siste ukene i sum er en klar beskjed om at folk ønsker større flyktninginnsats.

 

Hareide, Knut Arild

KrF-leder

 

Ap-leder Støre og en utålmodig opposisjon anklager i oktober 2015 regjeringen for treghet i å møte flyktningstrømmen her hjemme. Apparatet må styrkes, både for å ta imot flere og for å sikre en verdig velkomst, sa KrF-leder Knut Arild Hareide, som påpekte at barn har måttet overnatte på betonggulv i påvente av registrering hos Politiets utlendingsenhet på Tøyen i Oslo.

 

Haug, Jon Birger

Engasjert jordboer, helsearbeider, far og kjæreste. Saltnes, Råde, Norway

 

Det handler om det muliges kunst, mener Jon Birger Haug i september 2015 når han argumenterer for midlertidig flyktningmottak på sykehuset i Fredrikstad når det om en måned er tomt.

Et svært rikt Norge med god infrastruktur bør selvfølgelig ta imot et betydelig antall syriske flyktninger, og langt flere enn det regjeringen legger opp til. Dette er barn og yngre voksne, i utgangspunktet friske, som dertil sies å være over gjennomsnitt ressurssterke og velutdannede. Vi bør ønske dem velkommen som et kjærkomment tilskudd til egen befolkning.

 

Hauge, Olav Dag

Tidligere domprost

 

Tidligere domprost Olav Dag Hauge foreslår i mars 2015 å fjerne fem kristne høytidsdager og erstatte dem med en ferieuke. Olav Dag Hauge mener at forslaget kan imøtekomme ønsker fra andre religiøse samfunn i Norge i dag som gjerne vil ha fri på egne høytidsdager. Lov om trossamfunn gir i dag de som tilhører en et trossamfunn utenfor Den norske kirke rett til to fridager i forbindelse med andre religiøse høytider Arbeidsgivere har rett til å kreve at disse dagene jobbes inn igjen. Dette forslaget ser ut som om det kommer fra muslimske kilder ikke fra en av kirkens menn. Men er nok et forsøk på avkristning av landet og legge ting til rette for en islamisering. Ikke lenge siden man forsøkte å innføre muslimske helgedager.

 

Hauge, Tor Arne

Mottaksleder på Starum

 

Transittmottaksleder reagerer i oktober 2015 på organiseringen av enslige mindreårige flyktninger. Ingen kommer hit og spør hvordan beboerne faktisk har det, sier han. Mange av dem kommer med fryktelige opplevelser i bagasjen. Vi som jobber her prøver å hjelpe og vise omsorg så godt vi kan, sier mottaksleder på Starum, Tor Arne Hauge. Han har nylig tatt imot 60 nye, enslige mindreårige asylsøkere, fra Eritrea, Etiopia og Syria. Det som er tankevekkende for meg som mottaksleder, far og ikke minst norsk statsborger, er at når vi tar imot 60 barn fra hele verden som har vært på flukt fra fire til tolv måneder rundt omkring i verden, blir møtt av en person som skal sjekke om inneklimaet er tilfredsstillende, forklarer han.

 

Hauge, Åshild Lappegard

SINTEF-forsker

 

Forskere fra SINTEF Byggforsk, NTNU og Høgskolen i Lillehammer har kartlagt boforholdene ved ulike asylmottak i Norge. Trangboddhet, slitasje og fukt er problemer som går igjen. Forskningsresultatene viser at lav standard på asylmottak motvirker målet om integrering. Dårlig estetisk og teknisk standard blir et symbol på ekskludering og gruppens lave status i samfunnet.

Det kan synes som om det er generell aksept i Norge for at asylmottak har en lavere standard enn andre boligtilbud. Det er etisk betenkelig, spesielt fordi trangboddhet og dårlig bygningsmessig standard forverrer livssituasjonen til beboerne, som i utgangspunktet er en sårbar gruppe. Dette gjelder spesielt de som blir boende på mottak i flere år, sier professor ved NTNU Eli Støa.Tidligere forskning viser at spesielt barn påvirkes negativt av trangboddhet. Dette vet vi at påvirker skoleprestasjoner, relasjonen til foreldrene, og antall venner, sier SINTEF-forsker Åshild Lappegard Hauge. Det er kultur i vårt samfunn for å akseptere lav standard på asylmottak. Som en av de ansatte sa: Ingen annen gruppe enn asylsøkere kunne ha bodd her, sier Åshild Lappegard Hauge, en av forskerne bak rapporten. Standarden sier noe om hvordan samfunnet ser på en beboergruppe, mener hun.

 

Kommentar: Det er ingenting i veien med lokalene. At noen lokaler er gamle og slitte har ingenting å si. Det bor mange nordmenn i slike lokaler. At disse flyktningene ikke vasker, lager mat med all verdens krydder som rett og slett stanker, ikke lufter ut, slenger søppel rundt - både inne og ute, rett og slett herper lokalene, kan ikke skyldes lokalet. Dette er kun politikk fra forskernes side.

 

Haugen, Per Kristian

Kommentator i Aftenposten

 

Noen regjeringer i Europa mener at terroren i Paris er et ekstra argument for å si nei til flyktninger og asylsøkere. Det er ynkelig å fraskrive seg et felles ansvar på den måten mener Per Kristian Haugen kommentator i Aftenposten i november 2015

Noen timer etter terrorangrepene i Paris kom også Polens påtroppende Europa-minister på banen med en reaksjon. Men i motsetning til de fleste andre var han ikke opptatt av å formidle sorg og medfølelse.

Nei, Konrad Szymanski fant tiden inne for å levere et kontroversielt politisk budskap: Etter terroren er det "ingen politisk mulighet" for at Polen kan ta imot sin kvote av flyktninger fordelt gjennom EU. Det kan jo være både IS-tilhengere og andre uønskede elementer blant dem.

 

Kommentar: Han svartmaler Polen og polske myndigheter, og han svartmaler Victor Orban for å stå opp for det han tror på. Polen er et selvstendig land og burde ikke bli truet til å importere en masse mennesker de ikke vil ha. Det samme gjelder Ungarn og statsminister Orban. En modig og standhaftig politiker. Og Orbans påstander om at terrorister utnytter immigrasjonsbølgen har allerede vist seg å stemme. Forøvrig har jo asyllovene (som er gull for den stadig voksende asylindustrien) såpass runde regler at trolig 80 % av klodens befolkning vil ha rett på asyl i Europa.

 

Haugland, Valgerd Svartstad

Fylkesmann i Oslo og Akershus

 

– Velkommen, nye norske borgere. Slik lød det da 343 personer en søndag i november 2015 fikk utdelt sine norske statsborgerskap under en høytidelig seremoni i Oslo rådhus. Borgere fra blant annet Pakistan, Syria og Sverige var søndag invitert til seremonien. – I dag har vi hatt det vi kaller en statsborgerseremoni. Vi inviterer to-tre ganger i året nye norske statsborgere, sier Fylkesmann i Oslo og Akershus, Valgerd Svartstad Haugland. Stortingspresident Olemic Thommessen og Oslos nye ordfører Marianne Borgen (SV) var blant representantene for det offentlige som tok imot landets ferskeste borgere. Nærmere 10.000 har fått norsk statsborgerskap i år.

 

Hauglie, Anniken

Oslos skolebyråd (H)

 

For første gang i Norge settes det et tak på hvor mange innvandrerbarn det kan være i en barnehage. Byrådet i Bergen vil i januar 2015 at minst 30 prosent skal ha norskspråklig bakgrunn. De siste fire årene har vi nesten ikke hatt norske barn i barnehagen, sier Tone Sandstå, styrer i Søre skogvei barnehage på Løvstakksiden. Hun gleder seg over at byrådet nå vil sette et tak på 70 prosent minoritetsspråklige barn i barnehagen. Forslaget fikk i går kveld tilslutning fra flertallet i oppvekst-komiteen, noe som betyr at det etter alle solemerker blir vedtatt på neste bystyremøte. Tiltaket er historisk i norsk sammenheng. Aldri før har noen norsk by innført tak på hvor mange minoritetsspråklige barn det kan være i en barnehage, opplyser Utdanningsdirektoratet. Oslos skolebyråd Anniken Hauglie (H) avviser tanker på å gjøre noe tilsvarende i egen by.

 

Haukland, Øyvind

Politiadvokat i Rogaland politidistrikt.

 

Rogalandspolitiet reagerte skarpt i oktober 2015 på en 48-årings hatytringer på Facebook mot bussflyktningene i Sverige. Derfor kontaktet de retten og fikk medhold i at han kunne pågripes og avhøres. Politiet reagerer sterkt på at slike ting skrives og at det er gjort på en åpen Facebook-side, og vi syns at det er riktig at det blir rettet et søkelys mot at slikt ikke er greit, sier politiadvokat Øyvind Haukland i Rogaland politidistrikt. 48-åringen er siktet etter den nye straffelovens § 185 som omhandler det å komme med hatefulle ytringer.

 

Kommentar: Er dette en prioritert oppgave for et politidistrikt som har knapt med ressurser?

 

Havnelid, Åsne.

Røde Kors.

 

I mai 2015 skriver vedkommende blant annet dette: Det er politisk flertall på Stortinget for å ta et medansvar for vår tids største humanitære katastrofe – den syriske flyktningkrisen. Det kan vi være stolte av! Nå må viljen omsettes til konkret politikk.

Konkret har alle partiene på Stortinget, unntatt de to regjeringspartiene, fattet landsmøtevedtak på at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016. Nå må stortingsflertallets politiske vilje omsettes til konkret politikk. Det betyr å sørge for at det avsettes de nødvendige økonomiske ressursene som gjør det mulig for norske kommuner å være med på dugnaden for de syriske flyktningene.

 

Kommentar: Vel, er det ikke snart på tide nok en gang å stille seg kritisk til disse velfødde og overbetalte lederne i godhetsindustrien - som forsyner seg godt i form av lønninger til egen pose fra godhetsbudsjettet de har til disposisjon, og som anser at flest mulig flyktninger til Norge vil generere mere penger i egen lomme for dem, samtidig som eldre i Norge har en uverdig alderdom og kreft- og MS pasienter får ikke de beste medisiner på grunn av pengemangel.

 

Heimvik, Maybel

Rektor ved Kyrkjekrinsen skole i Åsanes

 

Kyrkjekrinsen skole er Åsanes eldste og største skole. Den er også den eneste som har kirke i navnet sitt. Det betyr likevel ikke at elevene i desember 2015 får gå til julegudstjeneste. – Vi mener opplegget i kirken er forkynnende, og det kan vi ikke forsvare ut fra læreplanen, forklarer rektor Maybel Heimvik. Skoletiden er det skolen som bestemmer over, sier hun.

 

Kommentar: Er kvinnelige rektorer dyktige nok i et såkalt multikulturelt samfunn?

 

Hekkelstrand, Rune

Operasjonsleder i Oslo politidistrikt

 

En mann er i desember 2015 pågrepet etter en knivstikking på Grønland i Oslo, melder Oslo politidistrikt. En person er fraktet til Oslo universitetssykehus Ullevål med ambulanse. Skadeomfanget er ukjent, men personen skal ikke være kritisk skadd.

Mannen meldte selv at han var knivstukket i brystet. Da vi kom til stedet, kom vi over en person som nå er pågrepet, sier operasjonsleder Rune Hekkelstrand i Oslo politidistrikt.

 

Kommentar: Ikke med et ord blir det nevnt at de involverte er innvandrere.

 

Helgesen, Vidar.

EU-minister (H). Statsråd og stabssjef ved Statsministerens kontor

 

Norge har sagt ja til å bidra til EUs ordning for flytting av 160.000 asylsøkere. Nå i oktober 2015 varsler Vidar Helgesen, statsråd med ansvar for EU-saker på Statsministerens kontor, at Norge vil delta i EU-systemet hvis ordningen blir innført på permanent basis. Dersom det blir etablert et permanent program for relokalisering av asylsøkere, noe som ikke er sikkert, vil dette trolig skje innen Schengen-systemet. I så fall blir det bindende også for Norge, sier europaministeren. Foreløpig er dette et engangstiltak, men Helgesen tror ordningen kan bli erstattet av et permanent system. Han forteller at EU har tatt Norge med på råd i utviklingen av programmet.

 

Helgø, Christine Sagen

Stavanger-ordfører

 

Beskjeden fra UDI om å være med på å avhjelpe den akutte flyktningkrisen i Europa, fikk den politiske ledelsen i Stavanger en mandag kveld i november 2015.Tidsfristene er korte. Vi har allerede tenkt at vi er en av de byene som kommer til å få denne henvendelsen. Derfor har vi forberedt oss på det, sier Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø. Det hun ikke nevner er at nye kutt i Stavangers budsjett medfører nedleggelse av Vålandstunet sykehjem – det har de ikke råd til.

 

Helland, Anne-Marie

Kirkens Nødhjelp

 

I mai 2015 skriver vedkommende blant annet dette: Det er politisk flertall på Stortinget for å ta et medansvar for vår tids største humanitære katastrofe – den syriske flyktningkrisen. Det kan vi være stolte av! Nå må viljen omsettes til konkret politikk.

Konkret har alle partiene på Stortinget, unntatt de to regjeringspartiene, fattet landsmøtevedtak på at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016. Nå må stortingsflertallets politiske vilje omsettes til konkret politikk. Det betyr å sørge for at det avsettes de nødvendige økonomiske ressursene som gjør det mulig for norske kommuner å være med på dugnaden for de syriske flyktningene.

 

Kommentar: Vel, er det ikke snart på tide nok en gang å stille seg kritisk til disse velfødde og overbetalte lederne i godhetsindustrien - som forsyner seg godt i form av lønninger til egen pose fra godhetsbudsjettet de har til disposisjon, og som anser at flest mulig flyktninger til Norge vil generere mere penger i egen lomme for dem, samtidig som eldre i Norge har en uverdig alderdom og kreft- og MS pasienter får ikke de beste medisiner på grunn av pengemangel.

 

Hellan-Hansen, Tonni.

Nestleder ved Arna mottakssenter.

 

Arna mottakssenter utvider med 30 plasser 1. oktober 2015. Dersom disse blir fylt opp har de aldri hatt så mange ved mottakssenteret før, ifølge nestleder ved mottaket, Tonni Hellan-Hansen. Jeg ser mange utfordringer i tiden som kommer, og vi må ta innover oss hva som skjer i verden, sier hun. Ellers har vi fått svært mange henvendelser fra alle mulige organisasjoner og mennesker. Det kan være alt fra menigheter, psykologer, treningskamerater og vennegjenger. Tonni Hellan-Hansen synes engasjementet er flott, og tror dette kan bidra til å endre samfunnets holdninger til flyktninger generelt.

 

Helleland, Linda Hofstad

Kulturminister

 

Flyktningstrømmen gir oss større mangfold, men setter oss også på prøve. I utsatte tider kan kultur spille en hovedrolle i samfunnet. Vi står midt i etterkrigstidens største migrasjonsbølge og veves stadig tettere sammen med resten av verden. Det er positivt at Norge beveger seg mot større mangfold, kulturelt og verdimessig. Samtidig setter det oss på prøve. Som samfunn velger vi selv hvordan vi skal møte menneskene som kommer hit. Lar vi oss styre av frykt, eller er vi så trygge på vårt ståsted at vi tar frem det beste i oss og åpner våre fellesskap fullt og helt?

 

Helleland, Trond

Parlamentarisk leder i Høyre.

 

Når mennesker på flukt krysser grensen inn til Norge i store antall, vise det at Syria er i vårt nærområde. Hjelpen vi skal gi må derfor være en økt innsats både ute og hjemme mener Trond Helleland, parlamentarisk leder i Høyre i oktober 2015.

I dag er halvparten av Syrias befolkning på flukt. Nesten åtte millioner mennesker er flyktninger i eget land. Fire millioner mennesker har flyktet ut av landet. Nabolandene har tatt imot hundretusenvis av syriske flyktninger. Men nå, som krigen er inne i sitt femte år og når håpløshet har blitt normaltilstand inne i Syria, reiser mange videre. De reiser videre til Europa, og også til Norge. Hvorfor? Fordi Europa er Syrias nærområde. Fordi vår region kan tilfredsstille det ene kravet de har igjen til sin egen tilværelse: Fred. Fred og mulighet til en ny start på livet.

 

Kommentar: Helleland kan jo starte med å fortelle hvor alle disse milliardene skal tas fra. For hver gang Høyre har blitt konfrontert med dette får vi noen luftige svar som glir ut i ingenting. Men politikere har ikke tilgang på en pengebinge som aldri går tom, selv om de oppfører seg slik. De eneste midlene de har tilgang til, er de pengene innbyggerne i Norge hver måned jobber for, og som de gir videre til fellesskapet for å sikre sin egne og sine barn helse, skolegang og alderdom. Dette har Helleland ingen rett til å skusle bort.

 

Heltorp, May Britt.

Daglig leder av Lunsjbaren på Fagernes.

 

I kjelleren til May Britt Heltorp på Fagernes står det i oktober 2015 pose på pose som er fylt til randen med klær og leker som er samlet inn til asylsøkerne som har kommet i tusentall til Valdres og Norge de siste ukene. Behovet er enormt. Her er det masse klær til gutter, dokker og andre leker til barna, sier May Britt Heltorp i oktober 2015.

 

Henriksen, Magne

Nyhetsredaktør i avisa Vårt Land

 

Tirsdag 1. oktober 2015 var det 25 personer/familier i Finnmark som åpner sine hjem for flyktninger. Onsdag var tallet oppe i 30. Finnmark er tredje best i landet på å slå et slag for dem som trenger en trygg havn. Vi er veldig rørt over hvordan det norske folk nå stiller opp i en vanskelig situasjon for mange mennesker som kommer hit. Det viser et veldig engasjement, og det er godt å oppleve. Det sier Magne Henriksen. Han er nyhetsredaktør i avisa Vårt Land, som sammen med bidra.no og kommunion.no står bak nettstedet tilfluktshjem.no.

 

Hilmo, Vigdis

Arealplanlegger i Askim kommune

 

Planene om et nytt muslimsk kultursenter i Askim er i desember 2015 møtt med forholdsvis sterke reaksjoner i sosiale medier. Nestleder i muslimsk kultursenter i Askim Mohammad Rafaqat Ali ber folk sette seg inn i saken før de kommenterer den. Fram til 29. januar vil Askim kommune ha innspill fra innbyggerne, sier arealplanlegger Vigdis Hilmo. Man kan ha synspunkter på dette, men Askim er jo en flerkulturell by. Det er mange muslimer i Askim. De har allerede i dag et lokale som ikke er så godt egnet. Det vil være naturlig at vi prøver å se hvor i kommunen man kan finne en løsning for dette behovet, sier Hilmo.

 

Hjelle, Åsmund

Informasjonsansvarleg ved Jølster mottak

 

KLP har utvikla eit introduksjonskurs i privatøkonomi for flyktningar som har fått opphaldsløyve og er på veg ut i ein kommune. Dei skal halde tolv kurs ved seks av mottaka som Norsk Folkehjelp driv. På Jølster mottak sit det i november 2015 om lag 50 flyktningar med særs forskjellig bakgrunn og nasjonalitet. Dei har fått lære meir om korleis dei skal klare seg økonomisk i Norge. Informasjonsansvarleg ved Jølster mottak, Åsmund Hjelle, stadfestar at det går føre seg mykje opplæring mellom bebuarane, men at slik kursing likevel er svært verdifull.

 

Hjemdal, Line Henriette

Kristelig Folkeparti, Østfold

 

I desember 2015 la regjeringen frem forslag til nye innstramminger i norsk asylpolitikk. Stortingsrepresentant for Østfold Line Henriette Hjemdal fra Kristelig Folkeparti, vil ikke gi blankofullmakt til Fremskrittspartiet. – Det blir ingen blankofullmakt fra Krf sin side. Vi vil vurdere hvert enkelt forslag. Vi har vært med på innstramminger, men er opptatt av at vi får til en god integrering. Derfor kan vi ikke godta innstramminger som gjør at vi hemmer integreringen. Da har vi ikke lykkes med den store jobben vi nå har fremfor oss i det norske samfunn, sier hun.

 

Hjertholm, Tom

Leder for enhet for flyktning og integrering i Norsk Folkehjelp

 

Norsk Folkehjelp mener i oktober 2015 at forslaget til statsbudsjett viderefører regjeringens beskjed til Utlendingsdirektoratet (UDI) om å prioritere retursaker framfor behandling av asylsøknader. Jeg vil si det er passivt, lite ambisiøst, og nesten virkelighetsfjernt når fokus er på retur samtidig som vi ser at tre av fire som kommer får opphold. Da må vi fokusere på et godt mottaksapparat, integrering og rask bosetting, sier Tom Hjertholm, leder for enhet for flyktning og integrering i Norsk Folkehjelp.

 

Hjertø, Laila

Rådmannen på Hitra

 

Det bor i dag litt over 4400 innbyggere på øykommunen Hitra i Sør Trøndelag. Av disse er ca. 700 arbeidsinnvandrere fra til sammen ca. 50 land.

 

Våre nye landsmenn er en stor ressurs, sier rådmannen på Hitra, Laila Hjertø i mai 2015. Det er i dag 10 – 12 fremmedspråk i barnehager og skoler i den lille kommunen. Fødselsratene har også pekt oppover, og det er ingen hemmelighet at det store fødselsoverskuddet vi har sett de siste årene skyldes nettopp denne gruppen. Halvparten av barna som ble født på Hitra i fjor, har foreldre med utenlandsk opprinnelse.

 

Hjorteset, Egil

Advokat og lokalpolitiker for Venstre i Nittedal

 

Advokat Egil Hjorteset er i desember 2015 sjokkert over at nordmenn kan uttrykke glede etter dødsfallet til en 17-år gammel asylsøker, og mener vi må huske hva som skjedde da Tyskland gikk fra å være et vanlig land til å bli et monster. I 2015 preges dessverre verden av store humanitære kriser. Vi utfordres av disse krisene. Folk har f.eks. en lovfestet rett til beskyttelse, og vi plikter å oppfylle den. Asylretten er en slik humanitær rettighet vi alle har når det blir livsfarlig å leve i eget land. I Syria er det livsfarlig å leve og folk rømmer landet, forståelig nok. Jeg tror vi alle hadde gjort det samme. Da en 17-årig asylsøker fra Syria druknet på et badeland i Sarpsborg for et par uker siden, kunne en lese følgende melding i avisens kommentarfelt; «Ja ja, en utlending mindre å betale penger på. Mer til det Norske folk.»

 

Kommentar: At noen kan skrive slikt bunner i at vi ikke har noe skikkelig demokrati og noen utbredt ytringsfrihet i landet. At en advokat og politiker ikke skjønner det, er en del av problemet.

 

Holan, Vibeke

PR-sjef i H&M Norge

 

Den svenske kleskjeden H&M slapp i september 2015 reklamekampanjen «Close the Loop», der målet er å skape bærekraftig stil ved hjelp av resirkulering av klær. I kampanjen fronter kleskjeden m.a. en kvinne som er iført hijab.

PR-sjef i H&M Norge, Vibeke Holan forklarer at H&M hverken tar religiøst eller politisk standpunkt, men ønsker heller å tilby et bredt utvalg av design og stiler i alle kolleksjoner som frontes. Dette er med håp om at alle finner noe som passer for dem. Vi ønsker at våre kunder skal mikse, matche og uttrykke sin personlige stil. I vår markedsføring ønsker vi å inspirere så mange som mulig, og vi søker en bred og mangfoldig målgruppe, skriver Holan.

 

Hopperstad, Morten S.

Journalist i VG

 

To menn er i oktober 2015 siktet for voldtekt av en mindreårig jente. Den 15 år gamle jenta skal ha møtt mennene i området rundt Oslo S 3. september i år. Mennene skal deretter ha tatt med seg jenta til en leilighet. De to voldtektssiktede mennene er i 20-årene og i slutten av 40-årene. Det er en alvorlig sak. Det som gjør saken ekstra stygg, er at jenta var ruset. Vi er på jakt etter en tredje mann, men vi er ikke sikre på vedkommendes identitet, opplyser politiadvokat Christian Hatlo.

 

Kommentar: Ikke med et ord opplyser journalisten at gjerningsmennene er innvandrerE. Det virker som han tror alderen er svært interessant for leserne.

 

Horvei, Yngve. Unge Venstre

Det er faktisk ingenting som skiller det å hate romfolk fra det å hate asiater eller muslimer. Det finnes ingen «rasistkvote» som lar deg hate én gruppe uten å være rasist, skriver Yngve Horvei i juni 2015. Hvis du skyr unna romfolket på gaten, ber barna dine holde seg unna dem, og skriver stygt om dem i kommentarfeltet i VG, så har du et problem. Du er faktisk rasist.

 

Kommentar: Men hva med unge Horveis egne holdninger til sine medmennesker i landet, hans egen rasisme og fordommer? Kanskje det finnes en viss livsvisdom og intelligens i det å holde seg unna romfolk og muslimer.

 

Hovland, Gry

Rektor ved Lesterud skole i Bærum

 

Tradisjoner er med på å trygge barna våre. Jeg synes det rokker ved noe om ikke alle elever, uavhengig av livssyn, kan samles om litt juletregang, hvor skadelig kan det være, spør en mor etter at datteren kom hjem med lapp om juletregang i desember 2015.

Rektor ved Lesterud skole i Bærum, Gry Hovland, forteller at fire skoler i Lommedalen i flere år har hatt felles retningslinjer rundt hvilke fritaksmuligheter elevene har. - Vi tolker juletregang, med blant annet sang av kristne sanger, som et arrangement som kan tendere til religiøst innhold. Vi vil gardere oss og ikke tråkke over noen grenser. Det er derfor vi ber foreldre og foresatte om aktiv påmelding til juletregang, sier Hovland.

 

Humlen, Arild

Leder i Advokatforeningens Rettssikkerhetsutvalg

 

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener i desember 2015 at Justis- og beredskapsdepartementets forslag til innstramming i asylpolitikken kan få svært alvorlige følger for mange mennesker, og i verste fall bryte med internasjonal rett. Man ser jo hvilken vei det går. Regjeringen ønsker å bruke tid og energi på å sende et signal om at Norge er et dårlig land å komme til, istedenfor å ta vare på de menneskene som er her og skal integreres for å klare seg i det norske samfunnet, uttaler juridisk seniorrådgiver i NOAS, Andreas Furuseth. Leder i Advokatforeningens Rettssikkerhetsutvalg, Arild Humlen, er enig med NOAS og mener Sylvi Listhaugs forslag om å fjerne det «utvidede flyktningbegrepet» vil svekke integreringen i Norge.

Kommentar: Når NOAS er kritisk - er Listhaug på rett vei og når SV skriker - da er vi sikker.

 

Høiner, Espen Klouman

Trøndelag Teater

 

En søndag i september 2015 inviterer Trøndelag Teater til støttekonsert for flyktningene på Hovedscenen. Opp mot 30 skuespillere og musikere går på scenen.

Forestillingen har de kalt «Fra hjerte til handling». Initiativtakerne er skuespillerne Mads Bones og Espen Klouman Høiner, sammen med teatersjef Kristian Seltun.

Det var Espen som kastet ballen, og en hel masse mennesker som tok imot, sier Mads Bones. Vi har alle et sterkt engasjement og et ønske om å bidra med noe. For i tillegg til å samle inn penger, ønsker disse menneskene ved teateret å synliggjøre problemene i verden. Vi ønsker å vise vår støtte til medmennesker i en håpløs nødssituasjon. Vi skal holde koken så dampen får pengemølla til å svinge!

 

Haabeth, Ole. Fylkesordfører (Ap) i Østfold.

I februar 2015 kunne man lese historien om den niqab-kledte skolejenta i Moss som ikke ville vise ansiktet sitt for bussjåføren og fikk beskjed om å stige av bussen.

Saken vakte oppstuss og Østfold kollektivtrafikk sendte ut en mail til alle ansatte der det ble presisert at kvinner med niqab som reiser med Østfold kollektivtrafikk skal slippe å vise ansiktet sitt, så lenge de kan vise gyldig legitimasjon. Dette virket lite gjennomtenkt av Østfold kollektivtrafikk og Fylkestingsrepresentant Gretha Thuen (H) sendte inn interpellasjon til fylkesordføreren om retningslinjer rundt bruk av heldekkende hodeplagg på busser i Østfold.

 

Fylkesordfører Ole Haabeth (Ap) svarte på Thuens spørsmål m.a. slik: Bussjåførene har ingen mulighet eller myndighet til å vurdere om kunder eller kundegrupper skal eller ikke skal kunne benytte busstilbudet i Østfold. En person som ønsker å skjule ansiktet sitt skal altså kunne gjøre dette og samtidig benytte offentlige busstilbud. “Beslutningen går ut på at legitimasjon skal framvises ved bruk av rabattordninger, men at personer med ansiktsdekkende plagg skal slippe å vise ansiktet sitt.”

 

Kommentar: Så man skal vise frem månedskortet sammen med annen legitimasjon men uten å måtte vise ansiktet? Men hvordan skal sjåføren kunne legitimere legitimasjonen uten å se personen?

 

Isaksen, Torbjørn Røe

Kunnskapsminister (Høyre)

 

Utdanningsdirektoratet har i november 2015 endret sine retningslinjer om skolegudstjenester – uten å snakke med kirken. «Vi anbefaler at skolene organiserer deltagelse ved at elevene aktivt melder seg på, og at det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud.». Det er en god mulighet til å bli kjent med en viktig del av norsk kultur. Desto ryddigere dette er, jo lettere blir det at vi fortsatt kan ha skolegudstjenester i et flerreligiøst samfunn, sier Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (Høyre)

 

Iversen, Bjørn. Ordfører i Verdal.

Fatima Almanea fra Verdal er i juni 2015 overveldet over responsen hun har fått etter at hun svarte på visesanger Hans Rotmos angrep på muslimer. Nå får hun også støtte fra ordføreren. De mange muslimutspillene får ordfører i Verdal, Bjørn Iversen, til å reagere. Han roser Almanea etter blogginnlegget: ”Jeg tar selv full avstand fra det Rotmo sier. Du kaller ikke folk for lopper og lus. Det er rabiate uttalelser. Det er mangel på folkeskikk” sier Iversen.

 

Jagland, Thorbjørn

Generalsekretær i Europarådet

 

Generalsekretær i Europarådet, Thorbjørn Jagland, kaller i desember 2015 Stortingets forlik om flyktningpolitikk for «illevarslende» og advarer gjennom sosiale medier om at «Sylvi Listhaug begynner å likne på Ungarns regjering». Ungarn har, ifølge BBC, blant annet blitt sterkt kritisert internasjonalt for retorikken de bruker i sine anti-migrasjonskampanjer overfor flyktninger. Særlig reagerer han på punkt 18 i Stortingets innstilling om flyktningpolitikken, som sier at de internasjonale konvensjonene må tilpasses dagens virkelighet. «Men flyktningkonvensjonen og Europakonvensjonen om menneskerettigheter ble ikke skapt for en solskinnsdag. De ble laget for å beskytte folk i slike tider som vi nå opplever.» Jagland utdyper at «internasjonalismen som ble skapt av nødvendighet etter 2. verdenskrig er under kraftig angrep mange steder. Her i Norge på en snikende måte».

 

Jakobsen, Alf E.

Hammerfest-ordfører (Ap)

 

Da Rinad (24) kom alene fra Syria til Norge, bidro Wigdis og Håkon til at hun ble kjent med landet og språket. Akkurat det synes i november 2015 Hammerfest-ordfører Alf E. Jakobsen (Ap) er flott. Han er opptatt av at alle som kommer til byen, uansett hvor i verden de kommer fra, skal bli ekte hammerfestinger.

Som en del av integreringen, skal innvandrere, i likhet med nordmenn, delta i kultur, idrett og andre aktiviteter. Noe av det viktigste er å få dem ut i lokalsamfunn, i lag, foreninger og i idretten, og få dem bosatt i de ulike bydelene slik at de blir nabo med meg og andre. De skal føle seg velkommen i lokalsamfunnet, og kunne si hei til folk, i stedet for at det lages lukkede miljøer, sier han.

 

Jakobsen, Stig

Redaktør i Itromsø

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) møttes i desember 2015 for å diskutere saken mellom Itromsø og Human Rights Service. Redaktøren i avisa, Stig Jakobsen, gikk veldig hardt ut mot den politiske stiftelsen Human Rights Service (HRS). Grunnlaget var stiftelsens innvandringskritiske synspunkter. I lederartikkelen, som har tittelen «Arven etter Behring Breivik», heter det blant annet følgende: «De representerer på ingen måte det norske folk. Hadde de vært født 75 år tidligere, ville et slikt politisk ståsted gjort at de var i Nasjonal Samling og støttet nazistenes okkupasjon av Norge. At de med årene har byttet ut «jøder» med «muslimer» som fiendebilde, er det eneste nye. Og hvis du lurte på hva det norske folket mente om Nasjonal Samling, skal du vite at mesteparten av medlemmene ble fengslet etter krigen, noen sågar skutt.»

 

Jansen, Kirstine Holst

Moving Mamas-gründer

 

Kvinner med innvandrerbakgrunn er de som oftest blir stående utenfor det norske arbeidslivet. Det ønsker gründerbedriften Moving Mamas å gjøre noe med i oktober 2015.

Ideen om Moving Mamas fikk jeg i januar 2015 og vi startet driften 1. september 2015. Min motivasjon var å bidra til at flere kvinner med innvandrerbakgrunn kom ut i arbeidslivet og samtidig benytte ubrukte ressurser for å skape gode produkter, sier Moving Mamas-gründer Kirstine Holst Jansen.

 

Jensen, Jan Erik.

Ordfører i Loppa kommune

 

VG, Dagbladet, NRK, TV2, Aftenposten og et samlet norsk pressekorps har i september 2015 brukt den tragiske drukningsulykken til den 3 år gamle syriske gutten Aylan i en massiv kampanje for en mer liberal flyktningpolitikk i Norge. Nå viser det seg derimot at den syriske familien allerede var etablert i Tyrkia og at årsaken til deres reise var at faren ville ha gratis tannbehandling i Sverige. Familien var ikke flyktninger som rømte fra borgerkrigen i Syria. Faren hadde arbeid og de var bosatt og levde i trygghet i Nato-landet Tyrkia.

 

Media melder nå at flere ordførere som har sagt nei til å ta imot flyktninger, har snudd på grunn av bildene av druknede barn i Middelhavet. Når jeg som ordfører sitter og ser på bildene av disse ungene som går over skjermen, så triller tårene på meg. Jeg synes det er helt forferdelig, sier ordfører i Loppa kommune, Jan Erik Jensen.

 

Johansen, Ellen

Fagleder i innvandrertjenesten i Hammerfest

 

Folk er blitt mer åpne for kontakt med innvandrere, mener fagfolk i Hammerfest. Det er gledelig for en kommune som nå ønsker seg flere flyktningevenner. Vi som jobber med flyktninger merker at folk er blitt mer interessert. De tar kontakt med oss og spør hva de kan gjøre for å hjelpe, sier Ellen Johansen som er fagleder i innvandrertjenesten i Hammerfest. Johansen tror mange kanskje synes det er litt skummelt å ta kontakt med flyktninger. De vet ikke hvor de skal begynne. Samtidig er dette kommet veldig nært. Det er ikke lenger noe som skjer langt borte, det skjer her hos oss. Det er godt over 70 ulike nasjonaliteter i byen, og Hammerfest har fått IMDi's bosettingspris for 2013 for sitt arbeid med stabil bosetting av mange flyktninger over flere år.

 

Johansen, Gunda

Ordfører i Balsfjord

 

Mehari Marikos Abrena og Amanuel Tsegay Gebreyohanes fra Eritrea har i sju måneder har vært på asylmottak, men har nå i desember 2015 fått oppholdstillatelse i Norge. Nå har de fått seg leilighet i Tiurveien på Storsteinnes. – Vi har gjort leiligheten litt klar for å gjøre den mer koselig og at de skulle føle seg velkommen, sier Elisabeth Mikkelsen, flyktningkonsulent i Balsfjord. I år er 20 personer kommet, har fått seg bolig og er etter hvert i gang med norskopplæring. – Vi har nådd målet for 2015, sier hun. Til neste år skal Balsfjord bosette 20 nye, og ordfører Gunda Johansen mener det er viktig å stille opp. – Det er viktig fordi vi har en internasjonal, humanitær krise og alle kommuner må stille opp, og det er ikke noe som tilsier at ikke Balsfjord også skal ta denne utfordringen, sier hun. Når en asylsøker har fått behandlet sin søknad får vedkommende oppholdstillatelse i Norge, og da oppstår også behovet for å få bolig, jobb, lære seg norsk og å bli integrert i samfunnet. Det er denne jobben som nå har startet for kommunene. Ordfører Gunda Johansen i Balsfjord sier de anser flyktningene som et tilskudd til bosettingen i kommunen.

 

Johansen, Jahn Otto.

Journalist, forfatter og mediepersonlighet.

 

De perspektiver med kommende kriser betyr ikke at vi ikke skal ta den europeiske flyktningkrisen alvorlig, men Europa går ikke til grunne på grunn av den.

Da jeg for ett år siden (22. september 2014) hadde et innlegg på Verdidebatt.no med overskriften «Farvel til multikultur», fikk jeg et usedvanlig stort antall visninger.

Jeg ble den gang riktig nok misforstått av enkelte som trodde jeg var kommet på parti med Hege Storhaug og Human Rights Service, hvilket absolutt ikke var eller er tilfelle. I dag som den gang distanserer jeg meg fullstendig fra denne gruppen som merkelig nok fikk millionstøtte fra Oslo Kommune, takket være Frp. Det er det nå åpenbart slutt på, og bra er det. For meg representerer denne gruppen en antihumanistisk og i dypeste forstand ukristelig holdning. De har ikke skjønt hvorfor Jesus la så stor vekt på historien om den barmhjertige samaritan.

Det som opptok meg den gang og fortsatt gjør det, er at vår flyktningpolitikk på mange måter har vært mislykket. Vi har ikke i tilstrekkelig grad fått flyktningene i arbeid, og altfor mange har ikke lært seg norsk. Flyktninger kan ikke leve på det uvisse i lange tider i mottak uten at dette får meget uheldige virkninger. Uten arbeid blir de aldri integrert i det norske samfunn. (September 2015).

 

Kommentar: Vi snakker følgelig ikke om syrere. Vi snakker følgelig ikke om flyktninger. Vi snakker ikke om en krise - det som skjer i Syria er det normale som skjer i den arabiske og muslimske verden - dette er normen - ingenting utenom det vanlige. Det at muslimer dreper muslimer er normen - det kan skje alle steder også samlingssteder som moskeer. Slik har det vært i den arabiske verden gjennom årtider. Det er ikke noe nytt i dette, slik har det vært siden islam.

 

Johnsen, Nilas.

Journalist i Verdens Gang.

 

I oktober 2015 skriver journalisten en omfattende artikkel om Syria-flyktningene i Norge - over fire millioner mennesker har flyktet fra Syria. Hver uke ankommer hundrevis av nye syrere til Norge - her er historiene deres. Det legges vekt på hva flyktningene har gått igjennom for å komme til Norge og hva de forventer seg av en fremtid i Norge.

 

Johnsrud, Nina. Dagsavisen.

I september 2015 skriver hun følgende: Lav bostandard, mye slitasje, fukt og få enerom. Forholdene på mange norske asylmottak kan gi fysiske og psykiske helseproblemer. Spesielt utsatt er barn.

Det viser den nye forskningsrapporten «Bokvalitet på norske asylmottak». Rapporten er laget av SINTEF Byggforsk og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Den er basert på studier i sju utvalgte mottak – og viser også til resultater fra en spørreundersøkelser i de 83 andre mottakene.

 

Kommentar: Nina Johnsrud har for vane å forherlige innvandring og islamisering av landet.

 

Jonassen, Iselin. Vågås ordfører

«Det har vært ei skammens uke i Gudbrandsdalen», konstaterer avisa Gudbransdølen Dagningens (GDs) sjefredaktør Kristian Skullerud i en kommentar i oktober 2015. Bakgrunnen er en rekke sjokkerende hendelser i kommunene Vågå og Sel: Da barn, foreldre og ansatte møtte opp i Søre Grindstugu barnehage i Vågåmo en mandag morgen, fant de et stort hakekors malt på veien

Rasistiske ytringer fins på sosiale medier over hele landet, og vi kan se en økende aktivitet. Vi ønsker å ta tak i saken på et tidlig stadium og markere en tydelig holdning. Jeg er også bekymret for at foreldre kan påvirke barna, sier Vågås ordfører Iselin Jonassen (Ap). Vi i Ap har hele tida vært klare på hvor vi står i asylpolitikken, og etter kommunevalget ble jeg gjort oppmerksom på en melding som sa at Ap-kvinnene bør voldtas. Den er meldt til politiet, sier ordføreren. Hun understreker at Vågå har hatt asylsøkere boende siden 1987. Per dags dato er 27 nasjoner representert, og statistikken viser at 75 prosent av dem blir boende i kommunen.

 

Jørgensen, Morten. Styreleder i Link AS

Antall flyktninger som kommer til Norge hver dag i oktober 2015 er nok til å fylle et gjennomsnittlig asylmottak. Det pågår en prosess nesten daglig med å finne nye steder som kan etableres. I prinsippet kunne UDI opprettet et nytt mottak hver eneste dag, sier styreleder i kristiansandsfirmaet Link AS, Morten Jørgensen. Han forteller om et voldsomt behov for nye mottak, og at det jobbes kontinuerlig med å finne alternative løsninger.

 

Kagge, Gunnar.

Aftenposten-journalist.

 

Flyktningkriser er ikke noe nytt. Situasjonen i Europa sommeren og høsten 1945 var adskillig vanskeligere enn dagens strøm av migranter mener Gunnar Kagge i oktober 2015. Bare i Tyskland var det ni millioner mennesker som måtte hjelpes hjem. I hele Europa var minst dobbelt så mange på flukt. De aller fleste var i totalt utbombede områder, der også de fastboende slet med å finne mat, vann og tak over hodet.

 

Kommentar: Forskjellen er at det i 1940-årene var folk med tilnærmet lik kultur som dro til de landene de emigrerte til. Det var ikke som nå at en stor andel folk som reiser under falsk flagg og heller ikke en stor andel som har null interesse og intrigere seg selv i sin nye hverdag, men tvert imot forventer at alle andre til plasser seg dem. Vi har en større krise nå. Nå er det muslimer som kommer i titusentall hver dag inn i Europa, og ingen vet heller i hvor mange år framover det vil fortsette slik. I 1945 var det mennesker med lik kultur og religion som i stor grad flyttet hjem igjen. Yt din plikt, krev din rett, var slagordet da. Nå er det nok å kreve...........

 

Karlsen, Katrine. Oslo-gruppen i Refugees Welcome to Norway.

I fem uker i september/oktober 2015 har frivillige organisert arbeid for flyktninger på Tøyen. Utenfor Politiets utlendingsenhet på Tøyen har frivillige lagt ned arbeid gjennom flere uker. Gjennom gruppen Refugees Welcome to Norway (RWTN) har enkeltmennesker samlet seg og hjulpet flyktninger.

Hver dag har frivillige delt ut varme klær, sko, hygieneartikler, bleier, mat, drikke og helsetjenester. Frivillige har også forsøkt å gi flyktningene noen å snakke med, som ønsker dem velkommen, og blåst tusenvis av såpebobler sammen med barna.

Katrine Karlsen har vært med på det frivillige arbeidet i Oslo-gruppen i Refugees Welcome to Norway.

 

Kielland, Lorentz

Prosjektkoordinator i Akuttmottak Stensby

 

Det vesle tettstedet Minnesund i grunnlovskommunen Eidsvoll kan i november 2015 få akuttmottak for en stor mengde flyktninger. Eierne av nedlagte Stensby sykehus mener eiendommen kan gi rom for 3000 asylsøkere. Sykehuset ble etablert for å ta vare på mennesker, og et akuttmottak er nettopp å ta vare på mennesker. Det ligger allerede en veldig god energi i byggets formål, sier prosjektkoordinator i Akuttmottak Stensby, Lorentz Kielland.

 

Kilan, Margit

Biblioteksjef i Porsgrunn

 

Bibliotekene har mange muligheter for å hjelpe flyktninger. Vi kan ha språkkafe, ha "lån en nordmann" eller være et sted hvor de kan fortelle historiene sine, sier biblioteksjef Margit Kilan i Porsgrunn i desember 2015.

Biblioteksjefen i Porsgrunn har flere planer på blokka, når hun nå planlegger hvordan de skal møte flyktningene. Innen året er omme har mer enn 25 000 flyktninger kommet til Norge. Bibliotekene vet av erfaring at mange av disse vil komme til dem. De bruker oss mye, vi er en viktig møteplass for flyktningene, sier Margit Kilan. tillegg til å være en møteplass og skaffe bøker på morsmålet, tror Kilan at de kan få til et godt samarbeid med frivillige og voksenopplæringen. - I samarbeid med frivillige og voksenopplæringen kan det være aktuelt å lage en språkkafe, sier Kilan. Hun nevner også konseptet "lån en nordmann", hentet fra Sverige. I svenske Hultsfred kommune kunne flyktninger og innvandrere låne seg en svenske. Et enkelt konsept der frivillige stiller opp og nyankomne kan velge ut den svenske man synes er interessant, og så drikke kaffe med vedkommende i en time. – Vi håper å få penger for å iverksette tiltakene til våren, sier Kilan.

 

Kirkebøen, Stein Erik

Journalist i Aftenposten

 

Diskusjonen har gått frisk etter at forfatter Halvor Fosli i oktober 2015 ga ut debattboken Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet. Han har intervjuet 20 personer av norsk opprinnelse, som forteller om livet i Groruddalen.

I en artikkel samme måned presenterer journalisten tre personer som mener at det multikulturelle miljøet i Groruddalen er en berikelse for både land og folk.

 

Kjelstrup, Siv. Regiondirektør i UDI

I kjelleren til May Britt Heltorp på Fagernes står det i oktober 2015 pose på pose som er fylt til randen med klær og leker som er samlet inn til asylsøkerne som har kommet i tusentall til Valdres og Norge de siste ukene. Ved ankomst til Norge får alle utlevert ei klespakke bestående av en joggedress, ei varm jakke og et par sko. Det skal holde til asylsøkerne får plass i et mottak. Med den ekstraordinære situasjonen som har oppstått nå, tar det lenger tid enn normalt før de får plass i et mottak. Derfor setter regiondirektør i UDI, Siv Kjelstrup, pris på hjelpa de frivillige gir. Det er flott å se dette engasjementet. Og det er til veldig god hjelp for oss som skal etablere de midlertidige mottakene, sier Kjelstrup.

 

Kjerpeseth, Jan Erik

Administrerande direktør i Sparebanken Vest

 

Vi fokuserer for mykje på kva flyktningane vil koste, og for lite på kva dei kan tilføre landet, meiner administrerande direktør i Sparebanken Vest i november 2015. Det vi treng no er ein dugnad og eit kollektivt løft slik at vi får dei integrert på best mogeleg måte. Både slik at dei kan få eit godt liv, men ikkje minst slik at vi får utnytta den ressursen desse flyktningane faktisk er, seier administrerande direktør i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth. Han er ein av dei mest kjende næringslivsleiarane i Bergen og går no inn i den norske flyktningdebatten.

Banken har no invitert 300 asylsøkjarar til konsert i Grieghallen neste veke. På scena vil det bergenske kompaniet Fargespill stå. Dei består av born og ungdom frå heile verda. Mange av dei kom også til Noreg som flyktningar og innvandrarar. Det er for lite fokus på integrering i flyktningdebatten, noko som er veldig problematisk. Om ein ser på debatten no snakkar ein om å finansiere mottak av flyktningar ved å kutte ned på språkopplæring og integreringsaktivitetar. Det meiner eg definitivt er eit blindspor, seier Kjerpeseth.

 

Kjærre, Halvar A.

Stipendiat, Institutt for sosialantropologi, UiB

 

Synnøve K. N. Bendixsen, postdoktor, UNI Rokkansenteret og Institutt for sosialantropologi, UIB og Halvar A. Kjærre, stipendiat, Institutt for sosialantropologi, UiB har på oppdrag fra UDI i mai 2015 utgitt en rapport om utfordringene med å gi informasjon om assistert retur til personer som har fått avslag på asylsøknaden. De intervjuet dem om de hadde informasjon om returprogrammene, hvordan de forsto informasjonen om programmene, samt hvordan de forholdt seg til å søke informasjon om programmene.

Et av deres funn, som også fremheves i annen forskning, er at mange avviste asylsøkere har begrenset forståelse for asylvedtaket. Svaret på asylsøknaden kommer i et avslagsbrev som er skrevet på det som oppleves som et utilgjengelig juridisk og byråkratisk språk. Brevet er også utformet på norsk, et språk som få asylsøkere mestrer. Siden retten til fri advokathjelp ofte brukes opp i søknadsprosessen, har søkeren minimal assistanse til å forstå avslaget. Og når avslaget er uforståelig, blir det også vanskelig å akseptere.

Sannsynligvis finnes det ikke tilfredsstillende løsninger på dette feltet. Utfordringen politikerne står overfor kan ikke ses uavhengig av de økende sosiale ulikheter som preger den verden vi lever i. Likevel anbefaler vi at beslutninger som griper så direkte inn i menneskers liv og fremtidsmuligheter også tar inn over seg disse menneskenes perspektiver og ståsted.

 

Kommentar: All erfaring så langt viser at all såkalt forskning på UiB, er sterkt venstreorientert og har som eneste formål å promotere innvandring og islamisering av landet. Kan det være så vanskelig å forstå at et nei er et nei? Kanskje det også hadde vært en ide at UDI gjør jobben sin og ikke drive med fordekt politisk aktivitet?

 

Kjønnøy, Gunnar

Fylkesmann i Finnmark

 

En fredag i november 2015 var fylkesmannen på befaring ved UDIs nye transittmottak i Kirkenes. Rapporten fra befaringen som slår alarm om forholdene, ble diskutert under et krisemøte i Kirkenes tirsdag. Det vi møtte der var bekymringsfullt, med utgangspunkt i et barneperspektiv, sier direktør i Bufetat region nord, Pål Christian Bergstrøm. Blant annet bodde minst to familier med særskilte omsorgsbehov på senteret, med flere sterkt funksjonshemmede barn og ungdommer. Barna må bæres ned i kjelleren for å kunne ivareta grunnleggende hygieniske behov, hvor do og dusj er plassert.

I rapporten som er signert fylkeslege Eivind Merok og fylkesmann Gunnar Kjønnøy presiserer fylkeslegen kritiske hygieniske forhold på senteret. «De hygieniske forhold på rommene der asylantene bor og sover og på deres toaletter er under enhver kritikk» skriver fylkeslegen i rapporten. Det var ikke papir på toalettene og brukt papir med avføring på gulvet. Vannflasker sto på gulvet for at man kunne vaske underliv etter toalettbesøk og i tillegg skal det ikke ha vært tilgjengelig såpe eller hånddesinfeksjon i toalettrommene.

 

Kommentar: Hva var det de ventet seg og hvilke alternativer forelå – kanskje det ikke er noen flyktningkrise i landet? Dette blir for dustete!

 

Klakegg, Oddmund

Ordførar i Jølster

 

Tusenvis av flyktningar ventar i desember 2015 i uvisse på asylmottak over heile landet fordi mange kommunar seier nei til å busette dei. Medan ordførarane i Stryn og Eid er mot tvang, meiner Sp-ordførar i Jølster, Oddmund Klakegg, at tvang er nødvendig, men meiner også at regjeringa må skaffe kommunane større statlege overføringar, skal dei busetje fleire flyktningar.

 

Kong Harald

Norges Konge

 

Kongeparet besøkte en onsdag i oktober 2015 ankomstsenteret for asylsøkere i Råde i Østfold. Besøket på det nye ankomstsenteret gjorde inntrykk på kongeparet.

Strømmen av flyktningen har satt både Norge og Europa i en ekstraordinær situasjon, der det viktigste er å vise medmenneskelighet, mener kongeparet. Vi må gjøre det vi kan for å hjelpe dem, slår kong Harald fast og minner om at Norge ved minst to anledninger har nytt godt av at andre har tatt imot norske flyktninger og emigranter. Nå må vi vise hva som bor i oss, sier han.

 

Kommentar: Kongen bør ikke blande seg opp i asylpolitikken til landet. Å sammenligne nordmenn som flyktet til Sverige i 1940/45, med dagens migrasjon fra Afrika og Asia, det blir bare helt meningsløst! Han glemmer også at den norske regjeringen i London betalte for oppholdet og at alle dro tilbake! Sverige tjente millioner på å ta dem imot! Nordmenn kom også rett fra det landet de flyktet fra. Ikke via andre land som de var i trygghet i. En dustete sammenligning med dagens migrasjon!

 

Kristiansen, Gerd

LO-leder

 

LO-lederen mener i november 2015 at Norge fint klarer å ta imot flyktninger – det er som å hjelpe 30 sjeler på et fullsatt Ullevaal Stadion. Jeg er her fordi også LO reagerer, sier LO-leder Gerd Kristiansen da hun holdt appell da 160 organisasjoner onsdag protesterte mot at regjeringen i sitt flyktningtillegg til budsjettet kutter i støtten til bistandsprosjekter gjennom frivillige organisasjoner. Man vil bruke av de midlene som vi har satt av til de som har det aller vanskeligst, til å ta det selvfølgelige ansvaret norske myndigheter har for å bidra i flyktningkrisen, sier hun. Kristiansen understreket at Stortinget må rydde opp i pengebruken til regjeringen. Det er mange mennesker som tar veien over Middelhavet og Europa er nødt til å ta ansvar. En halv million mennesker er et hav av flyktninger. Men det er bare én promille av Europas befolkning, sa Kristiansen. Hun viste til at det er like mange som 30 sjeler på et fullsatt Ullevaal Stadion.

LO-lederen advarte også mot å framstille flyktninger som en trussel. Vi må alle være med og sørge for at flyktningene ikke settes opp mot velferden vår. Det lokker fram grumsete holdninger i befolkningen. Det må vi for alt i verden unngå i den situasjonen vi nå står i. Vårt viktigste bidrag er å medvirke til et godt mottaksapparat, inkludering i samfunnene rundt omkring i landene våre, og inkludering i arbeidslivet.

 

Kristiansen, Johnny. Harstad SV

Jeg klarer aldri å slutte å forundre meg over Per Willy Amundsens skråsikkerhet og innvandrerfiendtlige holdninger, skriver SVs Johnny Kristiansen i september 2015. FrPs såkalte innvandringspolitikk er i alle fall lokalt basert mest på fordommer, generaliseringer, og ren løgnpropaganda. Vet ikke Frp hva som skjer i Syria? Å sverte krigsflyktninger som lykke- og velferdssnyltere i en situasjon der et helt folk er internt fordrevne eller på flukt er faktisk helt motbydelig.

 

Kommentar: Politikeren glemmer alle de som kommer i fra trygge Tyrkia, Russland hvor enkelte har hatt opphold i inntil 7 år, har toget/busset/kjørt taxi gjennom hele Europa for å få komme til det "forjettede" land. Man kaller ikke sånt for krigsflykninger men velferdsturister. Nå er det på tide å snu båtene i Middelhavet og lose de tilbake til der hvor de kom i fra.

 

Krogh, Jan-Petter. Medeier i Sulitjelma hotell.

70 flyktninger er en lørdag formiddag i oktober 2015 på vei til Sulitjelma hotell. Flyktningene kommer med fly fra Kirkenes til Bodø og er på plass i Sulitjelma rundt klokken 14 i dag, sier medeier Jan-Petter Krogh i Sulitjelma hotell. I følge Krogh fikk hotellet forespørsel fra Hero torsdag denne uken om de kunne ta imot totalt 150 flyktninger de nærmeste dagene. Selv om det bare er et par dager siden, er vi godt forberedt, sier han. Jan-Petter Krogh oppfordrer personer i distriktet om å donere klær og utstyr de ikke lenger har bruk for. Flyktningene som kommer har ikke med seg noe, kun det de står og går i. Vi trenger alt fra undertøy til vinterklær både til barn og voksne, damer og herrer, sier han.

 

Krosby, Jeanette. Prosjektleder

Diskusjonen har gått frisk etter at forfatter Halvor Fosli i oktober 2015 ga ut debattboken Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet. Han har intervjuet 20 personer av norsk opprinnelse, som forteller om livet i Groruddalen. Innvandring skremmer meg ikke i det hele tatt, sier Jeanette Krosby (23). Hun er vokst opp i Groruddalen, og hun har nettopp kjøpt leilighet der med kjæresten. Jeanette Krosby er prosjektleder for kompetanse og utvikling for ungdom i Grorud bydel.

 

Kruhaug, Nils Inge. Journalist i NTB

NTB har flere ganger omtalt den somaliske islamistbevegelsen Al-Shabaab som en terrorgruppe. Nyhetsbyrået omtaler også Al-Qaida i Nord-Afrika og den syriske Al-Qaida-gruppen Nusrafronten som terrorister. Også Krekars eget nettverk, «Rawt», har NTB omtalt som en terrorgruppe. Men ikke IS.

Journalist Nils Inge Kruhaug er i juni 2015 svært konsekvent i sin omtale av IS som en opprørsgruppe, ikke en terrorgruppe.

 

Krutnes, Ada. «Refugees Welcome to Bodø»

I august 2015 begynte facebookgruppen «Refugees Welcome to Bodø» å samle inn klær til flyktningene. Den er en av de mange undergruppene av «Refugees Welcome to Norway», som samler inn klær og nødvendigheter til menneskene som flykter fra krig. Folk i Bodø har vært overraskende engasjerte. Vi har fylt opp lagre med vinterklær, treningsklær, barneleker, barnestoler, bilstoler og sykler, sier Ada Krutnes. Krutnes kjører nå et stort lass med klær fra lageret i Bodø til Fauske for å levere det til flyktningene.

 

Kulbrandstad, Renate Grimsbø

Kvalifiseringssenteret i Stange kommune

 

Drømmen er trygghet, jobb - og eget hjem. I Stange klarer de i oktober 2015 å gjøre veien mindre kronglete og vanskelig for flyktningene som bosettes i kommunen.

Som alle flyktninger i Stange har også Gul Perwer Asgari fått sitt team av støttespillere. Samarbeidet med dem har vært avgjørende for at hun har funnet sin plass i lokalsamfunnet. Selv hevder hun at det hun kunne var å sy, men ellers ingenting. Dere har vært flinke til å hjelpe meg, sier hun henvendt til Renate Grimsbø Kulbrandstad fra kvalifiseringssenteret og Andrea Holter Langseth, butikksjef i Moods of Norway, Hamar. At Gul Asgari skulle bli fast skredder for Moods of Norway-butikken på Hamar var ikke veldig opplagt, men et resultat av tilfeldigheter.

 

Kunst, Jonas R. Doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo

Diskusjonen har gått frisk etter at forfatter Halvor Fosli i oktober 2015 ga ut debattboken Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet. Han har intervjuet 20 personer av norsk opprinnelse, som forteller om livet i Groruddalen.

Jonas R. Kunst, doktorgradsstipendiat i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo, forsker blant annet på immigrasjon og relasjoner mellom grupper. Han reagerer på Foslis fremstilling av Groruddalen, men understreker at han ikke har lest boken, og kun uttaler seg om det som kommer frem i kronikken. Det virker som Fosli presenterer noen interessante synsvinkler fra et lite utvalg enkeltpersoner. Samtidig er jeg kritisk til om dette danner noe grunnlag for å være en tilstandsrapport av Groruddalen, sier Kunst.

 

Kvalsvik, Oddmund

Herøy hotell i Fosnavåg

 

Herøy hotell i Fosnavåg har i desember 2015 blitt utsatt for hærverk. Til sammen 14 ruter i bygningen er knust tre helger på rad. For kort tid siden ble det kjent at bygget skal huse asylsøkere. – Det startet for vel en måned siden, da planene om asylmottaket ble kjent, og jeg er ikke i tvil om at det er dette som har utløst ruteknusingen, sier huseier Oddmund Kvalsvik. – Så var det et lite opphold, men nå er det i gang igjen, forteller Kvalsvik, som sier at han har politianmeldt forholdet.

Planene er å etablere et mottak for mindreårige asylsøkere i det tidligere hotellet. Mens søknadene blir vurdert skal det i mellomtiden kunne bo opptil 29 asylsøkere der.

 

Kommentar: Her viser lokalbefolkningen at de ikke vil ha dette i nabolaget, er det ikke bare rett og rimelig at lokalbefolkningens meninger blir respektert?

 

Kverndokken, Cecilie. Eier Huldra tatoveringsstudio på Evenskjær i Skånland kommune i Troms

Huldra tatoveringsstudio annonserte i september 2015 at de en lørdag ga bort dagsinntekten sin til flyktningene. Huldra tatoveringsstudio på Evenskjær i Skånland kommune i Troms eies og drives av Cecilie Kverndokken. Kverndokken er en av mange privatpersoner som i løpet av en helg i september annonserte hjelpetiltaket sitt i VG.

 

Lange, Birgitte. Assisterende direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI).

I begynnelsen av september 2015, tok assisterende direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Birgitte Lange, bladet fra munnen om mottakene: Det er der. Veldig stygt. Dagens standard er stusslig. Mottakene gir ikke hjemmets ro, og virker samtidig passiviserende på de mange som blir boende stygt lenge, mener Lange. Hun kaller det en fiaskooppskrift.

 

Langseth, Andrea Holter.

Butikksjef i Moods of Norway, Hamar.

 

Drømmen er trygghet, jobb - og eget hjem. I Stange klarer de i oktober 2015 å gjøre veien mindre kronglete og vanskelig for flyktningene som bosettes i kommunen. Som alle flyktninger i Stange har også Gul Perwer Asgari fått sitt team av støttespillere. Samarbeidet med dem har vært avgjørende for at hun har funnet sin plass i lokalsamfunnet. Selv hevder hun at det hun kunne var å sy, men ellers ingenting. Dere har vært flinke til å hjelpe meg, sier hun henvendt til Renate Grimsbø Kulbrandstad fra kvalifiseringssenteret og Andrea Holter Langseth, butikksjef i Moods of Norway, Hamar. At Gul Asgari skulle bli fast skredder for Moods of Norway-butikken på Hamar var ikke veldig opplagt, men et resultat av tilfeldigheter.

 

Larsen. Gry (1). Care

Hun mener i mai 2015 at Norge bør ta imot minst 10.000 kvoteflyktninger fra Syria over de neste to årene – og at kostnadene til tiltak i Norge ikke må tas fra bistandsbudsjettet. I tillegg bør den humanitære støtten til Syria og nabolandene økes med minst én milliard norske kroner. Norge er nødt til å gjøre både-og.

 

Nabokjerringas kommentar: Vedkommende har millionlønn og lever stort sett av de problemene innvandrere og flyktninger skaper for det norske samfunn.

 

Larsen, Gry (2). Care

I mai 2015 skriver vedkommende blant annet dette: Det er politisk flertall på Stortinget for å ta et medansvar for vår tids største humanitære katastrofe – den syriske flyktningkrisen. Det kan vi være stolte av! Nå må viljen omsettes til konkret politikk.

Konkret har alle partiene på Stortinget, unntatt de to regjeringspartiene, fattet landsmøtevedtak på at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016. Nå må stortingsflertallets politiske vilje omsettes til konkret politikk. Det betyr å sørge for at det avsettes de nødvendige økonomiske ressursene som gjør det mulig for norske kommuner å være med på dugnaden for de syriske flyktningene.

 

Kommentar: Vel, er det ikke snart på tide nok en gang å stille seg kritisk til disse velfødde og overbetalte lederne i godhetsindustrien - som forsyner seg godt i form av lønninger til egen pose fra godhetsbudsjettet de har til disposisjon, og som anser at flest mulig flyktninger til Norge vil generere mere penger i egen lomme for dem, samtidig som eldre i Norge har en uverdig alderdom og kreft- og MS pasienter får ikke de beste medisiner på grunn av pengemangel.

 

Larsen, Kari-Nordheim. Fylkesmannen i Telemark,

Fylkesmannen i Telemark, Kari-Nordheim Larsen, har I april 2015 bestemt at skoler i fylket må følge islamske regler, også kalt sharia, for kjønnsdeling under den daglige undervisningen. Dette gjelder i særdeleshet fag som kroppsøving, hvor jenter og gutter må være adskilt. Hun fastslår at muslimenes religiøse tro veier tyngre enn norske lover og at man nå må «tilrettelegge» for en kjønnsdelt undervisningshverdag for skoleelevene. Fylkesmannen påpeker at det til vanlig ikke er lov å organisere elevene etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Men at det i opplæringsloven gis rom for at det kan gjøres unntak fra dette når det foreligger tungtveiende elevhensyn.

 

Kommentar: Dette er hun som går rundt og gratulerer asylsøkere med norsk statsborgerskap. Norske myndigheter har nå åpnet døren for sharia-styrt undervisning i norske skoler. Hvor langt vil man gå etter hvert som muslimer øker sin andel av befolkningen?

 

Larsen, Torbjørn. Ordfører i Kvæfjord kommune

Ordfører i Kvæfjord kommune, Torbjørn Larsen, mener i mai 2015 at de kan ta imot 200 flyktninger på to dagers varsel. I forrige måned ble Borkenes mottak lagt ned med begrunnelsen at det ikke lenger var behov for det, og 142 asylsøkere måtte flytte.

Ordføreren mener flyktningsituasjonen den siste tiden viser at det ikke er rett. Larsen vil ta saken opp med sentrale politikere.

 

Det bor rundt 3000 mennesker i Kvæfjord. I det siste har kommunen bosatt 17 flyktningfamilier permanent. I tillegg vil de altså gi rom for 200 nye innbyggere i asylmottaket. ”Vi har et mottak som står helt klart til å ta imot så mange, og her er de klar til å gjøre det på to dagers varsel” forteller ordføreren.

 

Laugsand, Erling. Leder i Senterungdommen

I april 2015 mener han i følge media følgende: Når innvandrere ankommer Norge, må integreringen komme i gang så fort som mulig. Denne gruppen mennesker er en ressurs, og vi må møte dem med muligheter til personlig utvikling og inkludering, heller enn fordommer og lediggang. At mennesker er i arbeid tjener lokalsamfunnet og enkeltmenneskene selv. Derfor mener Senterungdommen, i motsetning til Senterpartiet, at også asylsøkere skal få rett til å arbeide mens de venter på å få avklart sin søknad.

 

Nabokjerringas kommentar: Virker som at Senterungdommen har misforstått noe grunnleggende. Eller at de er litt for naive og virkelighetsfjerne. En bør ikke ha noe økonomisk incentiv i å komme med en grunnløs asylsøknad. Det vil en få om asylsøkere får jobbe under søknadsbehandling. Hva vil konsekvensen av å jobbe, skatte, opparbeide pensjonsrettigheter, rett til sykepenger, full adgang til NAV etc. være? I en slik situasjon vil mennesker fra hele verden kunne opparbeide seg rettigheter bare ved å møte opp på Gardermoen. Målet bør også være at asylsøknader behandles så hurtig at det uansett ikke blir rom for jobb. Asylsøkere uten id bør kastes direkte ut av landet. Det kronikkforfatteren beskriver er en ren utopi. På tide å våkne opp til virkeligheten! Heldigvis er det mer vett i Senterpartiet enn i Senterungdommen.

 

Lemvik, Jørn

Generalsekretær i Digni.

 

Utenfor Stortinget en onsdag i 2015 møttes representanter fra 160 organisasjoner for å protestere mot det de mener er en mistillit til arbeidet som drives av frivillige, norske organisasjoner i fattige land.

Jørn Lemvik, generalsekretær i Digni, paraplyorganisasjon for bistandsarbeidet i mange kristne organisasjoner og kirker, understreker at problemet ikke bare er at regjeringen tar fra bistandsbudsjettet, men hvordan den kutter. Han sier at andelen av bistanden som går via sivilsamfunnsorganisasjonene har gått systematisk nedover de siste 15 årene, fra 40-50 prosent, til nå fem prosent av bistandsdelen i statsbudsjettet slik det først forelå. Med kuttet som regjeringen foreslo sist fredag, er pengene til bistandsorganisasjonene to prosent av bistandsbudsjettet på nær 35 milliarder kroner. Hvis dette blir vedtatt, raseres hele det sivile samfunnet som Norge jobber med i sør. Da må vi bruke de 670 millioner kronene til å avvikle prosjekter. Folk som har jobber må få noen måneder på seg før alt kan legges ned. Dette er fortvilet og helt kritisk, sier Lemvik.

 

Kommentar: Det virker som om det er ganske mange her i landet som lever godt på norske bistandspenger.

 

Lien, Kyrre. Dokumentarist

I halvannet år har Kyrre Lien reist rundt og portrettert nettdebattanter. Flere titalls tusen kommentarer har blitt gjennomlest for å finne frem til de 15 nettkrigerne han har portrettert. Han har portrettert noen av de mest aktive nettdebattantene i Norge gjennom et prosjekt støttet av Fritt Ord.

 

Kommentar: Han skriver at ”Utvalget har også forsøkt å være representativt for de menneskene som debatterer”. Er det ikke da merkelig at han i hovedsak henger ut de som er mot innvandring og islamisering? Dette er det vanlige venstreekstreme tøvet fra norske journalister. Bare det at prosjektet er støttet av det såkalte Fritt Ord burde få noen alarmklokker til å ringe hos fornuftige mennesker.

 

Lier, Bente

Direktør for omsorg i Røde Kors

 

Milliardærarving får i desember 2015 kritikk for innlegg om asylbarn, men Maria Høili (32) forsvarer blogginnlegget sitt med tittelen «Fattige barn i Norge blir ikke tatt hånd om, fordi asylbarna blir prioritert». Men Bente Lier, direktør for omsorg i Røde Kors mener det Høili skriver om på bloggen, ikke stemmer. – Du sier at du skriver for å provosere, men jeg oppfordrer deg til å tenke gjennom hvilken effekt det har å komme med en sånn påstand, sier Bente Lier og henvender seg til bloggeren. – Du kan bidra til at det ikke blir så lett for flyktningbarna som kommer til Norge, og ikke blir tatt noe godt imot. Du kan skape falske motsetninger, utdyper Lier.

 

Lillemo, Morten

KrF i Ås kommune

 

Ås kunne en onsdag kveld i mai 2015 svare statsråd Solveig Horne at kommunen tar imot ytterligere seks flyktninger i år og åtte flere neste år.

 

I forhold til hvor mange flyktninger vi skal åpne for, så klarer vi dette. Koster det mer penger, så får vi ta det og. Dette er dugnad og jeg mener Ås og andre kommuner klarer dette hvis de vil, sa Anne Odenmarck (Ap). Morten Lillemo (KrF) mener at spørsmålet om økonomi er underordnet i denne saken og vil være med på dugnaden. Den dugnaden vil Jorunn Nakken (V) også være med på.

Ås kommune mottar integreringstilskudd over statsbudsjettet ved bosetting av flyktninger. Integreringstilskuddet for enslige voksne var i 2014 på 717.600 kroner og økte til 746.200 kroner i år. Tilskuddet utbetales over fem år.

 

Limkjær, Hugo

Oppstartsleiar for Norsk Folkehjelp

 

Bergen kommune skriv i ein pressemelding i november 2915 at dei har sett eit tak på kor mange akuttplassar dei kan ha på det nyoppretta asylmottaket på Landås. Den tidlegare lærarhøgskulen vil no bli om til eit asylmottak. Kommunen har hatt ein brannteknisk gjennomgang og vi har kartlagt bygget med omsyn til organisering og utrusting. Konklusjonen er at vi kan ta imot 700 asylsøkjarar, seier Hugo Limkjær, oppstartsleiar for Norsk Folkehjelp.

Mottaket opnar i første halvdel av desember 2015 og Limkjær fortel at dei først vil ta imot 300 flyktningar på det nyoppretta mottaket. Vi har gode erfaringar med store mottak, til dømes i Oslo sentrum, med tett kontakt med frivillige organisasjonar og idrettslag som vi inviterer inn. Asylmottaket på Landås er oppretta av UDI i samarbeid med Bergen kommune. Norsk Folkehjelp skal ha ansvaret for drifta av mottaket.

 

Lindblad, Knut-Eirik

Journalist i Dagbladet

 

«Gjerningsmannen, som utseendemessig beskrives som en «gammeldags, engelsk dørvakt», er ikledd svarte bukser og en mørk lang frakk på politiets bilder», skriver Dagbladet i en artikkel i oktober 2015. Det de derimot ikke opplyser om i artikkelen er at gjerningsmannen av politiet blir omtalt som en svart mann i 30 til 40 års alderen med barbert hode. I tillegg har Dagbladet sensurert bort ansiktet til voldtektsmannen i videoen som ligger åpent på britiske nyhetssider. Artikkelen er skrevet av Line Brustad og Knut-Erik Lindblad.

 

Lindtveit, Ida

KrF i Oppegård

 

Mari Ann Berg og Ida Lindtveit ønsker i mai 2015 å ta i mot minst 45 ekstra flyktninger. Når nøden er størst bør også vi i Oppegård gjøre det vi kan og åpne hjemmene våre for mennesker i nød mener de. De fremmet forslag om dette i kommunestyret. Disse kvoteflyktningene kommer i tillegg til de ordinære 40 såkalte flyktninger som kommunen allerede har forpliktet seg til.

 

Kommentar: Da ser vi frem til at disse to åpner sine hjem og betaler hva det koster i 20 år fremover.

 

Lippestad, Geir

Byråd i Oslo

 

Refugees Welcome to Oslo får OXLO-prisen i november 2015. Organisasjonen får prisen for sin spesielle innsats for å skape en romslig, inkluderende og åpen by, heter det i Oslo kommunes begrunnelse. Refugees Welcome to Oslo vinner kommunens OXLO-pris for deres arbeid med å hjelpe flyktninger som har kommet til hovedstaden. Sofia Vargas har vært med som frivillig. Byråd Geir Lippestad har vært med å kåre vinneren.

 

Lorentzen, Morten. NRK-veteranen og tekstforfatter

NRK-veteranen Morten Lorentzen, mest kjent fra det nå nedlagte radio-programmet Hallo i uken, mener i september 2015 at vår nåværende nasjonalsang er utdatert og kvinnefiendtlig. Lorentzen forteller at han ønsker å gjøre som Sveits og utlyse en konkurranse for å finne en ny nasjonalsang.

Han mener at vår nye nasjonalsang bør speile det faktum at vi er en flerkulturell nasjon. Hvordan blant annet islam skal veves inn i en ny nasjonalsang nevner ikke Lorentzen i sin kritikk.

 

Lund, Joacim

Kommentator i Aftenposten

 

I en kommentar 12. november 2015 kritiserer Aftenpostens debattredaktør, Erik Tornes, Elisabeth Norheims sjikanøse debattform. I samme avis har Joacim Lund en kommentar med tittelen «Hege Storhaug kan si hva hun vil». Første inntrykk er at han gir et storsinnet forsvar for Storhaugs ytringsfrihet, ved å kritisere den muslimske organisasjonen som fikk Storhaug fjernet fra Facebook. Men nei, Lund ønsker primært å klargjøre at han, i motsetning til Storhaug, har de riktige meningene. Han bruker et nedlatende og småsjofelt språk: «Hun får hauger av likes hver gang hun lirer av seg skit». «Du kan skrike ditt visvas». Altså, sjikane fremfor saklig argumentasjon.

 

Lunde, Jarle Magne. Daglig leder ved Valdres Høyfjellshotell.

I kjelleren til May Britt Heltorp på Fagernes står det i oktober 2015 pose på pose som er fylt til randen med klær og leker som er samlet inn til asylsøkerne som har kommet i tusentall til Valdres og Norge de siste ukene. Vi hadde ikke klart å skaffe klær og leker til barna uten ved hjelp av de frivillige, sier daglig leder Jarle Magne Lunde ved Valdres Høyfjellshotell. Hjelpa fra frivillige er helt avgjørende for oss. Det er veldig fint at de hjelper oss, for det er helt klart et behov, sier Lunde

 

Lundgård, Annicken. Regionleder i region Øst i Redd Barna

Norske hjelpeorganisasjoner opplever i september 2015 massiv pågang fra folk som vil hjelpe flyktninger. Annicken Lundgård, regionleder i region Øst i Redd Barna, er kjempeglad for det initiativet folk viser i forbindelse med flyktningkrisen. Vi har faktisk fått over 500 henvendelser på mail de siste to ukene av folk som ønsker å bli frivillige. I tillegg til dette har vi fått enda flere henvendelser om andre ting på andre plattformer.

 

Lundteigen, Per Olaf. Senterpartiet.

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen dro i september 2015 til Hellas sammen med et knippe politiske rådgivere for å få en bedre forståelse av flyktningsituasjonen. En lørdag besøkte han øya Lesbos, for å se flyktningkrisen på nært hold. Inntrykkene fra Hellas gjør at han nå ønsker å forandre Sp-politikken, som han mener har vært utydelig i flyktningspørsmålet. SP-politikeren sier han vil jobbe aktivt for å endre partiets politikk i flyktningspørsmålet, etter opplevelsene. Hvis den offentlige sektoren ikke får lønnsøkning i 2016, vil vi ha de 15 milliardene bare der til flyktningene sier han.

 

Lutnæs, Audun. Festivalsjef for Livestockfestivalen

Livestockfestivalen i Nord-Østerdal avlyser i juni 2015 konsert med Hans Rotmo. Festivaleen har valgt å avlyse konserten med Hans Rotmo etter hans seneste uttalelser om muslimer.

Festivalen kan ikke stå inne for artistens meninger og har derfor valgt å avlyse konserten. Dette opplyser festivalen i en pressemelding.

Vi mener at Rotmos seneste uttalelser står stikk i strid med verdiene vi står for. Både som festival og som privatpersoner. Vi kan ikke stå inne for holdningene han har og derfor føles det riktig å avlyse, sier festivalsjef Audun Lutnæs.

 

Lykstad, Per Erik. Daglig leder i Norsk Mottaksdrift

Norges største operatører av asylmottak mener boligmangelen for flyktninger kan løses ved å ta i bruk private leieboliger

Kommunepolitikere trekker gjerne fram boligmangel som det største hinderet for å kunne ta imot 10.000 syriske flyktninger. 5.300 asylsøkere sitter alt på mottak og venter på å bli bosatt.

Nå sparker Norges største private operatør av asylmottak beina under denne forestillingen.

”Vår erfaring er at det er fullt mulig å finne boliger i det private boligmarkedet over hele landet” sier utviklingsdirektør Kjartan Dirdal i Hero Norge. Han får støtte fra Norsk Mottaksdrift.”Når kommunene sier at det ikke finnes boliger, og at de dermed ikke kan motta noen, finner vi ofte 150 plasser på en måneds tid. Dette er riktignok midlertidige plasser, men likevel: Det er ikke boligmangel i Norge, sier daglig leder Per Erik Lykstad.

 

Lysbakken, Audun

SV-leder

 

Ap-leder Støre og en utålmodig opposisjon anklager i oktober 2015 regjeringen for treghet i å møte flyktningstrømmen her hjemme. Responsen er tafatt, konstaterte SV-leder Audun Lysbakken.

 

Løkeland-Stai, Espen

Nyhetsredaktør i Dagsavisen

 

«Hvis du er heldig nok til å ha levd i Paris som ung, så vil det følge deg så lenge du lever, for Paris er en fest for livet».

Men en fredag kveld oi november fikk festen en brutal slutt. I en serie koordinerte angrep spredte terrorister død flere steder i byen. Ekstremistene i Den Islamske stat har tatt på seg ansvaret for terroren, den mest dødelige mot Frankrike siden andre verdenskrig. Minst 129 personer er døde. Flere hundre er såret. Det er ikke til å holde ut. Det finnes dessverre nok av krefter som vil forsøke å utnytte dette. Som ønsker å gjøre dette til et spørsmål om religion eller innvandring. Som vil rope på en politikk for økt polarisering, økt hat mot muslimer og innvandrere. Om kort tid skal det være regionalvalg i Frankrike, der kan Marine Le Pen og hennes ekstreme høyreparti Front National befeste framgangen de har hatt. Det bør ikke skje.

 

Lågøyr, Audun

Næringspolitisk direktør i BNL.

 

Audun Lågøyr i Byggenæringens Landsforening (BNL) er i november 2015 ikkje i tvil om at norske kommunar vil greie å busetje 18.000 flyktningar neste år. Kapasiteten er der, men det krevst forenkling av saksbehandlinga, seier han. Lågøyr er næringspolitisk direktør i BNL. Han er ikkje i tvil om at byggjenæringa vil greie den utfordringa det er å byggje nye bustader og rehabilitere eller endre alt eksisterande bygningar. I dag vart det klart at norske kommunar blir bedne om å skaffe bustad til18.000 flyktningar i 2016, eit tal som er venta å stige til 21.000 i 2017. Når det gjeld finansieringa, så meiner Lågøyr at Husbanken må tyngre inn for å stimulere til bygging av fleire flyktningbustader.

 

Madsen, Per Anders

Redaktør i Aftenposten

 

Dugnaden for flyktninger begynner nå, still opp for en flyktning. Integreringen vil gå raskere og bedre dersom alle disse menneskene blir aktivisert. De kan ikke sitte passivt og vente. Asylsøkere har selv et ansvar for at de lærer språk, kommer seg ut, knytter kontakter og lærer et nytt samfunn å kjenne. Men jobben blir mye, mye enklere med drahjelp fra sivilsamfunnet. I dette arbeidet er frivillig innsats selve motoren - som flyktningguide, som tolker, med fritidsaktiviteter. I våres tok åtte humanitære organisasjoner til orde for en dugnad for flyktninger. Det magiske tallet var 10.000 i løpet av to år. Det har kommet tre ganger så mange. Dugnaden begynner nå i desember 2015.

 

Magnussen, Tone

Bodø Røde Kors

 

Asylsøkerne mangler i desember 2015 nødvendige hygieneartikler som såpe, sjampo og bleier. Hittil har akuttmottakene gitt asylsøkerne kun det mest nødvendige for å kunne leve, men nå skal de få 16 kroner om dagen. Daglig leder ved Bodøsjøen camping Tore Wensberg, gir asylsøkere nødvendige hygieneartikler som han har fått fra Røde Kors. – Problemet er at ingen har ansvar for dem. Mottakene har ikke ansvaret og disse menneskene har ikke penger. Da er det frivilligheten som gjøre noe med denne situasjonen, sier Tone Magnussen fra Bodø Røde Kors.

 

Malthe-Sørensen, Maren

Høyres fraksjonsleder i byutviklingskomiteen i Oslo bystyre

 

Høyres fraksjonsleder i byutviklingskomiteen i Oslo bystyre, Maren Malthe-Sørensen, skriver i mai 2015 følgende: «Vi som styrer Oslo har bestemt at vi ønsker befolkningsveksten velkommen. Det er positivt at Oslo er en så attraktiv by at mange ønsker å bo her.»

Også byrådet ønsker i kommuneplanen det de feilaktig kaller befolkningsvekst velkommen og skryter av hvor vellykket Oslo er og at talenter strømmer til. De ser heller ingen store utfordringer.

 

Nabokjerringas kommentar: Jeg ser mange og store utfordringer fordi det er liten befolkningsvekst, men derimot meget stor innvandring.

 

Matre, Stein

Hotelleier

 

Hotelleier Stein Matre innkvarterte asylsøkere på et hotell som var vedtatt stengt av Arbeidstilsynet. Nå får han en ny sjanse.

17. september 2105 åpnet Tvedestrand Fjordhotell dørene for asylsøkere. Hotellets eier og styreleder Stein Matre hadde sikret seg en avtale med asylgiganten Hero. Men det var et problem. For 6. februar 2015 hadde hotellet blitt vedtatt stengt av Arbeidstilsynet. Kravet valgte Matre å neglisjere, som fortsatte å drive hotellet i strid med vedtaket.

Hverken Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Hero kjente da til stengingsvedtaket mot hotellet. Da Arbeidstilsynet gjorde dem kjent med dette, ble avtalen oppsagt og hotellet stengte dørene 10. oktober. Samtidig som hotellet i Tvedestrand ble stengt jobbet Matre med å stable et nytt mottak på beina på Hvittingfoss i Kongsberg kommune. Natt til onsdag 11. november 2015 kom det 130 flyktninger til mottaket. Matre har ikke lagt skjul på at avtalen med Hero var svært gunstig. Etter egne utsagn ga han dem et tilbud som han mente var så uforskammet høyt at driftsoperatøren ville takke nei. Men så fikk vi likevel tilslag. Avtalen var at vi skulle ta imot 30 asylsøkere, men så ramlet det altså inn rundt 70, sa Matre i september 2015.

 

Mehammer, Sissel

Seniorrådgjevar i Utlendingsdirektoratet

 

I november 2015 fekk Jølster kommunestyre orientering frå representantar frå Norsk Mottaksdrift og Utlendingsdirektoratet. Det kom fram delte meiningar om det planlagde asylmottaket, men seniorrådgjevar i Utlendingsdirektoratet, Sissel Mehammer, meiner på si side Jølster kommune har dei beste føresetnader til å ta imot 25 mindreårige asylsøkjarar på Skei. – Jølster har lang erfaring med å vere vertskommune for asylmottak og dei kan allereie mykje om mottaksdrift. Slik sett ser eg ikkje spesielle utfordringar rundt dette, sa ho.

 

Meldalen, Sindre Granly

Ansatt i Dagbladet

 

I juni 2015 skriver han følgende: Tre nordmenn dømt for IS-tilknytning. Djibril Abdi Bashir, Valon Avdyli og Visar Avdyli er dømt i Oslo tingrett til fengsel i henholdsvis inntil fire år og tre måneder, fire år og ni måneder og sju måneder fengsel for tilknytning til ekstremistgruppa IS.

 

Nabokjerringas kommentar: En ting er sikkert, dette er ikke bondesønner fra O-dalen.

 

Melkevoll, Laila

Leder i Bergen Senterparti

 

Den nye lederen i Bergen Senterparti krever i november 2015 at byrådet umiddelbart tar grep i flyktningsaken. Hun fikk i november 2015 generalforsamlingen, som var samlet i Fana grendahus, med på følgende resolusjon: «Bergen Senterparti krever at byrådet tar ansvaret regjeringen til nå har sviktet for vårt område, og kommuniserer ut de tiltakene som kommunen og vi alle som innbyggere må tåle å ta.» Vi er forferdet over at vi er stilt i en akutt situasjon som kunne vært løst langt tidligere. Tiden for tomsnakk er forbi, nå trenger vi koordinert handling. Vi kan forvente oss hundrevis av nye flyktninger til byen over tid, og dette er et viktig punkt, sier Melkevoll

Laila Melkevoll fra Oldedalen ved Stryn har lang fartstid i politikken. Hun har blant annet sittet to perioder i fylkestinget i Sogn og Fjordane, og vært rådgiver for Liv Signe Navarsete i Kommunal- og regionaldepartementet.

 

Merok, Eivind

Fylkeslege i Finnmark

 

En fredag i november 2015 var fylkesmannen på befaring ved UDIs nye transittmottak i Kirkenes. Rapporten fra befaringen som slår alarm om forholdene, ble diskutert under et krisemøte i Kirkenes tirsdag. Det vi møtte der var bekymringsfullt, med utgangspunkt i et barneperspektiv, sier direktør i Bufetat region nord, Pål Christian Bergstrøm. Blant annet bodde minst to familier med særskilte omsorgsbehov på senteret, med flere sterkt funksjonshemmede barn og ungdommer. Barna må bæres ned i kjelleren for å kunne ivareta grunnleggende hygieniske behov, hvor do og dusj er plassert.

I rapporten som er signert fylkeslege Eivind Merok og fylkesmann Gunnar Kjønnøy presiserer fylkeslegen kritiske hygieniske forhold på senteret. «De hygieniske forhold på rommene der asylantene bor og sover og på deres toaletter er under enhver kritikk» skriver fylkeslegen i rapporten. Det var ikke papir på toalettene og brukt papir med avføring på gulvet. Vannflasker sto på gulvet for at man kunne vaske underliv etter toalettbesøk og i tillegg skal det ikke ha vært tilgjengelig såpe eller hånddesinfeksjon i toalettrommene.

 

Kommentar: Hva var det de ventet seg og hvilke alternativer forelå – kanskje det ikke er noen flyktningkrise i landet? Dette blir for dustete!

 

Meyer, Christine

Direktør i Statistisk sentralbyrå (SSB)

 

Den nye direktøren i Statistisk sentralbyrå (SSB), Christine Meyer, er så positiv til innvandring at hun svekker tilliten til byrået hun leder, skriver Elin Ørjasæter i desember 2015. Christine Meyer er tidligere konkurransedirektør og Høyre-politiker. I sin nye jobb som sjef i SSB er det mindre rom for politikk. Nå skal hun være garantist for de objektive fakta. Foreløpig mestrer hun sin nye rolle dårlig. 3. desember 2015 la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem sin prognose over konjunkturene. Meyer uttalte at flyktningene kan dempe konsekvensene av eldrebølgen. Meyer har tidligere uttalt at hun gjerne går i protesttog for fortsatt innvandring til Norge. Og statistiske fakta om saken finner hun utilstrekkelig.

 

Meyer, Hilde

Nestleder ved Oscarsgata Mottak i Vadsø

 

En torsdag i 2015 ble Ammar Almohamad Alabo ble hengt ut på en innvandringskritisk side på Facebook, med et bilde av at han handlet brød til vennene sine på en matbutikk i finnmarksbyen Vadsø. Det var en kvinne som tok bilde av Ammar og la det ut på Facebook. I en kommentar til bildet ga hun uttrykk for at hun ikke like at Ammar var bemidlet nok til å ha råd til å fylle en handlevogn med kneipp.Hilde Meyer, nestleder ved Oscarsgata Mottak i Vadsø, har vært sammen med Ammar i dag og er overveldet over den positive responsen. – Ammar har fått SMS-er og hundrevis av meldinger på Facebook. Jeg har også fått meldinger fra folk som ber meg overbringe støtte til ham.

 

Midttømme, Ingeborg

Biskop i Møre

 

Sylvi Listhaug er i november 2015 opprørt over kyrkja. Ho føler dei som tar til orde for innstrammingar i innvandringspolitikken, blir framstilte som vonde, usolidariske og slemme folk. Dei som ønskjer ein meir liberal politikk, blir framstilte som gode og rause menneske, hevdar Listhaug. Hun tar eit hardt oppgjer med Kyrkja og seier "godhetstyranniet rir Norge som en mare". Denne ordbruken likar ikkje biskop Ingeborg Midttømme. Godheit og tyranni er to ord som ikkje passar i lag i det heile tatt. Eg håper ho kanskje ville ha valt å ordlegge seg på anna måte, når debatten ikkje blei så tilpassa som den er no.

 

Mikkelsen, Elisabeth

Flyktningkonsulent i Balsfjord

 

Mehari Marikos Abrena og Amanuel Tsegay Gebreyohanes fra Eritrea har i sju måneder har vært på asylmottak, men har nå i desember 2015 fått oppholdstillatelse i Norge. Nå har de fått seg leilighet i Tiurveien på Storsteinnes. – Vi har gjort leiligheten litt klar for å gjøre den mer koselig og at de skulle føle seg velkommen, sier Elisabeth Mikkelsen, flyktningkonsulent i Balsfjord. I år er 20 personer kommet, har fått seg bolig og er etter hvert i gang med norskopplæring. – Vi har nådd målet for 2015, sier hun.

 

Mikkola, Tor

Honningsvåg

 

Tirsdag 1. oktober 2015 var det 25 personer/familier i Finnmark som åpner sine hjem for flyktninger. Onsdag var tallet oppe i 30. Finnmark er tredje best i landet på å slå et slag for dem som trenger en trygg havn. Ekteparet Bjørg Pettersen og Tor Mikkola er blant finnmarkingene som tilbyr husvære til flyktninger. Mikkola håper flere gjør som han og kona, og går en runde med seg selv for å finne ut av om de kan hjelpe i den utfordrende situasjonen. Behovet er stort, men jeg er sikker på at det er like stor vilje til å hjelpe hos oss finnmarkinger, sier Tor Mikkola.

 

Moe, Ola

Roomxpress

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser.

En annen ny investor i asylmarkedet er Gjøvik-mannen Ola Moe. Gjennom selskapene Roomxpress og Landsbygg Norge tilbyr han 416 asylplasser i henholdsvis Morgedal Hotell og Rondablikk Høyfjellshotell.

Basert på gjennomsnittsprisen vil det gi 9,7 millioner kroner i månedlig inntjening. Moe vil ikke svare på hva han får betalt, men UDI har forklart at hotellplassene er blant de dyreste akuttplassene. Moe skriver at «det er store kostnader og fortjenesten er liten».

 

Molthe, Kjersti M. Teksum

Seniorrådgiver i UDIs regionskontor for Indre Østland.

 

UDI har i november 2015 inngått en tomåneders avtale om akuttinnkvartering av asylsøkere på Bjørkebo i Hvittingfoss. Enslige voksne er den gruppen som er mest aktuell for akuttinnkvartering. UDI forsøkte å skjerme barnefamilier med små barn og andre sårbare grupper fra akuttinnkvartering så langt som mulig, men med dagens ankomster er det å finne husly en prioritert oppgave. Det vil si at barnefamilier nå også kommer på akuttinnkvarteringssteder, skriver seniorrådgiver Kjersti M. Teksum Molthe i UDIs regionskontor for Indre Østland.

 

Molvær, Gaute.

Distriktssjef ved Østfold sivilforsvarsdistrikt.

 

Sivilforsvaret og Norwegian support team skal i september 2015 sette opp telt for flyktninger inne i de tidligere Smart Club-lokalene i Råde. En onsdagskveld startet Sivilforsvaret i Østfold å innkalle tjenestepliktige som skal være med å reise teltene. Da snakker vi om mannen og kvinnen i gata på mellom 35 og 55 år. Det er en tjenesteplikt, så her er det obligatorisk å stille, sier Gaute Molvær, distriktssjef ved Østfold sivilforsvarsdistrikt.

 

Myhre, Trond

Kommunikasjonsdirektør i Vestviken Kollektivtrafikk

Bussjåfør nekter å ta med passasjerer som dekker seg til med niqab. Det er mitt ansvar å sikre passasjerene mot mulige terrorister, skriver bussjåfør Steinar Grading fra Nøtterøy på Facebook i november 2015. Gradings synspunkter deles verken av arbeidsgiver Unibuss eller av Vestviken Kollektivtrafikk, som har kontrakt med Unibuss på busstransporten i Vestfold. Det er journalist og samfunnsdebattant Elisabeth Norheim som har reist saken på Facebook, og blant annet rettet spørsmål til direktøren i Unibuss om selskapet nekter «passasjerer med niqab, burka og hijab å kjøre» med selskapets busser? «Anser dere disse norske kvinnene som potensielle terrorister?», spør Norheim. Kommunikasjonssjef i Unibuss, Ina Helen Østby, har svart Norheim at alle passasjerer er velkommen på bussene, uavhengig av bekledning. Uttalelsen du viser til representerer ikke hva vi som selskap står for, og vi vil følge det opp internt, skriver Østby og legger til at Unibuss har medarbeidere fra mer enn 50 land. Vi er stolte av å være en multikulturell bedrift. Kommunikasjonsdirektør i Vestviken Kollektivtrafikk, Trond Myhre, deler synspunktene fra Unibuss: Vi legger oss ikke opp i hvordan passasjerene er kledd, sier Trond Myhre.

 

Kommentar: Støtter sjåføren fullt ut. Tildekkede personer har ingenting å gjøre i offentlig rom. Utrolig at vi i det hele tatt tillater det. Vi skal ikke la oss styre av en forkvaklet tolkning av en religion - bare fordi noen menn mener at deres kone ikke kan vise ansiktet. Kan de ikke respektere norske normer, så får de pokkeren meg pelle seg ut av landet fortest mulig.

 

Mykkeltvedt, Bjørnar

Leder i Sportsklubben Baune

 

Samlet i november 2015 inn 250 par fotballsko til asylmottak. I løpet av tre timer fikk han inn seks plastsekker fulle av fotballutstyr. Om få dager får de bein å gå i når flyktningene ankommer. Vi er overveldet. Dette viser hvor lett det er å få folk til å bidra, sier Bjørnar Mykkeltvedt, leder i Sportsklubben Baune. I løpet av en uke eller to ankommer de første flyktningene til det nyopprettede asylmottaket på Landås i Bergen. Inntil 700 flyktninger skal bo her i en periode, inntil de får seg et permanent bosted. Flyktningstrømmen har ikke gått upåaktet hen i lokalmiljøet. De har gjerne hatt fotballskoene liggende fordi de har gode minner om flotte mål de har scoret. Nå ser de en god anledning til å gi dem videre til andre som trenger dem.

 

Myrland, Mona.

Biblioteksjef på Raufoss.

 

Fyrverkeriet bibliotek på Raufoss låner til vanlig ut bøker, men nå låner de også ut mennesker.

De etterlyste tidlig høsten 2015 innbyggere som vil sette av en time til å bli kjent med en innvandrer i kommunen. Hvis en innvandrer har hatt samtaler med ti innbyggere, så vil det være ti flere personer som vil si hei når de treffer hverandre på butikken eller gata. Det kan være et viktig bidrag, fortalte biblioteksjef Mona Myrland. Nå er de i gang. 30 personer har meldt seg for å bli lånt ut.

 

Myrseth, Arne. Leder i Hammerfest Fremskrittspari.

Leder i Hammerfest Fremskrittspari, Arne Myrseth, sier i oktober 2015 at han også ser positive sider med et mulig transittmottak i Hammerfest. Det som er viktig dersom dette skulle skje, er at det gjøres på en god måte både for Norge og for flyktningene selv

 

Myrvoll, Jenny Sørensen

Leder for ved Sjøvegan statlige mottak i Troms

 

Flere asylsøkere får i november sjokk når de kommer til asylmottaket, fordi de har hørt historier som gir dem urealistiske forventinger, ifølge mottaksleder Jenny Sørensen Myrvoll. Det har nok kommet ut en del feilinformasjon om hvordan det er å være asylsøker og å bo i mottak i Norge. Det er kanskje derfor det kommer så mange nå, sier Myrvoll. Hun er leder for ved Sjøvegan statlige mottak i Troms, og forteller at de nå registrerer flere asylsøkere enn tidligere som kommer med feilaktige forventninger til oppholdet i Norge. Noen har vel fått opplysninger om Norge som ikke er realistiske. Så får de sjokk når de kommer hit.

Syriske «Aisha» reiste fra Dubai i De Forente Arabiske Emirater for å søke asyl i Norge. Hun havnet til slutt på Sjøvegan statlige mottak i Troms, men reiste tilbake til Dubai etter to måneders opphold her. Ærlig talt, jeg ble sjokkert. Jeg trodde Norge var mer moderne og mer sivilisert. Den asylleiren jeg kom til var ikke egnet for mennesker, sa hun. Hun klaget over kulden, standarden på mottaket, størrelsen på sengene, maten hun fikk kjøpt i butikken, at det var langt å gå dit og at hun måtte bære varene sine hjem selv.

 

Mæhle, Hege. Rektor ved Grindhaug skole

Elevene på Grindhaug skole fikk leksefri en tirsdag ettermiddag i september 2015. I stedet brukte de tiden på å hjelpe flyktninger fra Syria. Vi ville gjøre noe nå, det er så kritisk for flyktningene. Vi ønsker at de skal lære seg samfunnsansvar og sosialt engasjement sier rektor Hege Mæhle.

 

Mæhle, Kirsten Vikesland.

Advokatfullmektig hos Hestenes

 

To menn er varetektsfengslet og siktet for voldtekt av ei mindreårig jente i Oslo. 3. september 2015 kom en politipatrulje over ei forkommen jente i hovedstaden. Det viste seg at jenta, som er 15 år, skal ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av tre menn. Politiet har i en måned jobbet med å sirkle inn gjerningsmennene: Tirsdag og onsdag i forrige uke, 6. og 7. oktober 2015, aksjonerte politiet mot to menn og siktet dem for voldtekt og seksuell omgang med barn under 16 år. Den ene som er siktet i saken er i begynnelsen av 20-årene, den andre i slutten av 40-årene. Men det NRK i vanlig stil ikke omtaler, er at gjerningsmennene er innvandrere. Forsvareren til mannen i 20-årene, advokatfullmektig Kirsten Vikesland Mæhle, ønsker ikke å kommentere saken.

 

Mæland, Monica.

Næringsminister

 

Kvinner med innvandrerbakgrunn er de som oftest blir stående utenfor det norske arbeidslivet. Det ønsker gründerbedriften Moving Mamas å gjøre noe med.

Næringsminister Monica Mæland støtter i oktober 2015 dette og mener Norge rett og slett ikke har råd til å la kompetent arbeidskraft gå til spille. Innvandrerbefolkningen vår er en stor og utappet kilde til kompetanse og skaperkraft. Vi både ønsker og trenger å ta i bruk denne ressursen på en bedre måte enn vi gjør i dag. Det gjelder både den varierte andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn som allerede bor i Norge, og de som kommer hit i tiden fremover, sier næringsministeren. Hun understreker at regjeringens gründerplan særlig ønsker å fremme kvinnelige gründere, og gründere med flerkulturell bakgrunn.

 

Mørseth, Tor Olav.

Sjefredaktør i Adresseavisen

 

I en leder mandag 21. september 2015 skriver han at flyktningkrisen setter oss alle på prøve:

Før året er omme vil inntil 20.000 asylsøkere be om opphold i Norge. Disse kommer i tillegg til de 8000 kvoteflyktningene vi skal ta imot over tre år. For å bidra til integreringen av stadig nye flyktninger, må flest mulig stille opp i den store samfunnsdugnaden.

 

Kommentar: Vi snakker følgelig ikke om syrere. Vi snakker følgelig ikke om flyktninger. Vi snakker ikke om en krise - det som skjer i Syria er det normale som skjer i den arabiske og muslimske verden - dette er normen - ingenting utenom det vanlige.

 

Nakken, Jorunn.

(V) i Ås kommune.

 

Ås kunne en onsdag kveld i mai 2015 svare statsråd Solveig Horne at kommunen tar imot ytterligere seks flyktninger i år og åtte flere neste år. I forhold til hvor mange flyktninger vi skal åpne for, så klarer vi dette. Koster det mer penger, så får vi ta det og. Dette er dugnad og jeg mener Ås og andre kommuner klarer dette hvis de vil, sa Anne Odenmarck (Ap). Morten Lillemo (KrF) mener at spørsmålet om økonomi er underordnet i denne saken og vil være med på dugnaden. Den dugnaden vil Jorunn Nakken (V) også være med på. Ås kommune mottar integreringstilskudd over statsbudsjettet ved bosetting av flyktninger. Integreringstilskuddet for enslige voksne var i 2014 på 717.600 kroner og økte til 746.200 kroner i år. Tilskuddet utbetales over fem år.

 

Ness,Terje.

Vikarprest i Hamarøy.

 

Også Hamarøy kan bli utfordret av flyktningstrømmen fra Syria varslet ordfører Jan-Folke Sandnes (Høyre) da Hamarøy internasjonale senter (HIS) en onsdag kveld i oktober 2015 inviterte til informasjonsmøte. Flyktningene er en stor ressurs for oss, men hvis mange av dem ikke føler tilhørighet, har vi en utfordring, sa varaordfører May Valle, Venstre. Tilhørighet er basalt, bekreftet nytilsatt vikarprest Terje Ness, som understreket: Vi som vertskap har det største ansvaret for å få til en vellykket integrering. Tilhørighet ligger i det åndelige for noen, i det religiøse for andre, sa Ness.

 

Nesse, Bente.

Rådmann i Hyllestad.

 

Rådmann i Hyllestad, Bente Nesse, seier i oktober 2015 at kommunen skal gjere sin del for å avhjelpe flyktningkrisa i Syria. Vesle Hyllestad kommune klarte åleine å finne 80 til 100 ledige senger, mellom anna i ombygde skular. Vi har ein i Leirvik og ein i Sørbøvåg som er ombygde med tanke på utleige, i tillegg til eit lite tidlegare pensjonat på Sørbøvåg. Det fjerde alternativet er ein av brakkeriggane på Havyard, seier ho. Vegen vidare er at UDI nyttar denne oversikta i sitt arbeid med å finne eigna mottaksplassar. Rådmann Nesse forklarar responsen til kommunane slik: Det trur eg er fordi vi tek innover oss den krisa som er i Syria og det er eit ønskje om å hjelpe til så langt ein kan, seier ho.

 

Nesse, Pål.

Seniorrådgiver i Flyktninghjelpen.

Vil åpne for bosettingstvang. Norske kommuner sier i mai 2015 ja til å ta imot knapt 1.000 ekstra Syria-flyktninger. Flere organisasjoner vil nå ha debatt om dette er et spørsmål for lokalpolitikerne. Seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Pål Nesse kjenner ikke til om det er noen andre land i Europa som lar kommunene bestemme selv om de vil bosette flyktninger eller ikke. Det er vanskelig for oss som jobber i Libanon å si at i Norge er kapasiteten sprengt.

 

Nilsen, Benedikte

Benedikte Nilsen er mottaksleder på asylmottaket i Hove leir i Arendal

 

Hero Norge, som driver flere asylmottak i Norge, ligger i november 2015 an til å få en økning på 45 prosent i omsetningen i år sammenlignet med i fjor. Hove EM, som et mottak for enslige mindreårige asylsøkere i alderen 15–18 år, ble etablert i Hove leir 1. oktober 2015. Benedikte Nilsen er mottaksleder på asylmottaket i Hove leir i Arendal.

 

Nilsen, Jack-Arne Giæver

Styreleder for Skansen Hotell i Tromsø

 

Skansen Hotell i Storgata blir i november 2015 leid ut til UDI som transittmottak. Allerede på tirsdag tar hotellet imot nærmere 60 asylsøkere. Daglig leder ved Skansen Hotell, Rune Danielsen, forteller at de har vært i dialog med UDI de siste par månedene. Vi har signert kontrakten og venter kun på at UDI skal gjøre det samme. Nå jobber vi på høytrykk for å få alt på plass, sier han. Hotellet skal fungere som et transittmottak – et mottakssenter, og første oppholdssted for asylsøkere som venter på at søknaden deres skal bli vurdert. Hotellet har 10 leiligheter og 43 rom, med plass til 140 asylsøkere i en periode på to måneder. Vi skal blant annet være ansvarlig for matservering med tre måltider om dagen, samt rettlede og sørge for god kontakt med kommunen, Røde Kors, lege og helsesøster, sier daglig leder ved hotellet. Ifølge Danielsen er det flere grunner til at de henvendte seg til kommunen og UDI med tilbudet om å ta imot asylsøkere. For det første er det et prekært behov for flere boliger. De kan ikke bo i teltleirer i Finnmark, og nå tar vi vår del av ansvaret. Styreleder for Skansen Hotell, Jack-Arne Giæver Nilsen, mener det er viktig å vise gjestfrihet i situasjonen som Norge nå står overfor.

 

Nilsen, Linda V.

Frivillighetskoordinator ved mottaket i Landås

 

En natt i desember 2015 kom 23 flyktningar til Landås, dei første asylsøkjarane er dermed flytta inn på den gamle lærarhøgskulen i Bergen. Dei siste fire vekene har kring 50 personar lagt ned over 600 timar med frivillig arbeid for å gjere den gamle lærarhøgskulen klar til dei nye flyktningane. Med om lag 700 plassar blir det nye akuttmottaket på Landås eit av dei største i landet. Det nye mottaket er oppretta av Utlendingsdirektoratet i samarbeid med Bergen kommune, og det er Norsk Folkehjelp som har ansvaret for å drive asylmottaket. Det hadde aldri gått utan ein solid innsats frå frivillige, seier frivillighetskoordinator Linda V. Nilsen. - Det er fantastisk å sjå både givargleden og vilja til å hjelpe folk som verkeleg treng det. Eg trur mange har enorm sympati for det desse flyktningane har vore gjennom. No etterlyser ho enno fleire frivillige. Både folk som kan vere ønskjer å bli kjent med bebuarane, og folk som kunne tenkje seg å bidra med aktiviterar for barn.

 

Nilsen, Petter Moen

Journalist i NRK

 

I oktober 2015 skriver han: De sju søstrene fra Namsos har fått endelig avslag fra Høyesterett. – Alle synes det er fryktelig skuffende, sier støttegruppen. Familien som etter flere år i Namsos ble sendt ut av landet, befinner seg nå i Jordan. Fredag mottok de nyheten om at saken ikke vil behandles i Høyesterett. Vi er lei oss alle sammen. Alle synes det er fryktelig skuffende, sier Liv Aalberg i familiens støttegruppe i Namsos til NRK. En av grunnene til at familien ble kastet ut av Norge er at familien har bodd her lenge uten oppholdstillatelse. I tillegg oppga faren uriktige opplysninger da han først kom til landet. Han sa at han var statsløs palestiner, men i virkeligheten var han fra Jordan.

 

Nilson, Rune

Programleder i Lønsj på NRK P1 og komiker

 

Programleder i Lønsj på NRK P1 og komiker Rune Nilson har i desember 2015 fått nok av fremmedhat og rasisme. Da han åpnet onsdagens sending, valgte han å adressere holdninger som finnes blant stadig flere nordmenn: «Lønsj i NRK P1 er et lavterskel breddehumortilbud, hvor det stort sett går i sludder, vrøvl og tøys», mener Nilson og fortsetter: «Men jeg må også innrømme at jeg rett som det er spør meg sjøl hva det egentlig er vi holder på med her. Når det innimellom føles som om verden holder på å gå opp i liminga bare rett utenfor studiodøra her. Hvor folk løper rundt og tenner på bygninger, fordi de skal brukes til å huse foreldreløse barn som med nød og neppe har klart å unnslippe krigens grusomheter med livet i behold. Det finnes altså folk der ute som heller vil se hus brenne, enn at barn skal få søke tilflukt der. Folk som står klar når krigsofrene kommer, for å be dem dra til helvete» skriver Nilson.

 

Fra kommentarfeltet: Mens en radio-profil tar oppgjør med fremmedhat og rasisme, tar jeg, en pedagogisk profil, oppgjør med den norske stats neglisjering av eget folk og deres synspunkter i viktige spørsmål som påvirker deres hverdag.

 

Nissen-Meyer, Lise Sofie

Overlege på Blodbanken

 

I takt med at flere innvandrere bosetter seg i Norge øker behovet for blodgivere med utenlandsk bakgrunn. Årsaken er at blodgruppene er ulike i ulike etniske grupper. Overlege Lise Sofie Nissen-Meyer på Blodbanken ønsker seg i november 2015 flere blodgivere med utenlandsk bakgrunn. Etterspørselen etter sjeldent eller eksotisk blod har økt merkbart, sier seksjonsoverlege ved Blodbanken, Lise Sofie Nissen-Meyer. Hun peker på at Blodbanken stadig oftere får bestilling på blodtyper som er sjeldne blant etniske nordmenn. Vi har stort behov for flere blodgivere med utenlandsk opprinnelse. På grunn av de strenge reglene om smittevern er det særlig annengenerasjons innvandrere som er interessante for oss.

 

Nordby, Trygve G.

Tidligere sjef i Utlendingsdirektoratet og nyansatt koordinator for asylsøkere og flyktninger i Oslo. Oslos nye flyktningsjef

 

Negativitet: – Mange forstår ikke hvor stor skade det gjør å sende negative signaler til de asylsøkerne som er her og hvor mange som skal bli en del av vårt samfunn, sier Trygve G. Nordby, tidligere sjef i Utlendingsdirektoratet og nyansatt koordinator for asylsøkere og flyktninger i Oslo. – Forjævliggjøring eller «menneskelig avskrekking» hindrer integrering, mener Trygve G. Nordby. – Retorikken som skal skremme asylsøkere fra å komme til Norge går over alle anstendighetsgrenser, og preger store deler av det partipolitiske spekteret. – Vi driver ikke med menneskelig avskrekking som metode i dette landet mot noen andre grupper. Vi senker ikke standarden på sykehusene for å få bukt med sykehuskøene. Asylsøkerne nektes arbeid. De får ikke norskopplæring, og saksbehandlingstid og opphold i mottakene holdes lang. Dette virker fullstendig motsatt av det vi ønsker å oppnå, nemlig raskest mulig integrering, sier Nordby, som har jobbet med flyktninger i 25 år.

 

 

Nordhus, Nils Christian

Advokat

 

En terrorsiktet nordmannen klippet i november 2015 ut deler av den islamske trosbekjennelsen og la den i en skuff i cella. Ringerike fengsel inndro avisutklippet fordi det minnet om IS-flagget. Nå har 45-åringen klaget fengselet inn for ulovlig diskriminering. I avisutklippet sto deler av den islamske trosbekjennelsen på arabisk, skrevet med hvite bokstaver på sort bakgrunn. Trosbekjennelsen er den samme som terrorgruppa IS bruker i sitt sorte flagg. Fengselet inndro klippet, og begrunnet det med at de hadde «gjort funn av uønskede symboler på celle» og at «symbolet har blitt brukt i media i forbindelse med IS». Nå har 45-åringens forsvarer, advokat Nils Christian Nordhus, klaget Ringerike fengsel inn for diskriminerings- og likestillingsombudet, på vegne av sin klient. «Denne hendelsen eksemplifiserer det den innsatte oppfatter som en krenkelse av hans rett til religionsutøvelse, og videre en ulovlig diskriminering på bakgrunn av sin religion», står det i brevet som ble sendt til ombudet 12. november 2015. – Denne saken handler om ethvert menneskes rett til å praktisere den religion man tror på. Vi kan ikke leve med en stat som på den ene side tillater kristne innsatte å ha bibeltekst på cella, mens den på den andre siden nekter muslimske innsatte å ha korantekst på cella. Alle innsatte må ha den nøyaktig samme rett til å finne støtte i religiøse tekster hver enkelt av dem tror på, sier Nordhus.

 

Nordli, Robert Cornels

Ordfører i Arendal

 

Flere Sørlandsbyer er i november 2015 tapetsert med propaganda. Ifølge Agderposten er plakatene «REFUGEES NOT WELCOME» satt opp av noen som kaller seg den nordiske motstandsbevegelsen. Plakater skal være satt opp flere byer i Norden. Ordfører i Arendal, Robert Cornels Nordli, syns det er trist at noen har hengt opp slike plakater. Det skulle bare mangle at vi som by og nasjon skal hjelpe til i den situasjonen som flere mennesker nå befinner seg i. Derfor er det trist at enkelte har slike holdninger, sier Nordli. Han legger til at all plakatene i Arendal skal fjernes i løpet av kvelden. Vi er en inkluderende og åpen by, og ønsker de som kommer hit velkommen. Det skal vi fortsette å gjøre, sier han.

 

Norstrøm, Guri.

NRKs korrespondent i Berlin.

 

Ikke så velkomne lenger? Tyskland fikk rehabilitert sitt historiske image da landet tok lederrollen i flyktningkrisen tidligere høsten 2015. Men, hvor mye av velkomstkulturen er igjen nå?

Mens noen smilte, klappet og viste seierstegn, ble andre rørt over mottakelsen de fikk i München i september. «Fram til i sommer var de takknemlige for å være her. De spurte hvor er politistasjonen, hvor er offentlige bygninger og hvor har dere tenkt å sende oss til? Nå, derimot, er det mange asylsøkere som tror de selv kan velge hvor de skal bo. De protesterer fordi de ikke liker overnattingsstedet de har fått. Og de lager problemer fordi de ikke liker maten vi gir dem». Nei da, det er ikke en talsperson for den innvandringskritiske gruppa Pegida som snakker. Det er innenriksminister Thomas de Maizière fra Merkels eget parti CDU som blir intervjuet av en tv-kanal i oktober 2015. Her i Berlin er det mange som er positive til asylsøkerne. De månedene jeg har vært her, har jeg laget reportasjer om initiativet «Flyktninger velkommen» som ble startet her i Berlin og som nå har spredd seg over hele verden. Og om universitetet som spesialiserer seg på å gi utdanning til dem som venter på å få oppholdstillatelse.

 

Nustad, Kristian

Daglig leder ved akuttmottaket i Meråker

 

I Meråker i Nord-Trøndelag henger folk i november 2015 opp plakater mot flyktningmottak, og det har i tillegg blitt dannet folkeopprop i skibygda. Mange innbyggere er svært skeptiske etter at det ble kjent at den vesle fjellbygda kan få fire asylmottak og mer enn 400 flyktninger. To av asylmottakene er allerede i drift. Et ungdomsmottak er i drift med 40 plasser, snart kan Hero ha 150 flyktninger på Fonnfjellet hotell, og Norsk Mottaksdrift har signalisert opp til 150 plasser på Nustabo. Han har i tillegg til det som allerede er nevnt, etablert et akuttmottak i Kopperå med 80 plasser. På nabotomta til akuttmottaket henger en stor plakat: «Fuck UDI, nei til flyktningmottak» står det med svarte bokstaver. Kristian Nustad er daglig leder ved akuttmottaket i Meråker. Han håper folks innstilling vil endre seg.

 

Nygård, Bente

Informasjonsansvarleg ved innvandrarsenteret i Flora kommune.

 

Barne-, ungdoms- og familieetaten region vest, som består av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, skal i løpet av 2015 ha 27 heimar klare for flyktningbarn. – Alle kommunar i Sogn og Fjordane kan gjere det, det er ikkje ei umogeleg oppgåve, men kommunane må ta eit politisk standpunkt, seier Bente Nygård, informasjonsansvarleg ved innvandrarsenteret i Flora kommune. I Florø har ein i år busett åtte, og skal i dei neste to åra busetje 17 og 27 einslege mindreårige flyktningar. – Vi syns ikkje at resten av fylket kan halde fram med å seie at dei ikkje har nok folk, hus, og ditt og datt, seier Nygård i desember 2015. Ho syns kommunane i Sogn og Fjordane som ønsker folkevekst, bør få ut fingeren. Dette er ein måte å få opp innbyggjartalet.

 

Nygård, Jon-Ivar.

Ordfører i Fredrikstad

 

UDI takker i oktober 2015 nei til et midlertidig asylmottak i det gamle sykehuset i Fredrikstad. Nordic Holding Group, som har kjøpt sykehusbygget, har tilbudt UDI flere hundre mottaksplasser etter at sykehuset flytter ut til uka. Men UDI mener de nå har dekket behovet for akuttplasser i Østfold. Ordføreren i Fredrikstad er skuffa. Han mener det gamle sykehuset hadde vært et godt alternativ. Vi mener at alle må bidra for å løse den akutte situasjonen som er nå, og sykehuset i Fredrikstad er et bygg som blir ledig, har kapasitet og har en infrastruktur som kan brukes til det formålet, sier ordfører Jon-Ivar Nygård, men legger til at det i så fall måtte blitt et midlertidig mottak da området er regulert til boliger.

 

Nygård, Tove

Rekrutteringsansvarleg ved Bufetat i Ålesund

 

Det er i desember 2015 stort behov for fleire fosterheimar når 120 einslege flyktningbarn treng ein plass å bu. – Vi forventar at det kjem eitt tusen barn under 15 år åleine til landet neste år. Berre i Midt-Noreg skal 120 flyktningbarn inn i fosterheim. Tove Nygård, rekrutteringsansvarleg ved Bufetat i Ålesund, har travle dagar akkurat no. Dei jobbar på spreng med å finne nye fosterfamiliar. For no er det ikkje berre norske barn som treng omsorg og tak over hovudet. Dei einslege mindreårige som kjem til landet er for det meste gutar i alderen frå 11 til 14 år. Dei fleste kjem frå Afghanistan, men nokre også frå Eritrea og Syria. Dei kjem frå krig og konflikt, og har levd i svært utrygge livssituasjonar. Alle har eit ønskje om ei betre framtid, med utdanning og jobb.

 

Nylander, Karoline Steen.

Leder i Press

 

La oss ønske flyktningbarna velkommen hit! skriver Ingrid Aspelund, Karoline Steen Nylander og Espen André Breivik i september 2015. De mener også at Vi kan ikke akseptere at det skal ta unødvendig lang tid for asylsøkende barn å få komme i gang med livet i Norge. Vi er overbevist om at Norge både har hjerterom og husrom til dem som nå trenger et hjem. La oss ønske flyktningbarna velkommen hit!

 

Odenmarck, Anne.

(Ap) i Ås kommune.

 

Ås kunne en onsdag kveld i mai 2015 svare statsråd Solveig Horne at kommunen tar imot ytterligere seks flyktninger i år og åtte flere neste år. I forhold til hvor mange flyktninger vi skal åpne for, så klarer vi dette. Koster det mer penger, så får vi ta det og. Dette er dugnad og jeg mener Ås og andre kommuner klarer dette hvis de vil, sa Anne Odenmarck (Ap). Morten Lillemo (KrF) mener at spørsmålet om økonomi er underordnet i denne saken og vil være med på dugnaden. Den dugnaden vil Jorunn Nakken (V) også være med på. Ås kommune mottar integreringstilskudd over statsbudsjettet ved bosetting av flyktninger. Integreringstilskuddet for enslige voksne var i 2014 på 717.600 kroner og økte til 746.200 kroner i år. Tilskuddet utbetales over fem år.

 

Offerdal, Julie.

Kommunikasjonsrådgiver i Norsk Folkehjelp.

 

Norske hjelpeorganisasjoner opplever i september 2015 massiv pågang fra folk som vil hjelpe flyktninger. Vi har hatt stor pågang den siste tiden. Det er blant annet 140 nye personer som har meldt seg inn i Norsk Folkehjelp de siste to ukene, og det er en enorm økning! Det var også en frivilligkoordinator som fikk over 400 henvendelser på en uke, sier Julie Offerdal, kommunikasjonsrådgiver i Norsk Folkehjelp.

 

Olsen, Karl P.

Har ledet bydelsutvalget på Stovner bydel.

 

Diskusjonen har gått frisk etter at forfatter Halvor Fosli i oktober 2015 ga ut debattboken Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet. Han har intervjuet 20 personer av norsk opprinnelse, som forteller om livet i Groruddalen.

Karl P. Olsen (Ap) har ledet bydelsutvalget på Stovner bydel i perioden som har gått. Heller ikke han kjenner seg igjen i Halvor Foslis bok. Jeg stortrives med både naboer og miljø. Det finnes helt sikkert enkeltpersoner som ikke gjør det, men mitt klare inntrykk er at de aller fleste trives med både naboer og miljø. Innvandrere involverer seg stadig mer i politikken, i idretten og i organisasjonslivet generelt. Men føler du at du kan være norsk på Stovner? Ja, det opplever jeg ikke som noe problem, sier Olsen.

 

Olsen, Roy Heine

Hedmark Røde Kors

 

Roy Heine Olsen i Hedmark Røde Kors mener i november 2015 fylket bør se på mulighetene flyktningene gir Hedmark. Blant annet med tanke på å nå målet om 220 000 innbyggere innen 2020. Hamar Arbeiderblad vier mye oppmerksomhet til Hedmark Røde Kors´ migrasjonskonferanse. Det er ikke måte på hvordan Hedmark trenger flyktninger. Folketallet skal opp og det er mange ressurssterke folk blant flyktningene. Hamar Arbeiderblad setter ikke noe kritisk søkelys på uttalelsene fra Røde Kors. Det ser ut til at man for en gangs skyld ser at Hedmark også kan bli skikkelig multikulturelt på kort tid. Lykke til Hedmark.

 

Olsen, Steinar.

Stormberg-sjef

 

Stormberg-sjef Steinar Olsen er i september 2015 opprørt over negative tilbakemeldinger og boikott-trusler, etter at bedriften ga en dagsomsetning til syriske flyktninger. Sportsklær-kjeden er én av mange norske bedrifter som har latt en dagsomsetning gå uavkortet til bistandsorganisasjoner som på ulike måter hjelper de11 millioner syrerne på flukt. Eksklusiv moms ga Stormbergs initiativ 223.000 kroner i kassen. Det var imidlertid ikke alle kundene begeistret for. Flere har på sosiale medier oppfordret til boikott av Stormbergs varer. Olsen forteller E24 at han de siste dagene har fanget opp flere kritiske tilbakemeldinger, både til privatpersoner og bedrifter som ønsker å bidra med flyktninghjelp. Deler av kritikken er begrunnet med islamfrykt og skepsis til at Norge skal ta imot syrere, andre mistenker Stormberg for å hjelpe flyktningene kun fordi det gir positiv omtale. Hvis man ser på grumset som kommer frem i sosiale medier, er det helt åpenbart at det er sterke strømninger i deler av det norske samfunnet som på ingen måte ønsker flyktningene velkommen. Han forteller at han en lørdag fikk ideen om å ansette én flyktning i hver av Stormbergs 53 butikker i løpet av de neste 24 månedene. Søndag fikk han ledelsen med på laget.

 

Kommentar: Men tanker om den økende norske arbeidsledigheten har han ingen mening om – dette er ikke annet enn ren rasisme mot den etniske norske befolkning.

 

Omdal, Sven Egil.

Ansatt i Stavanger Aftenblad.

 

I oktober 2015 skriver han blant annet: Et lite stykke Norge er gått tapt til pakistanere og kurdere, somaliere og afghanere. Passer vi ikke på, og lytter til Halvor Fosli, kommer vi til å miste resten også. Halvor Fosli, for dem som ikke kjenner ham, er magister i sosiologi, forfatter, forlegger og en sentral person i den interessegruppen for sinte, hvite menn med kraftig selvbilde som kaller seg - eller kalles - Facebook-høgre. Av målformen kan man ane at ingen av dem er født og oppvokst i Groruddalen.

Likevel er det dit Halvor Fosli har dratt for å «lære», som han kaller det. Først og fremst vil han lære hvordan det går når det blir for mange utlendinger her i landet. Han dro ikke tomhendt. I ryggsekken, som jeg innbiller meg må ha vært en god, gammel rypesekk med norsk flagg stikkende opp av sidelommen, hadde han med seg en klar oppfatning av dem som engang befolket dalen: «Nordmenn er gjerne sindige, de er forsiktige med store ord. De vil i det lengste tro at ting går seg til, at folk er gode på bunnen, og at alle trenger tid til å finne seg til rette».

 

Omland, Guro Brokke

Stipendiat ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. Hun arbeider med psykisk helse og utviklingsvilkår for barn med bakgrunn som enslige mindreårige asylsøkere

 

Mindreårige asylsøkere strever med å få aksept for sitt ønske om å hjelpe familien sin. Det kan være et press å bli oppringt av naboer fra hjemlandet som forteller at søsknene har det vanskelig. Å kunne hjelpe dem, gir også mening i livet for en ung asylsøker i et fremmed land. De unge asylsøkerne i et nytt forskningsprosjekt får god støtte og hjelp til sitt ønske om utdannelse. De som i tillegg kjenner et stort ansvar for familien de forlot i hjemlandet, får adskillig mindre aksept for sitt ønske om å få jobbe og hjelpe dem. Ønsket om å hjelpe familien i hjemlandet kan være en viktig drivkraft i livet for de yngste asylsøkerne som kommer til Norge, men også en byrde de blir gående alene med. Jeg ønsker å finne ut hvordan barn og unge flyktninger som kommer alene til Norge kan få et godt liv og oppleve mestring og tilhørighet i det norske samfunnet, forteller stipendiat Guro Brokke Omland ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

Kommentar: Det er komisk at såkalte forskere går på dette – det hele er jo et avtalt spill når de sender unger ut i verden. Det kan da ikke være Norges ansvar å ta vare på disse, samt deres familie i hjemlandet. Hvem skal betale? Dessuten: Hvor mange "mindreårige asylsøkere" lever på gata i de store byene i Norge og Europa og livnærer seg av salg av narkotika og annen kriminalitet? Stockholm, Gøteborg og Malmø har store flokker av "asylbarn" som lever et lovløst liv, og mesteparten av narkotikaselgerene ved Akerselva i Oslo har de siste årene bestått av asylsøkere "under kriminell lavalder".

 

Ottersen, Ole Petter.

Rektor ved Universitetet i Oslo.

 

Anders Behring Breivik har i juni 2015 søkt om opptak på bachelorstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO). Får han plass, må det tas som selvstudium på cella. Alle innsatte i norske fengsler har rett til å ta høyere utdanning i Norge, dersom de oppfyller opptakskravene og når opp i konkurransen med andre søkere, understreker universitetet. Ved å holde oss til regelverket sender vi et signal til mennesker som ønsker å undergrave vårt samfunnssystem, sier rektor Ole Petter Ottersen.

Universitetsprofessor i religionshistorie, Torkel Brekke, reagerer på Breivik-søknaden, og sier han aldri kunne undervist terroristen. Jeg personlig kan ikke ha noe med en sånn person å gjøre. Hvis Breivik hadde søkt på et kurs som jeg har ansvaret for, ville jeg sagt: «Nei, du får ikke være med» sier Brekke.

 

Kommentar: Nå må det snart bli slutt på at de utilregnelige politiske aktivistene på UiO legger sine venstreekstreme, politiske holdninger til grunn for sine skattebetalte gjerninger og uttalelser. Selvfølgelig skal rektor holde seg til regelverket, er det noen tvil om det? Når det gjelder mennesker som ønsker å undergrave vårt samfunnssystem, så står vel rektor og diverse professorer på UiO langt fremme i køen. Slik kan vi ikke ha det! Det er regjeringens simple plikt å se til at lover og regler blir fulgt også på våre universiteter.

 

Paulsen, Henriette

Activemamma

 

Fysioterapeutene Henriette Paulsen (41) og Kristin Benum Gabrielsen (51) etablerte Activemamma i 2005. Hvert år arrangerer de mammajoggen, en 4 kilometer lang løype i Nøtterøy der mødre med barn kan delta. En søndag i september satte de over 60 andre damer i sving og samlet inn nesten 6500 kroner til Redd Barna og deres arbeid med flyktningene.

 

Pedersen, Trude Bollmann

Gruppa Refugees Welcome to Aust-Agder

 

Flere Sørlandsbyer er i november 2015 tapetsert med propaganda. Ifølge Agderposten er plakatene «REFUGEES NOT WELCOME» satt opp av noen som kaller seg den nordiske motstandsbevegelsen. Plakater skal være satt opp flere byer i Norden. Ifølge Agderposten går politiet aktivt ut og river ned alle slike plakater og bannere de kommer over, så langt de har kapasitet. Vi har økt oppmerksomhet rundt dette i dag og plukker ned det vi finner, inkludert bannere på E18 i dag morges som ble fjernet av patruljene, sier operasjonsleder for Agder politidistrikt, Geir Andersen. Gruppa Refugees Welcome to Aust-Agder, er glad politiet tar tak i saken. Jeg skulle ønske de som henger opp slike plakater heller kom på informasjonsmøter vi har hatt eller folkemøter og delte synspunktene sine, sier leder i Aust-Agder-gruppa, Trude Bollmann Pedersen.

 

Pettersen, Bjørg

Honningsvåg

 

Tirsdag 1. oktober 2015 var det 25 personer/familier i Finnmark som åpner sine hjem for flyktninger. Onsdag var tallet oppe i 30. Finnmark er tredje best i landet på å slå et slag for dem som trenger en trygg havn. Ekteparet Bjørg Pettersen og Tor Mikkola er blant finnmarkingene som tilbyr husvære til flyktninger.

 

Pettersen, Erling

Biskop i Stavanger

 

Biskopen advarer mot fremmedfrykt. – Vi har en kjempeoppgave i 2016, vi må sørge for at vi ikke blir overmannet av den fremmedfrykten som kryper inn i de sosiale mediene, sier biskop Erling Pettersen i Stavanger.

Tradisjonen tro var biskopen gjest i morgensendingen i NRK Rogaland julaften. I år benyttet Pettersen anledningen til å advare mot fremmedfrykten. –Flyktningstrømmen har utløst en voldsom flott frivillighetsdugnad over hele Rogaland. Jeg har vært rundt og sett hvordan både menigheter og andre frivillige stiller opp, og åpner hjemmene sine og hjerterommene sine. Men vi har en kjempeoppgave foran oss i 2016, å sørge for at vi ikke blir overmannet av den fremmedfrykten som kryper inn i sosiale medier. Den skal vi virkelig ta et oppgjør med, sier Petersen. Han maner til et oppgjør om fremmedfrykten og den underliggende rasismen.

 

Pettersen, Remi

Direktør i Kuben Yrkesarena

 

En omstridt islamistpredikant er i oktober 2015 invitert til å holde foredrag på Kuben videregående skole i Oslo. Det er samme skole som Pegida-aktivisten Max Hermansen er permittert fra. Den amerikanske muslimen Kamal El-Mekki er tilhenger av et straffesystem etter saudiarabisk modell, med avkutting av hender og halshogging i Vesten. Han oppfordrer til dødsstraff for dem som forlater islam. Det er organisasjonen Norges Unge Muslimer som har invitert El-Mekki til Norge.

Direktør Remi Pettersen i Kuben Yrkesarena slår fast at saken er uproblematisk. Vi har sjekket og funnet ut at dette er fine folk. Innhold på arrangementet er ikke noe vi blander oss bort i, sier direktør Remi Pettersen.

 

Plesner, Ingvill Thorson

Seniorforsker ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo

 

Vi lever i ei tid der mye aggresjon og anklager rettes mot minoritetene. Folk som opplever at flertallets kristne kultur er truet, gir gjerne muslimer og særlig nyankomne flyktninger fra muslimske land skylden. De truer «vår kultur» og «våre tradisjoner». Muslimske flyktninger ble også nylig beskyldt for å ha stilt krav om fjerning av kors på flyktningmottak drevet av kristne organisasjoner. Utspillene bidrar til å bygge opp eller befeste fordommer som igjen fører til negative holdninger som rammer barn, ungdom og andre enkeltmennesker med muslimsk identitet. Derfor er det viktig å klargjøre at det på disse områdene IKKE er muslimer som har vært pådrivere.

 

Quist, Christina.

Journalist i Verdens Gang.

 

I oktober 2015 skriver journalisten en omfattende artikkel om Syria-flyktningene i Norge - over fire millioner mennesker har flyktet fra Syria. Hver uke ankommer hundrevis av nye syrere til Norge - her er historiene deres. Det legges vekt på hva flyktningene har gått igjennom for å komme til Norge og hva de forventer seg av en fremtid i Norge.

 

Reinertsen, Stein

Biskop i Telemark og Agder

 

Den enorme flyktningstrømmen fra Syria og Afghanistan har skapt sterke reaksjoner. Debatten fikk et oppbluss i desember 2105 da innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) la frem forslag om å stramme inn asylreglene. Biskop i Telemark og Agder, Stein Reinertsen, har lyst til å henge seg opp i et spesielt ord når årets mest diskuterte tema kommer på banen: Frykt. – På mange språk er «frykt» og «fremmed» samme ord. Det som synes veldig skremmende blir noe annet når du kommer nær, sier biskopen. Han mener det er viktig at Europa nå finner gode, politiske løsninger for å takle strømmen av flyktninger, og sier at ingen land, ei heller Norge, har mulighet til å ta imot ubegrenset. Men vi må ta vår del, sier han. Vi har et ansvar for mennesker som lider nød.

 

Reitan, Magnus.

Administrerende direktør for Reitan Convenience.

 

Mener kvinnebladene at etnisk mangfold er anstrengende? spør Magnus Reitan, administrerende direktør for Reitan Convenience i juli 2015. Han mener dette er i en viktig debatt om hva slags samfunn vi har og skal ha, hva kulturelt mangfold betyr for oss, hvilke holdninger vi har og hvor de kommer fra. Dette dreier seg om langt mer enn forsider. Det dreier seg om hele den redaksjonelle profilen. I enkelte av sommerens kvinneblader virker det som om det ikke bor annet enn «hvite» etniske nordmenn i Norge.

 

Det er underlig, ja nesten skremmende, at det er så godt som umulig å finne et farget ansikt i Norges mest populære ukeblad, og at det i ett av de populære motebladene kun er en parfymeannonse som forstyrrer den etniske renheten.

Derfor er det grunn til å spørre: Hva skyldes dette? Er det en bevisst og gjennomtenkt redaksjonell linje? Eller skjer det ubevisst? I så fall kan vi snakke om ubevisst redaksjonell rasisme, som er alvorlig nok. Enkelte ser ut til å hevde at redaktørene bare vil vi skal «kose oss» og koble ut den kritiske sansen. Mener da skaperne av denne «hvite kosen» at etnisk mangfold er anstrengende? Da faller jeg i så fall helt av lasset, for denne problematikken står jeg midt oppi til daglig, som leder for både Narvesen og 7-Eleven skriver Reitan i en kronikk.

 

Reiten, Anne.

Rektor ved Hamarøy Sentralskole.

 

Også Hamarøy kan bli utfordret av flyktningstrømmen fra Syria varslet ordfører Jan-Folke Sandnes (Høyre) da Hamarøy internasjonale senter (HIS) en onsdag kveld i oktober 2015 inviterte til informasjonsmøte. Rektor Anne Reiten fra Hamarøy Sentralskole fortalte at skolen har ansatte og elever fra 19 nasjoner og at det snakkes 23 forskjellige språk på skolen: Vi har en fargerik og spennende sammensetning av lærere og elever. Det som preger skolen er at det er flere likheter enn ulikheter mellom representantene for de forskjellige nasjonene. Når det diskuteres religion, framheves ofte det som et likt mellom de forskjellige religionene, ikke hva som skiller. Ulike religiøse ståsteder oppleves ikke som utfordrende på skolen, sa Reiten. Hun kom også med en sterk oppfordring om å invitere flyktninger hjem på middag eller en kopp kaffe.

 

Ringstad, Dag

Kristiansand-kunster

Bildet av den livløse treåringen, Aylan Kurdi, som aldri nådde Europa, ble selve symbolet på flyktningkatastrofen. Gutten var en syrisk flyktning somdruknet da båten han satt i sank utenfor badestrendene i Bodrum i Tyrkia.

Da Kristiansand-kunster Dag Ringstad så bildet av gutten på stranda fikk han så vondt, at han måtte finne fram penselen.

– Jeg bestemte meg for å prøve å få virkeligheten litt nærmere oss. Hvordan hadde vi reagert om det drev i land døde barn på vår strand, spør Ringstad.

 

Kommentar: Forstår ikke kunstneren at hele bildet er konstruert?

 

Rognskog, Ola

Ordfører (Sp) i Halsa kommune

Etter et folkemøte en mandag kveld i desember 2015, slår ordfører Ola Rognskog (Sp) fast at folket i Halsa er klare for å ta mot unge asylsøkere. UDI ønsker å bosette 45 enslige mindreårige asylsøkere i internatet til den nedlagte Husmorskolen på Halsanaustan. Mandag kveld kalte kommunen inn til folkemøte der representanter fra UDI og Hero møtte for å forklare og svare på spørsmål. Det var spesielt en del barnehageforeldre som hadde spørsmål. Internatet og barnehagen ligger en knapp kilometer fra hverandre. Folk ble forsikret om at mottaket skal drives i trygge rammer. – Vi vet at det kommer 45 unge mennesker fra en vanskelig livssituasjon og de skal ha sitt hjem i Halsa en god stund fremover. Det skal vi gjøre vårt beste for at de skal få oppleve, sier Rognskog.

 

Ryen, Bente Habberstad.

Leder i Flyktningtjenesten i Stange

 

Drømmen er trygghet, jobb - og eget hjem. I Stange klarer de i oktober 2015 å gjøre veien mindre kronglete og vanskelig for flyktningene som bosettes i kommunen.

Leder i Flyktningtjenesten, Bente Habberstad Ryen, ønsket en mer arbeidsrettet norskopplæring, og i 2011 opprettet Stange kommune et eget kvalifiseringssenter. Tanken er at flyktningene skal få kombinert språk- og arbeidspraksis. Dermed blir de raskere kvalifisert for å komme videre.

 

Røssevoll, Linda Haddal

Administrerende direktør ved Melshorn Hotell på Hareid

 

En fredag i desember 2015 transformeres Melshorn Hotell på Hareid til akuttmottak. Administrerende direktør ved hotellet, Linda Haddal Røssevoll, har lenge gått og ventet på en telefon fra Utlendingsdirektoratet og tirsdag kom bekreftelsen. – Ved midnatt på fredag kommer det 112 asylsøkere som skal bo her på hotellet. Vi har gledet oss til å få ta de imot lenge, og det er kjekt å vite at ventetiden er over, sier hun. – Det er en miks av enslige asylsøkere og barnefamilier som skal flytte inn, legger Haddal Røssevoll til. Hun jobbet selv på et mottak i 1987 og blant de 15 faste ansatte som skal jobbe på mottaket har flere lignende erfaring. I tillegg til den faste besetningen skal det være ekstrahjelper og Securitas blir leid inn.

 

Raaen, Skjalg Mikalsen

Musiker. Gitarist i Åge Aleksandersens band Sambandet

 

Jeg kan ikke stå på sidelinjen lenger. Jeg må melde meg på og bruke den kanalen Facebook faktisk er til å tale de som ikke vil sine medmennesker godt midt imot. Nå er det nok!

Over lengre tid har jeg i stillhet latt meg provosere av hva enkelte kan krøste utav seg hva den pågående «flyktningkrisen» angår, men fram til nå har mine reaksjoner begrenset seg til å i ytterste konsekvens slette «venner» som kommer med det som etter min oppfatning har vært i overkant menneskefiendtlige og hatefulle ytringer. Men det stopper da aldri, og det deles spekulative artikler og tvilsom statistikk over en lav sko. Så nå er det nok! Nå melder jeg meg på! Jeg har et ansvar, det gikk plutselig opp for meg at jeg har et ansvar her.

 

Salemonsen, Linda Wangen.

Varaordfører i Fauske.

 

En dag i oktober 2015 får rundt 150 flyktninger midlertidig husly på Sulitjelma hotell i Fauske. Både kommunen og mange frivillige står klar til å ta imot dem. I tiden fremover skal de syriske flyktningene bo på Sulitjelma hotell, fordi asylmottakene stort sett over hele Nord-Norge er fulle. Vi skal ta imot flyktningene med åpne armer, og ønske dem velkommen. Vi vet at det blir en utfordring å finne nok plass og helsehjelp, men vi får det til, sier varaordfører Linda Wangen Salemonsen.

 

Sand, Kari Anne

Ordfører i Kongsberg

 

UDI har i november 2015 inngått en tomåneders avtale om akuttinnkvartering av asylsøkere på Bjørkebo i Hvittingfoss. Kommuner med asylmottak og akuttinnkvartering har plikt til å gi beboerne lovpålagte tjenester, som blant annet legehjelp. Det har Kongsberg kommune tatt inn over seg. – Vi har allerede avsatt en 60 prosent sykepleierstilling til å følge opp akuttmottaket spesielt, sier ordfører Kari Anne Sand (Sp).

 

Sandal, Jon Julius.

(MDG)

 

Miljøpartiet De Grønne vil at Oslo skal ta imot 2000 av totalt 10.000 syriske flyktninger til Norge. Partiet mener kommunale bygg i byen, som i dag står brakk, kan brukes til å huse flyktningene. Jon Julius Sandal (MDG) fremmet saken på Groruds BU-møte en torsdag i mai 2015 og fikk flertallet til å gå med på forslaget. 45 prosent av befolkningen i Syria er på flukt. Nabolandene har bønnfalt Norge om å bidra til å ta imot flyktninger. Her i Oslo har vi flere kommunale bygninger som står tomme, vi må ikke være så byråkratiske at alt må være på plass fra dag én. Dette handler om politisk velvilje, sa Sandal fra talerstolen.

 

Sandford, Ingvild

Sportslig leder for barne- og ungdomsidretten i Ulriken Eagles

 

Idrettslagene på Landås vil i november 2015 fylle flyktningenes hverdag med aktivitet. - Å være en del av et idrettslag er veldig viktig for integreringen. Ikke minst er det viktig for norskopplæringen, sier Ingvild Sandford, sportslig leder for barne- og ungdomsidretten i Ulriken Eagles. Hun vet derfor godt hva hun snakker om. Basketballklubben har barn og voksne med innvandrerbakgrunn fra rundt 30 forskjellige land i medlemsmassen, og samarbeider med Unicef for å bli flinkest mulig på integreringsarbeid.

 

Sandnes, Jan-Folke.

Ordfører i Hamarøy (Høyre).

 

Også Hamarøy kan bli utfordret av flyktningstrømmen fra Syria varslet ordfører Jan-Folke Sandnes (Høyre) da Hamarøy internasjonale senter (HIS) en onsdag kveld i oktober 2015 inviterte til informasjonsmøte.

Sandnes gjorde det klart at politikerne ønsker å videreutvikle både det flerkulturelle Hamarøy og arbeidet med å ta imot flyktninger, et arbeid som har pågått siden år 2000. For tiden er det cirka 90 flyktninger i Hamarøy. Dette utgjør fem prosent av befolkningen. Vi er i tillegg utfordret på å bosette ytterligere to syriske familier. Det vil være en berikelse for Hamarøy hvis vi lykkes med bosettingsarbeidet. Samtidig må vi finne en balanse i hvor mange flyktninger Hamarøy kan bosette, sier Sandnes.

 

Sandvik, Hilde

Kultur- og debattredaktør i BT.

 

I november 2015 kan hun fortelle følgende: «Brenn det flatt med faenskapen inni», skreiv ein mann frå Farsund då det byrja å brenne på asylmottak i Hemsedal. Eg veit kven han er. Eg har til og med telefonnummeret hans, og eg har sett garden han han bur på. Det ser nokså glissent ut kring huset hans, syner flyfoto på gulesider. Eg ringde han for å spørje om det var hans twitterprofil. Dét var det. «Kvifor skriv du at ein skal brenne ned med faenskapen inni?» spurte eg. «For eg er slik», sa han. Eg skulle gjerne ha spurt kva han meiner med det, men då hadde han lagt på. Han var alt i gapestokken eg hadde laga for han.

 

Sandvik, Tore O.

Fylkesordfører i Sør-Trøndelag, (Ap).

 

Fylkesordfører i Sør-Trøndelag, Tore O. Sandvik (Ap) ønsker i april 2015 en åpnere asylpolitikk. Han gratulerer Venstre og KrF med den nye avtalen for asylbarna, samtidig som han krever en nyorientering fra eget parti. Han er glad for at KrF og Venstre har oppnådd resultater i forhandlingene med Høyre og FrP, for asylbarna. Men han synes det er leit at sentrumspartiene ikke fikk sterk støtte i dette fra Arbeiderpartiet. ”Jeg vil ta til orde for en nyorientering i asylpolitikken for Ap når det gjelder barn. Barns beste skal trumfe mye. Dette må Ap ta på alvor”. Fylkesordføreren begrunner kravet om nyorientering med Høyesterettsdommen av januar i 2015. Her ble tingrettens og lagmannsrettens dom om å sende ut en kenyansk mor og hennes fem år gamle datter omgjort – under henvisning til prinsippet om barnets beste i Grunnlovens paragraf 104.

 

Sanner, Jan Tore

Kommunalminister (H)

 

Hamar Arbeiderblad skriver i november 2015 at blant annet Moelven er invitert til et møte angående flyktningene som ankommer Norge. Det er kommunalminister Jan Tore Sanner (H) som har hasteinnkalt byggenæringen til møte for å få råd om bosetting av flyktninger. Regjeringen ønsker å legge forholdene til rette for hva UDI ønsker å gjøre: Enkle og rimelige boliger som kan settes opp i ditt nabolag uten forvarsel.

 

Saue, Sissel

Kompaniet Fargespill

 

Vi fokuserer for mykje på kva flyktningane vil koste, og for lite på kva dei kan tilføre landet, meiner administrerande direktør i Sparebanken Vest Jan Erik Kjerpeseth i november 2015. Banken har no invitert 300 asylsøkjarar til konsert i Grieghallen neste veke. På scena vil det bergenske kompaniet Fargespill stå. Dei består av born og ungdom frå heile verda. Mange av dei kom også til Noreg som flyktningar og innvandrarar. Fargespill er glade for at dei kan bidra til å gje flyktningane ei kulturoppleving.

– Det å få lov å vise fram Fargespill til denne gruppa av flyktningar vil kanskje få dei å tenke at dei har noko med seg av verdi som dei kan gi i denne byen her, trur ansvarleg for Fargespill, Sissel Saue. Ho meiner kvar enkelt har ansvar for å bidra til integrering. Vi kan bli rausare kvar og ein av oss. Det er viktig no når det kjem så mange at kvar og ein av oss vågar å ta kontakt. Det skal så lite til, meiner Saue.

 

Seilskjær, Mari

Rådgiver I NOAS

 

Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) reagerer i november på at menneskesmuglere selger pakketurer til Norge på Facebook, men lar det være opp til folk flest å stanse dem. – Vi har ikke kapasitet til å følge opp, sier han.

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) sier det i utgangspunktet er positivt at feilinformasjon fra menneskesmuglere blir korrigert. Men vi mener at departementet kunne fått bedre frem at personer som har behov for beskyttelse kan få asyl i Norge. Det er trist at forverrede vilkår for personer som bor i asylmottak brukes som avskrekking, skriver rådgiver Mari Seilskjær i en e-post.

 

Seltun, Kristian.

Teatersjef ved Trøndelag Teater.

 

En søndag i september 2015 inviterer Trøndelag Teater til støttekonsert for flyktningene på Hovedscenen. Opp mot 30 skuespillere og musikere går på scenen.

Forestillingen har de kalt «Fra hjerte til handling». Initiativtakerne er skuespillerne Mads Bones og Espen Klouman Høiner, sammen med teatersjef Kristian Seltun.

Det var Espen som kastet ballen, og en hel masse mennesker som tok imot, sier Mads Bones. Vi har alle et sterkt engasjement og et ønske om å bidra med noe. For i tillegg til å samle inn penger, ønsker disse menneskene ved teateret å synliggjøre problemene i verden. Vi ønsker å vise vår støtte til medmennesker i en håpløs nødssituasjon. Vi skal holde koken så dampen får pengemølla til å svinge!

 

Severinsen, Jan Eskil.

Nyhetsleder og journalist i Avisa Nordland.

 

«Kampanjejournalistikk er ikke noe nytt. Det er heller ikke nødvendigvis problematisk at flyktninger får lov å gjengi sine historier. Men de fleste vil være enige i at det er en fordel at journalister ikke videreformidler løgn og usannheter.» Slik konkluderer journalist, forfatter og samfunnsdebattant, Lars Akerhaug, sin analyse av medienes dekning av flyktningkrisen, på oppdrag fra fagbladet Journalisten. Er det frykten for å bli sett på som politisk ukorrekt som gjør at journalister stryker de kritiske spørsmålene fra blokka i møtet med flyktningene? Bildet av tre år gamle Aylan gjorde noe med oss alle. De som ikke lot seg bevege av det, har et empatinivå på linje med 22. juli-terroristen. Betyr det samtidig at journalister skal fritas fra å følge de samme prinsippene i saker som omhandler Syria-flyktninger? Jeg håper virkelig ikke det. Det skal ikke store gnisten til.

 

Sigurjonsdottir, Sol.

Journalist i Aftenposten.

 

Diskusjonen har gått frisk etter at forfatter Halvor Fosli i oktober 2015 ga ut debattboken Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet. Han har intervjuet 20 personer av norsk opprinnelse, som forteller om livet i Groruddalen.

I en artikkel samme måned presenterer journalisten tre personer som mener at det multikulturelle miljøet i Groruddalen er en berikelse for både land og folk.

 

Sivertstøl, Ingeborg

Leder for Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Bergen

 

Rundt 50 personer deltok da Norsk Folkehjelp og deres ungdomsgruppe i desember 2015 arrangerte fakkeltog for å vise avsky mot at asylmottak settes i brann. Markeringen fant sted på Musikkpaviljongen i Bergen sentrum. Ordførerne i Bergen og Lindås holdt appeller under fakkelmarkeringen. Det gjorde også Ingeborg Sivertstøl, leder for Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Bergen. – I dag er vi samlet for å vise avsky mot at asylmottak i Norge har blitt satt fyr på, sier hun. Dette er veldig viktig. Vi skal ta imot mange mennesker som flykter fra krig og terror. Da er vi avhengig av å få til en god integreringsprosess, slik at vi ikke lever side om side i et polarisert samfunn, sier Sivertstøl.

 

Sjøvold, Thomas.

Ordfører i Oppegård.

 

Vi vil stille opp hvis UDI bestemmer seg for å etablere et asylmottak i Oppegård sier ordfører Thomas Sjøvold i oktober 2015. Vi skal ta vår del av ansvaret for å hjelpe mennesker i nød.

 

Skari, Bente

Eiendomsinvestor

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser. Blant de mest profilerte er tidligere skidronning og OL-vinner Bente Skari og ektemannen Geir Skari. I juni og september 2015 kjøpte de opp to gamle sykehusbygg, og gjorde disse om til akuttmottak for asylsøkere i Søndre Land og Sarpsborg. De to akuttmottakene har til sammen 380 plasser, som tilsvarer månedlige utbetalinger på 4,9 millioner kroner, dersom man legger gjennomsnittsprisen UDI bruker til grunn (781 kroner per plass, per døgn).

 

Skari, Geir.

Eiendomsinvestor

 

På to måneder er det i oktober 2015 opprettet 2796 nye mottaksplasser i Hedmark og Oppland som skal gi asylsøkerne midlertidig overnatting. Flere steder kan bli gjort til langvarige asylmottak.

Eiendomsinvestoren Geir Skari har nylig kjøpt den gamle husmorskolen Bondelia i Vardal ved Gjøvik, der det fram til 2007 var videregående skole. Det er inngått en avtale for to måneder, slik standarden er i de avtalene UDI inngår for midlertidig overnatting. Men UDI har stort behov for mer permanente løsninger, siden strømmen av asylsøkere trolig ikke kommer til å avta med det første. Vi ser for oss at etter en kortere periode kan bli ordinær drift på Bondelia, med en avtale på i første omgang tre år, sier Siv Kjeldstrup, regiondirektør i UDI.

 

Skippervold, Ivar

Prest

 

Gudstjeneste er ikke tvang. Jeg inviterte til «Julesamling i kirken», i stedet for skolegudstjeneste. Elevene fikk tre kvarters undervisning i hva vi gjør i kirken før jul. Temaet er tilbake. Skolegudstjeneste. Ny runde med spalte¬plass. I de siste årene har spørsmålet om julegudstjenester for skolene kommet like trofast som juleannonser og nisser. Staten anbefaler påmelding til skolegudstjenester, og teolog Ellen Hageman mener vi skal droppe julegudstjenesten (Vårt Land 17. november 2015). Jeg er enig. Først og fremst er jeg enig i at vi dropper julegudstjenesten. Den saken er overmoden.

 

Skjelstad, André N.

Innvandringspolitisk talsmann i Venstre.

 

Siv Jensen og Anders Anundsen har snakket om nødvendigheten av innstramminger i asylpolitikken. Men det vil ikke Venstre være med på. Under den muntlige spørretimen en onsdag i oktober 2015 uken sa finansminister Siv Jensen at situasjonen gjør det nødvendig med «innstrammende tiltak». Hverken Anundsen eller Jensen har vært veldig konkrete på hvilke innstramminger som må til, men Venstre er uansett tydelige i sitt svar. Kan Venstre være med på innstramminger i asylpolitikken? Nei - det svarer innvandringspolitisk talsmann i Venstre, André N. Skjelstad. Han påpeker at Frp sitter med statsråder i viktige posisjoner i asylpolitikken, med finansministeren, justisministeren, integreringsministeren og arbeids- og sosialministeren. Nå må disse statsrådene komme opp med en plan for hvordan vi skal finansiere mottak av kanskje så mange som 60.000 asylsøkere i løpet av i år og neste år og vi vet at mange av disse har rett til beskyttelse og vil få opphold i Norge enten FrP liker det eller ikke, sier Skjelstad. – Derfor forventer Venstre at regjeringen lager en plan for hvordan vi raskt kan integrere dem og raskt få dem i arbeid. La det ikke herske noen tvil om at dette er jobb nummer én for FrPs statsråder i regjeringen.

 

Skretteberg, Martha Rubiana.

Caritas

 

I mai 2015 skriver vedkommende blant annet dette: Det er politisk flertall på Stortinget for å ta et medansvar for vår tids største humanitære katastrofe – den syriske flyktningkrisen. Det kan vi være stolte av! Nå må viljen omsettes til konkret politikk.

Konkret har alle partiene på Stortinget, unntatt de to regjeringspartiene, fattet landsmøtevedtak på at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016. Nå må stortingsflertallets politiske vilje omsettes til konkret politikk. Det betyr å sørge for at det avsettes de nødvendige økonomiske ressursene som gjør det mulig for norske kommuner å være med på dugnaden for de syriske flyktningene.

 

Kommentar: Vel, er det ikke snart på tide nok en gang å stille seg kritisk til disse velfødde og overbetalte lederne i godhetsindustrien - som forsyner seg godt i form av lønninger til egen pose fra godhetsbudsjettet de har til disposisjon, og som anser at flest mulig flyktninger til Norge vil generere mere penger i egen lomme for dem, samtidig som eldre i Norge har en uverdig alderdom og kreft- og MS pasienter får ikke de beste medisiner på grunn av pengemangel.

 

Skullerud, Kristian.

Sjefredaktør i avisa Gudbransdølen Dagningens (GDs).

«Det har vært ei skammens uke i Gudbrandsdalen», konstaterer avisa Gudbransdølen Dagningens (GDs) sjefredaktør Kristian Skullerud i en kommentar i oktober 2015. Bakgrunnen er en rekke sjokkerende hendelser i kommunene Vågå og Sel: Da barn, foreldre og ansatte møtte opp i Søre Grindstugu barnehage i Vågåmo en mandag morgen, fant de et stort hakekors malt på veien. Samtidig ble Vågås kommunalsjef varslet om at foreldre til barn i Vågås skoler og barnehager har kommet med det han betegner som rasistiske utspill på åpne Facebook-profiler. Enkelte av dem har også lenket til høyreekstreme sider.

 

Skybak, Thale

Seksjonsleder i Redd Barna

 

Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) la i desember 2015 fram 40 forslag til en vesentlig strengere asyl- og innvandringspolitikk. Asylforslaget ser ut som om det er helt i grenseland av internasjonale lover og konvensjoner, mener Redd Barna.. Urovekkende, sier seksjonsleder Thale Skybak i Redd Barna. Vi mener bruk av midlertidig opphold for barn på flukt som kommer alene til Norge, er uakseptabelt. Vi har masse dokumentasjon på hvor skadelig dette er for barna som blir utsatt for det, så regjeringen gjør rett og slett her bevisst skade på de aller mest sårbare barna, sier Skybak.

 

Skybakmoen, Anja Eline

Artist

 

Frp-nestleder Per Sandberg trakk seg bare minutter før han skulle inn til flyktningdebatt med Audun Lysbakken i august 2015. Sandberg satt i sofaen med Audun Lysbakken og hørte på Anja Eline Skybakmoen framføre en coverversjon av Raga Rockers klassiker «Noen å hate». Hun snakket så om flyktningsituasjonen med programlederne. Det å spille låta, hvor Per Sandberg tydelig blir framstilt som den som hater, er svært problematisk i denne settingen. Det er en tydelig demonisering av Sandberg, sier Frp's-kommunikasjonssjef Melchior Larssen.

 

Skybakmoen sier hun engasjerer seg i flyktningsaken. Denne saken er viktig og vi må hjelpe nå. Det er lett å få til, men politikerne må være med på det. Vi kan ikke bo her og ikke inkludere verden. Det er krise, og det er veldig viktig at vi hjelper når vi har muligheten, sier Skybakmoen om flyktningkrisen.

Slettholm, Andreas. Journalist i Aftenposten

Aftenposten ser i 2015 på hvordan islam praktiseres i Norge gjennom en serie artikler. Journalistene Andreas Slettholm og Olga Stokke skriver disse artiklene som mer eller mindre promoterer innvandring og Islamisering av landet.

 

Smørdal, Jan Ketil.

Sirkus Agora.

En fredag i oktober 2015 dukka eit litt annleis kveldstilbod opp på asylmottaket på Skei i Jølster. – Eg fekk ein spontan telefon frå sirkusdirektør Smørdal i går, der han inviterte seg sjølv til mottaket, seier mottaksleiar ved Skei ungdomsmottak, Oddvar Årdal. Han takka ja til invitasjonen, og fredag dukka Jan Ketil Smørdal, kjent frå Sirkus Agora, og eit knippe sirkusartistar opp på Skei, der dei synte både forskjellige balansekunstar, sjonglering og tryllekunstar.

 

Solem, Lars Kristian.

Journalist i Dagens Næringsliv.

Budbiltopp kjørte millionbiler og donerte penger. Nå i oktober 2015 utpekes 33-åringen som en av hovedmennene i et kriminelt nettverk. Grytidlig en onsdag morgen i oktober 2015 innledet Kripos en større aksjon mot et miljø som har bygget seg opp innen renhold og transport. Mens tåka fortsatt lå lavt over Romerike, gikk politiet til aksjon mot bopelen til en 33-åring i 06.15-tiden. Mannen er av politiet utpekt som en av de sentrale skikkelsene i nettverket. I lokalavisen forteller han hvordan bygget seg opp fra svært lite, og nå kjører rundt i en bil til over en million kroner. I dag disponerer bedriftseieren en luksus-SUV med salgspant på 1,3 millioner kroner registrert på ett av selskapene sine. Samme år som panten ble registrert, tapte selskapet en million kroner.

Kommentar: Ikke medet ord nevner journalisten at dette er en innvandrer. Hvorfor?

 

Solheim, Jan Geir

Ordfører (Sp) i Lærdal

 

For snart to år siden brant 60 hus i Lærdal. Nå i november 2015 kjøper de brakker for å ta imot flyktninger. Ordfører Jan Geir Solheim (Sp) tar imot flyktningene med åpne armer, til tross for at over 70 av den lille kommunens egne innbyggere mistet sine hjem i fjorårets storbrann. Ordfører Jan Geir Solheim har selv tatt initiativ til å opprette et asylmottak i kommunen. Flyktningkrisen har gitt ham dårlig samvittighet. Det kommer noen og banker på døra vår, og de må vi behandle med respekt. Slik ser jeg det, sier han. Til nå har Lærdal tatt imot 16 flyktninger, og så langt har det ikke vært noe asylmottak i bygda. Nå har Solheim tatt tak i situasjonen: Han har selv funnet og kjøpt et brakkerigg. Jeg er opptatt av å hjelpe mennesker. Alle kommuner har et ansvar nå, sier ordfører Solheim.

 

Solheim, Margrethe Håland.

Journalist i TV 2.

 

To menn er i oktober 2015 varetektsfengslet, siktet for voldtekt av en 15-årig jente. De innrømmer samleie med jenta.

Politiet jakter på en tredje gjerningsmann etter en voldtekt som skal ha skjedd i en leilighet i Oslo 3. september i år. To menn er allerede siktet for voldtekten av en 15 år gammel jente. Både de to mennene og den fornærmede jenta sier det var tre menn involvert, så vi er sikre på at det er en til gjerningsmann, sier politiadvokat Christian Hatlo. Den 15 år gamle jenta skal ha rømt fra en barnevernsinstitusjon og traff mennene i området rundt Oslo S. Jenta skal ha vært svært ruset da overgrepene skjedde hjemme hos en av mennene. De to mennene, den ene i begynnelsen av 20-årene og den andre i slutten av 40-årene, ble forrige fredag varetektsfengslet med brev- og besøksforbud i to uker.

 

Kommentar: Ikke med et ord opplyser journalisten at gjerningsmennene er innvandrere. Det virker som hun tror alderen er svært interessant for leserne.

 

Solheim, Simon. Journalist i NRK

To menn er varetektsfengslet og siktet for voldtekt av ei mindreårig jente i Oslo. 3. september 2015 kom en politipatrulje over ei forkommen jente i hovedstaden. Det viste seg at jenta, som er 15 år, skal ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av tre menn. Politiet har i en måned jobbet med å sirkle inn gjerningsmennene: Tirsdag og onsdag i forrige uke, 6. og 7. oktober 2015, aksjonerte politiet mot to menn og siktet dem for voldtekt og seksuell omgang med barn under 16 år. Den ene som er siktet i saken er i begynnelsen av 20-årene, den andre i slutten av 40-årene. Politiet jobber med å finne ut hvem den tredje gjerningsmannen er, men har så langt ikke klart å identifisere vedkommende. Av hensyn til etterforskningen har ikke NRK omtalt saken før nå.

Kommentar: Men det NRK i vanlig stil ikke omtaler er at gjerningsmennene er innvandrere.

 

Sommerfeldt, Atle

Biskopen i Borg

 

Viktig ikke å skape frykt. Atle Sommerfeldt er biskop i Borg og mener i desember 2015 at det er viktig å huske på at flyktningene som kommer er alminnelige mennesker. Det er viktig ikke å frykte alle flyktningene som nå kommer til landet, det er romjulsbudskapet fra biskopen i Borg, Atle Sommerfeldt.

 

Stangeland, Odd

Ordfører i Eigersund

 

Brakker som skal kunne ta imot 450 asylsøkere gjøres i november 2015 i stand ved Aker Solutions sitt verft på Eigerøy i Egersund. Naboene til brakkebyen er nervøse for hvordan det vil slå ut. Men ordføreren er svært opptatt av at kommunens innbyggere nå vil ta flyktningstrømmen på alvor. Han håper og tror at informasjonsmøtet vil bli avklarende, og at folk kommer med konstruktive innspill og bidrag. Jeg håper at alle som har spørsmål eller ønsker å bidra kommer på møtet. Hvordan folk kommer til å bidra kommer til å være et viktig tema på møtet, sier Stangeland.

 

Stav, Christian. Adm. dir. i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE)

En lørdag i mai 2015 gikk musiker Hans Rotmo (67) ut og kalte muslimer «en miljøforurensing i Europa»: Muslimene er en miljøforurensning i Europa. De forurenser på samme vis som vi nordmenn gjorde da vi innvandret USA og stjal Indianer-land, fortalte Rotmo.

 

”Den type holdninger Rotmo har eksponert i helga vil ikke vi assosieres med”, sier kommunikasjonsdirektør Inge Bartnes i NTE. Steinkjerfestivalen har sponsoravtale med elektrisitetsverket, og det går bl.a. ut på at festivalens artister opptrer på NTE-arrangementer. Nå har NTE bedt Steinkjerfestivalen om å finne en annen artist.

 

Kommentar: Boikott av Rotmo som musiker viser med all tydelighet at i Norge er ytringsfrihet det samme som konsensus, hvor bare meninger som er "korrekte" kan ytres. Vi forsvarer Charlie Hedbo med rørende entusiasme, men boikotter Rotmo. Dette er vel også en ypperlig anledning til å boikotte NTE.

 

Stavrum, Gunnar. Sjefredaktør i Nettavisen

I debatten i Underhuset på TV 2 Nyhetskanalen i oktober 2015 hevder sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, at problemet ikke nødvendigvis er flyktningene, men et elendige og tungrodd integreringssystem. Få asylsøkerne raskt ut i arbeid er oppfordringen fra Stavrum. De som kommer er ressurssterke mennesker som har kommet seg fra Syria til Norge, men vi har et system som hindrer folk i komme seg ut i arbeid. Hvis vi er like dårlig på å integrere nyankomne innvandrere så vil 100.000 syrere koste 430 milliarder kroner i løpet livsløpet deres, sier Stavrum.

 

Kommentar: Hvilke ledige jobber er det Stavrum snakker om? Dette blir for dustete, jfr. DUSTEFORBUNDET på www.webkontor2.no

 

Stedje, Hanne

Journalist i Sogn Avis

 

Brukar framleis Margaret Molland Sanden sitt namn for å fremja høgrevridd politisk syn skriver hun i november 2015. Facebooksida har vekt sterke reaksjonar både før, men spesielt i tida etter toårsdagen for den tragiske hendinga på Holsbru, der Margaret Moland Sanden (19), bussjåfør Arve Kvernhaug (55) og Brahim Kohoya (53) vart frårøva livet av ein asylsøkjar frå Sør-Sudan.

 

Kommentar: Hun ønsker siden stengt fordi det var en innvandrer som utførte drapene.

 

Steen, Rune Berglund

Leder i Antirasistisk Senter

 

Vil åpne for bosettingstvang. Norske kommuner sier i mai 2015 ja til å ta imot knapt 1.000 ekstra Syria-flyktninger. Flere organisasjoner vil nå ha debatt om dette er et spørsmål for lokalpolitikerne.Hvorfor skal akkurat dette være mennesker kommunene skal kunne velge bort? Jeg mener kommunene ikke bør ha dette handlingsrommet, sier leder Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter.

 

Steinsholt, Håvard

Ås SV

 

Millioner av syriske sivile er på dødelig flukt i september 2015; enten fra et sykt regime eller fra sinnsforvirrede ekstreme – eller fra begge deler. Nabolandene tar av hva de makter – men en liten del av flyktningene er på fortvilt reise mot nord, mot fred og sikkerhet for seg og sine, via regimer som først nå viser sitt sanne ansikt. Enten man mente det ene eller det andre om hva som hedde vært best og billigst: Flyktningene er her! Norge og Ås vil bli berørt – og alle i Norge og på Ås må la seg berøre. En av vår tids største flyktningekatastrofer er også vårt problem, om vi vil eller ikke.

 

Stene, Jørn

Ordfører i Fauske

 

70 flyktninger er en lørdag formiddag i oktober 2015 på vei til Sulitjelma hotell. Flyktningene kommer med fly fra Kirkenes til Bodø og er på plass i Sulitjelma rundt klokken 14 i dag, sier medeier Jan-Petter Krogh i Sulitjelma hotell. Ordfører Jørn Stene (Felleslista) i Fauske sier at Fauske kommune har helsepersonell i beredskap dersom behovet skulle oppstå i helga. Han sier at Fauske kommune skal stille opp for folk i nød, men sier at situasjonen er kommet brått på.

 

Stensland, Eirik

Enhetsleder Innhavet Oppvekstsenter, Kulturskolerektor i Hamarøy

 

I en mail til Nabokjerringa.no i november 2015 skriver han følgende: Jeg ser i Hamarøy Kommune sitt postsystem at min rektorkollega Anne Reiten er funnet verdig til å bli notert på nettsiden "Nabokjerringa". Siden jeg i hovedsak deler Anne Reitens holdninger og meninger om norsk asyl - og innvandringspolitikk mener jeg at jeg absolutt også fortjener en plass på listen. Jeg vil betrakte det som en heder å bli nevnt sammen med, etter det jeg kan se, de enestående flotte og reflekterte menneskene som allerede er på lista. Jeg vil forøvrig takke Dem for at De så tydelig setter fokus på et alvorlig samfunnsproblem, nemlig fremmedfrykt, misantropi og rasisme. Det er derfor gledelig å informere Dem om at jeg er rektor for en skole, der 50% av elevene ikke er etnisk norske. En skole som samtidig er helt uten det "grumset" jeg har nevnt ovenfor, og som i stedet preges av harmoni, kjærlighet og omsorg. På tvers av alle etniske - og kulturelle skillelinjer. Med ønske om positivt svar, jeg venter spent. Med vennlig hilsen Eirik Stensland, Enhetsleder Innhavet Oppvekstsenter, Kulturskolerektor i Hamarøy, 8294 Hamarøy

 

Kommentar: Nabokjerringa har tidligere avslått alle slike søknader, men har i dette tilfelle gjort et unntak for en meget velformulert søknad.

 

Stokke, Olga

Journalist i Aftenposten

 

Aftenposten ser i 2015 på hvordan islam praktiseres i Norge gjennom en serie artikler. Journalistene Andreas Slettholm og Olga Stokke skriver disse artiklene som mer eller mindre promoterer innvandring og Islamisering av landet.

 

Store, Knut

Ordfører (Ap)

 

I løpet av et par dager i oktober 2015 har Nord-Norsk mottakssenter leid gamle Nesseby skole som transittmottak. De som skal drifte transittmottaket, er Nord-Norsk Mottakssenter AS. De driver også to mottak i Kirkenes og Neiden, i tillegg til at Fjellhallen drives i kommunal regi.

Avtalen med eierne av bygget, Varanger Utvikling, kom i stand på kort tid forteller en stresset ordfører Knut Store (Ap) på formiddagen torsdag, bare et par timer etter at han var blitt orientert: Vi visste at det kunne komme en forespørsel, men vi må se an om vi har mulighet. Vi må sjekket at vi har beredskapen, lege og sånne ting. Vi jobber på spreng, og regner med å ta en avgjørelse i løpet av dagen. Jeg må bare få orientert de andre politikerne, sier han.

 

Kommentar: Her presser man frem en løsning enda ingen forutsetninger er på plass, hvor er tryggheten til innbyggerne? Er det en sovende politimann på hjemmevakt flere mil unna? Kan bli hektisk med 150 unge menn uten noe å gjøre i en liten bygd. Men noen ser jo penger i en gammel skole så da må vel fornuften vike!

 

Strand, Olav

Mottaksleder og deleier i Ostra Consult.

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser. Selskapet Ostra Consult, som allerede driver asylmottaket i Hobøl, oppretter nå et akuttmottak i Askim med 121 plasser og får om kort tid tilslag på å opprette et ordinært asylmottak med opptil 187 plasser i Sel kommune. Gjennomsnittsprisen for akuttmottak vil bety en mulig månedlig inntjening på 3,1 millioner i Askim, mens for ordinære mottak er inntjeningen per plass på under halvparten. Eierne bak er Olav Calidonio Strand og investoren Pål Richard Diskerud, som i flere år var fotballagent for sønnen Mikkel «Mix» Diskerud.

 

Strandmyr, Monica

Refugees Welcome to Agder

 

De siste månedene frem til desember 2015 har Monica Strandmyr stått i spissen for hjelpearbeid rettet mot flyktninger. Hun har møtt dem når det har stormet som verst. – Mange kommer til å bli i landet vårt. Barna skal vokse opp i dette samfunnet. Det er viktig at de blir integrert så fort som mulig, sier hun.

I august var Strandmyr med på å starte opp den frivillige hjelpegruppa «Refugees Welcome to Agder», der hun etter hvert ble leder. Siden da har det gått i ett.

 

Stray, Annette Sørlie.

Seniorrådgiver i Norges Røde Kors

 

Norske hjelpeorganisasjoner opplever i september 2015 massiv pågang fra folk som vil hjelpe flyktninger. Det er utrolig positivt! I løpet av den siste måneden har Norges Røde Kors fått 4000 nye frivillige over hele landet, sier Annette Sørlie Stray, seniorrådgiver i Norges Røde Kors.

 

Strømsvåg, Kenneth. Journalist i Ifinnmark

Tirsdag 1. oktober 2015 var det 25 personer/familier i Finnmark som åpner sine hjem for flyktninger. Onsdag var tallet oppe i 30. Finnmark er tredje best i landet på å slå et slag for dem som trenger en trygg havn skriver Kenneth Strømsvåg.

 

Støa, Eli. Professor ved NTNU.

Forskere fra SINTEF Byggforsk, NTNU og Høgskolen i Lillehammer har kartlagt boforholdene ved ulike asylmottak i Norge. Trangboddhet, slitasje og fukt er problemer som går igjen. Forskningsresultatene viser at lav standard på asylmottak motvirker målet om integrering. Dårlig estetisk og teknisk standard blir et symbol på ekskludering og gruppens lave status i samfunnet.

Det kan synes som om det er generell aksept i Norge for at asylmottak har en lavere standard enn andre boligtilbud. Det er etisk betenkelig, spesielt fordi trangboddhet og dårlig bygningsmessig standard forverrer livssituasjonen til beboerne, som i utgangspunktet er en sårbar gruppe. Dette gjelder spesielt de som blir boende på mottak i flere år, sier professor ved NTNU Eli Støa.

Tidligere forskning viser at spesielt barn påvirkes negativt av trangboddhet. Dette vet vi at påvirker skoleprestasjoner, relasjonen til foreldrene, og antall venner, sier SINTEF-forsker Åshild Lappegard Hauge.

 

Kommentar: Det er ingenting i veien med lokalene. At noen lokaler er gamle og slitte har ingenting å si. Det bor mange nordmenn i slike lokaler. At disse flyktningene ikke vasker, lager mat med all verdens krydder som rett og slett stanker, ikke lufter ut, slenger søppel rundt - både inne og ute, rett og slett herper lokalene, kan ikke skyldes lokalet. Dette er kun politikk fra forskernes side.

 

Strømmen, Øyvind.

Forfatter.

 

Rasismedrapene i Sverige i oktober 2015 er en del av høyreekstrem oppblomstring i Europa, og et hat som vil prege både debatter og føre til alvorlig vold også i Norge, mener flere eksperter. Det er grunn til å frykte enkeltstående voldshandlinger, både ren gatevold og mer alvorlige angrep, rettet mot asylmottak, moskeer, opinionsdannere og politikere i Norge sier forfatter Øyvind Strømmen som har overvåket ekstreme miljø i flere år. Han har kartlagt kontrajihadistiske og høyreekstreme miljøer på internett, og er nyhetsredaktør i Hate Speech International.

 

Støre, Jonas Gahr.

Leder for Arbeiderpartiet.

 

Ap-leder Støre og en utålmodig opposisjon anklager i oktober 2015 regjeringen for treghet i å møte flyktningstrømmen her hjemme. Jeg forstår at det tar tid, men det har tatt for lang tid. Regjeringen kan ikke på tredje måneden peke på at kapasiteten er sprengt, sa Jonas Gahr Støre ved starten av en trontaledebatt som ble tungt dominert av flyktningkrisen.

 

Størset, Eli

Personal- og organisasjonsdirektør i Hero

 

Etablering av asylmottak gir mange arbeid i Distrikts-Norge i desember 2015. Bare i Trøndelag fører asylmottakene til at det skapes flere hundre arbeidsplasser i tida framover. Selskapet Hero er landets største driftsoperatør av flyktningmottak, og opplever i likhet med mange andre små og store selskaper en voldsom vekst i disse dager. – Fra sommeren og fram til nå har vi økt med cirka 500 ansatte i vårt selskap i ordinære og midlertidige mottak, sier Eli Størset som er personal- og organisasjonsdirektør i Hero.

 

Sunde, Inger.

Arbeider i NRK

 

Tre filmer som i november 2015 ser på Norge gjennom øynene til polakker, au pairer og euroflyktninger kaster mørke skygger over både Norge og nordmenn. Gjennom en dokumentartrilogi som handler om å søke lykken i verdens rikeste land, har Inger Sunde undersøkt hvordan Norge tar imot de som kommer hit for å søke lykken. Historiene skaper dessverre grobunn for revidering av utsagnet «det er typisk norsk å være god», sier dokumentarfilmskaper Inger Sunde. Nordmenn har et godt omdømme i verden. Vi går for å være gode medmennesker som er rause og bryr oss. Som undersøkende journalist i Brennpunkt har ett av prosjektene mine de siste tre årene vært å finne ut hvem vi nordmenn egentlig er.

 

Sundin, Thomas.

 

Østfold har i november 2015 helt klart vist seg som smuglerfylke nummer en. Grensefylket har 48 av 80 politisaker med menneskesmugling så langt i år. I tillegg fører ikke alle saker til at det tas ut tiltale. Politiet avdekker stadig flere tilfeller av menneskesmugling på Svinesund. Slektninger eller frivillige hjelper ofte de som ikke kommer med buss eller tog. Og det er ikke mye som tyder på at dette som regel er organisert, og for penger, mener politiet. Det er svært få av disse vi har sett er profittmotiverte smuglere, sier politiadvokat Jon Skarpeid i Østfold politidistrikt. Men først og sist er de smuglere, og det er ulovlig å ta ukjente borgere inn i Norge. De som hjelper flyktningene inn, utsetter dem for nye risikoer etter det som allerede kan ha vært en lang og farefull ferd mot Norge. Slike vurderinger stanset ikke Thomas Sundin. For tre uker siden hjalp han en 15 år gammel båtflyktning på sin tur gjennom Europa til Norge. Gutten hadde tilknytning til Norge fra før, og ble fraktet med bil store deler av veien av Sundin. Helt uproblematisk, sier Thomas Sundin. Jeg føler at jeg hjelper en gutt som nå kan se familien sin igjen etter fem år. For meg er det legitimt. Straffbart? Ja, men det er helt legitimt for meg. Jeg har betalt litt klær og mat for han, og har ikke tjent noe på dette. Jeg er ingen menneskesmugler. Absolutt ikke.

 

Svanem, Odd Jarle

Ordfører i Hemne (SP)

 

Akuttplasserer 75 asylsøkere på Hemne hotell. Dette går bra, sier ordføreren. Vi er vant med å ha asylsøkere i vår kommune, så dette kommer til å gå bra. Vi har jo 250 plasser på Jarlen mottak allerede. Hemne-samfunnet er vant med asylsøkere, sier ordfører Odd Jarle Svanem (Sp). Han sier dette vil føre til ekstra press på de kommunale tjenestene: Det er et hardt trykk på helsepersonell fra før, så nå blir det ekstra press på dem. Vi må vel oppbemanne litt, sier ordføreren. Han er likevel ikke i tvil om at det er viktig å være positiv til slike løsninger: Flyktningene er i en fortvilet situasjon - og det er også UDI nå - så selvsagt skal vi bidra. Vi i Hemne tar jo en stor del av dette nå, og jeg oppfordrer kommuner rundt om til å finne løsninger der også, sier ordføreren.

 

Kommentar: Dette går bra, sier ordføreren......for hvem? Kanskje for ordføreren som får heder og ære i sitt politiske miljø og hotelleieren som får økonomien på beina igjen..........hva med de andre innbyggerne i Hemne, er de blitt spurt om hva de mener? Dagens situasjon minner mye om hvordan enkelte under krigen la til rette for fienden og svek det norske folk. Forskjellen er at fienden i dag er mye farlige og vanskelige og bli kvitt og i tillegg har et menneskesyn som ikke er forenelig med vår kultur.

 

Sveen, Eirik Hind

Journalist i NRK

I november 2015 skriver han om Rinad (24): Da Rinad (24) kom alene fra Syria til Norge, bidro Wigdis og Håkon til at hun ble kjent med landet og språket. Det liker regjeringen, som sier at også du har et moralsk ansvar for at de som kommer. Rinad forlot det borgerkrigsherjede landet og ikke lenge etter kom hun til Hammerfest, alene. Men heldigvis kjente Rinad noen i Hammerfest. I Rypefjord noen kilometer utenfor sentrum hadde Rinads tante bodd siden slutten av 90-tallet. Rinad flyttet inn i leiligheten i rekkehuset. I motsetning til mange syrere som kommer til Norge, kom ikke Rinad som flyktning. Rinad ble født i Bulgaria og bodde der til hun var to år gammel.

 

Sviland, Kjetil Høye

Kommunikasjonsdirektør i Virke

 

Stormberg-sjef Steinar Olsen er i september 2015 opprørt over negative tilbakemeldinger og boikott-trusler, etter at bedriften ga en dagsomsetning til syriske flyktninger. – Trist, sier statsminister Erna Solberg (H).

Hovedorganisasjonen Virke støtter statsministerens oppfordring til næringslivet om å bidra, og ønsker å bidra med kompetanse og rådgivning overfor norsk næringsliv. Bildene og historien vi nå ser og hører, rører oss alle. Det er bra at næringslivet bidrar den nasjonale dugnaden vi ser. Næringslivet har tradisjonen for å trå til, både i internasjonalt hjelpearbeid og nå, som vi ser det er behov her hjemme, sier kommunikasjonsdirektør Kjetil Høye Sviland til E24.

 

Kommentar: Administrerende direktør i Virke er Vibeke Hammer Madsen

 

Syversen, Hilde Dreyer

Ringsaker

 

Hilde Dreyer Syversen fra Ringsaker bryr seg lita om julestria. 2. juledag reiser hun til Hellas for å hjelpe flyktninger. Den tidligere helsearbeideren, som nå er trailersjåfør, har to ganger før i høst vært med hjelpeorganisasjonen "Dråpen i havet" for å hjelpe flyktninger som kommer i båter til Hellas. 2. juledag reiser hun ned igjen. Hjelpeturen denne gangen sørger hun for helt selv.

 

Sælensminde, Martin Wamraa

Daglig leder i Calmar Eiendom 3

 

Gamle Victoria hotell i Kong Oscars gate 29 blir i november 2015 nytt akuttmottak. UDI har inngått avtale med Calmar eiendom 3 om drift. Dette ble bestemt i slutten av forrige uke. I morgen er lokalene klare til å ta imot de 100 første asylsøkerne, den 15. desember 2015 er lokalene klare for de 20 resterende, sier Sissel Mehammer, seniorrådgiver ved region- og mottaksavdelingen i UDI Region Vest. Martin Wamraa Sælensminde er daglig leder i Calmar Eiendom 3, som eier bygget i Kong Oscars gate og skal drifte asylmottaket. Calmar Eiendom kjøpte Victoria av tidligere byrådsleder Martin Smith-Sivertsen for noen måneder siden. For akuttinnkvarteringen gis det 700 kroner per plass per døgn i støtte. Dette betyr at Calmar Eiendom 3 vil får om lag 2,5 millioner kroner i støtte månedlig.

 

Søreide, Lars og Torleif.

Eiere av Bolkesjø Eiendom AS

 

Dersom Notodden kommune sier ja, kan gamle Bolkesjø Hotell åpne opp for nærmere 400 flyktninger som kommer til Norge. Det er brødrene Lars og Torleif Søreide skal gjøre om gamle Bolkesjø hotell til et midlertidig akuttmottak. En megler, på vegne av UDI, kontaktet selskapet Bolkesjø Eiendom AS for en måneds tid siden, og luftet flyktningideen med brødrene. Det ligger i sakens natur at det er penger i det, og det å utbedre den tidligere hotelleiendommen vil gi en god startkapital, sier Lars Søreide. Det er ikke første gang brødrene tilbyr det tidligere hotellet. For et par år siden forsøkte Søreide-brødrene å etablere et asylmottak på Bolkesjø, men UDI ombestemte seg og sa nei. I tillegg skapte det mange reaksjoner fra folk i området.

 

Sørenes, Arne

Journalist i NRK

 

I desember 2015 skriver han: Ein augustdag i 2006 søkte Rosemary asyl i Noreg. Sidan har ho fødd tre jenter. Kvifor bur Rosemary og døtrene framleis på asylmottak etter snart ti år i landet?

 

Kommentar: Er det ikke på tide at myndighetene reagerer på naiv og uvettig bruk av lisenspengene?

 

Sørgjerd, Christian.

Journalist i Aftenposten.

 

Diskusjonen har gått frisk etter at forfatter Halvor Fosli i oktober 2015 ga ut debattboken Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet. Han har intervjuet 20 personer av norsk opprinnelse, som forteller om livet i Groruddalen.

I en artikkel samme måned presenterer journalisten tre personer som mener at det multikulturelle miljøet i Groruddalen er en berikelse for både land og folk.

 

Sørlie, Annette

Seniorrådgiver for migrasjon og flerkulturelt arbeid i Røde Kors

Vil åpne for bosettingstvang. Norske kommuner sier ja til å ta imot knapt 1.000 ekstra Syria-flyktninger. Flere organisasjoner vil nå ha debatt om dette er et spørsmål for lokalpolitikerne. Hjelpeorganisasjonen Røde Kors mener det må tas substansielle grep, for å få fart på bosettingen. Dagens situasjon er uholdbar, sier Annette Sørlie, seniorrådgiver for migrasjon og flerkulturelt arbeid i Røde Kors.

 

Tandberg, Jon Arne

Sogneprest i Rypefjord kirke

 

To familier på til sammen åtte personer bor i desember 2015 på madrasser i Rypefjord kirke i Hammerfest, der de har søkt kirkeasyl. – Vi har et ansvar for å gi dem trygghet, sier prest Jon Arne Tandberg. – Vi har reist fra Syria til Norge fordi vi vil ha et trygt liv for våre barn, sier Dima, som samen med mann, barn og en annen syrisk familie, har bedt kirka i Hammerfest om beskyttelse fra å bli sendt ut av Norge. – Jeg vil si at vi har et ansvar for å gi dem som kommer til oss trygghet. Det er det våre verdier er bygget på. Også disse personene skal ha en trygghet for deres framtid og at situasjonen blir behandlet på verdig vis med at vi tar imot deres søknad om asyl, sier Tandberg.

 

Tangen, Geir

Adjunkt og lærer ved Håvåsen ungdomsskole i Haugesund

 

– Jeg tror det er veldig mange som tenker akkurat som jeg gjør, at nå er det på tide at vi står opp, nå er det på tide at vi gir beskjed og sier at dette er ikke greit. Når noen forsøker å sette fyr på et asylmottak der det befinner seg 140 barn, da må noen voksne stå opp og gi beskjed om at dette er ikke noe vi hyller, dette er ikke noe vi kan stå inne for at skal skje i vårt moderne samfunn i 2015, sier han i desember 2015.

 

Thompson, Katherine

Lærer ved Øyer ungdomsskole

 

Øyer ungdomsskole tar i november 2015 opp kampen mot fordommene blant elevene. I et eget valgfag samler de inn klær og leker til flyktninger, og bearbeider negative holdninger. Som en del av et valgfag ved skolen er elevene sammen med flyktningene på mottaket. Både for å hjelpe, men også for å ta et oppgjør med egne fordommer. Det er jo en fremmedfrykt som må bekjempes. Vi har snakket mye om dette å kunne gjøre noe, og nå gjør vi faktisk noe. Skrittet fra man tenker noe til at man faktisk gjør det, kan ofte være litt langt, men nå har vi skapt et første bindeledd, sier lærer Katherine Thompson.

 

Thorkildsen, Inga Marte.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister

 

I september 2013 kunne man lese at en gjennomsnitts somalier og dennes etterkommere koste netto 9 millioner kroner. Tallet forutsetter at vedkommendes barn blir perfekt integrert i Norge. En gjennomsnittlig inder som slår seg ned i Norge, gir en kostnad for staten på 1,6 millioner kroner, En pakistaner koster tilsvarende 5,1 millioner. Alt i alt har Finansavisen beregnet at somalierne som allerede har kommet til Norge, vil gi opphav til nettoutgifter for staten fram til 2100, på 215 milliarder kroner.

 

Inga Marte Thorkildsen reagerer: Man trenger ikke å være rakettforsker for å skjønne at det koster å ta imot folk fra krigsherja land uten en stat, uten skole, uten oppegående styresett. Derfor er det veldig betenkelig det media og Frp er de fremste til, nemlig å male på at somaliere er så dyre, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV).

 

Thorleifsson, Cathrine

Postdoktor, Sosialantropologisk Institutt, Universitet I Oslo

 

I Ungarn følger statsminister Orbáns vals med det høyreekstreme partiet Jobbik en foruroligende trend, hvor hatet rettes mot migranter og minoriteter skriver hun i november 2015. «Dagens migranter har en totalt annerledes kultur. Vi vil bevare Ungarn for ungarere», sier partiets nestleder, Dániel Kárpát, når hun intervjuer ham etter seremonien.

 

Kommentar: Alle de som har blåst alle våre grenser åpne, og slipper inn folk uten hemninger går også bort ifra ett liberalt demokrati. Det vi holder på med i resten av Europa er mye farligere for stabiliteten og verdiene Europa er bygd på, enn det Ungarn driver med.

 

Tjeldflåt, Gerd

Journalist i Bergens Tidende

 

Fra minnesiden til Margaret Molland Sanden i november 2015: Det har i dei siste dagane vore ein kampanje frå Sogn Avis (Hanne Stedje) og Bergens Tidende (Rune Christophersen og Gerd Tjeldflåt) for å få denne sida stengd ned. Takk vere masserapportering av sida for påståtte brot på Facebook sine retningsliner, så vart sida i går stengd ned. I går kveld kunne dei same media triumferande fortelja at nettsida var borte. Gleda deira vart likevel kortvarig: Det er ingenting «rasistisk» eller «høgreekstremt» med denne nettsida. Heller ikkje er det noko anna som bryt med Facebook sine retningsliner. No er det jamvel offisielt frå Facebook. Margaret ble drept for to år siden av en ulovlig asylsøker fra Sør-Sudan.

 

Tornes, Erik.

Debattredaktør i Aftenposten.

 

Vebjørn Selbekk kan ikke ha fulgt særlig godt med dersom han mener Max Hermansen er bare en islamkritiker, mener Erik Tornes i oktober 2015. Etter ti år med karikaturdebatt er det overraskende at Vebjørn Selbekk ikke skiller mellom kritikk av religionen islam og muslimer som mennesker.

 

Kommentar: Hvorfor forlanger da muslimer stort sett at deres jenter ikke får lov til å kaste et blikk på en etnisk norsk gutt, og langt mindre ta kontakt, muslimer tåler kun pengene til fjolsene av noen etniske venstresosialister, som enda ikke forstår at muslimene utover det økonomiske, ikke vil ha noe med etniske norske borgere og gjøre. Utenom at de muslimske guttene kan ha de etniske norske jentene og leke seg med til de finne en muslimsk jente til dem.

 

Torp, Else Marie

Komiteleder (KrF) for Komiteen for levekår i Bodø kommune

 

Komiteen for levekår i Bodø kommune sa i juni 2015 ja til å bosette 112 flyktninger i 2015. Noe som er 22 flere enn opprinnelig vedtatt. Komiteen sa seg også villig til å strekke seg enda lengre. De sa ja til forslaget fra rådmannen, i tillegg til at Ap, H, KrF, SV og Rødt leverte inn et tilleggsforslag om at Bodø kan bosette enda flere flyktninger enn de 112.

Eneste parti som satte seg på bakbena var FrP. De foreslo å redusere det opprinnelige antallet fra 90 til 70 flyktninger og viste til kapasitetstrøbbel dersom Bodø bosetter så mange flyktninger som nå vedtatt innstilt. FrP trakk fram argumenter som at det er boligkø, arealmangel i kommunens avdelinger som har med flyktninger å gjøre, flere ansatte i de samme avdelingene og at det er kø for å få kommunal bolig.

Men Frp sto altså alene mot resten. Komiteleder Else Marie Torp (KrF) er glad for at innstillingen ble vedtatt. Jeg synes det er veldig bra at vi klarte å få til dette slik situasjonen er med mange syriske flyktninger og mange som bor på mottak sier Torp.

 

Kommentar: For de sittende politikere fra partiene som har sagt ja til å øke antallet flyktninger til foreløpig 112, er det intet håp. De forstår ikke hva de har satt i gang, og det eneste håp for framtiden er at ved kommende valg blir de fjernet for godt.

 

Toskedal, Geir S.

Innvandringspolitisk talsmann i KrF

 

En onsdag i oktober 2015 presenterte NRK et regnskap som viser at flyktningene som forventes til Norge fram mot 2017 kan medføre langtidskostnader på over 750 milliarder kroner. FrPs Per Sandberg svarte på tallet med å ville stenge grensene inn til Norge. Fredag 30. oktober 2015 legger regjeringen fram det varslede tillegget om flyktningsituasjonen. I det opprinnelig statsbudsjettet var det regnet inn altfor få asylsøkere til Norge. Regjeringen har skap store forventninger til tillegget. Nå kan de i hvert fall ikke si at de ikke kjenner tallene, sier Geir S. Toskedal, innvandringspolitisk talsmann i KrF. Når det gjelder innstramminger i asylpolitikken er han ikke like bastant som Venstre. Vi skal ikke stenge grensene. Det viktige blir å få ned tiden på saksbehandling og bosetting, sier Toskedal.

 

Trommald, Mari.

Direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

 

Høsten 2015 har bosettinga av enslige mindreårige flyktninger under 15 år nesten stoppet opp i kommunene over hele landet. Flyktningbarna bor på omsorgssenter uten familie og gjennomsnittlig ventetid er på 14 måneder før de blir bosatt i en kommune, viser tall fra Bufetat. I Trøndelag er det bare Trondheim som så langt har sagt ja.Direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Mari Trommald, håper at flere kommuner nå vil ta imot de yngste som kommer til landet. Dette er at aller mest sårbare barna, og den yngste som har kommet alene er bare ni år gammel. Dette er barn som har behov for å få en trygg og forutsigbar oppvekst. Vi tror norske kommuner vil tenke seg om en gang til, og treffe nye beslutninger. Slik at barna får et sted å bo, sier Mari Trommald.

 

Tuastad, Svein Erik

Statsvitar, Dr. Polit., Universitetet i Stavanger

 

Folk flest har dei seinare åra vorte vennlegare innstilte til innvandrarar. Særleg gjeld det unge, høgutdanna og byfolk. I desember 2015 kom tala frå den siste målinga til Statistisk Sentralbyrå. Undersøkinga stadfesta ei nærast dramatisk endring i liberal retning. Medan 40 prosent ikkje såg med blide auge på å få ein innvandrar som svigerson eller -dotter i 2002, var det berre 17 prosent som var skeptiske i 2015. Det er knapt nok til å tru kor sneversynte somme folk kan bli. Men å møte intoleranse ved sjølv å verte intolerant er ikkje klok politikk.

 

Tvinnereim, Anne Beathe

Nestleder i Senterpartiet

 

Senterpartiet sender i september 2015 en utfordring til utenriksminister Børge Brende (H) der partiet oppfordrer ham til å invitere til en giverlandskonferanse à la den som ble arrangert for Gazastripen i Kairo i fjor. Denne gangen er det bistand til Syria-flyktninger som må på plass. Senterpartiet mener Norge her må gå foran og legge et «substansielt» bidrag på bordet. Flere milliarder friske kroner bør hentes fra oljefondet, fastholder nestleder Anne Beathe Tvinnereim.

Nå er det altså ikke nok å ta pengene fra dagens norske pensjonister, nei nå skal også fremtidens pensjonister fratas sitt livsgrunnlag. Men hvorfor kan ikke alle stortingsrepresentanter gi 100 000-200 000 av sin meget gode lønn, ja ikke bare av lønnen, men også redusere "gullpensjonene" med 50 % og la de pengene gå til flyktninger. Jeg bare spør.

 

Tyldum, Berit

Seniorrådgiver i Utlendingsdirektoratet i Midt-Norge

 

Etablering av asylmottak gir mange arbeid i Distrikts-Norge. Bare i Trøndelag fører asylmottakene til at det skapes flere hundre arbeidsplasser i tida framover.

– Bare i vårt selskap er det seks årsverk og åtte ansatte i tillegg til et vaktselskap. Vi kjøper også alt av mat og vaskeritjenester lokalt i Meråker, sier Kristian Nustad som driver et akuttmottak for flyktninger i Kopperå. I tillegg til akuttmottaket skaper Meråker mottakssenter for mindreårige arbeid til 20 personer, i en kommune som i de siste dagene har fått mye fokus på grunn av sin skepsis til flere flyktninger.

– Men de som får et mottak i nabolaget er vel mer opptatt av hva det vil bety for seg selv og nærmiljøet, enn ringvirkningene for en hel kommune, sier seniorrådgiver Berit Tyldum i Utlendingsdirektoratet i Midt-Norge. Likevel er hun ikke i tvil om at etableringen av mottak for flyktninger i trønderske kommuner kommer til å skape mange arbeidsplasser og være økonomisk viktig for distriktet. – Vi har ikke eksakte tall, men antakelig dreier det seg om flere hundre arbeidsplasser knyttet til mottakene og levering av tjenester, mener Tyldum.

 

Tømte, Siri. Innehaver av Siris i Elverum

Den kraftige flyktningstrømmen i oktober 2015 gir arbeid og inntjening for lokalt næringsliv. Mat til flyktninger gir Siris i Elverum et ekstra bein å stå på.

Siris er både restaurant, kafé, delikatessebutikk og cateringfirma. Nå har de begynt å levere mat til nærmere 200 flyktninger på Dæsbekken i Åsnes og Opaker i Grue, noe som betyr mer arbeid og inntjening. Dette betyr veldig mye for oss. Ikke minst betyr det at jeg greier å opprettholde de ansatte i en høyere stillingsprosent. Dessuten gir det jo økt omsetning, så dette er jeg glad for, sier Innehaver Siri Tømte.

 

Tønnesland, Jan Erik. Varaordfører i Songdalen (Ap).

Antall flyktninger som kommer til Norge hver dag i oktober 2015 er nok til å fylle et gjennomsnittlig asylmottak. Senest en onsdag ettermiddag ble enda et flyktningmottak vedtatt. Et enstemmig formannskap i Songdalen kommune gikk inn for å opprette et flyktningmottak for enslige, mindreårige (EMA-mottak) på Birkelid i Songdalen kommune hvor 53 unge, enslige asylsøkere skal innlosjeres. Påtroppende varaordfører, Jan Erik Tønnesland (Ap), ønsker flyktningene velkommen til bygda, og forteller at han har lokalsamfunnet med seg. Vi får henvendelser fra frivillige, både organisasjoner og enkeltpersoner, som gjerne vil jobbe dugnad på Birkelid eller bidra på andre måter, forteller han.

 

Tørres, Liv (1). Norsk Folkehjelp

Hun mener i mai 2015 at Norge bør ta imot minst 10.000 kvoteflyktninger fra Syria over de neste to årene – og at kostnadene til tiltak i Norge ikke må tas fra bistandsbudsjettet. I tillegg bør den humanitære støtten til Syria og nabolandene økes med minst én milliard norske kroner. Norge er nødt til å gjøre både-og.

 

Nabokjerringas kommentar: Vedkommende har millionlønn og lever stort sett av de problemene innvandrere og flyktninger skaper for det norske samfunn.

 

Tørres, Liv (2). Norsk Folkehjelp

I mai 2015 skriver vedkommende blant annet dette: Det er politisk flertall på Stortinget for å ta et medansvar for vår tids største humanitære katastrofe – den syriske flyktningkrisen. Det kan vi være stolte av! Nå må viljen omsettes til konkret politikk.

Konkret har alle partiene på Stortinget, unntatt de to regjeringspartiene, fattet landsmøtevedtak på at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016. Nå må stortingsflertallets politiske vilje omsettes til konkret politikk. Det betyr å sørge for at det avsettes de nødvendige økonomiske ressursene som gjør det mulig for norske kommuner å være med på dugnaden for de syriske flyktningene.

 

Kommentar: Vel, er det ikke snart på tide nok en gang å stille seg kritisk til disse velfødde og overbetalte lederne i godhetsindustrien - som forsyner seg godt i form av lønninger til egen pose fra godhetsbudsjettet de har til disposisjon, og som anser at flest mulig flyktninger til Norge vil generere mere penger i egen lomme for dem, samtidig som eldre i Norge har en uverdig alderdom og kreft- og MS pasienter får ikke de beste medisiner på grunn av pengemangel.

 

Udland, Espen. Adm. dir. og ansvarlig redaktør i ABC Nyheter.

ABC Startsiden AS/ABC Nyheter har i juni 2015 en serie om Norges ukjente landssvikere. Men det ledelse og ansatte ikke forstår, er at de selv er større landssvikere enn dem de skriver om fra krigens dager, jfr. www.webkontor2.no/landssvikkontoret.html. ABC Nyheter oppgir sjelden etnisiteten til kriminelle innvandrere og prøver å dekke over deres kriminalitet etter beste evne. Det virker som om de ansatte ikke er interessert i nyhetsformidling, men promoterer innvandring og islamisering til skade for det norske samfunn, jfr.www.milorg2.no og www.webkontor2.no/landssvikkontoret.html.

 

Urne, Raymond.

Pastor i Sentermenigheten i Asker

 

På rekordtid får Buskerud to nye asylmottak i november 2015. De to nye stedene som skal huse flyktninger i Ål er Hallingdal leirsted og fjellstua Nordheim i Vats. Ål kommune har fra før et mottak på Torpo.

Hallingdal leirsted er også kjent som Holu fjellstue. Den ligger i Kvinnegardslia. Det er Sentermenigheten i Asker som eier leirstedet. Vi fikk en henvendelse om vi kunne huse 100 flyktninger. Da snudde vi oss rundt for å se om vi kunne hjelpe i denne situasjonen. Som kirke og menighet, er dette noe som engasjerer oss, sier pastor Raymond Urne. Henvendelsen til menigheten kom sist fredag, og engasjementet blant medlemmene har vært stort, forteller pastoren. Likevel har han hatt nok å gjøre gjennom helgen. Det har gått døgnet rundt. Målet vårt er ikke bare å få innkvartert flyktningene, men også å gi dem en god opplevelse, sier Urne.

 

Utne-Reitan, Jarle.

Høyre i Haugesund.

 

Den 27. mai 2015 ble det vedtatt av bystyret i Haugesund å bosette 65 ekstra flyktninger i byen. Dette i tillegg til de 125 som allerede har blitt bestemt tatt imot. Samtidig har rådmannen i kommunen, Ole Bernt Thorbjørnsen, kommet med forslag om at eldre kan plasseres på dobbeltrom som følge av kutt i blant annet helse og omsorg på 23 millioner kroner.

Bystyret i Haugesund har vedtatt å ta imot 65 ekstra flyktninger for 2015 og 2016. Dette kommer i tillegg til de 125 som det allerede er funnet plass til i budsjettet. Totalt vil ca. 190 flyktninger komme til byen i løpet av dette og neste år.

Spesielt var Jarle Utne-Reitan fra partiet Høyre aktiv for å få igjennom økningen av flyktninger til byen.

 

Valebrokk, Per

Ansvarlig redaktør og administrerende direktør i E24

 

Bestemor Europa trenger dem. Flyktninger og innvandrere truer ikke Norges og Europas velferdsmodell, de er redningen. Mener Per Valebrokk, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i E24 i september 2015. At innvandring er en økonomisk mulighet, og ikke bare en trussel mot velferdsmodellen, overses ofte. Trygdeutgifter, asylmottaksplasser og språkkurstilbud er målbare størrelser, mens inntektssiden av regnestykket er vanskeligere å peke på. De som ønsker å ta imot flere båtflyktninger fra Middelhavet har ikke tall å slenge i bordet, kun argumenter om omsorg og medmenneskelighet. I mellomtiden vegrer bestemor Europa seg mot å ta imot desperate, ressurssterke og ambisiøse mennesker på flukt fra krig og nød. For å si det på «økonomsk»: Å ta imot mange båtflyktninger i Middelhavet er en utgift til senere inntekts ervervelse.Dessverre er det mange i Europa, også her i Norge, som ikke ser ut til å forstå økonomisk ABC.

 

Valle, Marthe

Musiker og sykepleier

 

Det er litt rart hvordan vår egen historie fra andre verdenskrig fortsatt er et nasjonalt traume, men at vi ikke viser større medmenneskelighet for dem som flykter fra krig, sier musiker og sykepleier Marthe Valle. I slutten av november 2015 var hun hjelpearbeider på den greske øyen Lesbos. Hun skal tilbake i januar 2016.

 

Valle, May.

Varaordfører i Hamarøy.

 

Også Hamarøy kan bli utfordret av flyktningstrømmen fra Syria varslet ordfører Jan-Folke Sandnes (Høyre) da Hamarøy internasjonale senter (HIS) en onsdag kveld i oktober 2015 inviterte til informasjonsmøte. Flyktningene er en stor ressurs for oss, men hvis mange av dem ikke føler tilhørighet, har vi en utfordring, sa varaordfører May Valle, Venstre. Tilhørighet er basalt, bekreftet nytilsatt vikarprest Terje Ness, som understreket: Vi som vertskap har det største ansvaret for å få til en vellykket integrering. Tilhørighet ligger i det åndelige for noen, i det religiøse for andre, sa Ness.

 

Vangen, Maria Anda

Lærervikar i 1. klasse

 

Jeg skriver ikke et innlegg fordi jeg kan spesielt mye om saken. Jeg skriver dette fordi jeg ikke liker å holde kjeft og føle meg som en flink og feig samfunnsborger. Jeg skriver fordi jeg gang på gang hører ytringer rettet mot mennesker i nød som jeg ikke synes hører hjemme noe sted, og som er stikk i strid med alt jeg har lært om å ta vare på andre. Flyktning-strømmen er en realitet og nå må vi møte denne utfordringen som de menneskene vi lærer barna våre å være.

Kommentar: Flesteparten av de som kommer til Norge er unge enslige lykkejegere som har forlatt kone og barn. Skal vi i det hele tatt gi disse mennesker annet enn ett reisepass på grensen? Da er det mye bedre å hjelpe dem som virkelig lider i sine hjemland og ikke har styrke og ressurser nok til å dra på lykkeferd til Nord-Europa! Dessuten er spørsmålet hvorledes alle disse enslige unge mindreårige asylsøkerne kan klare å dra fra Afrika til Kirkenes? Det må være et agn om velstand og familiegjenforening som står bak. Les; Send først en unge, så kan vi dra alle sammen etterpå.

 

Varden, Arve

Rådmann i Høyanger

 

Tusenvis av flyktningar ventar i desember 2015 i uvisse på asylmottak over heile landet fordi mange kommunar seier nei til å busette dei. Medan ordførarane i Stryn og Eid er mot tvang, meiner rådmann i Høyanger, Arve Varden, at det er vegen å gå. – Det er ei kjent sak at mange av dei som sit på mottak ikkje kjem seg ut, fordi kommunane ikkje vil ta imot dei, seier han.

 

Vardøen, Jan.

Restauranteier.

Jan Vardøen gjorde seg i august 2015 raskt bemerket da han startet innsamlingen av mat fra Oslos restauranter til utdeling til sultne asylsøkere som ventet utenfor politiets utlendingsenhet. Senere har 21 Oslo-restauranter ville delta i spleiselaget for å mette sultne flyktninger i Oslo.

Espenes, Kaja. Ski

I to timer en tirsdag ettermiddag i september 2015 sto Kaja Espenes fra Kråkstad utenfor Meny i Ski for å ta imot bæreseler og bæresjal som skal sendes til båtflyktningene som skyller inn på strendene på den greske øya Lesvos.

Kaja Espenes er venninne med Trude Jacobsen, og det var de to som startet innsamlingen til båtflyktningene på Lesvos gjennom Facebook-gruppen "Dråpen i havet".

 

Vartdal, Birgit

Kommunikasjonsrådgiver i Caritas Norge

 

Slik hjelper Caritas flyktningene.

Akkurat nå er millioner av fortvilte mennesker på flukt. De trenger mat, vann, klær, husly og helsehjelp. Caritas følger flyktningene hvert eneste skritt på veien. I konfliktområdene, i nabolandene, i Europa og i Norge er vi til stede med nødhjelp forteller Birgit Vartdal, kommunikasjonsrådgiver i Caritas Norge i september 2015.

Caritas Norge har stilt overnattingsplasser for asylsøkere til disposisjon for UDI ved behov. I tillegg går vi aktivt ut og oppfordrer folk i vårt nettverk om å melde seg som verger for mindreårige asylsøkere, noe det er et stort behov for.

 

Vatne, Ingvild

Mossekvinne

 

På tre døgn har nesten 4.000 flyktninger ankommet den greske øya Khios i slutten av november2105. Der har mossekvinnen Ingvild Vatne tatt dem imot. Hun er med i en gruppe på fem personer fra organisasjonen «Dråpen i havet». Sammen med andre frivillige, står de klare langs den greske kysten for å hjelpe båtflyktningene i land – til alle døgnets tider. Vi er frontlinjen og de første de ser. Det er ingen andre som tar dem imot her, forteller Vatne. Vatne kom til Hellas onsdag forrige uke. I dag reiser hun hjem. Der venter ektemannen, fem barn og jobben som koordinator på Home Start-kontoret i Moss. Fembarnsmoren er i tillegg en av de frivillige bak gruppa Refugees Welcome to Moss, som deler ut klær til flyktninger i byen. De aller fleste flyktningene er afghanere, syrere, irakere og iranere. Til og med oktober i 2015 hadde Utlendings-direktoratet (UDI) registrert 21 946 nye asylsøknader i Norge. Siden da har det økt betraktelig. I forrige uke var tallet 2.108.

 

Vedum, Trygve Slagsvold.

Partileder i Senterpartiet.

 

Partileder Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet mener i september 2015 at Oljefondet kan brukes til å hjelpe flyktninger fra Syria.

 

Nå er det altså ikke nok å ta pengene fra dagens norske pensjonister, nei nå skal også fremtidens pensjonister fratas sitt livsgrunnlag. Men hvorfor kan ikke alle stortingsrepresentanter gi 100 000-200 000 av sin meget gode lønn, ja ikke bare av lønnen, men også redusere "gullpensjonene" med 50 % og la de pengene gå til flyktninger. Jeg bare spør.

 

Vik, Marit

Advokatfullmektig hos advokat Vehusheia

 

Den nye instruksen i november 2015 på Storskog i Finnmark er ment å sende raskt ut åpenbart grunnløse asylsøkere. Men de første dagene etter den trådte i kraft, har vært kaotiske. Norge har problemer med å få Russland til å ta tilbake personer de har avvist.

To asylsøkere satte seg i ned på grensa mellom Norge og Russland etter å ha blitt nektet innreise i begge land. De tilbragte natt til lørdag i Kirkenes, men det er usikkert om de har blitt returnert siden

Den nye instruksen til UDI fratar også de med beskyttelsesbehov rettighetene, mener Marit Vik, som representerer de tre kvinnene fra Syria som fredag havnet i ingenmannsland på grensa. Ifølge hennes opplysninger var det en kvinne og hennes to døtre på 18 og 20 år, alle fra Syria, som endte med å sette seg ned i grensegata fredag. Hun sier de kom med turistvisum fra Syria, via Libanon, og ikke har noe opphold i Russland.

Den nye instruksen på Storskog er ment å sende raskt ut åpenbart grunnløse asylsøkere. Men de første dagene etter den trådte i kraft, har vært kaotiske. Norge har problemer med å få Russland til å ta tilbake personer de har avvist.

 

Vikøyr, Harald.

Journalist i Verdens Gang.

 

I oktober 2015 skriver journalisten en omfattende artikkel om Syria-flyktningene i Norge - over fire millioner mennesker har flyktet fra Syria. Hver uke ankommer hundrevis av nye syrere til Norge - her er historiene deres. Det legges vekt på hva flyktningene har gått igjennom for å komme til Norge og hva de forventer seg av en fremtid i Norge.

 

Vollebæk, Knut.

Tidligere utenriksminister.

 

Flyktningkrisen har i oktober 2015 gitt over 3.000 døde og savnede. De er et ansvar for de levende. Forsiden på torsdagens Vårt Land ga oss et sterkt inntrykk av flyktningkrisens omfang. Nesten 600.000 har flyktet over Middelhavet til Europa. Over 3.000 har druknet eller er savnet. I tillegg til de tallene Vårt Land gir oss, er det rapporter som tyder¬ på at et stort antall fra Afrika har omkommet i Sahara før de nådde frem til kysten av Middelhavet. Bildet av tre år gamle Alan Kurdis lille livløse kropp som 2. september i år skyllet opp på stranden ved Bodrum i Tyrkia, fikk oss alle til å reagere. Bildet viste oss den menneskelige siden av en tragedie som er langt mer enn tall. Og vi fikk et navn. Alan Kurdi.

De fleste som drukner i Middelhavet, vil aldri bli identifisert. Vi vet ikke hva de heter. Deres familier vil aldri få vite hva som virkelig hendte med dem. For de etterlatte er sorgen over å ha mistet en av sine kjære ytterligere forsterket ved smerten over ikke å vite.

Kommentar: Mer er dette virkelig etniske nordmenns personlige ansvar.

 

Vikse, Ingjerd Stokken

Leder for NAVs flyktningteam i Haugesund

 

Den 27. mai 2015 ble det vedtatt av bystyret i Haugesund å bosette 65 ekstra flyktninger i byen. Dette i tillegg til de 125 som allerede har blitt bestemt tatt imot. Samtidig har rådmannen i kommunen, Ole Bernt Thorbjørnsen, kommet med forslag om at eldre kan plasseres på dobbeltrom som følge av kutt i blant annet helse og omsorg på 23 millioner kroner.

Leder for NAVs flyktningeteam i Haugesund, Ingjerd Stokken Vikse, mener imidlertid at den økonomiske situasjonen i byen er bra og viser til et totaltbudsjett som viser et overskudd på samtlige år.

Økningen i antallet flyktninger betyr også flere arbeidsplasser for Nav i Haugesund. Blant annet kan «Team Flyktning» opprette to nye stillinger som følge av den økte innvandringen. Haugesund har 16.3 prosent innbyggere med innvandrerbakgrunn, hvorav halvparten er flyktninger.

 

Vogt, Kari

Religionshistoriker ved Universitetet i Oslo og spesialist på islam

 

Under en debatt i Oslo i desember 2015 sa en islamkritiker at mellom 35 og 40 prosent av muslimer i Norge kan være fundamentalister. Dette støtter ikke Kari Vogt. Hun er religionshistoriker ved Universitetet i Oslo og spesialist på islam. – Det er litt uklart hva man mener med fundamentalisme. Kanskje er det tenkt slik at man ikke respekterer norsk lov, men det vet vi stort sett at vanlige muslimer i Norge gjør. Bortsett fra en svært liten gruppe som sier noe annet, sier Vogt. Vogt mener at islamsk ekstremisme ligger i spørsmålet om fundamentalisme, og at ekstremisme er noe alle, muslimer flest inkludert, frykter. Vogt viser i den sammenheng til en nylig publisert undersøkelse av amerikanske Pew Research Center som tok for seg hvor sterk støtte ekstremistgruppen IS har i den islamske verden. – Her svarer 90 prosent at de avviser absolutt IS, og det de står for, forklarer Vogt.

 

Undersøkelsen «Six Country Immigrant Integration Comparative Survey», foretatt i 2008 og publisert av Berlin Social Science Centerforteller at 44 prosent av muslimene som svarte, kunne defineres som fundamentalister. – Dette fordi de svarte bekreftende på disse tre spørsmålene: At de mener at islamsk lov er viktigere for dem enn lovene i det landet de bor i. At de mente at det kun er én legitim tolkning av koranen og at den skal gjelde for alle. Og at de ønsker å vende tilbake til islams røtter.

 

Vordahl, Rune

Regiondirektør i UDI Midt Norge

 

UDI ønskjer i desember 2015 å informere innbyggarane i norske kommunar om kva dei kan vente seg dersom det kjem eit asylmottak til kommunen.

Ein rekke norske kommunar har den siste tida oppretta, eller jobbar med å opprette, nye asylmottak som følge av flyktningkrisen i Europa.I ei pressemelding skriv UDI at alle norske kommunar og innbyggarar bør vere førebudd på å få asylmottak, på grunn av den store straumen av asylsøkarar som Noreg opplever i dag. UDI bestemmer ikkje kvar mottaka blir etablert, men steller seg til tilbod frå private og kommunale aktørar.- Det er naturleg med ein viss skepsis, og det er sjølvsagt også mange spørsmål knytt til etablering av eit asylmottak i ei kommune. Men dei erfaringane vi har etter 25 år med asylmottak i Noreg er i all hovudsak positive, sier Rune Vordahl, regiondirektør i UDI Midt Norge.

 

Wang, Tove

Redd Barna

 

I mai 2015 skriver vedkommende blant annet dette: Det er politisk flertall på Stortinget for å ta et medansvar for vår tids største humanitære katastrofe – den syriske flyktningkrisen. Det kan vi være stolte av! Nå må viljen omsettes til konkret politikk.

Konkret har alle partiene på Stortinget, unntatt de to regjeringspartiene, fattet landsmøtevedtak på at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016. Nå må stortingsflertallets politiske vilje omsettes til konkret politikk. Det betyr å sørge for at det avsettes de nødvendige økonomiske ressursene som gjør det mulig for norske kommuner å være med på dugnaden for de syriske flyktningene.

 

Kommentar: Vel, er det ikke snart på tide nok en gang å stille seg kritisk til disse velfødde og overbetalte lederne i godhetsindustrien - som forsyner seg godt i form av lønninger til egen pose fra godhetsbudsjettet de har til disposisjon, og som anser at flest mulig flyktninger til Norge vil generere mere penger i egen lomme for dem, samtidig som eldre i Norge har en uverdig alderdom og kreft- og MS pasienter får ikke de beste medisiner på grunn av pengemangel.

 

Wensberg, Tore

Daglig leder ved Bodøsjøen camping

 

Asylsøkerne mangler nødvendige hygieneartikler som såpe, sjampo og bleier. Hittil har akuttmottakene gitt asylsøkerne kun det mest nødvendige for å kunne leve, men nå skal de få 16 kroner om dagen. Daglig leder ved Bodøsjøen camping Tore Wensberg, gir asylsøkere nødvendige hygieneartikler som han har fått fra Røde Kors. – Problemet er at ingen har ansvar for dem. Mottakene har ikke ansvaret og disse menneskene har ikke penger. Da er det frivilligheten som gjøre noe med denne situasjonen, sier Tone Magnussen fra Bodø Røde Kors.

 

Wiggen, Magne Magler

Arkitektfirmaet MMW

 

Arkitekt Magne Magler Wiggen vil i september 2015 gi flyktninger mulighet til å bygge seg egne flyktningtun i samarbeid med norske håndverkere. Tunene bør ligge i vanlige boligområder, mener han. – Vi må sette oss selv i flyktningenes situasjon. Da er det lettere å si «ja, dette kan og må vi gjøre noe med», sier arkitekten

Tom Hjertholm i Norsk Folkehjelp og Tor Brekke¬ i Hero Norge gleder seg over at fagfolk nå fatter interesse for mottakssystemet. Hjertholm kaller Wiggens idé spennende. Dagens mottaksvirkelighet er et resultat av idealenes møte med poltikk og økonomi hensyn, mener Brekke. Wiggen mener staten bør ¬finansiere mottak og bosetting av kvoteflyktningene direkte og ¬fordele dem mellom kommunene.

 

Wilhelmsen, Ronny

Arbeiderpartiet i Alta

 

På svært kort varsel kom det i oktober 2015 tre fulle busser med syriske flyktninger til Hammerfest. Nå mener fylkespolitikere at Alta burde gjøre det samme. Arbeiderpartiets Ronny Wilhelmsen i Fylkestinget mener Alta bør følge eksempelet til Hammerfest og ta imot flyktninger. Nå ser man at Hammerfest har tatt imot flyktninger, det må jeg bare berømme Hammerfest og ordføreren for. At man gjør noe slikt på så kort varsel. Jeg synes også vi i Alta burde gjøre det samme, og det burde være minimum 140, her må vi snakke om et mye større tall, sier Wilhelmsen.

Det er uenighet blant politikerne i Alta om man skal ta imot flyktninger. Venstre og SV har sagt seg positive, mens Alta Arbeiderparti vil først i kommunestyret mandag 19. oktober fremme forslag om at det kan etableres et transittmottak. Wilhelmsen mener derimot noe må gjøres nå, og at det er god plass i Alta. Vi har en beredskapshall, en fjellhall, i Alta også. Riktig nok er det til tider litt kaldt der, men der er plass til mange mennesker. De menneskene må vi hjelpe, de er både sulten og trenger ly, sier Wilhelmsen.

 

Windstad, Jon-Ivar

Leder i Kirkens Bymisjon i Drammen

 

Fra november 2015 kan tiggerne i Drammen komme inn og sove i en varm seng. De møtte det med stor glede og takknemlighet. Dette har de ventet på lenge sier daglig leder i Kirkens Bymisjon i Drammen, Jon-Ivar Windstad, om reaksjonen fra de som kommer til å benytte seg av tilbudet.

 

Wistrøm, Øyvind

Lektor ved HBV og styreleder ved Hornsjø Høyfjellshotell.

 

Studenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) har i november 2015 samlet inn flere billass med leker, klær og utstyr til over 130 flyktninger på et akutt flyktningmottak ved Hornsjø hotell i Lillehammer. Det har medført at lektor ved HBV og styreleder ved Hornsjø Høyfjellshotell, Øyvind Wistrøm, ikke har hatt helt vanlige dager på jobb i det siste – tingene har nemlig stått lagret på kontoret hans. Stor giverglede har gjort at rommet har blitt fylt opp til randen to ganger i løpet av én uke. Jeg har måttet flytte på drager og kosebamser for å komme fram til PC-en, det har egentlig vært ganske morsomt. Jeg har nesten fått lyst til å sitte ned og leke litt. Han har blitt overveldet over givergleden til HBV-kollegaene. Kontoret mitt har blitt stappfullt to ganger, med alt fra sykler til bamser. Det har vært helt fornøyelig.

 

Walgermo, Alf Kjetil. Kulturredaktør i Vårt Land.

Islam er blitt ein synleg faktor i den norske samfunnsdebatten. Men i romanar, dikt og noveller er muslimsk tru lite synleg. Når slår det om? Spør Alf Kjetil Walgermo i oktober 2015. Islam er blitt ein svært synleg faktor i den norske samfunnsdebatten, og mange nordmenn har i dag ei muslimsk tru. Difor er det overraskande at det ikkje finst fleire skjønnlitterære bøker som speglar denne samfunnsutviklinga. Truleg er det berre snakk om tid før det kjem fleire bøker der islam er ein naturleg og integrert del av handling, tematikkar eller språkbruk.

 

Waagan, Børre

Dagleg leiar for mottaka som blei etablerte av Christineborg Gjestehus

 

Christineborg Gjestehus på Runde og det tidlegare administrasjonsbygget til Smedvik Mek. i Tjørvåg skal huse asylsøkjarar frå desember 2015. Asylsøkjarane som kjem til dei to mottaka i Herøy har vore innkvarterte ved Oslo Convention Center i Vestfold. Børre Waagan som er dagleg leiar for mottaka som blei etablerte av Christineborg Gjestehus, gler seg til å fylle opp sengene. Men førebels veit han ikkje så mykje om dei som kjem. – Vi veit at dei er venta til Herøy i løpet av veka, men har ikkje fått noko eksakt tidspunkt. Vi veit heller ikkje korleis asylsøkjarane blir transporterte hit, kva land dei kjem frå eller samansetninga av menn og kvinner. Men det dreiar seg altså om 180 asylsøkjarar noko som inneber at vi fyller opp kvar einaste seng i mottaket, fortel han.

 

Ytterhus, Even

Koordinator for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak i Trondheim kommune

 

På en konferanse om radikalisering og voldelig ekstremisme en torsdag i desember 2015, kom det frem at det i høst har vært bekymring rundt tre tenåringsjenter fra Trondheim. Man fryktet at de var på veg til Syria. Et faglig samarbeid mellom Trondheim kommune og PST ga imidlertid positive resultater; man fikk avverget at jentene reiste. Nyheter om at tenåringsjenter, den yngste 16 år, planlegger å dra til Syria, bør få noen store klokker til å ringe hos noen og enhver. Koordinator for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak i Trondheim kommune, Even Ytterhus forsøker imidlertid etter beste evne å bagatellisere radikale muslimers antall og kraft. – Det totale antallet radikaliserte muslimer i verden er svært lavt. Blant alle muslimer er bare én promille radikalisert, opplyser han.

 

Kommentar: La oss se helt bort ifra fakta. La oss glemme alle undersøkelser blant muslimer i Europa som viser at Ytterhus tar fullstendig feil. La oss forbli ignorante. La oss slippe å lese artikler som viser at over 60 prosent av muslimer i Europa ønsker shariah fremfor nasjonalstatenes lover. La oss i stedet ta Ytterhus på ordet: Med 1,4 mrd muslimer i verden, har vi 1,4 millioner radikaliserte muslimer å hanskes med. Et uhyggelig antall for de fleste av oss – eller hva, Ytterhus?

 

Yttervik, Linn.

Journalist i Verdens Gang.

 

I oktober 2015 skriver journalisten en omfattende artikkel om Syria-flyktningene i Norge - over fire millioner mennesker har flyktet fra Syria. Hver uke ankommer hundrevis av nye syrere til Norge - her er historiene deres. Det legges vekt på hva flyktningene har gått igjennom for å komme til Norge og hva de forventer seg av en fremtid i Norge.

 

Øie, Kjell Erik

Generalsekretær i Plan Norge, tidligere statssekretær for Arbeiderpartiet.

 

Utenfor Stortinget en onsdag i 2015 møttes representanter fra 160 organisasjoner for å protestere mot det de mener er en mistillit til arbeidet som drives av frivillige, norske organisasjoner i fattige land.

Kjell Erik Øie, tidligere statssekretær for Arbeiderpartiet og nå generalsekretær i Plan Norge, ledet demonstrasjonen foran Stortinget onsdag. Det var en protest mot at regjeringen kutter i budsjettpengene til hjelpeprosjekter gjennom norske bistandsorganisasjoner. Utenfor Stortinget var Kirkens Nødhjelp, Regnskogfondet, Frelsesarmeen, Normisjon, Digni, Utviklingsfondet, Fokus, Zero, Naturvernforbundet, Norsk Tjenestemannslag, Norsk sykepleierforbund og LO, for å nevne noen.

Vi er her i dag fordi det er politikere i Norge som mener at fattige småjenter i Malawi skal betale for flyktningkrisen i Europa. Det er usolidarisk. Det er kortsiktig. Og det er et angrep på den langsiktige bistanden og det sivile samfunnets bidrag til å få til utvikling, sier Øie.

 

Kommentar: Det virker som om det er ganske mange her i landet som lever godt på norske bistandspenger.

 

Østby, Ina Helen

Kommunikasjonssjef i Unibuss

 

Bussjåfør nekter å ta med passasjerer som dekker seg til med niqab. Det er mitt ansvar å sikre passasjerene mot mulige terrorister, skriver bussjåfør Steinar Grading fra Nøtterøy på Facebook i november 2015. Gradings synspunkter deles verken av arbeidsgiver Unibuss eller av Vestviken Kollektivtrafikk, som har kontrakt med Unibuss på busstransporten i Vestfold. Det er journalist og samfunnsdebattant Elisabeth Norheim som har reist saken på Facebook, og blant annet rettet spørsmål til direktøren i Unibuss om selskapet nekter «passasjerer med niqab, burka og hijab å kjøre» med selskapets busser? «Anser dere disse norske kvinnene som potensielle terrorister?», spør Norheim. Kommunikasjonssjef i Unibuss, Ina Helen Østby, har svart Norheim at alle passasjerer er velkommen på bussene, uavhengig av bekledning. Uttalelsen du viser til representerer ikke hva vi som selskap står for, og vi vil følge det opp internt, skriver Østby og legger til at Unibuss har medarbeidere fra mer enn 50 land. Vi er stolte av å være en multikulturell bedrift.

 

Kommentar: Støtter sjåføren fullt ut. Tildekkede personer har ingenting å gjøre i offentlig rom. Utrolig at vi i det hele tatt tillater det. Vi skal ikke la oss styre av en forkvaklet tolkning av en religion - bare fordi noen menn mener at deres kone ikke kan vise ansiktet. Kan de ikke respektere norske normer, så får de pokkeren meg pelle seg ut av landet fortest mulig.

 

Østensen, Siv

Mottaksleiar ved mottaket for einslege mindreårige på Flaktveit i Åsane.

 

Vi fokuserer for mykje på kva flyktningane vil koste, og for lite på kva dei kan tilføre landet, meiner administrerande direktør i Sparebanken Vest Jan Erik Kjerpeseth i november 2015. Banken har no invitert 300 asylsøkjarar til konsert i Grieghallen neste veke. På scena vil det bergenske kompaniet Fargespill stå. Dei består av born og ungdom frå heile verda. Mange av dei kom også til Noreg som flyktningar og innvandrarar. Det er for lite fokus på integrering i flyktningdebatten, noko som er veldig problematisk. Om ein ser på debatten no snakkar ein om å finansiere mottak av flyktningar ved å kutte ned på språkopplæring og integreringsaktivitetar. Det meiner eg definitivt er eit blindspor, seier Kjerpeseth.

Mottaksleiar ved det nye mottaket for einslege mindreårige på Flaktveit i Åsane, Siv Østensen, seier tiltaket har blitt svært positivt mottatt. Musikken foreiner. Ungane synest det er kjekt og personalet gler seg til dette arrangementet, seier ho.

 

Østevold, Dag Martin

Pastor Centralkirken Bergen

 

Norges Kristne Råd skriver i et brev til menighetene i vårt land: «Europa opplever i disse dager en flyktningsituasjon som vi ikke har sett siden 2. verdenskrig. Dette er en utfordrende situasjon, både for myndighetene, men også for hele det norske samfunnet. Selv om mennesker i Norge og i kirkene tenker ulikt om situasjonen, hvordan vi best hjelper og hvor mye vi kan bidra med, vil det å faktisk hjelpe og vise omsorg for de som har kommet, oppleves som et ansvar for kirkene.

Kan vi hver for oss eller også som menighet ta utfordringen på alvor. Det finnes flere muligheter. For eksempel:
- Å melde seg som frivillig som representant for mindreårige asylsøkere. Mange ungdommer kommer nemlig ikke videre i asylsøkeprosessen fordi de ikke har en slik representant. Ta kontakt med Fylkesmannen for mer informasjon om dette. - Å kontakte lokale asylmottak for å bli besøksvenn, bidra med språkopplæring, leke med barn eller gi kunnskap om det norske samfunnet. En oppdatert oversikt over asylmottak finnes alltid tilgjengelig på UDIs nettsider. 
- invitere flyktninger til et måltid, for fellesskap og vennskap?

 

Østvold, Kristine

Kommentator i NRK

 

Klarer vi å ta godt nok vare på de ukjente, de enslige mindreårige asylsøkerne, spør Kristine Østvold, kommentator i NRK i november 2015. Ifølge loven har alle barn i Norge, rett til å få vurdert sine behov for tiltak etter nettopp barnevernloven. Dette gjelder selv om barnet har tilbud om opphold i asylmottak eller omsorgssenter. Tør vi stille spørsmålene høyt og hvem i så fall tar ansvaret og finner dem?

 

Aalberg, Liv.

Støttegruppe i Namsos.

 

De sju søstrene fra Namsos har i oktober 2015 fått endelig avslag fra Høyesterett. Alle synes det er fryktelig skuffende, sier støttegruppen. Familien som etter flere år i Namsos ble sendt ut av landet, befinner seg nå i Jordan. Fredag mottok de nyheten om at saken ikke vil behandles i Høyesterett. Vi er lei oss alle sammen. Alle synes det er fryktelig skuffende, sier Liv Aalberg i familiens støttegruppe i Namsos. En av grunnene til at familien ble kastet ut av Norge er at familien har bodd her lenge uten oppholdstillatelse. I tillegg oppga faren uriktige opplysninger da han først kom til landet. Han sa at han var statsløs palestiner, men i virkeligheten var han fra Jordan. Hun forteller at både støttegruppen og Humlen har diskutert om saken skal meldes til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

 

Åmelfot, Linda

Politioverbetjent

 

En mann i 30-årene ble i oktober 2015 pågrepet og siktet for voldtekt av en ung kvinne i Førde en mandag for en uke siden. Voldtekten skal ha skjedd mellom klokken 20 og 22 om kvelden, og politiet ønsker tips om observasjoner rundt dette tidspunktet, sier politioverbetjent Linda Åmelfot. Vi kan ikke si så mye om omstendighetene rundt voldtekten av hensyn til etterforskingen, sier Åmelfot. Et område i et boligstrøk i Førde er tirsdag ettermiddag blitt sperret av og det foretas tekniske undersøkelser. Politiet ber publikum om tips i saken.

 

Kommentar: Ikke med et ord blir det nevnt at gjerningsmannen er norsk statsborger med afrikansk opprinnelse. Hvorfor?

Aamodt, Sigrun

Leder for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

 

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring skal bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken blir iverksatt og gjennomført slik at barn, unge og voksne kan få en likeverdig og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring skal bidra til at flerkulturelle perspektiver blir ivaretatt i barnehagen og grunnopplæringen. Senteret skal gjennom sin virksomhet som nasjonalt ressurssenter bidra til økt kvalitet i opplæringstilbudet til minoritetsspråklige og i arbeidet med å utvikle inkluderende, flerkulturelle læringsfelleskap i barnehagen og grunnopplæringen.

 

Aanderaa, Dag

Leder av reiselivsbedriften Uppigard Natadal Gjestgarden i Flatdal

 

Fulle hoteller på grunn av asylsøkere fører til at flere leter etter andre lokaler til årets julebord. Det kan være en fordel for noen av de mindre reiselivsaktørene. Det har vært mye større etterspørsel i år, pluss at forespørslene ofte kommer fra store julebord med opptil 150 gjester. Det er jo ikke så vanlig med så store julebord på en liten gård, det normale er jo at hotellene tar disse, forteller Dag Aanderaa ved reiselivsbedriften.

Aanderaa har fikk selv opplevd flyktningsituasjonen på nært hold, da han dro til Lesvos på en studietur. Han forteller at han fikk et nytt inntrykk av situasjonen etter turen: Dette var nok overklassemennesker. Men de ble likevel virkelig utnyttet og måtte betale stiv pris for å komme om bord i små gummibåter med mellom 60 og 80 andre mennesker. Aanderaa forsøkte selv å hjelpe ved å reise til en av campene på stedet. Det var litt rart å opplevde flyktningsituasjonen i Hellas. Etter hvert vil jeg vel få kjennskap til flyktningene her i Telemark også.

 

Aanstad, Kristine Hellem

Journalist i VG

 

En kvinne skal være knivstukket i Svolvær sentrum, melder politiet på Twitter i oktober 2015. Hun er fraktet til Universitetssykehuset i Nord-Norge, men foreløpig er skadeomfanget ukjent. Gjerningspersonen er pågrepet skriver VG.

En leser kalt Ea spør: Knivstikkeren i Svolvær, etnisk norsk eller innvandrer? Hvorfor ikke skrive dette? Dere får stadig spørsmål om det, tidligere opplyste dere det. Hvorfor sluttet, om det stemmer at dere ikke blir nektet. Svar: Hei Eva. Vi har ikke skrevet noe om det ettersom politiet ikke har opplyst om det svarer Kristine Hellem Aanstad

Kommentar: Dette er ikke riktig? Politiet opplyste på Twitter at offeret var norsk statsborger og gjerningsmannen av utenlandsk opprinnelse.

 

Årdal, Oddvar.

Mottaksleiar ved Skei ungdomsmottak.

En fredag i oktober 2015 dukka eit litt annleis kveldstilbod opp på asylmottaket på Skei i Jølster. – Eg fekk ein spontan telefon frå sirkusdirektør Smørdal i går, der han inviterte seg sjølv til mottaket, seier mottaksleiar ved Skei ungdomsmottak, Oddvar Årdal. Han takka ja til invitasjonen, og fredag dukka Jan Ketil Smørdal, kjent frå Sirkus Agora, og eit knippe sirkusartistar opp på Skei, der dei synte både forskjellige balansekunstar, sjonglering og tryllekunstar.

 

Aares, Rune

Rektor ved Norskskolen i Larvik

 

Det er store forskjeller i hvor mange flyktninger og asylsøkere Vestfold-kommunene klarer å få ut i arbeid eller utdanning i november 2015. Larvik er blant de beste på dette området, mens Tønsberg er dårligst. Det viser tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). I Larvik kommer hele 72 prosent av flyktningene eller asylsøkerne rett ut i arbeid eller utdanning etter at de har vært gjennom introduksjonskurs. Norskskolen i Larvik blir trukket fram som en stor grunn til at kommunen er så dyktig på dette området. Rune Aares, rektor ved skolen, sier at de individtilpasser utdanningen i stor grad. Deltakeren styrer veldig mye av utdanningsløpet. Vi fokuserer på deltakerens behov, og har ulike utdanningsløp i forhold til deltakerens bakgrunn og kompetansen han eller hun hadde ved ankomst til Norge.

 

Aas, Knut

Norwegian support team

 

Lange, Birgitte. Assisterende direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI).

I begynnelsen av september 2015, tok assisterende direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Birgitte Lange, bladet fra munnen om mottakene: Det er der. Veldig stygt. Dagens standard er stusslig. Mottakene gir ikke hjemmets ro, og virker samtidig passiviserende på de mange som blir boende stygt lenge, mener Lange. Hun kaller det en fiaskooppskrift.

 

Sivilforsvaret og Norwegian support team skal i september 2015 sette opp telt for flyktninger inne i de tidligere Smart Club-lokalene i Råde. Vi går en vinter i møte, og å ha telt innendørs gjør driftsforholdene enklere. Ellers måtte vi bygd på en annen måte, og hatt varmeovner og slikt, sier Knut Aas fra Norwegian support team.

 

Aasen, Marte. Mottaksleder på Bjørnebekk Asylmottak

Mange besøkte asylsøkerne da Bjørnebekk hadde åpen dag i september 2015. Det har vært veldig mye folk, det har vært besøkende både fra Ås og resten av Follo. Alle har vært positive, og alle har satt seg ned og snakket med beboerne. Det har ikke vært nysgjerrighet, men medmenneskelighet som er blitt vist. Det er den som har blomstret i det siste, sier mottaksleder Marte Aasen.