LETTLURTE

OVER HALVPARTEN AV DEN NORSKE BEFOLKNING ER UENIG I REGJERINGENS NAIVE INNVANDRINGSPOLITIKK OG DENS MANGLENDE FORSTÅELSE AV FARENE VED DET POLITISKE ISLAM. MAJORITETEN I NORGE ØNSKER Å BEVARE DET BESTÅENDE OG UTGJØR DERMED DE KONSERVATIVE I LANDET. PÅ DEN ANDRE SIDEN HAR MAN DE I NORGE SOM HAR BLITT LURT TIL BÅDE DIREKTE OG INDIREKTE Å STØTTE OPPUNDER EN ØKT INNVANDRING OG ISLAMISERING AV LANDET. MANGE AV DISSE ER SVÆRT NAIVE OG GJØR DET I GOD TRO. NEDENFOR ER NOEN AV DEM ANGITT. GJØR DITT YTTERSTE FOR AT DISSE MENNESKENE IKKE SKAL BLI VELLYKKET PÅ NOEN MÅTE - ELLER FÅ NOEN INNFLYTELSE PÅ SAMFUNNSUTVIKLINGEN. DE GAMLE SIDENE TIL LETTLURTE FINNER DU HER.

 

***************************************************************************************************

 

NOEN AV DEM SOM STØTTER INNVANDRING, ISLAMISERING OG SENSUR ER ANGITT NEDENFOR

 

************************************************************************************************************************************

Fleischer, Solrun Nistad. Utdanningsdirektør i Telemark fylkeskommune

I mars 2015 krever muslimske foreldre kjønnsdelt svømmeundervisning på skolene i Skien. Kommunalsjef for oppvekst i Skien kommune, Grete Gjelten, sa at det er vanskelig å tilfredsstille dette kravet på grunn av manglende kvinnelige lærere i faget og kapasiteten i svømmehallene. Hun sendte brev til Fylkesmannen hvor hun ba om en juridisk vurdering av kjønnsdelt undervisning.

 

I april 2015 har Fylkesmannen svart. Svarbrevet er signert utdanningsdirektør Solrun Nistad Fleischer. Hun påpeker at undervisningen bør tilrettelegges slik at muslimske jenter kan ta del i opplæringen: ”Etter § 2-3a i opplæringsloven skal skolen vise respekt for elevene og foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisninger og sikre retten til likeverdig opplæring. Dette innebærer at skolen på sin side har plikt til å forsøke å legge til rette svømmeopplæringen slik at eleven kan delta” sier utdanningsdirektøren.

 

Kommentar: Utdanningsdirektøren er kanskje av den formening at integrering ikke er noe å satse på? Var det ikke innvandrerne som skulle integreres i norsk kultur og samfunn, da?

 

Gabrielsen, Guri Hestflått. Avdelingsleder hos Likestillings- og diskrimineringsombudet

Flere er i februar 2015 kritiske til at kravene for å få norsk statsborgerskap nå kan bli strengere. Interesseorganisasjoner mener svake grupper kan bli stående uten mulighet til å bli norske. Likestillings- og diskrimineringsombudet reagerer. De mener de som kommer fra land med lavt utdanningsnivå, vil tape: ”Vi er ikke imot at man vektlegger gode språkkunnskaper og god samfunnsforståelse. Det vi er opptatt av, er at det skal være en undervisning som tar hensyn til at folk har ulike behov” sier avdelingsleder Guri Hestflått Gabrielsen.

 

Golden, Anne. Professor ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo.

Flere er i februar 2015 kritiske til at kravene for å få norsk statsborgerskap nå kan bli strengere. Interesseorganisasjoner mener svake grupper kan bli stående uten mulighet til å bli norske. Noen eksperter mener derimot at testene er for vanskelige når det kreves at de gjøres på norsk: ”Mange vil trolig ha store problemer med å bestå prøven” sier professor Anne Golden ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo. Hun tror at noen ikke får en reell mulighet til å delta i samfunnet som norske borgere, selv om de har bodd her lenge – fordi testene er for vanskelig for svake grupper. Det gjelder særlig for kvinner som kommer fra områder med krig og som har hatt små muligheter til å gå på skole.

 

Granaasen, Kjersti. Rådgiver i NHO Innlandet.

Den kraftige flyktningstrømmen i oktober 2015 gir arbeid og inntjening for lokalt næringsliv. Mat til flyktninger gir Siris i Elverum et ekstra bein å stå på.

Rådgiver i NHO Innlandet, Kjersti Granaasen synes det er en positiv utvikling at bedrifter klarer å dra nytte av flyktningene som kommer til landet. Hun synes det er godt å se at man ikke bare ser på flyktningene som en belastning. Her ser man jo at de er en ressurs for samfunnet vårt. I dette tilfellet ser vi det på en litt annen måte. Det er ikke flyktningen i seg selv som er en ressurs, men de skaper økt næringsvekst for Siris i Elverum. Granaasen håper at folk kan innse at de som kommer til landet vårt på sikt kan bli en ressurs, og hun mener at det er viktig å fokusere på at det er det langsiktige målet. Det innebærer at man ikke bare må hjelpe for å hjelpe, mener hun. Man må tenke litt på hvem som trenger hva. Vi trenger at de som kommer hit blir integrert og kan bidra samfunnet.