JUDASKONTORET

 

 

 

 

JUDASKONTORET

 

 

 

Judaskontoret gir en oversikt over personer, bedrifter, organisasjoner etc. som promoterer innvandring til og islamisering av landet. De gamle sidene til Judaskontoret finner du HER.

************************************************************************************************************************************

Adolfsen, Kristian

Hero Norge AS

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser.

Hero Norge har desidert flest plasser både hva akuttmottak og nye ordinære mottak angår. Selskapet, som allerede driver eller eier rundt en tredjedel av Norges etablerte asylmottak, får utbetalinger på over 60 millioner kroner i måneden for akuttplassene – dersom man bruker gjennomsnittprisen.Eierne av Hero Norge, brødrene Roger og Kristian Adolfsen skal begge være god for opp mot en milliard kroner.

 

Adolfsen, Roger

Hero Norge AS

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser.

Hero Norge har desidert flest plasser både hva akuttmottak og nye ordinære mottak angår. Selskapet, som allerede driver eller eier rundt en tredjedel av Norges etablerte asylmottak, får utbetalinger på over 60 millioner kroner i måneden for akuttplassene – dersom man bruker gjennomsnittprisen. Eierne av Hero Norge, brødrene Roger og Kristian Adolfsen skal begge være god for opp mot en milliard kroner.

 

 

Agøy, Berit Hagen.

Generalsekretær i Mellomkirkelig Råd

 

Ber kristne gå i moské. Generalsekretær Berit Hagen Agøy ber kristne besøke moskeer og andre gudshus for å uttrykke solidaritet med muslimer og andre religiøse minoriteter i Norge. Berit Hagen Agøy mener norske kristne må vise solidaritet med muslimer. – Velkommen, sier imam.

Generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig Råd la tirsdag ut et notat på Den norske kirkes hjemmesider hvor hun oppsummerer noen konkrete lærdommer og utfordringer etter terroren. ”Vi er bekymret for omfanget av hatefulle ytringer mot muslimer og religiøse minoriteter i Norge, og vi vet at mange norske muslimer er blitt reddere etter 22. juli, selv om de også har erfart å bli inkludert i det store, nasjonale fellesskapet. Vi har hatt flere møter med lederne i Islamsk Råd, som har fortalt om hatefulle ytringer og fysiske angrep på gata på muslimer i timene etter terroren. De har også vært redde i tiden etterpå. De er redde for at det kan finnes flere som har de samme holdningene som gjerningsmanne i Norge, og de har vært redde for at moskeene er mål”.

 

Til redde muslimer uttrykker generalsekretæren solidaritet og felleskap. Til «kristne og andre som frykter muslimer eller islam vil vi si: Bli kjent med en muslim. Da vil du oppdage et medmenneske med et mangfold av egenskaper – akkurat slik som alle andre nordmenn». Hagen Agøy ber kristne besøke moskeer og andre gudshus for å uttrykke solidaritet med muslimer og andre religiøse minoriteter i Norge.

 

Bekkevold, Geir.

KrFs innvandringspolitiske talsmann

 

I media kunne man i oktober 2011 lese følgende: Kristelig Folkeparti reagerer kraftig på forslaget fra Fremskrittspartiet om å stenge grensene i fem år for nye asylsøkere. ”Forslaget er fullstendig hjerterått. Det bryter mot flyktningkonvensjonen og menneskerettighetskonvensjonen. Fremskrittspartiet har vært med å vedta begge to” mente KrFs innvandringspolitiske talsmann, Geir Bekkevold.

 

Berg, Berit.

 

Professor ved NTNU.

Det blir livsfarlig for flyktningbarna når vinteren kommer. De har vokst opp i krig. Nå i september 2015 møtes de av europeiske grenser stengt med piggtråd, og sover under åpen himmel i skog og på asfalt. Selv om flertallet av dem som flykter er unge, enslige menn, er det også et økende antall barnefamilier. Det vi ser viser håpløsheten i situasjonen de flykter fra, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen. Professor Berit Berg ved NTNU, som har forsket på migrasjon i over 30 år, beskriver dagens flyktningkrise i Europa som en fullstendig kollaps. Å møte stengte grenser, og å miste retten til å søke asyl, legger nok en byrde på mennesker som har opplevd krig og flukt, sier Berg.

Sammenlignet med blant annet Sverige, tar Norge imot få flyktninger. Mens vi diskuterer om vi kan ta imot 10.000, har svenskene allerede tatt imot mer enn 60.000. Norske politikere har blitt feige, mener Berit Berg, professor og leder ved Mangfold og inkludering ved NTNU Samfunnsforskning.

 

Berge, Frode.

Leder av Rogaland Arbeiderparti

 

Fremmedfrykt, frykt for islamisering, fordommer, ja vi vet det ligger der. Men etter fakkeltoget i Stavanger og rosehavet i Oslo er jeg overbevist om at spillerommet for de som nører opp om dette, vil bli mindre. Jeg er sterk i troen på at oppslutninger verdier som toleranse, et flerkulturelt fellesskap og solidaritet vil øke kraftig i årene som kommer. Ungdommen har vokst opp i et flerkulturelt samfunn og har mange venner på tvers av etnisitet. De har et helt annet forhold til dette enn vår generasjon og besteforeldregenerasjonen. Norge har "sluppet inn" for mange fra andre kulturer for fort og gjort for dårlig jobb med integrering. Det skaper motsetninger og problemer, lyder noe av kritikken mot Ap. Hva sier du til det?

”Det har vi overhodet ikke. Vi fører en human flyktning- og asylpolitikk og fører en god og offensiv politikk for integrering. Endringer i verden rundt oss må få konsekvenser. Påstandene om snillisme, naivitet, kriminalitetsøkning, trygdemisbruk og hva det måtte være har alltid vært meningsløse, grunnløse og kunnskapløse”.

 

Bertelsen, Per. Konsulent Baobab Consulting A.S

Velkommen til Fredrikstad?

Per Bertelsen mener i september 2015 at flere burde møtte opp for å ønske flyktningene velkommen til byen. 98 flyktninger fra Syria kom til Hotell Victoria natt til en fredag i september 2015.

De som har svømt i Middelhavet, de som har sett barna sine dø eller kona bli skutt, de som har blitt fengslet for sine meninger i Etiopia, de som har kommet unna et liv som evig soldat i nasjonal-tjenesten i Eritrea, de som har sett mamma og pappa bli skutt av Taliban i Afghanistan og de som har følt de kjemiske våpnene og tønnebombene utslette hele familien i Syria.

Heldigvis var det mange som stilte opp, både privatpersoner og organisasjoner. Det nytter å hjelpe og vise solidaritet. Men hvor var Fredrikstad kommune? Hvor var fagbevegelsen? Hvor var politikerne?

 

Kommentar: Konsulenten glemmer alle de som kommer i fra trygge Tyrkia, Russland hvor enkelte har hatt opphold i inntil 7 år, har toget/busset/kjørt taxi gjennom hele Europa for å få komme til det "forjettede" land. Man kaller ikke sånt for krigsflykninger men velferdsturister. Nå er det på tide å snu båtene i Middelhavet og lose de tilbake til der hvor de kom i fra.

 

Blinge, Ketil

Regionsjef for transittmottak i Hero,

 

En laurdag i november 2015 fekk kommunen og Hero Norge, landets største driftsoperatør for asylmottak, beskjed om at dei måtte finna plass til 170 flyktningar i Haugesund. Kapasiteten i Nord-Norge og på Austlandet er nemleg sprengd, og flyktningane vert flydd sørover. Når me får så kort varsel seier det noko om at situasjonen er ganske prekært. Det ordinære mottakssystemet er sprengt på kapasitet. Nå går me inn for raske avtalar med såkalla akutt-innkvartering for å sørgja for at dei som kjem får tak over hovudet og eit mattilbod, seier regionsjef for transittmottak i Hero, Ketil Blinge.

 

Bones, Mads.

Trøndelag Teater

 

En søndag i september 2015 inviterer Trøndelag Teater til støttekonsert for flyktningene på Hovedscenen. Opp mot 30 skuespillere og musikere går på scenen.

Forestillingen har de kalt «Fra hjerte til handling». Initiativtakerne er skuespillerne Mads Bones og Espen Klouman Høiner, sammen med teatersjef Kristian Seltun.

 

Det var Espen som kastet ballen, og en hel masse mennesker som tok imot, sier Mads Bones. Vi har alle et sterkt engasjement og et ønske om å bidra med noe. For i tillegg til å samle inn penger, ønsker disse menneskene ved teateret å synliggjøre problemene i verden. Vi ønsker å vise vår støtte til medmennesker i en håpløs nødssituasjon. Vi skal holde koken så dampen får pengemølla til å svinge!

 

Diskerud, Pål Richard

Deleier i Ostra Consult

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser. Selskapet Ostra Consult, som allerede driver asylmottaket i Hobøl, oppretter nå et akuttmottak i Askim med 121 plasser og får om kort tid tilslag på å opprette et ordinært asylmottak med opptil 187 plasser i Sel kommune. Gjennomsnittsprisen for akuttmottak vil bety en mulig månedlig inntjening på 3,1 millioner i Askim, mens for ordinære mottak er inntjeningen per plass på under halvparten. Eierne bak er Olav Calidonio Strand og investoren Pål Richard Diskerud, som i flere år var fotballagent for sønnen Mikkel «Mix» Diskerud.

 

Egeland, Jan.

Generalsekretær i Flyktninghjelpen

 

Det blir livsfarlig for flyktningbarna når vinteren kommer. De har vokst opp i krig. Nå i september 2015 møtes de av europeiske grenser stengt med piggtråd, og sover under åpen himmel i skog og på asfalt. Selv om flertallet av dem som flykter er unge, enslige menn, er det også et økende antall barnefamilier. Det vi ser viser håpløsheten i situasjonen de flykter fra, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen. Barn, og gravide kvinner, er de mest sårbare. Vi vet at det er et voldsomt traume for barn å oppleve at de ikke er ønsket, at ingen slipper dem inn. Det skaper forvirring og usikkerhet.

Jan Egeland påpeker at bildene vi har sett så langt viser barn og voksne som sover ute i et høstkjølig Europa. Det er i ferd med å bli verre. Det er ille å sove ute under åpne himmel i Europa nå. Men om bare noen få måneder vil det bli livsfarlig å sove ute i vinterkulden, sier Egeland.

 

Forfang, Frode.

UDI-direktør.

 

Utlendingsdirektoratet bruker i slutten av oktober 6,5 millioner kroner per døgn på hotellovernatting til 8.000 asylsøkere. De to siste ukene har UDI doblet antallet hotellkontrakter, selv om myndighetene har sagt at asylsøkerne skal ut av hotellene.

Mange de nye hotellplassene som brukes til akuttovernatting ligger i Nord-Norge, flere av dem i Lofoten. Vi jobber nå med å avvikle hotellplassene så fort vi kan, og erstatte dem med andre, enklere løsninger. Men det tar noe tid å få det på plass fordi det kommer så mange asylsøkere, sier UDI-direktør Frode Forfang.

 

Her sitter altså hotelleiere over hele landet og håver inn penger på denne galskapen. Våre egne gamle og syke bor nærmest i bøttekott og ganger, gamle slitte hus, mens unge menn fra 28 forskjellige nasjoner gir vi luksus ferie på hotell til 6,5 millioner per døgn. Den regninga får du og jeg på neste års budsjett. UDI grøftekjører norsk økonomi så det suser, det er det ingen tvil om. De politikere som godtar dette burde virkelig finne seg noe annet å gjøre enn politikk, for dette stinker.

 

Dette viser at UDI med Forfang i spissen, ikke holder mål, men promoterer innvandring og islamisering av landet. Direktoratet skulle satt foten ned for lenge siden, bedt om stengte grenser og latt de såkalte flyktningene greie seg selv.

 

Hagerup, Hilde.

Refugees welcome to Norway.

 

Folk sov på gulvet, fikk ikke dusj, varm mat eller umiddelbar helsehjelp. Det ville vi gjøre noe med. Den første dagen hadde vi 40 medlemmer. Nå er det over 50.000, sier Hilde Hagerup, som er en av de seks som står bak Refugees welcome to Norway.

Gruppen startet som et samarbeid mellom seks personer og har som mål å gi en varm velkomst til flyktninger som kommer til landet. Her skal de registrere seg og går deretter inn i UDIs mottakssystem.

 

Halvorsen, Lars Håkon

Forretningsfører i Brunstad Kristelige Menighet Grimstad («Smiths venner»)

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser.

Det største enkeltmottaket er Oslofjord Convention Centre, tidligere eid av menigheten som på folkemunne er kjent som «Smiths venner».

Senteret er nå et kommersielt foretak. UDI har avtale om at opptil 1000 asylsøkere kan bo der, forrige uke var det rundt 600 innsjekkede asylsøkere. Ved fullt belegg ville gjennomsnittsprisen gitt månedlige inntekter på over 23 millioner i måneden, men konferansesenteret oppgir at de får en betydelig lavere pris, og at belegget heller ikke er fullt.

Den største enkelteieren i konferansesenteret er Lars Håkon Halvorsen, forretningsfører i Brunstad Kristelige Menighet Grimstad («Smiths venner»), som eier drøyt 15 prosent av anlegget. I tillegg er det privatpersoner med og uten tilknytning til menigheten Brunstad, samt noen lokale menigheter, som er eiere.

 

Hansen, Cecilie. Ordfører i Sør-Varanger

Ordfører i Sør-Varanger Cecilie Hansen (Sp) er i oktober 2015 skuffet over at Nesseby sier nei til transittmottak. Hun opplyser at formannskapet vil gå ut med en felles uttalelse førstkommende mandag, der de anmoder alle kommuner i Finnmark om å etablere mottak. Både den sivile beredskapen og det lokale næringslivet gjør en fantastisk jobb. Men alle er så til de grader presset at det er umulig for oss å holde dette trykket lenger. Vi er nødt til å få hjelp. Det handler om sikkerheten og beredskapen til hele Øst-Finnmark, konstaterer hun. Jeg er svært skuffet over Nesseby. Men jeg velger å tro at politikeren der ikke skjønner alvoret av saken vi står i nå. Hadde de visst at vi risikerer at flere titalls mennesker kan stå uten tak over hodet, så tror jeg de ville opptrådt annerledes, mener Hansen.

 

Haug, Jon Birger. Engasjert jordboer, helsearbeider, far og kjæreste. Saltnes, Råde, Norway.

Det handler om det muliges kunst, mener Jon Birger Haug i september 2015 når han argumenterer for midlertidig flyktningmottak på sykehuset i Fredrikstad når det om en måned er tomt.

Et svært rikt Norge med god infrastruktur bør selvfølgelig ta imot et betydelig antall syriske flyktninger, og langt flere enn det regjeringen legger opp til. Dette er barn og yngre voksne, i utgangspunktet friske, som dertil sies å være over gjennomsnitt ressurssterke og velutdannede. Vi bør ønske dem velkommen som et kjærkomment tilskudd til egen befolkning.

 

Hauge, Olav Dag. Tidligere domprost

Tidligere domprost Olav Dag Hauge foreslår i mars 2015 å fjerne fem kristne høytidsdager og erstatte dem med en ferieuke. Olav Dag Hauge mener at forslaget kan imøtekomme ønsker fra andre religiøse samfunn i Norge i dag som gjerne vil ha fri på egne høytidsdager. Lov om trossamfunn gir i dag de som tilhører en et trossamfunn utenfor Den norske kirke rett til to fridager i forbindelse med andre religiøse høytider Arbeidsgivere har rett til å kreve at disse dagene jobbes inn igjen. Dette forslaget ser ut som om det kommer fra muslimske kilder ikke fra en av kirkens menn. Men er nok et forsøk på avkristning av landet og legge ting til rette for en islamisering. Ikke lenge siden man forsøkte å innføre muslimske helgedager.

 

Hauge, Åshild Lappegard. SINTEF Byggforsk/NTNU

Lav bostandard, mye slitasje, fukt og få enerom. Forholdene på mange norske asylmottak kan gi fysiske og psykiske helseproblemer. Spesielt utsatt er barn.

Det viser den nye forskningsrapporten «Bokvalitet på norske asylmottak» som kom i oktober 2015. Rapporten er laget av SINTEF Byggforsk og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Den er basert på studier i sju utvalgte mottak – og viser også til resultater fra en spørreundersøkelser i de 83 andre mottakene.

Det er kultur i vårt samfunn for å akseptere lav standard på asylmottak. Som en av de ansatte sa: Ingen annen gruppe enn asylsøkere kunne ha bodd her, sier Åshild Lappegard Hauge, en av forskerne bak rapporten. Standarden sier noe om hvordan samfunnet ser på en beboergruppe, mener hun.

 

Hjertholm, Tom. Leder for enhet for flyktning og integrering i Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelp mener i oktober 2015 at forslaget til statsbudsjett viderefører regjeringens beskjed til Utlendingsdirektoratet (UDI) om å prioritere retursaker framfor behandling av asylsøknader. Jeg vil si det er passivt, lite ambisiøst, og nesten virkelighetsfjernt når fokus er på retur samtidig som vi ser at tre av fire som kommer får opphold. Da må vi fokusere på et godt mottaksapparat, integrering og rask bosetting, sier Tom Hjertholm, leder for enhet for flyktning og integrering i Norsk Folkehjelp.

 

Hellan-Hansen, Tonni. Nestleder ved Arna mottakssenter

Arna mottakssenter utvider med 30 plasser 1. oktober 2015. Dersom disse blir fylt opp har de aldri hatt så mange ved mottakssenteret før, ifølge nestleder ved mottaket, Tonni Hellan-Hansen. Jeg ser mange utfordringer i tiden som kommer, og vi må ta innover oss hva som skjer i verden, sier hun. Ellers har vi fått svært mange henvendelser fra alle mulige organisasjoner og mennesker. Det kan være alt fra menigheter, psykologer, treningskamerater og vennegjenger. Tonni Hellan-Hansen synes engasjementet er flott, og tror dette kan bidra til å endre samfunnets holdninger til flyktninger generelt.

 

Høiner, Espen Klouman.Trøndelag Teater

En søndag i september 2015 inviterer Trøndelag Teater til støttekonsert for flyktningene på Hovedscenen. Opp mot 30 skuespillere og musikere går på scenen.

Forestillingen har de kalt «Fra hjerte til handling». Initiativtakerne er skuespillerne Mads Bones og Espen Klouman Høiner, sammen med teatersjef Kristian Seltun.

 

Det var Espen som kastet ballen, og en hel masse mennesker som tok imot, sier Mads Bones. Vi har alle et sterkt engasjement og et ønske om å bidra med noe. For i tillegg til å samle inn penger, ønsker disse menneskene ved teateret å synliggjøre problemene i verden. Vi ønsker å vise vår støtte til medmennesker i en håpløs nødssituasjon. Vi skal holde koken så dampen får pengemølla til å svinge!

 

Køhn, Ivar

Dramasjef i NRK

 

Dramasjef Ivar Køhn i NRK er i april 2016 enig i at norsk TV-drama er for ensidig norsk. – Det norske samfunnet er mer mangfoldig enn det vi ser i dagens norske TV-serier. De gjenspeiler ikke dagens norske virkelighet. Norsk drama forteller veldig norske historier, og preges av norske skuespillere. – De store prosjektene vi har under innspilling nå, kommer heller ikke til å endre veldig på dette bildet. Men vi er veldig bevisst dette, og det er en start. Å endre prosesser tar tid, akkurat som tar lang tid å utvikle og lage dramaserier, sier Køhn, dramasjef i NRK i to år. – Vi har to-tre prosjekt under utvikling, som i større grad vil speile dagens norske samfunn, sier han

 

Lange, Birgitte

Assisterende direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI)

 

I begynnelsen av september 2015, tok assisterende direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Birgitte Lange, bladet fra munnen om mottakene: Det er der. Veldig stygt. Dagens standard er stusslig. Mottakene gir ikke hjemmets ro, og virker samtidig passiviserende på de mange som blir boende stygt lenge, mener Lange. Hun kaller det en fiaskooppskrift.

 

Larsen, Kari-Nordheim

Fylkesmannen i Telemark

 

Fylkesmannen i Telemark, Kari-Nordheim Larsen, har I april 2015 bestemt at skoler i fylket må følge islamske regler, også kalt sharia, for kjønnsdeling under den daglige undervisningen. Dette gjelder i særdeleshet fag som kroppsøving, hvor jenter og gutter må være adskilt. Hun fastslår at muslimenes religiøse tro veier tyngre enn norske lover og at man nå må «tilrettelegge» for en kjønnsdelt undervisningshverdag for skoleelevene. Fylkesmannen påpeker at det til vanlig ikke er lov å organisere elevene etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Men at det i opplæringsloven gis rom for at det kan gjøres unntak fra dette når det foreligger tungtveiende elevhensyn.

 

Kommentar: Dette er hun som går rundt og gratulerer asylsøkere med norsk statsborgerskap. Norske myndigheter har nå åpnet døren for sharia-styrt undervisning i norske skoler. Hvor langt vil man gå etter hvert som muslimer øker sin andel av befolkningen?

 

Lemvik, Jørn

Generalsekretær i Digni.

 

Utenfor Stortinget en onsdag i 2015 møttes representanter fra 160 organisasjoner for å protestere mot det de mener er en mistillit til arbeidet som drives av frivillige, norske organisasjoner i fattige land.

Jørn Lemvik, generalsekretær i Digni, paraplyorganisasjon for bistandsarbeidet i mange kristne organisasjoner og kirker, understreker at problemet ikke bare er at regjeringen tar fra bistandsbudsjettet, men hvordan den kutter. Han sier at andelen av bistanden som går via sivilsamfunnsorganisasjonene har gått systematisk nedover de siste 15 årene, fra 40-50 prosent, til nå fem prosent av bistandsdelen i statsbudsjettet slik det først forelå. Med kuttet som regjeringen foreslo sist fredag, er pengene til bistandsorganisasjonene to prosent av bistandsbudsjettet på nær 35 milliarder kroner. Hvis dette blir vedtatt, raseres hele det sivile samfunnet som Norge jobber med i sør. Da må vi bruke de 670 millioner kronene til å avvikle prosjekter. Folk som har jobber må få noen måneder på seg før alt kan legges ned. Dette er fortvilet og helt kritisk, sier Lemvik

Kommentar: Det virker som om det er ganske mange her i landet som lever godt på norske bistandspenger.

 

Lorentzen, Morten. NRK-veteranen og tekstforfatter

NRK-veteranen Morten Lorentzen, mest kjent fra det nå nedlagte radio-programmet Hallo i uken, mener i september 2015 at vår nåværende nasjonalsang er utdatert og kvinnefiendtlig. Lorentzen forteller at han ønsker å gjøre som Sveits og utlyse en konkurranse for å finne en ny nasjonalsang.

Han mener at vår nye nasjonalsang bør speile det faktum at vi er en flerkulturell nasjon.

Hvordan blant annet islam skal veves inn i en ny nasjonalsang nevner ikke Lorentzen i sin kritikk.

 

Lundteigen, Per Olaf. Senterpartiet.

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen dro i september 2015 til Hellas sammen med et knippe politiske rådgivere for å få en bedre forståelse av flyktningsituasjonen. En lørdag besøkte han øya Lesbos, for å se flyktningkrisen på nært hold. Inntrykkene fra Hellas gjør at han nå ønsker å forandre Sp-politikken, som han mener har vært utydelig i flyktningspørsmålet. SP-politikeren sier han vil jobbe aktivt for å endre partiets politikk i flyktningspørsmålet, etter opplevelsene. Hvis den offentlige sektoren ikke får lønnsøkning i 2016, vil vi ha de 15 milliardene bare der til flyktningene sier han.

 

Lågøyr, Audun

Næringspolitisk direktør i BNL.

 

Audun Lågøyr i Byggenæringens Landsforening (BNL) er i november 2015 ikkje i tvil om at norske kommunar vil greie å busetje 18.000 flyktningar neste år. Kapasiteten er der, men det krevst forenkling av saksbehandlinga, seier han. Lågøyr er næringspolitisk direktør i BNL. Han er ikkje i tvil om at byggjenæringa vil greie den utfordringa det er å byggje nye bustader og rehabilitere eller endre alt eksisterande bygningar. I dag vart det klart at norske kommunar blir bedne om å skaffe bustad til18.000 flyktningar i 2016, eit tal som er venta å stige til 21.000 i 2017. Når det gjeld finansieringa, så meiner Lågøyr at Husbanken må tyngre inn for å stimulere til bygging av fleire flyktningbustader.

 

Moe, Ola

Roomxpress

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser.

En annen ny investor i asylmarkedet er Gjøvik-mannen Ola Moe. Gjennom selskapene Roomxpress og Landsbygg Norge tilbyr han 416 asylplasser i henholdsvis Morgedal Hotell og Rondablikk Høyfjellshotell.

Basert på gjennomsnittsprisen vil det gi 9,7 millioner kroner i månedlig inntjening. Moe vil ikke svare på hva han får betalt, men UDI har forklart at hotellplassene er blant de dyreste akuttplassene. Moe skriver at «det er store kostnader og fortjenesten er liten».

 

Molthe, Kjersti M. Teksum

Seniorrådgiver i UDIs regionskontor for Indre Østland.

 

UDI har i november 2015 inngått en tomåneders avtale om akuttinnkvartering av asylsøkere på Bjørkebo i Hvittingfoss. Enslige voksne er den gruppen som er mest aktuell for akuttinnkvartering. UDI forsøkte å skjerme barnefamilier med små barn og andre sårbare grupper fra akuttinnkvartering så langt som mulig, men med dagens ankomster er det å finne husly en prioritert oppgave. Det vil si at barnefamilier nå også kommer på akuttinnkvarteringssteder, skriver seniorrådgiver Kjersti M. Teksum Molthe i UDIs regionskontor for Indre Østland.

 

Raaum, Kristin Gunleiksrud

Nestleder i Kirkerådet og generalsekretær i Norske kirkeakademier

 

Norske kirkeakademiers årsmøte 2016 protesterer mot myndighetenes håndtering av den pågående flyktningsituasjonen skriver hun i mars 2016. Vi har merket oss at FNs høykommissær og Europarådet påpeker at norsk flyktningpolitikk, slik den utmeisles nå, er i strid med grunnleggende menneskerettigheter slik de kommer til uttrykk gjennom Folkeretten og Flyktningkonvensjonen. Stortinget har ratifisert og forpliktet seg på disse gjeldende internasjonale avtalene. Nå ser vi at nye norske regler, foreslått vedtatt av Stortinget, kan komme til å bryte med disse. Årsmøtet opplever at norsk velferd settes opp mot vårt moralske ansvar for flyktninger, og står i kontrast til et menneskeverd som skal gjelde for alle. Statistikken viser at det overveiende flertallet av de som kommer til landet er flyktninger med behov for beskyttelse, og ikke migranter med andre motiver. Derfor forventer Norske kirkeakademiers årsmøte at Stortinget følger internasjonale avtaler, der folkeretten og menneskeverdet legges til grunn som et overordnet styrende prinsipp

 

Sandvik, Tore O. Fylkesordfører i Sør-Trøndelag, (Ap)

Fylkesordfører i Sør-Trøndelag, Tore O. Sandvik (Ap) ønsker i april 2015 en åpnere asylpolitikk. Han gratulerer Venstre og KrF med den nye avtalen for asylbarna, samtidig som han krever en nyorientering fra eget parti. Han er glad for at KrF og Venstre har oppnådd resultater i forhandlingene med Høyre og FrP, for asylbarna. Men han synes det er leit at sentrumspartiene ikke fikk sterk støtte i dette fra Arbeiderpartiet. ”Jeg vil ta til orde for en nyorientering i asylpolitikken for Ap når det gjelder barn. Barns beste skal trumfe mye. Dette må Ap ta på alvor”. Fylkesordføreren begrunner kravet om nyorientering med Høyesterettsdommen av januar i 2015. Her ble tingrettens og lagmannsrettens dom om å sende ut en kenyansk mor og hennes fem år gamle datter omgjort – under henvisning til prinsippet om barnets beste i Grunnlovens paragraf 104.

 

Skari, Bente

Eiendomsinvestor

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser. Blant de mest profilerte er tidligere skidronning og OL-vinner Bente Skari og ektemannen Geir Skari. I juni og september 2015 kjøpte de opp to gamle sykehusbygg, og gjorde disse om til akuttmottak for asylsøkere i Søndre Land og Sarpsborg. De to akuttmottakene har til sammen 380 plasser, som tilsvarer månedlige utbetalinger på 4,9 millioner kroner, dersom man legger gjennomsnittsprisen UDI bruker til grunn (781 kroner per plass, per døgn).

 

Strand, Olav

Mottaksleder og deleier i Ostra Consult.

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser. Selskapet Ostra Consult, som allerede driver asylmottaket i Hobøl, oppretter nå et akuttmottak i Askim med 121 plasser og får om kort tid tilslag på å opprette et ordinært asylmottak med opptil 187 plasser i Sel kommune. Gjennomsnittsprisen for akuttmottak vil bety en mulig månedlig inntjening på 3,1 millioner i Askim, mens for ordinære mottak er inntjeningen per plass på under halvparten. Eierne bak er Olav Calidonio Strand og investoren Pål Richard Diskerud, som i flere år var fotballagent for sønnen Mikkel «Mix» Diskerud.

 

Udland, Espen.

Adm. dir. og ansvarlig redaktør i ABC Nyheter.

 

ABC Startsiden AS/ABC Nyheter har i juni 2015 en serie om Norges ukjente landssvikere. Men det ledelse og ansatte ikke forstår, er at de selv er større landssvikere enn dem de skriver om fra krigens dager, jfr. www.webkontor2.no/landssvikkontoret.html. ABC Nyheter oppgir sjelden etnisiteten til kriminelle innvandrere og prøver å dekke over deres kriminalitet etter beste evne. Det virker som om de ansatte ikke er interessert i nyhetsformidling, men promoterer innvandring og islamisering til skade for det norske samfunn.

 

Valebrokk, Per.

Ansvarlig redaktør og administrerende direktør i E24.

 

Bestemor Europa trenger dem. Flyktninger og innvandrere truer ikke Norges og Europas velferdsmodell, de er redningen. Mener Per Valebrokk, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i E24 i september 2015.

At innvandring er en økonomisk mulighet, og ikke bare en trussel mot velferdsmodellen, overses ofte. Trygdeutgifter, asylmottaksplasser og språkkurstilbud er målbare størrelser, mens inntektssiden av regnestykket er vanskeligere å peke på. De som ønsker å ta imot flere båtflyktninger fra Middelhavet har ikke tall å slenge i bordet, kun argumenter om omsorg og medmenneskelighet. I mellomtiden vegrer bestemor Europa seg mot å ta imot desperate, ressurssterke og ambisiøse mennesker på flukt fra krig og nød. For å si det på «økonomsk»: Å ta imot mange båtflyktninger i Middelhavet er en utgift til senere inntekts ervervelse.

Dessverre er det mange i Europa, også her i Norge, som ikke ser ut til å forstå økonomisk ABC.

 

Vartdal, Birgit. Kommunikasjonsrådgiver i Caritas Norge

Slik hjelper Caritas flyktningene.

Akkurat nå er millioner av fortvilte mennesker på flukt. De trenger mat, vann, klær, husly og helsehjelp. Caritas følger flyktningene hvert eneste skritt på veien. I konfliktområdene, i nabolandene, i Europa og i Norge er vi til stede med nødhjelp forteller Birgit Vartdal, kommunikasjonsrådgiver i Caritas Norge i september 2015.

Caritas Norge har stilt overnattingsplasser for asylsøkere til disposisjon for UDI ved behov. I tillegg går vi aktivt ut og oppfordrer folk i vårt nettverk om å melde seg som verger for mindreårige asylsøkere, noe det er et stort behov for.

 

Øie, Kjell Erik

Generalsekretær i Plan Norge, tidligere statssekretær for Arbeiderpartiet.

 

Utenfor Stortinget en onsdag i 2015 møttes representanter fra 160 organisasjoner for å protestere mot det de mener er en mistillit til arbeidet som drives av frivillige, norske organisasjoner i fattige land.

Kjell Erik Øie, tidligere statssekretær for Arbeiderpartiet og nå generalsekretær i Plan Norge, ledet demonstrasjonen foran Stortinget onsdag. Det var en protest mot at regjeringen kutter i budsjettpengene til hjelpeprosjekter gjennom norske bistandsorganisasjoner. Utenfor Stortinget var Kirkens Nødhjelp, Regnskogfondet, Frelsesarmeen, Normisjon, Digni, Utviklingsfondet, Fokus, Zero, Naturvernforbundet, Norsk Tjenestemannslag, Norsk sykepleierforbund og LO, for å nevne noen.

Vi er her i dag fordi det er politikere i Norge som mener at fattige småjenter i Malawi skal betale for flyktningkrisen i Europa. Det er usolidarisk. Det er kortsiktig. Og det er et angrep på den langsiktige bistanden og det sivile samfunnets bidrag til å få til utvikling, sier Øie.

 

Kommentar: Det virker som om det er ganske mange her i landet som lever godt på norske bistandspenger.

 

Østensen, Siv

Mottaksleiar ved mottaket for einslege mindreårige på Flaktveit i Åsane.

 

Vi fokuserer for mykje på kva flyktningane vil koste, og for lite på kva dei kan tilføre landet, meiner administrerande direktør i Sparebanken Vest Jan Erik Kjerpeseth i november 2015. Banken har no invitert 300 asylsøkjarar til konsert i Grieghallen neste veke. På scena vil det bergenske kompaniet Fargespill stå. Dei består av born og ungdom frå heile verda. Mange av dei kom også til Noreg som flyktningar og innvandrarar. Det er for lite fokus på integrering i flyktningdebatten, noko som er veldig problematisk. Om ein ser på debatten no snakkar ein om å finansiere mottak av flyktningar ved å kutte ned på språkopplæring og integreringsaktivitetar. Det meiner eg definitivt er eit blindspor, seier Kjerpeseth.

Mottaksleiar ved det nye mottaket for einslege mindreårige på Flaktveit i Åsane, Siv Østensen, seier tiltaket har blitt svært positivt mottatt. Musikken foreiner. Ungane synest det er kjekt og personalet gler seg til dette arrangementet, seier ho.

 

Aasen, Marte. Mottaksleder på Bjørnebekk

Mange besøkte asylsøkerne da Bjørnebekk hadde åpen dag i september 2015. Det har vært veldig mye folk, det har vært besøkende både fra Ås og resten av Follo. Alle har vært positive, og alle har satt seg ned og snakket med beboerne. Det har ikke vært nysgjerrighet, men medmenneskelighet som er blitt vist. Det er den som har blomstret i det siste, sier mottaksleder Marte Aasen.