DUSTEFORBUNDET

Dusteforbundet var tidligere en spalte i en norsk dagsavis. Denne spalten er forsvunnet for mange år siden, men inneholdt en oversikt over de mest dustete forslagene og holdningene etter hvert som de dukket opp. Norsk Dusteforbund har tenkt å videreføre denne tradisjonen - med vekt på de mest dustete forslag som kommer frem i innvandrerdebatten. Nedenfor er noen angitt. De gamle sidene til Norsk Dusteforbund finner du HER.

************************************************************************************************************************************

Agøy, Berit Hagen.

Generalsekretær i Mellomkirkelig Råd.

 

Ber kristne gå i moské. Generalsekretær Berit Hagen Agøy ber kristne besøke moskeer og andre gudshus for å uttrykke solidaritet med muslimer og andre religiøse minoriteter i Norge. Berit Hagen Agøy mener norske kristne må vise solidaritet med muslimer. – Velkommen, sier imam.

 

Generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig Råd la tirsdag ut et notat på Den norske kirkes hjemmesider hvor hun oppsummerer noen konkrete lærdommer og utfordringer etter terroren. ”Vi er bekymret for omfanget av hatefulle ytringer mot muslimer og religiøse minoriteter i Norge, og vi vet at mange norske muslimer er blitt reddere etter 22. juli, selv om de også har erfart å bli inkludert i det store, nasjonale fellesskapet. Vi har hatt flere møter med lederne i Islamsk Råd, som har fortalt om hatefulle ytringer og fysiske angrep på gata på muslimer i timene etter terroren. De har også vært redde i tiden etterpå. De er redde for at det kan finnes flere som har de samme holdningene som gjerningsmanne i Norge, og de har vært redde for at moskeene er mål”.

 

Til redde muslimer uttrykker generalsekretæren solidaritet og felleskap. Til «kristne og andre som frykter muslimer eller islam vil vi si: Bli kjent med en muslim. Da vil du oppdage et medmenneske med et mangfold av egenskaper – akkurat slik som alle andre nordmenn»,

 

Andersen, Bjørn Hjalmar

Daglig leder i Vestfold Røde Kors

 

Flere krefter i Tønsberg slår seg sammen for å finne strakstiltak som kan hjelpe rumenske tiggere vinteren 2013/2024. «Kommunen har et ansvar for alle som kommer til Tønsberg. Og når vi får en sosial utfordring i fanget, er vi nødt til å ta den utfordringen. Vi kan ikke bare late som om den ikke finnes» sier ordfører Petter Berg.

Daglig leder Bjørn Hjalmar Andersen i Vestfold Røde Kors er svært fornøyd med at ordføreren har tatt et initiativ: «Slik kan vi samle alle gode krefter for å finne fram til felles løsninger på disse utfordringene. Røde Kors blir gjerne med på å bidra til dette». Tidligere foreslo Røde Kors at Klokkeråsen skole kunne brukes som overnattingssted, men det møtte så stor motstand at det trolig ikke er aktuelt.

 

Kommentar: Det er nettopp slike naive tiltak som gjør at fremmede uteligger kommer til Tønsberg. Dette blir for dustete.

 

Andersen, Mona

Regiondirektør i Aleris Midt-Norge.

 

Nesten ingen kommuner vil ta imot de aller yngste flyktningene under 15 år. I Trøndelag er det bare Trondheim som så langt har sagt ja. Vi har 13 barn her i Trondheim, og den yngste er bare 12 år gammel. Her er de uten familie, og de er redde og har behov for å bli tatt vare på. Dette er små barn som har opplevd mye vanskelig og som har tro på en framtid i Norge, sier regiondirektør Mona Andersen i Aleris Midt-Norge, som driver mottakssenter i Trondheim.

 

Andenæs, Mads. Professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

I mars 2014 kunne en lese blant annet følgende, forfattet av blant annet Mads Andenæs professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo: Til tross for at det normalt kreves visum og pass for lovlig innreise, pålegger flyktningkonvensjonen Norge i visse tilfeller en plikt til ikke å straffeforfølge flyktningers innreise uten dokumenter, eller med falske dokumenter. Plikten er regulert i flyktningkonvensjonens artikkel 31 (1). Den er en anerkjennelse av at det å bruke falske dokumenter kan være nødvendig for å få tilgang til asylprosedyre i et trygt land. For at mennesker på flukt skal kunne søke beskyttelse i et trygt land, er det ofte nødvendig å reise ved hjelp av smuglere, uten dokumenter eller med falskt pass. Likevel straffer Norge mange asylsøkere for irregulær innreise – i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.

Nabokjerringas kommentar: Dette er bare tull. Det er bare i helt spesielle tilfelle at asylsøkere blir straffet når de kommer til landet, f.eks. at de er blitt utvist noen ganger før. Det er løgnene og svindelen de presenterer for norske myndigheter etter at de er kommet til landet som er straffbart. Det er trist at hele den juridiske avdelingen på UiO er besatt av venstreekstreme, politisk aktivister.

 

Aspelund, Ingrid. Leder i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom

La oss ønske flyktningbarna velkommen hit! skriver Ingrid Aspelund, Karoline Steen Nylander og Espen André Breivik i september 2015. De mener også at Vi kan ikke akseptere at det skal ta unødvendig lang tid for asylsøkende barn å få komme i gang med livet i Norge. Vi er overbevist om at Norge både har hjerterom og husrom til dem som nå trenger et hjem. La oss ønske flyktningbarna velkommen hit!

 

Andreassen, Gunhild. Diakon i Stavanger

Midt i tjukkeste Stavanger lever ei gruppe mennesker som nærmest over natta mistet huset sitt, jobben sin og muligheten til å brødfø seg selv – nemlig de papirløse og ureturnerbare asylsøkerne. Nå må de ty til illegalt arbeid for å overleve.

I går fikk politikerne i Stavanger møte en del av de papirløse fra Eritrea og Etiopia til et dialogmøte i St. Petri kirka i Stavanger..

Det var sterke historier politikerne fikk seg servert fra mennesker som omtrent lever "undercover" i Stavanger uten rett til jobb og inntekt etter at de ble fratatt skattekortet sitt den 31. desember 2010. Fram til da hadde mange av dem forsørget seg selv, skaffet seg bolig og levd et velordnet og lovlig liv i Stavanger – den lengstboende av dem i hele 17 år.

”Jeg har jobbet som diakon i 10 år i Stavanger, men aldri før har noe grepet meg så dypt som skjebnen til disse menneskene” sa Gunhild Andreassen fra talerstolen da hun fortalte om mennesker som over natta kom til kirka for å be om mat og tak over hodet etter at de mistet jobbene sine. Hvilket lovverk er det vi vil ha i Norge når vi tillater noe slikt, undret hun.

 

De har selv satt seg i denne situasjonen – og han reise hjem om de vil. Men de setter vel sin lit til naive og dustete norske politikere.

 

Bangstad, Sindre. Stipendiat

 Vi lar Michael Tetzschner, stortingsrepresentant (H), føre ordet:

Under overskriften «Uakseptable ytringer» har professor Arne Johan Vetlesen, skribent Bushra Ishaq, stipendiat Sindre Bangstad og professor Thomas Hylland Eriksen utviklet en del tanker om ytringsfriheten etter 22. juli. Kronikken legger åpenbart opp til at ytringsfriheten skal veie mindre fremover,

For det første blir vi fortalt at det norske debattklima før 22. juli har vært uakseptabelt hardt, og at vi har vært med på å tåle en urett som ikke rammer oss selv. Deretter virker det som forfatterne mener at det er praktiseringen av ytringsfriheten i norsk offentlighet som har ført frem til handlingene 22. juli.

Deretter trekkes inn en del historiske tilfeller, bl.a. omtalen av grupper av enkeltmennesker som fratas sine menneskelige trekk som grunnlag for forfølgelse, og i de verste tilfellene, utslettelse. At det dreier seg om totalitære samfunn som ga makthaverne muligheter til å ensrette og manipulere menneskene fra fødsel til død, gjør at parallellene halter ved overføring til et rotfestet demokrati som det norske.

 

Forfatterne lar Ytringsfrihetskommisjonen gjennomgå for at den er naiv når den sier at «vårt demokrati er basert på en forestilling om at det offentlige rom stort sett er befolket av myndige, voksne og anstendige mennesker.» Likeledes får vi høre at det er problematisk at kommisjonen går svært langt i å individualisere ansvaret for innholdet og formen på ytringer og det hele har ført til at redaktører har kunnet fraskrive seg ansvaret for å gi hatefulle ytringer spillerom. Men hva er alternativet til individuelt ansvar? Kollektivt ansvar for å luke ut uønskede ytringer? Individuelt ansvar innebærer at man må svare for grenseoverskridende ytringer i ettertid. Kollektivt ansvar trekker i retning av forhåndssensur. Er det virkelig det man ønsker?

Lest i sammenheng og i klartekst er forfatternes budskap at ytringsfriheten det siste tiåret er trukket for langt. Det reiser flere spørsmål. På hvilken måte tenker de seg at ytringsfriheten skal begrenses? Det underliggende spørsmål ligger nesten ferdig formulert i kritikken av Ytringsfrihetskommisjonen: Hvordan kan «vi» – de myndige, voksne, anstendige menneskene, få lagt bånd på ytringene fra «de andre», de umodne, de uanstendige.

Verre er det at kronikkforfatterne stiller opp en karikatur av ytringsfriheten som sin motstander. «Ytringsfrihetsabsoluttisme hvorved enhver ytring blir verdifull i seg selv» og «alle ytringer tillegges like stor verdi». Jeg har aldri hørt om noen som mener at alle ytringer pr. definisjon er av verdi og likeverdige med alle andre ytringer. Formulert på denne måten blir ytringsfrihet og verditomhet det samme. I sin iver etter å relativisere og redusere ytringsfriheten viser forfatterne at de heller ikke helt har forstått ytringsfrihetens begrunnelse. Når gode og dårlige ideer stiller til start, er det ikke for at alle skal vinne, men for at de dårlige skal forkastes.

«Har så ikke de som er innbitt skeptiske til bestemte minoriteter og til utviklingen i retning av et mer flerkulturelt samfunn noen rett til å ytre seg om dette? Her står et liberalt samfunn overfor krevende avveininger», hevder forfatterne. Samtidig får vi vite at «det er ingen menneskerett å ytre seg i offentligheten.» Slik nedgraderes ytringsfriheten som verdi.

Kronikken legger åpenbart opp til at ytringsfriheten skal veie mindre fremover. Kronikken skylder leseren å beskrive hvordan ytringsfriheten tenkes innsnevret, og hvem som skal gjøre det. Forfatterne nøyer seg i denne omgang med å berede grunnen for et trangere rettslig spillerom for ytringer i Norge i tiden som kommer.

 

Så gikk det nøyaktig en måned fra tragedien 22. juli til det første krav om mindre ytringsfrihet sto på trykk.

 

Bastrup, Olav Rune Ekeland. Forfatter, kirkemusiker og journalist.

 I et innlegg i oktober 2011 skriver Bastrup bl.a. følgende: I sin kronikk gjør Ole-Jørgen Anfindsen massemorderen og terroristen (Breivik) til en budbringer. Det er en innfallsvinkel til 22. juli som er moralsk forkastelig. Det er å pulverisere skylden og si at terroristen har litt rett.

 

Anfindsens svar på de spørsmål han selv stiller, er et stykke på vei å legitimere noen av de beveggrunner Breivik hadde for sine handlinger, men selvsagt ikke selve handlingene. Det er med på å gi terroristens handlinger rasjonale og kaste noe av skylden for dem tilbake på samfunnet, på multikulturalismen og på integreringspolitikken.

 

Kommentar: Det har dessverre ikke gått opp for Bastrup at det nettopp var multikulturalismen som forårsaket tragedien.

 

Baugstø, Line. Forfatter

I september 2015 kunne en lese: Jeg var med fra begynnelsen i gruppen Refugees Welcome to Norway som ble startet av Mona Bentzen og Hilde Hagerup i august. Hver kveld står vi utenfor lokalene på Tøyen og serverer flyktningene varm mat som forskjellige restauranter i Oslo har laget. Vi startet opp fordi vi ikke orket å se på behandlingen av disse asylsøkerne. Vi ville bidra med litt menneskelighet og varme.

Kommentar: Ikke vanskelig å føle med asylsøkerne, men det man savner, er mennesker og ikke minst politikere fra AP, H, Krf, SV og V som viser noe av den samme omtanke for etnisk norske eldre, syke, pleietrengende mfl. Er det fordi omtanke for egne landsmenn ikke gir noe i FN, Røde Kors og andre internasjonale organisasjoner?

 

Berg, Berit. Professor ved NTNU.

Det blir livsfarlig for flyktningbarna når vinteren kommer. De har vokst opp i krig. Nå i september 2015 møtes de av europeiske grenser stengt med piggtråd, og sover under åpen himmel i skog og på asfalt. Selv om flertallet av dem som flykter er unge, enslige menn, er det også et økende antall barnefamilier. Det vi ser viser håpløsheten i situasjonen de flykter fra, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen. Professor Berit Berg ved NTNU, som har forsket på migrasjon i over 30 år, beskriver dagens flyktningkrise i Europa som en fullstendig kollaps. Å møte stengte grenser, og å miste retten til å søke asyl, legger nok en byrde på mennesker som har opplevd krig og flukt, sier Berg.

Sammenlignet med blant annet Sverige, tar Norge imot få flyktninger. Mens vi diskuterer om vi kan ta imot 10.000, har svenskene allerede tatt imot mer enn 60.000. Norske politikere har blitt feige, mener Berit Berg, professor og leder ved Mangfold og inkludering ved NTNU Samfunnsforskning.

 

Berg, Martine

Jobber ved Oscarsgate mottak i Vadsø.

 

Martine Berg fra Vadsø tok ulønnet permisjon, reiste fra samboer og familie for å være frivillig i Hellas. Nå er hun tilbake i hjembyen med et enda sterkere ønske om å hjelpe flyktningene. Inntrykkene fra Lesvos er mange og sterke. Jeg har hjulpet folk i land, gitt de tørre klær, mat og vann. Jeg har fått de til de provisoriske busstoppene som er satt opp sånn at flyktningene blir skysset inn til hovedstaden for å bli registrert, og deretter fraktet til fastlandet for sin videre reise. Nå blir det kanskje også et transittmottak her, så jeg føler at jeg har mye viktig å bidra med her hjemme også.

 

Berg, Petter

Ordfører i Tønsberg

Flere krefter i Tønsberg slår seg sammen for å finne strakstiltak som kan hjelpe rumenske tiggere vinteren 2013/2024.

De første tiggerne fra Romania har kommet tilbake til gatene i Tønsberg etter nyttår, og kommunen har fått signaler om at flere kommer til uka. Før jul holdt de til i messeområdet, men under forhold som både kommunen og frivillige organisasjoner ønsker å bedre: «Kommunen har et ansvar for alle som kommer til Tønsberg. Og når vi får en sosial utfordring i fanget, er vi nødt til å ta den utfordringen. Vi kan ikke bare late som om den ikke finnes» sier ordfører Petter Berg som tidligere deltok på et fellesmøte med Røde Kors og Kirkens Bymisjon for å finne løsninger: «Nå vil vi sammen med Røde Kors og Kirkens Bymisjon se om vi kan finne en annen plass. Da vil vi utstyre stedet med toaletter, strøm, vann og søppelcontainere slik at de mest grunnleggende behovene blir dekket»

 

Kommentar: Det er nettopp slike naive tiltak som gjør at fremmede uteliggere kommer til Tønsberg. Dette blir for dustete.

 

Bergstrøm, Pål Christian

Direktør i Bufetat region nord

 

En fredag i november 2015 var fylkesmannen på befaring ved UDIs nye transittmottak i Kirkenes. Rapporten fra befaringen som slår alarm om forholdene, ble diskutert under et krisemøte i Kirkenes tirsdag. Det vi møtte der var bekymringsfullt, med utgangspunkt i et barneperspektiv, sier direktør i Bufetat region nord, Pål Christian Bergstrøm. Blant annet bodde minst to familier med særskilte omsorgsbehov på senteret, med flere sterkt funksjonshemmede barn og ungdommer. Barna må bæres ned i kjelleren for å kunne ivareta grunnleggende hygieniske behov, hvor do og dusj er plassert.

I rapporten som er signert fylkeslege Eivind Merok og fylkesmann Gunnar Kjønnøy presiserer fylkeslegen kritiske hygieniske forhold på senteret. «De hygieniske forhold på rommene der asylantene bor og sover og på deres toaletter er under enhver kritikk» skriver fylkeslegen i rapporten. Det var ikke papir på toalettene og brukt papir med avføring på gulvet. Vannflasker sto på gulvet for at man kunne vaske underliv etter toalettbesøk og i tillegg skal det ikke ha vært tilgjengelig såpe eller hånddesinfeksjon i toalettrommene.

Kommentar: Hva var det de ventet seg og hvilke alternativer forelå – kanskje det ikke er noen flyktningkrise i landet? Dette blir for dustete!

 

Bjerkestrand, Mimi

Leder i Utdanningsforbundet

 

 I Dagsavisen 3. april 2012 kunne en lese ma. følgende forfattet av leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand: Barnas beste

I dag går norske myndigheter inn for å sende ut rundt 450 barn, som alle har lang tilknytning til vårt samfunn. Begrunnelsen er at de ikke har fått innvilget opphold og at det vil undergrave vår innvandringspolitikk dersom barna (og deres familier) får bli. Det er også blitt sagt at det vil være urettferdig overfor barn som allerede er utsendt dersom noen av disse nå skulle få opphold. Til dette er å si at det både er en trist og besynderlig logikk dersom myndighetene opprettholder en kritikkverdig praksis med den begrunnelse at noen allerede har vært utsatt for den. Konsekvens kan ikke opphøyes til en verdi uavhengig av innholdet i de sakene det gjelder. Hver sak gjelder enkeltbarn. De har alle sin spesielle historie. Og de har det til felles at det ikke er dem selv som har skapt denne situasjonen. Som lærertillitsvalgt er jeg fortvilet over hva norske myndigheter nå utsetter disse barna for. Jeg tror ikke beslutningene om utsendelse bygger på hensyn til barnets beste. La disse barna og deres familier få sin sak behandlet på nytt og legg barnekonvensjonen til grunn for avgjørelsen.

 

Kommentar: Det er forstemmende at Utdanningsforbundets leder ikke er i stand til å skille mellom fag og politikk. Alle barna det her er snakk om har fått en grundig og individuell behandling – også i henhold til Barnekonvensjonen mm. Er det noe rart at nivået i norsk skole synker år for år?

 

Bogsnes, Tuva Raanes.

Leder for medieseksjonen i Flyktninghjelpen.

 

Norske hjelpeorganisasjoner opplever i september 2015 massiv pågang fra folk som vil hjelpe flyktninger.Tuva Raanes Bogsnes, leder for medieseksjonen i Flyktninghjelpen, kan fortelle at de er inne i en historisk tid. Vi har aldri opplevd en lignende pågang fra både enkeltpersoner, bedrifter, lag og yrkesgrupper som vil bidra på forskjellige måter.

 

Borgen, Erling.

Filmskaper og forfatter.

 

Teltene til palestinerne i flyktningleiren utenfor Kulturkirken Jakob i Oslo dokumenterer en skammelig og umenneskelig asylpolitikk.

De fleste av palestinerne i flyktningleiren ved Jakobskirken har bodd i Norge i mer enn to år. Mange har fått endelig avslag på sine søknader. Men de er ureturnerbare. De er uten papirer. De er navnløse og er fratatt alle rettigheter. De kan verken sendes tilbake med tvang eller ved å reise frivillig. De kan ikke søke arbeid eller få noen form for sosial hjelp. Norge er snart alene i Norden om å nekte asylsøkere retten til å skaffe seg arbeid mens de venter på behandlingen av sine asylsøknader. Teltene foran Jakobskirken dokumenterer uverdigheten i den norske asylpolitikken.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Borgen, Marianne. Oslo SVs ordførerkandidat

Vi sa klart i fra at vi fortsatt vil møte etniske minoriteter og deres religioner og trossamfunn med åpenhet og respekt.

I Europa vokser grupper og partier som propaganderer at helt vanlige muslimer – nærmest ved sin blotte tilstedeværelse - er ledd i et felttog som har som mål å etablere et muslimsk Eurabia. Og at det hele skjer i et forrædersk samarbeid med regjeringer og maktpersoner, og særlig partiene på venstresida.

I Norge må alle partier ta ansvaret for å bekjempe fremmedfrykt og rasisme. Fremmedfrykt må møtes med åpenhet og debatt. Mangfold må ses på som en styrke, ikke en kilde til splittelse. Vi må ta et oppgjør med islamofobiens falske fiendebilder.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Breivik, Espen André. Leder Røde Kors Ungdom

La oss ønske flyktningbarna velkommen hit! skriver Ingrid Aspelund, Karoline Steen Nylander og Espen André Breivik i september 2015. De mener også at Vi kan ikke akseptere at det skal ta unødvendig lang tid for asylsøkende barn å få komme i gang med livet i Norge. Vi er overbevist om at Norge både har hjerterom og husrom til dem som nå trenger et hjem. La oss ønske flyktningbarna velkommen hit!

 

Brosvik, Trude. Gulen-ordfører og KrF sin listetopp i Sogn og Fjordane

 KrF sin listetopp i Sogn og Fjordane, Gulen-ordfører Trude Brosvik, mener at det vil være en fordel for innvandringen dersom fylket får en moské. KrF er opptatt av trusfrihet, og vi har stor forståelse for at folk vil praktisere troen sin. En moské vil være en styrke om vi skal ta imot innvandrere.

Kommentar: Du snakker om å grave sin egen grav

 

Bruvoll, Tore. Musiker 

Trompetist Ole Jørn Myklebust reagerte i desember 2014 på at Adán Cortés Salas (21) må betale et forelegg på 15.000 kroner i bot etter at han stormet opp på scenen under nobelprisutdelingen. Derfor startet han, sammen med musiker Tore Bruvoll, en innsamling på siden bidra.no for å få samlet inn pengene til meksikanerens bot. En redaksjon hos bidra.no godkjenner alle prosjekter som legges ut på siden. «Vi måtte gå et par runder med oss selv når det gjaldt denne saken» sier styreleder i stiftelsen Jon Olav Rysetten, men valgte å legge den ut. 

Nabokjerringas kommentar: Det er jo en grunn til at vedkommende har fått boten, men så tøvete kan noen mer eller mindre tilregnelige musikere og styreledere bli. Heretter er det bare å opptre så pøbelaktig som mulig, en innsamling dekker boten.

 

Busterud, Einar. Ordførerkandidat (By og bygdelista, BBL), Hamar

Stortingsrepresentant Tor André Johnsen (FrP) blir i september 2015 anklaget for å spre primitiv rasisme. Det er Hamar Arbeiderblad som i en artikkel tar for seg saken der ordførerkandidat Einar Busterud (By og bygdelista, BBL) kommer med krass kritikk mot stortingsrepresentanten. Busterud lar seg forarge over de mange innvandringskritiske artiklene fremskrittspartimannen Johnsen lenker opp til, og uttaler at lenkene tilhører useriøse aktører som benytter seg av falske kilder. Det er Document.no og Human Rights Service (HRS) som blir nevnt i artikkelen. Han sprer primitiv rasisme, og det er selvsagt helt bevisst, sier Einar Busterud, som kjemper om å bli ordfører i Hamar.

 

Kommentar: Hvis Busterud ønsker å tilkjennegi sin kunnskapsløshet må han ha lov til det.

Det er en menneskerett å vise hvor begrensede kunnskaper en har. I alle fall at det er en menneskerett å være dum, men det kan oppstå noen uheldige problemer dersom veldig mange av våre ledende politikere og journalister insisterer på å benytte seg av denne menneskeretten.

 

Byfuglien, Helga Haugland (1). Ledende biskop i den norske kirke

Kirken skal også gi tydeli­ge svar. For det første lærer kristendom­men at Jesus er Sannheten og at veien til frelse går gjennom Han. Den norske kirke skal fortsette å være en bekjennende og misjonerende kirke. Dette gjør vi i visshet om at vi forvalter Evangeliet, men også i ydmykhet for andres innsikter og i respekt for andres livssyn. Vi skal frimodig formid­le vår tro uten å snakke nedsettende om andres. Det å spre usannheter og fordom­mer om vår neste er synd.

For det andre skal kirken bidra til at vårt samfunn forblir et åpent, inkluderende og demokratisk fellesskap. Den kristne holdningen til fremmede er å møte dem med gjestfrihet og respekt. Det norske «vi» må omfatte alle nordmenn uavhengig av reli­giøs og etnisk bakgrunn. Alle har samme menneskeverd og menneskerettighetene skal realiseres for alle i vårt land. Den bi­belske måten å si dette på er at alle skal få leve i rettferdighet og fred. Vi skal ha en ærlig og åpen samtale om multikulturelle utfordringer, men også tale sant om at mangfold også beriker.

Det flerkulturelle samfunn er i seg selv ingen trussel mot våre kristne verdier. Men når kristne møter de som har en annen kultur og religion med usannheter, frykt og forskjellsbehandling, ja, da er det vi selv som undergraver våre kristne verdier.

 

Er ikke Den norske kirke i ferd med å begå selvmord?

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

 

Byfuglien, Helga Haugland (2). Preses i Den norske kirkes bispemøte

Kirken ber i september folk delta i dugnad for flyktningene og oppfordrer alle til å støtte bistandsorganisasjonene.

Millioner av mennesker er på flukt fra nød og krig. Vi opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Flyktningene har akutt behov for hjelp, sier preses i Den norske kirkes bispemøte, Helga Haugland Byfuglien.

Hun sier det nå kommer et økende antall hjemløse til Norge, og at de bærer på håpet om trygghet og hjelp i en desperat situasjon.

Kirken oppfordrer derfor folk til å støtte Kirkens Nødhjelp og de andre organisasjonene som arbeider nasjonalt og internasjonalt for å lindre nød. Vi må ta imot dem som kommer og møte dem med respekt.

 

Dahle, Lars. Rektor / førsteamanuensis ved Mediehøgskolen Gimlekollen

Terrorhandlingen 22. juli 2011 var et dramatisk angrep på det multikulturelle samfunnet. Derfor trenger vi inkluderende, respektfulle og tydelige multikulturelle fellesskap. Kan det tenkes at kristne forsamlinger faktisk har en sentral rolle å spille her?

Kan det tenkes at lokale norske kristne forsamlinger – enten dette gjelder i kirke, frikirke og bedehus – fremover kan spille en ledende rolle i å bekrefte det multikulturelle som positiv ressurs? Dette ville i tilfelle bety at forsamlingene på dette samfunnsområdet spiller på lag med andre aktører innenfor det sivile samfunn, uten at dette går på akkord med trosoverbevisning og verdimessig særpreg.

På den ene siden utfordrer dette lokale norske kristne fellesskap til virkelig å inkludere enkeltpersoner og grupper med ulik kulturell og nasjonal bakgrunn. Kanskje må noen kristne miljøer her ta et nødvendig oppgjør med underliggende negative holdninger til våre nye landsmenn. På den andre siden utfordrer dette bildet av “konservative kristne” som intolerante, kritiske eller nølende til det multikulturelle. Kanskje må noen norske nyhetsmedier og noen miljøer utenfor kristen sammenheng her ta et oppgjør med noen av mediemytene, ikke minst i etterkant av 22/7.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Dalby, Oddvar. Konstituert generalsekretær i Norsk Folkehjelp

Christian Tybring-Gjedde (Frp) tar i Aftenposten selvkritikk for tøff ordbruk i sin tidligere kronikk «Drøm fra Disneyland», og det han skal ha honnør for. Men han mener fortsatt at innholdet står støtt politisk, noe Norsk Folkehjelp er dypt uenig i.

Det Tybring-Gjedde heller burde vært opptatt av, er andre grunnleggende verdier som krenkes i det norske samfunnet. Nesten halvparten av personer med innvandrerbakgrunn i Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse oppgir at de har opplevd diskriminering. Bare en tredjedel av de spurte fra Somalia og Iran har ikke opplevd diskriminering. Ifølge en undersøkelse fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet oppgir nesten en femtedel at de har opplevd diskriminering når de har søkt ny jobb i løpet av det siste året. Da Erna Solberg (H) uttalte seg om muslimhets i VG i forrige uke måtte redaksjonen stenge ned artikkelens kommentarfelt på grunn av ekstrem muslimhets. Hvorfor tar ikke Tybring-Gjedde avstand mot muslimhets?

Gitt det bildet som formidles av politikere som Tybring-Gjedde er det kanskje ikke så rart at hybeleieren ikke tør å leie ut til Ali fra Somalia og at arbeidsgiveren sorterer ut søkere med «utenlandske navn» fra søkerbunken.

Kommentar: Herr Dalby ønsker .. et mer anstendig og respektfullt debattklima.. Men han snakker selv hele tiden om hets og hat. Spørsmålet er om ikke Norsk Folkehjelp igjen opptrer som nyttige idioter for muslimene - for å si det diplomatisk

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Dege, Jan Tormod. Siviløkonom og advokat Ph.d.

Et sikkerhetsselskap på Gardermoen nekte å ansette en muslimsk mann på grunn av «knyttenevelangt» skjegg idet dette brøt med selskapets ønske om verdinøytralitet.

 

Men en kontrollør med skjegg eller hijab kan utføre sin jobb som sikkerhetskontrollør på en flyplass mener siviløkonom og advokat Jan Tormod Dege i september 2015. Et vaktselskap kan ikke «verdiopphøye» seg på bekostning av den individuelle frihet. Vi lever i en dynamisk verden hvor vi må respektere ulike kulturelle uttrykksformer. Vaktselskapets diskriminerende argumentasjon er ikke relevant ut fra et arbeidsrettslig synspunkt.

 

Egeland, Jan. Generalsekretær i Flyktninghjelpen

Norge må bidra mer i den verste flyktningekatastrofen siden 2. verdenskrig, mener Røde Kors og Flyktninghjelpen.

«Syrias naboland er totalt overbelastet. Grensene har blitt stengt for mange. Folk forblør inne i Syria, fordi land utenfor svikter i å gi beskyttelse.

Da må Norge og andre land komme og si: Vi tar mange flere, men det blir midlertidig og det blir på en lavere standard enn vi normalt gir, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.

Også president i Norges Røde Kors, Sven Mollekleiv, mener Norge må vise dugnadsånd og ta imot flere syriske flyktninger og la dem bli i en begrenset periode. «Det er en ekstrem situasjon som kommer til å kreve vår innsats i mange år fremover og det er viktig å være realistisk i forhold til det. Men vi må åpne opp for å hjelpe mer der nede og for å hjelpe flere her hjemme» sier Mollekleiv.

Regjeringen avviser forslaget om å ta imot et større antall flyktninger nå. Norske velferdsordninger kommer til å bryte sammen, er forklaringen fra Justisdepartementet. « Med de norske velferdsordningene så vil vi rett og slett ta imot alt for mange. Så det har vi ikke mulighet til nå. Vi vurdere dette sammen med de andre europeiske landene fremover, sier statssekretær i Justisdepartementet, Jøran Kallmyr.

Nabokjerringas kommentar: Begge har kvalifisert seg til en plass i Dusteforbundet.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Eidsvold, Camilla. SVs gruppeleder i Fredrikstad bystyre

Mellom 10 og 20 mennesker som hadde tilhold i romleiren ved Øra i Fredrikstad i januar 2014 er i praksis uten tak over hodet i kulda, etter at campingvognene deres ble destruert av kommunen etter en aksjon.

SVs gruppeleder i Fredrikstad bystyre, Camilla Eidsvold synes det er på høy tid at kommunen tar en gjennomgang av spørsmålet om rom-folket, men hun er enda mer opptatt av den akutte situasjonen som er oppstått: «Vi prøver å se om vi kan få til noe akutt. Det langsiktige om en uke har jeg ikke noe problem med. Jeg har problem med helga, jeg. Jeg vil sove godt, og det gjør jeg ikke når jeg vet at det er mange mennesker som knapt vet om de har tak over hodet i natt. Dette går veldig innpå meg. Det handler om anstendigheten for mennesker i Fredrikstad, er det dette vi vil ha. Er det sånn vi skal behandle andre mennesker.

Havnekaptein Roar Bekkelund, som var ansvarlig for aksjonen, sier campingvognene uansett var som søppel å regne: «Vi har forholdt oss til at dette er en privat eiendom, og at vi har anledning til å rydde bort det som åpenbart er å betrakte som søppel. Seks av vognene var mer eller mindre uten både vinduer og dører, og var i og for seg ubeboelige.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Eldhuset, Knut Olaf. Advokat og Venstrepolitiker,

Advokat og Venstrepolitiker, Knut Olaf Eldhuset, mener statens håndtering av papirløse er for dårlig. Nå vil han gå til sak. ”Jeg vurderer et gruppesøksmål mot staten på vegne av mange som tilhører denne gruppen. Både barn og voksne lider” sier advokat Knut Olaf Eldhuset, som også sitter i bystyret for Venstre i Sandnes.

Tidligere har papirløse og deres hjelpere prøvd å nå frem til politikere om at de må kunne gis amnesti, slik det praktiseres i andre land. Eldhuset mener dette også kan være en løsning. ”Jeg har mye kontakt med grupper i denne situasjonen og håper at staten kan lande på en amnestiløsning her, noe annet tror jeg vil være ugjennomførbart, Den norske stat greier ikke å forhandle frem en returavtale med myndighetene i Eritrea eller Etiopia i overskuelig fremtid”.

Han mener derfor at det er viktig at den norske kirke, til tross for motstand fra myndighetene, hjelper papirløse. ”Det er oppsiktsvekkende, men samtidig flott, fra mitt ståsted å se at kirken virkelig engasjerer seg og sier at dette er umenneskelig. Det tar jeg av meg hatten for”

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Endresen, Bent. Advokat i Stavanger

Midt i tjukkeste Stavanger lever ei gruppe mennesker som nærmest over natta mistet huset sitt, jobben sin og muligheten til å brødfø seg selv – nemlig de papirløse og ureturnerbare asylsøkerne. Nå må de ty til illegalt arbeid for å overleve.

I går fikk politikerne i Stavanger møte en del av de papirløse fra Eritrea og Etiopia til et dialogmøte i St. Petri kirka i Stavanger. Det var sterke historier politikerne fikk seg servert fra mennesker som omtrent lever "undercover" i Stavanger uten rett til jobb og inntekt etter at de ble fratatt skattekortet sitt den 31. desember 2010. Fram til da hadde mange av dem forsørget seg selv, skaffet seg bolig og levd et velordnet og lovlig liv i Stavanger – den lengstboende av dem i hele 17 år.

Advokat Bent Endresen mente fra talerstolen at forholdene for asylsøkere og flyktninger har blitt verre og mer umenneskelig siden innvandringsstoppen ble innført 1977. Og toppen så langt er å ta skattekort fra folk slik at de blir gjort til fattigfolk over natta.

”Norge har en av verdens strengeste asyllover. Og vi beveger oss snart under det siviliserte lavmål, spesielt når det gjelder brudd på barnekonvensjonen og brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i asylsaker”. Han mente at folk nå burde kreve at lovene ble endret til en mer human asylpolitikk. Han støttet også langt på vei kravet om at Norge bør innføre amnesti for denne gruppen.

De har selv satt seg i denne situasjonen – og han reise hjem om de vil. Men de setter vel sin lit til naive og dustete norske politikere.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Erdal, Marta Bivand. Forsker ved institutt for fredsforskning (prio)

De etniske brillene vi mennesker så ofte ser verden gjennom må av. Islamofobi og fremmedfrykt må møtes med kunnskap basert på forskning som ser individene bakom kategoriene. Men hva slags forskning er det?

For oss som forsker på migrasjon har det vært et sjokk å se at norsk innvandringspraksis kan være motivasjon for en massakre verden ikke har sett maken til. Usikkerheten melder seg når man møter ytringer i det offentlige rom fra personer, som mener samfunnets minste felles multiplum burde være kulturell homogenitet og etnisk renhet. Personer som stiller seg utenfor det verdibaserte fellesskapet vi så komme til uttrykk, blant annet gjennom rosetogene i sommer. Slike ytringer stiller også krav om klar tale fra forskere.

Forsker og forsker fru Blom – venstreekstrem aktivist er vel en bedre betegnelse.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Eriksen, Thomas Hylland. Universitetet i Oslo.

Har skrevet en rekke bøker, både rene fagbøker, lærebøker og debattbøker, om flerkulturalitet.

”Jeg er nemlig overbevist om at det er fullt mulig å basere et bærekraftig samfunn på noe annet enn kulturell homogenitet og etnisk renhet. Endelig går jeg inn for en nasjonsforståelse der det er mulig å bli norsk – der svarte, brune og rosa, heteroer og homoer, kristne, hinduer, muslimer og ateister kan skape et fellesskap som er sterkt nok når det gjelder, men som også er fleksibelt nok til å gi individer frihet til selv å velge sine liv”.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Espenes, Kaja. Ski

I to timer en tirsdag ettermiddag i september 2015 sto Kaja Espenes fra Kråkstad utenfor Meny i Ski for å ta imot bæreseler og bæresjal som skal sendes til båtflyktningene som skyller inn på strendene på den greske øya Lesvos.

Kaja Espenes er venninne med Trude Jacobsen, og det var de to som startet innsamlingen til båtflyktningene på Lesvos gjennom Facebook-gruppen "Dråpen i havet".

 

Fjeldstad, Mari Ystanes. Rødt

Det har i august 2015 vært en politisk debatt i bydel Alna i Groruddalen. Der uttalte Rødts Mari Ystanes Fjeldstad seg om innvandrere: Vi opplever det ikke som problematisk at det er mange innvandrere i bydelen, for de er akkurat som oss. Derimot mener vi at kampen mot forskjells-Alna er det viktigste vi står overfor nå. Halvparten av innbyggerne i bydel Alna har innvandrerbakgrunn, og internt i bydelen er levekårsforskjellene store.

 

Flakstad, Fred Ove (Ap).  Ordfører i Torsken kommune i Troms

Ordfører Fred Ove Flakstad (Ap) åpner for at asylsøkere med endelig avslag likevel skal få bo i Norge. En forutsetning kan være at de avviste asylsøkerne skriver en kontrakt med kommunen om å bo og arbeide der i minst fem år. ”Ja hvis det er personer som kan integreres greit i samfunnet og har en grei fortid, så ser jeg ikke noe problem i at dette ikke skulle kunne skje her i Torsken”.

Hva er da hensikten med et endelig avslag? Hvordan er det mulig å rote det slik til?

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Fleischer, Harald. Ungdomsskolelærer i Nittedal

Høyreekstrem virkelighetsforståelse

I den flerkulturelle avisen Utrop, har Ronny Alte, som presenterer seg som leder for noe som heter Norwegian Defence League (NDL), en artikkel der han usensurert uttrykker sin mening om det han mener er (snik)islamiseringen av Europa. Betegnende nok har hans usensurerte meningsytring tittelen ”Vi kan ikke si det vi mener”. Pressen har stått i kø for å trykke og kringkaste ytringene fra de høyreekstreme, paranoide snikislamiseringsteoretikerne.

Jeg har fått med meg at høyreekstremistene er ”bekymret for vårt lands tradisjoner og grunnleggende verdier”. Problemet er at de har store vansker med å definere disse verdiene. Når de forsøker, kommer de opp med et sammensurium av universelle verdier og forstokkede politiske ”verdier” som kun deles av deres egen lille gruppe med en samme paranoide forestillingsverden.

At tradisjonen med skolegudstjeneste ikke lenger bør være et arrangement i skolens regi, er knyttet til at tiden med tvangskristning omsider bør være over i et demokratisk land som Norge. Dette har ikke noe med ”snikislamisering” å gjøre, det har med demokrati og humanisme å gjøre.

Andre vil ha og har ytringsfrihet til å si hva de vil om snikislamiseringsteorikernes menneskefiendtlige og ondskapsfulle budskap. Og vi avgjør selv hva vi sier og hvordan vi sier det. Disse teoretikerne får være fornøyd med at store deler av pressen til stadighet løper etter dem for å intervjue dem og tilby dem spalteplass.

Det virker som lederen for den ekstreme bevegelsen NDL tror at andre slipper unna med aktiviteter de selv vil ha monopol på, som ”vold, trusler, samfunnsopprør eller annen usmakelig oppførsel”. Det er nettopp slike aktiviteter vår tids høyreekstreme aktivistmiljøer er kjent for.

 

Neida, ytringsfrihet har ikke noe for seg – sensur er tingen, unntatt når man selv skal spre hets og hat.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Flåmo, Berit. Frøya-ordfører (Ap)

Frøya-ordfører Berit Flåmo (Ap) vil i januar 2014 ha hjelp til å holde på og legge til rette for arbeidsinnvandrerne. Side om side med Salmar-gründer Gustav Witzøe møtte hun arbeidsminister Robert Eriksson fra Fremskrittspartiet for å diskutere arbeidsinnvandring.

Flåmo sa at de var en gledelig utfordring å ta i mot arbeidsinnvandrerne som søker seg til oppdrettsnæringen på Frøya og Hitra. Blant annet er størsteparten av de over 400 som jobber ved Salmars slakte- og foredlingsanlegg på Frøya fra utlandet.

Ifølge Gustav Witzøe ville oppdrettsnæringen ikke klart å vokse så raskt, hvis de ikke hadde tatt imot arbeidskraft fra utenfor landets grenser. Han påpekte at næringen er i rask vekst, og at de ikke har tid til å vente på nordmenn som ønsker seg tilbake i arbeidslivet. På drøyt 20 har Salmar vokst til å bli en bedrift verdt åtte milliarder kroner. «Vi har det travelt» sa Gustav Witzøe, som mener det er enklere å rekruttere fra utlandet.

Eriksson ville ikke legge til rette for økt arbeidsinnvandring fra utenfor Europa. Vi har fri arbeidsinnvandring fra EØS-området, påpekte Robert Eriksson, og sier det må være mer enn nok arbeidskraft der på grunn av krisen i Europa.

Kommentar: Både Flåmo og Witzøe er kun opptatt av kortsiktig profitt uten å ofre de langsiktige samfunnsmessige problemer som vil oppstå. Dette blir for dustete.

 

Fossmo, Jan Egil. Kommunalsjef

«Det har vært ei skammens uke i Gudbrandsdalen», konstaterer avisa Gudbransdølen Dagningens (GDs) sjefredaktør Kristian Skullerud i en kommentar i oktober 2015. Bakgrunnen er en rekke sjokkerende hendelser i kommunene Vågå og Sel: Da barn, foreldre og ansatte møtte opp i Søre Grindstugu barnehage i Vågåmo en mandag morgen, fant de et stort hakekors malt på veien. Samtidig ble Vågås kommunalsjef varslet om at foreldre til barn i Vågås skoler og barnehager har kommet med det han betegner som rasistiske utspill på åpne Facebook-profiler. Enkelte av dem har også lenket til høyreekstreme sider. Folk må få mene hva de vil, men mye av det vi nå reagerer på, er reinspikka rasisme som er delt offentlig, og det aksepterer vi ikke, sier kommunalsjef Jan Egil Fossmo

 

Fredriksen, Tove. Rektor på Øren skole.

Rektor har ingen forklaring på hvorfor femteklassingene på Øren skole i Drammen i desember 2011 ble ilagt nisselueforbud på juleavslutning.

På spørsmål om hvorfor nisseluenekten ble innført, eller hvem som støtes av at tiåringer møter opp på juleavslutning med nisselue, blir det stille i andre enden av røret. ”Jeg vet ikke annet enn begrunnelsen som er gitt om at avslutningen skulle være for alle. Men jeg vet jo at nisselua i utgangspunktet ikke er forbundet med en kristen jul. Vi er ikke er en skole som ønsker å bli identifisert med at vi nekter barn å bruke nisseluer. Vi har ulike aktiviteter, der noen barn syns det er hyggelig å gå med nisseluer og andre ikke. Dessuten er det viktig å få fram at målet med den aktuelle avslutningen var å vise fram det elevene hadde jobbet med denne høsten. De hadde ikke begynt å øve på julesangene enda.

Likevel ble det sendt ut en invitasjon til juleavslutning med en stor julenisse trykket på innbydelsen. Invitasjonen ble senere forandret til vintermarkering.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Fugelli, Per

”I ord og gjerning bør vi gjøre det klart for våre innbyggere med muslimsk tro at vi er glade i dem og stolte av å ha dem i landet vårt” mener Per Fugelli som også mener at deler av «debatten» om islam tjener kun ett formål: Å omringe muslimene med mistanke, frykt og forakt.

Men mer enn noen må norske muslimer oppleve at tryggheten skjelver og framtidstroen svinner. Derfor trenger de mer enn noen gang meldinger om godtaking, tillit og respekt fra det norske samfunnet. I ord og gjerning bør vi nå gjøre klart for våre innbyggere med muslimsk tro at: vi er glade i dem og vi er stolte av å ha dem i landet vårt.

 

Gabrielsen, Kristin Benum. Activemamma

Fysioterapeutene Henriette Paulsen (41) og Kristin Benum Gabrielsen (51) etablerte Activemamma i 2005. Hvert år arrangerer de mammajoggen, en 4 kilometer lang løype i Nøtterøy der mødre med barn kan delta. En søndag i september satte de over 60 andre damer i sving og samlet inn nesten 6500 kroner til Redd Barna og deres arbeid med flyktningene.

 

Gjerp, David. Domprost

Flere krefter i Tønsberg slår seg sammen for å finne strakstiltak som kan hjelpe rumenske tiggere vinteren 2013/2024.

De første tiggerne fra Romania har kommet tilbake til gatene i Tønsberg etter nyttår, og kommunen har fått signaler om at flere kommer til uka. Før jul holdt de til i messeområdet, men under forhold som både kommunen og frivillige organisasjoner ønsker å bedre: «Kommunen har et ansvar for alle som kommer til Tønsberg. Og når vi får en sosial utfordring i fanget, er vi nødt til å ta den utfordringen. Vi kan ikke bare late som om den ikke finnes» sier ordfører Petter Berg.

Både Kirkens Bymisjon og kirken stiller seg bak arbeidet med å finne humanitære løsninger for de rumenske tiggerne. Domprost David Gjerp har stor tro på at de skal finne fram til et godt resultat: «Og på litt lengre sikt kan kanskje bymisjonen servere mat 2–3 dager i uka i Svend Foyn bedehus til de som er ute i kulda».

Kommentar: Det er nettopp slike naive tiltak som gjør at fremmede uteligger kommer til Tønsberg. Dette blir for dustete.

 

Gran, Sarah Frandsen. Kommuneoverlege i Råde kommune

Flyktningene som kommer til det nye, nasjonale ankomstsenteret i Råde i oktober 2015 skal ha et tilbud om øyeblikkelig hjelp. Kommuneoverlegen er i ferd med å etablere et helsetilbud. I samarbeid med sykehuset Østfold forbereder kommuneoverlege Sarah Frandsen Gran et opplegg for å sjekke samtlige som kommer til ankomstsenteret for tuberkulose. Samtidig trenger de et legetilbud. Vi har lite tuberkulose i Norge, men i verden er det mer tuberkulose. Nå kommer verden til Norge, sier Frandsen Gran.

Frandsen Gran synes det er et spennende og meningsfylt oppdrag å få dette på plass: Det er ikke hver dag leger føler at de er med på noe som redder liv, men dette konseptet tror jeg kan være med på å redde liv.

 

Granaasen, Kjersti. Rådgiver i NHO Innlandet.

Den kraftige flyktningstrømmen i oktober 2015 gir arbeid og inntjening for lokalt næringsliv. Mat til flyktninger gir Siris i Elverum et ekstra bein å stå på.

Rådgiver i NHO Innlandet, Kjersti Granaasen synes det er en positiv utvikling at bedrifter klarer å dra nytte av flyktningene som kommer til landet. Hun synes det er godt å se at man ikke bare ser på flyktningene som en belastning. Her ser man jo at de er en ressurs for samfunnet vårt. I dette tilfellet ser vi det på en litt annen måte. Det er ikke flyktningen i seg selv som er en ressurs, men de skaper økt næringsvekst for Siris i Elverum. Granaasen håper at folk kan innse at de som kommer til landet vårt på sikt kan bli en ressurs, og hun mener at det er viktig å fokusere på at det er det langsiktige målet. Det innebærer at man ikke bare må hjelpe for å hjelpe, mener hun. Man må tenke litt på hvem som trenger hva. Vi trenger at de som kommer hit blir integrert og kan bidra samfunnet.

 

Grimsrud, Jack

Leder i bydelsutvalget i Grorud bydel (Ap)

 

Diskusjonen har gått frisk etter at forfatter Halvor Fosli i oktober 2015 ga ut debattboken Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet. Han har intervjuet 20 personer av norsk opprinnelse, som forteller om livet i Groruddalen. Jack Grimsrud (Ap) er leder i bydelsutvalget i Grorud bydel. Det har skjedd store endringer og du må nok være litt endringsvillig for å trives. Men er du det, så er det spennende å være med på det som skjer i denne delen av Oslo, sier han.

 

Grung, Anne Hege

Doktorgradstipendiat

 

Høyreekstremisme og kristendom - hva er koblingene?

 Vi lar Kristian Kahrs føre ordet: Farlig venstreideologisk teologi. Det er stor grunn til å være skeptisk til teologien Anne Hege Grung står for, og som så mange venstreorienterte teologer i Den norske kirke med bakgrunn fra Teologisk Fakultet, har hun en totalt urealistisk forestilling om forbindelsen mellom høyreekstremisme og kristen tro.

Leserne bør også være oppmerksom på at teologien er farget av at hun er tilknyttet de liberale, mange vil si ultraliberale miljøene i Studentforbundet og Kirkens Bymisjon. Hvis vi ser på hennes doktorgradprosjekt, Kvinner, erfaringer og hellige tekster. En feministisk kristen-muslimsk hermeneutisk analyse, er dette en stereotypi på det feministiske akademiske miljøet blant teologer. Dette er delen av Den norske kirke som er mer opptatt av å ha en, raus, åpen og tolerant dialog med islam og andre kvinneundertrykkende ideologier enn å forkynne det radikale evangeliet om Jesu frelse for menneskers synd.

Språket i dette innlegget er meget ladet når hun starter sitt innlegg med å si at Anders Behring Breivik er medlem av Den norske kirke. Deretter prøver hun å advare mot høyreekstrem tankegang i teologien. Les bare hva slags samlebegreper hun definerer innen det hun kaller høyreekstrem, kristen ideologi: Antisemittisme, hat mot muslimer eller annen rasistisk ideologi, hat mot feminisme og kamp mot likestilling.

Grung glemmer her at antisemittisme mye mer utbredt i muslimske miljø enn i kristne miljø, og hun er meget lemfeldig med ordet hat. Her er det verdt å minne Grung om at islamkritikk ikke er det samme som hat mot muslimer. Jeg forventer mer av en seriøs akademiker enn å strø hat-karakteristikker rundt seg.

 

Gule, Lars

Ekstremismeforsker

 

Utenriksdepartementet utsatte i november 2015 offisielle kondolanser overfor familien til det norske terrorofferet Bilal Hammoud – som døde for snart to uker siden – fordi de ikke har fått dødsattesten tilsendt fra Libanon. Ekstremismeforsker Lars Gule mener det tar seg dårlig ut – spesielt i lys av den tette oppmerksomheten som ble gitt i forbindelse med terroraksjonene i Paris. Jeg er redd at om det hadde vært en «Astrid Hansen» – som studerte i Beirut og ble drept i dette terrorangrepet – hadde det fått mye større oppmerksomhet, både i mediene og fra norske myndigheters side, sier Lars Gule. Han mener Bilal Hammouds libanesiske bakgrunn har spilt en rolle i håndteringen av saken, og påpeker at forskjellsbehandling på bakgrunn av nasjonal opprinnelse, etnisitet og kultur, nettopp er definisjonen på rasisme.

Kommentar: Den største rasisten her er vel Gule som mener at nordmenn er rasister. Dette blir for dustete!

 

Hagen, Aksel

SV-politiker fra Oppland

 

NRK leverte «en nesten 100 prosent etnisk norsk og statskirkekristen sending» i dagene etter terrorangrepet 22. juli 2011, mener SV-politiker Aksel Hagen som mener dette er et angrep på det flerkulturelle Norge. «Mange av de som er rammet er ikke kristne, men tilhører andre religioner og livssyn. Hvorfor er det urimelig at også disse kunne på NRK møte noen av ‘sine’, ikke for å fortrenge de kristne stemmene, men som et tillegg.»

«Statskanalen vår, NRK, gjør en formidabel innsats, med ett unntak: Når vi opplever det mest motbydelige angrepet på det flerkulturelle Norge, leverer NRK ei nesten 100 prosent etnisk norsk og statskirkekristen sending. Trist at vi ikke har kommet lenger. Ryggmargrefleksen til den etnisk norske majoriteten er fortsatt monokulturell»

”Ta godt planlagte NRK-sendte 17. mai sendinger for eksempel. Her er de flinke. Flere kulturer og religioner slipper naturlig inn. Når det er krise derimot ringer vi rett til statskirken og ingen andre. Vi bestod ikke den flerkulturelle testen”.

Det kan være – men hvor mye tar muslimene hensyn til de kristne ved terror i muslimske land? Burde ikke hjemmepsykiatrien ta en titt på våre SV-politikere?

 

Hagen, Arnulf

Professor II, NTNU

 

Wikipedia blir manipulert av høyreekstreme nettverk. Ingen rydder opp.

Ekstremistiske meninger: Wikipedia er blitt en kjent stemme. Spørsmålet er om vi bør være komfortable med at den også formidler budskapet til dem de fleste av oss ikke ønsker å høre fra, som Anders Behring Breiviks ideologiske slektninger. Manipulasjonene er så subtile at vi knapt oppdager dem.

Behring Breivik skrev i sitt manifest under tittelen «Battlefield Wikipedia» hvor viktig Wikipedia er for å etablere definisjonsmakt. Jeg utførte derfor en omfattende analyse og oppdaget et mønster hvor Wikipedia gjennom høsten 2009 ble manipulert av høyreekstreme, organisert gjennom brukernettverket Tinpac. Over 100 falske brukere hadde operert koordinert og døgnkontinuerlig, sannsynligvis fra ulike deler av verden, og utført over 3500 endringer på nær 1000 artikler. Den godt planlagte og effektivt gjennomførte operasjonen ble stoppet etter tre måneder.

Når noen med ideologisk motivasjon ensidig og i stort omfang kobler rasespørsmål til eksempelvis helse, genetikk, kriminalitet og voldtekt, påvirkes balansen og det som var nøytralt blir gradvis verdiladet.

Wikipedia er blitt en kjent stemme. Spørsmålet er om vi bør være komfortable med at den også formidler budskapet til dem de fleste av oss ikke ønsker å høre fra, som Anders Behring Breiviks ideologiske slektninger.

Man kan godt være forfulgt selv om man er paranoid. Den venstrekstreme jakten på ytringsfriheten blomstrer på NT

 

Hagerup, Hilde. Refugees welcome to Norway.

Folk sov på gulvet, fikk ikke dusj, varm mat eller umiddelbar helsehjelp. Det ville vi gjøre noe med. Den første dagen hadde vi 40 medlemmer. Nå er det over 50.000, sier Hilde Hagerup, som er en av de seks som står bak Refugees welcome to Norway.

Gruppen startet som et samarbeid mellom seks personer og har som mål å gi en varm velkomst til flyktninger som kommer til landet. Her skal de registrere seg og går deretter inn i UDIs mottakssystem.

 

Halvorsen, Kristin. SV-leder og kunnskapsminister

Kristin Clemet skriver i en kronikk i Dagbladet 4. august at «vi som er positive til det flerkulturelle samfunnet må bli flinkere til å gi våre positive holdninger et innhold som er basert på kunnskap. Vi må forsøke å møte både reelle bekymringer, virkelige problemer, ubegrunnet frykt, overdrivelser og grunnløse påstander med mer kunnskap om de faktiske forhold.» Det er jeg helt enig i.

Den norske inkluderingsdebatten har i altfor stor grad vært preget av generalisering og unøyaktigheter, og stigmatiserende uttalelser mot innvandrere generelt og muslimer spesielt. Et uttrykk som «snikislamisering» kan stå som eksempel. Dette er et begrep som er hentet fra ytterliggående konspirasjonsteorier, og som antyder at muslimer som gruppe er ute etter å overta det norske samfunnet og styre det etter helt andre prinsipper enn i dag. En påstand det på ingen måte er dekning for.

«Terrorangrepet har gjort det klart for oss hvem vi er. (...) Den norske inkluderingsdebatten har i altfor stor grad vært preget av generalisering og unøyaktigheter, og stigmatiserende uttalelser mot innvandrere generelt, og muslimer spesielt».

Kommentar: Kristin Halvorsen har da aldri – og kommer aldri til å gjøre det - forholdt seg til fakta og seriøse konsekvensutredninger. Uintelligent synsing og manglende forståelse for langsiktige konsekvenser av innvandringen og islamiseringen - har vært mer i hennes gate.

 

Haugan, Britt Tønne. Krf i Nord-Trøndelag

Under et åpent folkemøte på Stiklestad, hvor integrering og det flerkulturelle Norge var blant temaene, kunne ingen svare for at fylkeslistene har bare en person med innvandrerbakgrunn. Britt Tønne Haugan som også var tilstede under folkemøtet, mener det gjelder å begynne hos de unge.” Ungdomsorganisasjonene og lokallagene må ta jobben med å få integrert flere ungdommer inn i politikken”

 

Hauge, Olav Dag. Tidligere domprost

Tidligere domprost Olav Dag Hauge foreslår i mars 2015 å fjerne fem kristne høytidsdager og erstatte dem med en ferieuke. Olav Dag Hauge mener at forslaget kan imøtekomme ønsker fra andre religiøse samfunn i Norge i dag som gjerne vil ha fri på egne høytidsdager. Lov om trossamfunn gir i dag de som tilhører en et trossamfunn utenfor Den norske kirke rett til to fridager i forbindelse med andre religiøse høytider Arbeidsgivere har rett til å kreve at disse dagene jobbes inn igjen. Dette forslaget ser ut som om det kommer fra muslimske kilder ikke fra en av kirkens menn. Men er nok et forsøk på avkristning av landet og legge ting til rette for en islamisering. Ikke lenge siden man forsøkte å innføre muslimske helgedager.

 

Hegtun, Halvor. Ansatt i Aftenposten

 Normalt bør det være minst like mange kvinner som menn på en valgliste fra SV. Helst bør listen også ha en passende blanding av unge og eldre, samt en noenlunde fornuftig miks av etnisk hel­norske og kandidater med mi­noritetsbakgrunn.

 

Helland, Tarjei. Høgskolelektor i samfunnsfag

I et innlegg i november 2013 går han i mot Jan Bøhler (Ap) som mener å ha funnet løsningen på hvordan tospråklige minoritetsbarn skal få adekvate norskkunnskaper: Foreldrene må snakke norsk med dem hjemme. «Det er i så fall et lett gjenkjennelig trekk fra Ap som helt siden Rune Gerhardsens angrep på den såkalte «snillismen» på 90-tallet har prøvd å gjøre seg lekre for innvandrerskeptikerne ved å kreve «norskhet» og agitere for assimileringstiltak pakket inn i et feilaktig brukt integreringsbegrep. De urovekkende tallene for norskferdighetene til en del barn i Oslo handler ikke om hvilket språk som brukes hjemme – de er et bevis på mislykket integreringspolitikk, mener Helland som altså mener at innvandrerne skal snakke morsmålet hjemme.

Kommentar: Å la minoriteter klamre seg til nytteløse afrikanske språk hvis familien har tenkt til å bli i Norge, er en sak for dusteforbundet.

 

Heltorp, May Britt. Daglig leder av Lunsjbaren på Fagernes

I kjelleren til May Britt Heltorp på Fagernes står det i oktober 2015 pose på pose som er fylt til randen med klær og leker som er samlet inn til asylsøkerne som har kommet i tusentall til Valdres og Norge de siste ukene. Behovet er enormt. Her er det masse klær til gutter, dokker og andre leker til barna, sier May Britt Heltorp i oktober 2015

 

Herbjørnsrud, Dag. Ukemagasinet Ny Tid går mot strømmen i norsk presse, og har bestemt seg for ikke å publisere massemorder Anders Behring Breiviks navn eller bilde. ”Leser man siktedes såkalte manifest går det klart frem at han har hatt en plan om å komme på flest mulig førstesider. Vi vil ikke at hans ønske skal gå i oppfyllelse, og dette er vårt lille bidrag til det” mener Herbjørnsrud.

 

Nei – ytringsfrihet er ikke noe for Ny Tid, sensur er mer i skapkommunistenes gate.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hoel, Per Anders. Han mener: Norske politiske blodigheter kommer fra høyre kant. Igjen forbauses folk og samfunnstopper av subkulturer ingen trodde fantes. Oslo-bomben er åpenbar politisk ekstremisme av verste slag, også i internasjonal målestokk. Men på vår hjemlige arena er det fellestrekk med andre drap og politisk vold fra ytre høyre. Nasjonalistisk aktivitet har rystet oss før. For igjen har oppspillet til blodigheter fått utvikle seg i det stille og når det smeller er gjerningsperson igjen «brun» eller ekstremt mørkeblå.

 

Kan det ikke være så enkelt at det hele koker ned til av noen ønsker å stoppe innvandringen, noe de glade sensurister i m.a. Vårt Land prøver å boikotte? Ytringsfrihet er ikke noe hyggelig.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hoffmann, Freddy. Varaordfører i Drammen

I 2010 meldte varaordfører og formannskapsmedlem i Drammen, Freddy Hoffmann, seg ut av Frp.

Hoffmann sier at det er flere grunner til at han melder seg ut, men at en av dem er innvandringspolitikken. Hoffmann mener Drammen har lyktes bra med integreringen, og at man i en by med 20 prosent minoritetsbefolkning må jobbe sammen for å bli enda bedre.

”Vi skal leve sammen. Men det er krefter i Drammen Frp som går for langt i innvandringspolitikken. De tenker ikke konsekvenser, bare velgeroppslutning” mener Hoffmann.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Holan, Vibeke. PR-sjef i H&M Norge.

Den svenske kleskjeden H&M slapp i september 2015 reklamekampanjen «Close the Loop», der målet er å skape bærekraftig stil ved hjelp av resirkulering av klær. I kampanjen fronter kleskjeden m.a. en kvinne som er iført hijab.

PR-sjef i H&M Norge, Vibeke Holan forklarer at H&M hverken tar religiøst eller politisk standpunkt, men ønsker heller å tilby et bredt utvalg av design og stiler i alle kolleksjoner som frontes. Dette er med håp om at alle finner noe som passer for dem. Vi ønsker at våre kunder skal mikse, matche og uttrykke sin personlige stil. I vår markedsføring ønsker vi å inspirere så mange som mulig, og vi søker en bred og mangfoldig målgruppe, skriver Holan.

 

Holmås, Heiki. SVs innvandringspolitiske talsperson

Norge er i ferd med å få en økende underklasse av mennesker som har levd her i inntil 17 år uten lovlig opphold. Politikere må tørre å ta den vanskelige debatten om hvordan vi kan gi disse menneskene en verdig framtid.

Norge har mye å lære av de andre europeiske landene når det gjelder å finne en løsning på den uholdbare situasjonen for lengeværende papirløse. SV har lenge jobbet for å bedre vilkårene for denne gruppen og fremmet første gang forslag om en regulariseringsordning for papirløse i 2004.

SV mener det nå er på tide at Norge får en permanent regulariseringsordning for papirløse immigranter. 23 av 27 EU-land har gjennomført en eller flere former for regulerings-programmer. Det er med andre ord særnorsk å ikke finne en løsning for papirløse immigranter.

Fram til nå har det vært et stort flertall blant de politiske partiene som ikke har ønsket å ta på alvor at det finnes et økende antall mennesker som lever uten lovlig opphold i Norge, og som har vært her i mange år. Det gjelder særlig Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre. SV har i flere år arbeidet for at papirløse innvandrere som har vært lenge i Norge skal få opphold.

Hva med å sørge for at de ikke kommer inn i landet overhode – samt vise politiet hvor de kastet papirene sine.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Haanes, Vidar Leif

 Rektor ved Menighetsfakultetet (MF)

Ved Menighetsfakultetet (MF) ser ledelsen ingen prinsipiell grunn til at MF ikke skal kunne ansette muslimer. Rektor Vidar Haanes vil holde muligheten åpen ved fag som ikke er knyttet til den kirkelige profesjonsutdannelsen. ”Vi driver i dag forskning og tilbyr flere masterprogrammer og emner i skjæringsfeltet religion og samfunn”.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Jamholt, Andrè H. Ansvarlig redaktør i Sandnesposten

Det er viktig å huske på at det i Sandnes er mange mennesker med utenlandsk bakgrunn. Samtidig er det heller få plasser i byen der etniske nordmenn i dag har muligheten til å treffe mennesker med en annen kulturbakgrunn. Kanskje er det nå på tide at vi lærer vår nye landsmenn bedre å kjenne. Det å ta kontakt kan være med på å bryte ned mange fordommer og skape større forståelse. Alle er vi nordmenn, uavhengig av bakgrunn, hudfarge og religion.

 

Jensen, Jan Erik. Ordfører i Loppa kommune

VG, Dagbladet, NRK, TV2, Aftenposten og et samlet norsk pressekorps har i september 2015 brukt den tragiske drukningsulykken til den 3 år gamle syriske gutten Aylan i en massiv kampanje for en mer liberal flyktningpolitikk i Norge. Nå viser det seg derimot at den syriske familien allerede var etablert i Tyrkia og at årsaken til deres reise var at faren ville ha gratis tannbehandling i Sverige. Familien var ikke flyktninger som rømte fra borgerkrigen i Syria. Faren hadde arbeid og de var bosatt og levde i trygghet i Nato-landet Tyrkia.

 

Media melder nå at flere ordførere som har sagt nei til å ta imot flyktninger, har snudd på grunn av bildene av druknede barn i Middelhavet. Når jeg som ordfører sitter og ser på bildene av disse ungene som går over skjermen, så triller tårene på meg. Jeg synes det er helt forferdelig, sier ordfører i Loppa kommune, Jan Erik Jensen.

 

Johansen, Dag Otter. Utviklingsredaktør i Budstikka

”Budstikka kommer fortløpende til å slette innlegg i denne viktige diskusjonen som er av ren innvandringsfiendtlig karakter”

Jada – Budstikka faller inn i mønsteret for norske aviser: Ingen ytringsfrihet for dem som er i mot innvandring – her skal det sensureres!

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Johansen, Ivar. Bystyremedlem i Oslo

Verdig behandling av papirløse migranter - privat forslag fra Oslo bystyres medlemmer Ivar Johansen og Marianne Borgen:

1.Bystyret ber regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse migranter kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato. I mellomtiden bes Byrådet se om det er mulig å finne lokale løsninger.

2.Bystyret ber byrådet sørge for at papirløse flyktninger i Oslo mottar nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer.

3.Byrådet bes igangsette et arbeid i kommunen for å bedre sitasjonen for barn av papirløse/barnefamilier. Byrådet bes inngå en nær dialog med talspersoner for papirløse migranter, og med helsesenteret for papirløse som drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors for å få et slikt tilbud på plass

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Johansen, Jahn Otto. Forfatter.

Flere reagerer på behandlingen av Romfolket på Øra i Fredrikstad i januar 2014 da  ni av campingvognene deres destruert. Mellom 10 og 20 mennesker som hadde tilhold i romleiren ved Øra i Fredrikstad er i praksis uten tak over hodet i kulda, etter at campingvognene deres ble destruert etter en aksjon tirsdag.

«De vil hjelpe seg selv så langt de kan, men da må de ha tak over hodet. Når vinteren blir kald, så kan de ikke ligge ute og fryse i hjel. Det dreier seg om helt elementære behov» sier Jahn Otto Johansen som har skrevet flere bøker om romfolket og kjenner kulturen godt. Han ble rasende da han så hva slags behandling romfolket fikk i Fredrikstad.

Og dette støttes av advokat Harald Otterstad. Han har vært i kontakt med Ingar Aasen som kjenner romfolket i Fredrikstad godt: «Jeg synes det er en aldeles grusom handling. Det er ikke så lenge siden 1940, men det virker som om vi har glemt alt om medmenneskelighet. Jeg er så opprørt og tror virkelig de fleste føler det slik. Otterstad ønsker at romfolkene anmelder aksjonistene: «Dette er en klart ulovlig handling og det burde ikke få stå slik uten reaksjoner. Det er selvtekt og bestemmelsen er åpenbart brutt.

 

Havnekaptein Roar Bekkelund, som var ansvarlig for aksjonen, sier campingvognene uansett var som søppel å regne: «Vi har forholdt oss til at dette er en privat eiendom, og at vi har anledning til å rydde bort det som åpenbart er å betrakte som søppel. Seks av vognene var mer eller mindre uten både vinduer og dører, og var i og for seg ubeboelige»

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Karlsen, Katrine. Oslo-gruppen i Refugees Welcome to Norway.

I fem uker i september/oktober 2015 har frivillige organisert arbeid for flyktninger på Tøyen. Utenfor Politiets utlendingsenhet på Tøyen har frivillige lagt ned arbeid gjennom flere uker. Gjennom gruppen Refugees Welcome to Norway (RWTN) har enkeltmennesker samlet seg og hjulpet flyktninger.

Hver dag har frivillige delt ut varme klær, sko, hygieneartikler, bleier, mat, drikke og helsetjenester. Frivillige har også forsøkt å gi flyktningene noen å snakke med, som ønsker dem velkommen, og blåst tusenvis av såpebobler sammen med barna.

Katrine Karlsen har vært med på det frivillige arbeidet i Oslo-gruppen i Refugees Welcome to Norway.

 

Kjerkol, Ingvild. AP i Nord-Trøndelag

Nord-Trøndelag har om lag 4000 velgere med utenlandsk bakgrunn. SVs John Lado er den eneste på de 12 partilistene som er innvandrer. Det har ikke Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol mye til overs for: Jeg har jo brukt ordet blendahvitt. Listene er ikke preget av at vi er et flerkulturelt samfunn”

Under et åpent folkemøte på Stiklestad, hvor integrering og det flerkulturelle Norge var blant temaene, kunne ingen svare for at fylkeslistene har en person med innvandrerbakgrunn. "Jeg har ikke et enkelt svar på hvorfor det er så få. Vi har en kjempejobb vi må gjøre. Vi er helt sikkert ikke flinke nok til å invitere innvandrerne inn”

 

Kjønnøy, Gunnar

Fylkesmann i Finnmark

 

En fredag i november 2015 var fylkesmannen på befaring ved UDIs nye transittmottak i Kirkenes. Rapporten fra befaringen som slår alarm om forholdene, ble diskutert under et krisemøte i Kirkenes tirsdag. Det vi møtte der var bekymringsfullt, med utgangspunkt i et barneperspektiv, sier direktør i Bufetat region nord, Pål Christian Bergstrøm. Blant annet bodde minst to familier med særskilte omsorgsbehov på senteret, med flere sterkt funksjonshemmede barn og ungdommer. Barna må bæres ned i kjelleren for å kunne ivareta grunnleggende hygieniske behov, hvor do og dusj er plassert.

I rapporten som er signert fylkeslege Eivind Merok og fylkesmann Gunnar Kjønnøy presiserer fylkeslegen kritiske hygieniske forhold på senteret. «De hygieniske forhold på rommene der asylantene bor og sover og på deres toaletter er under enhver kritikk» skriver fylkeslegen i rapporten. Det var ikke papir på toalettene og brukt papir med avføring på gulvet. Vannflasker sto på gulvet for at man kunne vaske underliv etter toalettbesøk og i tillegg skal det ikke ha vært tilgjengelig såpe eller hånddesinfeksjon i toalettrommene.

Kommentar: Hva var det de ventet seg og hvilke alternativer forelå – kanskje det ikke er noen flyktningkrise i landet? Dette blir for dustete!

 

Knudsen, Vemund. AUF-leder i Stavanger

Presis klokken 19.00 den 26. mars 2014 startet den mye omtalte rasismedebatten på kulturhuset Sølvberget i Stavanger. Debattantene i panelet var Øystein Vaule (leder for Borgervernet Rogaland), stortingsrepresentant Eirin Sund (Ap), Lars Petter Einarsson (nyhetsredaktør i RA), Svein Tuastad (statsviter og førsteamanuensis ved UiS) og Tor Brekke (Hero Norge). Like før panelet satte seg ned, forsvant leder for Stavanger AUF, Vemund Knudsen, ut av dørene. «Jeg er av prinsipp motstander av å gi mennesker med holdninger som Øystein Vaule en åpen mikrofon. Derfor velger jeg å vise mitt standpunkt ved å forlate kulturhuset før debatten starter, sier Vemund Knudsen til RA.

Nabokjerringas kommentar: Det er vel ingen hemmelighet at AUF og hele venstresiden er sterke motstandere av ytringsfrihet.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Kohn, Ervin. Forstander og leder i Det Mosaiske Trossamfunn (DMT).

Islamsk Råd må bygge kompetanse og ha ressurser til å kunne dekke mangfoldet av meninger og praksis. Regjeringen kan spille en viktig pådriverrolle ved å tildele nødvendige ressurser.

Det siste skuddet på dialogstammen er forumet Abrahams Barn med kristne, islamske og jødiske representanter. Her er representanter fra Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke (MKR), Islamsk Råd Norge (IRN) og Det Mosaiske Trossamfunn (DMT).

Denne dialogen kan være et lite laboratorium for det norske samfunnet som er i ferd med å omdannes fra et monokulturelt til et flerkulturelt samfunn. Vi har så vidt begynt på den reisen.

Ordet jøde i ulike varianter er et vanlig brukt skjellsord blant elevene. Lærerne som sto frem i mars 2010, kunne fortelle at muslimske elever hindret undervisningen om jødedom, holocaust og Israel.

I Norge er det ikke så mye snakk om å løse konflikter som det er snakk om å omdanne et monokulturelt til et flerkulturelt Norge. Det er snakk om å lykkes med integrering. Minoritetene kan alltid selv velge å la seg assimilere. Det er storsamfunnet som må tilrettelegge for en vellykket integrering.

 

Kristiansen, Gerd

LO-leder

 

LO-lederen mener i november 2015 at Norge fint klarer å ta imot flyktninger – det er som å hjelpe 30 sjeler på et fullsatt Ullevaal Stadion. Jeg er her fordi også LO reagerer, sier LO-leder Gerd Kristiansen da hun holdt appell da 160 organisasjoner onsdag protesterte mot at regjeringen i sitt flyktningtillegg til budsjettet kutter i støtten til bistandsprosjekter gjennom frivillige organisasjoner. Man vil bruke av de midlene som vi har satt av til de som har det aller vanskeligst, til å ta det selvfølgelige ansvaret norske myndigheter har for å bidra i flyktningkrisen, sier hun. Kristiansen understreket at Stortinget må rydde opp i pengebruken til regjeringen. Det er mange mennesker som tar veien over Middelhavet og Europa er nødt til å ta ansvar. En halv million mennesker er et hav av flyktninger. Men det er bare én promille av Europas befolkning, sa Kristiansen. Hun viste til at det er like mange som 30 sjeler på et fullsatt Ullevaal Stadion.

LO-lederen advarte også mot å framstille flyktninger som en trussel. Vi må alle være med og sørge for at flyktningene ikke settes opp mot velferden vår. Det lokker fram grumsete holdninger i befolkningen. Det må vi for alt i verden unngå i den situasjonen vi nå står i. Vårt viktigste bidrag er å medvirke til et godt mottaksapparat, inkludering i samfunnene rundt omkring i landene våre, og inkludering i arbeidslivet.

 

Krogh, Jan-Petter. Medeier i Sulitjelma hotell.

70 flyktninger er en lørdag formiddag i oktober 2015 på vei til Sulitjelma hotell. Flyktningene kommer med fly fra Kirkenes til Bodø og er på plass i Sulitjelma rundt klokken 14 i dag, sier medeier Jan-Petter Krogh i Sulitjelma hotell. I følge Krogh fikk hotellet forespørsel fra Hero torsdag denne uken om de kunne ta imot totalt 150 flyktninger de nærmeste dagene. Selv om det bare er et par dager siden, er vi godt forberedt, sier han. Jan-Petter Krogh oppfordrer personer i distriktet om å donere klær og utstyr de ikke lenger har bruk for. Flyktningene som kommer har ikke med seg noe, kun det de står og går i. Vi trenger alt fra undertøy til vinterklær både til barn og voksne, damer og herrer, sier han

 

Kroken, Trond E. Kommunepolitiker (Sp).

De to kommunene Flakstad og Moskenes, som ligger ytterst på Lofoten, sliter med fraflytting. Politikerne i de to kommunene diskuterer nå om de skal bosette flyktninger for å øke innbyggertallet. Kommunene har henholdsvis bare 1380 og 1121 innbyggere.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) anmoder de to kommunene om å bosette 15 hver i år, og samme antall i 2015 og 2016. At de er små kommuner, med 1380 og 1121 innbyggere, spiller mindre rolle.

«Jeg synes Flakstad kommune skal vurdere om vi kan bosette flyktninger. Vi jobber jo for å øke innbyggertallet. Jeg vet ikke hvordan Flakstad kommune er rustet for å gi et godt tilbud. Men i utgangspunktet er jeg positiv til henvendelsen» sier kommunepolitiker Trond Kroken (Sp).

Kommentar: Hvis naive politikere  tror at «folk i nød» kommer til å minske med årene, tar man skammelig feil. 99 % av disse er lykkejegerne som kaster identitetspapirene før de kreker seg inn over Norges grenser -  og de blir bare flere og flere.  Bør vi snart begynne å si at nok er nok?

 

Krosby, Jeanette. Prosjektleder

Diskusjonen har gått frisk etter at forfatter Halvor Fosli i oktober 2015 ga ut debattboken Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet. Han har intervjuet 20 personer av norsk opprinnelse, som forteller om livet i Groruddalen. Innvandring skremmer meg ikke i det hele tatt, sier Jeanette Krosby (23). Hun er vokst opp i Groruddalen, og hun har nettopp kjøpt leilighet der med kjæresten. Jeanette Krosby er prosjektleder for kompetanse og utvikling for ungdom i Grorud bydel.

 

Krutnes, Ada. «Refugees Welcome to Bodø»

I august 2015 begynte facebookgruppen «Refugees Welcome to Bodø» å samle inn klær til flyktningene. Den er en av de mange undergruppene av «Refugees Welcome to Norway», som samler inn klær og nødvendigheter til menneskene som flykter fra krig. Folk i Bodø har vært overraskende engasjerte. Vi har fylt opp lagre med vinterklær, treningsklær, barneleker, barnestoler, bilstoler og sykler, sier Ada Krutnes. Krutnes kjører nå et stort lass med klær fra lageret i Bodø til Fauske for å levere det til flyktningene.

 

Kunst, Jonas R. Doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo

Diskusjonen har gått frisk etter at forfatter Halvor Fosli i oktober 2015 ga ut debattboken Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet. Han har intervjuet 20 personer av norsk opprinnelse, som forteller om livet i Groruddalen.

Jonas R. Kunst, doktorgradsstipendiat i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo, forsker blant annet på immigrasjon og relasjoner mellom grupper. Han reagerer på Foslis fremstilling av Groruddalen, men understreker at han ikke har lest boken, og kun uttaler seg om det som kommer frem i kronikken. Det virker som Fosli presenterer noen interessante synsvinkler fra et lite utvalg enkeltpersoner. Samtidig er jeg kritisk til om dette danner noe grunnlag for å være en tilstandsrapport av Groruddalen, sier Kunst.

 

Kverndokken, Cecilie. Eier Huldra tatoveringsstudio på Evenskjær i Skånland kommune i Troms

Huldra tatoveringsstudio annonserte i september 2015 at de en lørdag ga bort dagsinntekten sin til flyktningene. Huldra tatoveringsstudio på Evenskjær i Skånland kommune i Troms eies og drives av Cecilie Kverndokken. Kverndokken er en av mange privatpersoner som i løpet av en helg i september annonserte hjelpetiltaket sitt i VG.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Landsverk, Eivind.Programdirektør i TVNorge

TVNorge presenterer i februar 2014 de 18 deltagere til storsatsingen «Den siste viking», med premiere 24. februar. Det er duket for storslåtte scener og beinhard kamp, når det skal avgjøres hvor i landet Den siste viking kommer fra.

Men allerede en uke før premieren har folk engasjert seg på nett og i sosiale medier, og en av de som har fått mange tilbakemeldinger lenge før han har vært på tv-skjermen, er 20 år gamle Alexander Skadberg, opprinnelig fra Colombia og mørk i huden.

 

Nabokjerringas kommentar. Det er nesten ikke til å tro at man i et program med tittelen «Den siste viking» tar med en deltaker uten etnisk norsk utseende. Det er trist at TVNorge ikke har bedre vett. Dette sier kanskje litt om kvaliteten på det andre de sender?

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Langbach, Tor. Administrativ sjef for norske domstoler

Direktør ved Domstoladministrasjonen Tor Langbach åpner for å la shariadomstoler få en formell plass i norsk rettsvesen og vil gi muslimske konfliktråd makt og offisiell status i Norge:

”Ut fra det vi har sett så går det på megling mellom folk og fremstår ikke som noen trussel eller noe spesielt skummelt. Man forbinder shariarett med avhugging av hender på tyver og sånt, men det er jo ikke den formen som det er snakk om”.

Langbach tar til orde for at myndighetene utreder hvordan sharia-domstoler kan inkorporeres i norske domstoler: ”Det ville vært hensiktsmessig med et politisk engasjement som ser litt nøkternt på hva dette faktisk er”

Kommentar: Har Langbach den vurderingsevne og de mentale evner som er nødvendig for å lede Domstoladministrasjonen?

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Laugsand, Erling. Leder i Senterungdommen

I april 2015 mener han i følge media følgende: Når innvandrere ankommer Norge, må integreringen komme i gang så fort som mulig. Denne gruppen mennesker er en ressurs, og vi må møte dem med muligheter til personlig utvikling og inkludering, heller enn fordommer og lediggang. At mennesker er i arbeid tjener lokalsamfunnet og enkeltmenneskene selv. Derfor mener Senterungdommen, i motsetning til Senterpartiet, at også asylsøkere skal få rett til å arbeide mens de venter på å få avklart sin søknad.

 

Kommentar: Virker som at Senterungdommen har misforstått noe grunnleggende. Eller at de er litt for naive og virkelighetsfjerne. En bør ikke ha noe økonomisk incentiv i å komme med en grunnløs asylsøknad. Det vil en få om asylsøkere får jobbe under søknadsbehandling. Hva vil konsekvensen av å jobbe, skatte, opparbeide pensjonsrettigheter, rett til sykepenger, full adgang til NAV etc. være? I en slik situasjon vil mennesker fra hele verden kunne opparbeide seg rettigheter bare ved å møte opp på Gardermoen. Målet bør også være at asylsøknader behandles så hurtig at det uansett ikke blir rom for jobb. Asylsøkere uten id bør kastes direkte ut av landet. Det kronikkforfatteren beskriver er en ren utopi, for ikke å si dustete. På tide å våkne opp til virkeligheten! Heldigvis er det mer vett i Senterpartiet enn i Senterungdommen.

 

Lekanger, Anders. Oslo

Nå er jeg lei av å høre om at islam truer Norge. Som om to prosent av befolkningen skul­le true noen som helst.

Hvis jeg hadde blitt slått ned av to Vigrid-medlemmer, er det ingen som ville startet en debatt om «homofili og norrøn mytologi». Folk flest ville stilt politikerne til veggs og spurt hvorfor de ikke sør­ger for et tilfredsstillende fri­tidstilbud til unge mennesker. Og hvem er det som er an­svarlig for det i Oslo? Politi­kere, ikke muslimer.

Jeg er lei av å høre at bare vi forbyr hijab, vil kvinnene i dette landet bli frigjort. Pro­blemet er manglende økono­misk uavhengighet. Proble­met er kontantstøtten. lkke muslimer. Jeg er lei av å høre om somaliere som tygger khat, når problemet er Nav. Problemet er at arbeidsgivere ikke ansetter mennesker med somalisk navn. Ikke islam. Jeg er lei av at folk flest ikke stiller politikerne våre til veggs for deres unnlatenhet. Jeg er lei.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Lode, Kåre.Tidligere medlem av Utlendingsnemda

Midt i tjukkeste Stavanger lever ei gruppe mennesker som nærmest over natta mistet huset sitt, jobben sin og muligheten til å brødfø seg selv – nemlig de papirløse og ureturnerbare asylsøkerne. Nå må de ty til illegalt arbeid for å overleve.

I går fikk politikerne i Stavanger møte en del av de papirløse fra Eritrea og Etiopia til et dialogmøte i St. Petri kirka i Stavanger. Det var sterke historier politikerne fikk seg servert fra mennesker som omtrent lever "undercover" i Stavanger uten rett til jobb og inntekt etter at de ble fratatt skattekortet sitt den 31. desember 2010. Fram til da hadde mange av dem forsørget seg selv, skaffet seg bolig og levd et velordnet og lovlig liv i Stavanger – den lengstboende av dem i hele 17 år.

Forsker, Afrika-ekspert og tidligere medlem i Utlendingsnemda, Kåre Lode, gikk langt i å oppfordre Stavangerfolk til sivil ulydighet for å hjelpe de papirløse og ureturnerbare. Dette er mennesker som hadde en jobb og som forsørget seg selv og som nå har mistet muligheten til det på grunn av norsk asylpolitikk. Vi kan være ulydige om vi vil. Jeg vet om flere som har latt dem fortsette i jobben selv om de ikke lenger har skattekort, påpekte han.

De har selv satt seg i denne situasjonen – og han reise hjem om de vil. Men de setter vel sin lit til naive og dustete norske politikere.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Log, Rita. Flekkefjord SV

Ellers viser undersøkelser at innvandrere stort sett har samme grunnleggende verdisyn som resten av befolkningen.

For eksempel sier 90 prosent at de mener demokrati, ytringsfrihet og likestilling er viktige verdier. 97 prosent sier at man skal ha frihet til å velge ektefelle selv. Med økt botid i Norge tilpasser innvandrere seg livsmønsteret i landet for øvrig. Ikke minst gjelder det norskfødte barn av innvandrere. Vi kan ikke arbeide for en strengere innvandringspolitikk.

Hittil i år er over 2300 personer tvangssendt ut av Norge. Flere av disse er mindreårige og blir sendt rett hjem til land som Somalia, Irak og Afghanistan. Har vi rett til å utestenge mennesker som kommer hit og har flyktet fra krig og sult. Er det slike verdier vi vil gi ungdommene våres?

Å lukke døra, eller ta imot de (og det er faktisk ikke så mange som kommer til Norge i forhold til de som flykter til nærliggende naboland) som trenger vår beskyttelse. For det er dette det dreier seg om, også i et lokalvalg der Frp i Flekkefjord har som en av sine valgparoler: Nei til ytterligere mottak og bosetting av flyktninger og asylsøkere i Flekkefjord.

 

Lorentzen, Morten. NRK-veteranen og tekstforfatter

NRK-veteranen Morten Lorentzen, mest kjent fra det nå nedlagte radio-programmet Hallo i uken, mener i september 2015 at vår nåværende nasjonalsang er utdatert og kvinnefiendtlig. Lorentzen forteller at han ønsker å gjøre som Sveits og utlyse en konkurranse for å finne en ny nasjonalsang.

 

Han mener at vår nye nasjonalsang bør speile det faktum at vi er en flerkulturell nasjon. Hvordan blant annet islam skal veves inn i en ny nasjonalsang nevner ikke Lorentzen i sin kritikk.

 

Lunde, Jarle Magne. Daglig leder ved Valdres Høyfjellshotell.

I kjelleren til May Britt Heltorp på Fagernes står det i oktober 2015 pose på pose som er fylt til randen med klær og leker som er samlet inn til asylsøkerne som har kommet i tusentall til Valdres og Norge de siste ukene. Vi hadde ikke klart å skaffe klær og leker til barna uten ved hjelp av de frivillige, sier daglig leder Jarle Magne Lunde ved Valdres Høyfjellshotell. Hjelpa fra frivillige er helt avgjørende for oss. Det er veldig fint at de hjelper oss, for det er helt klart et behov, sier Lunde

 

Lundestad, Eldfrid

Jeg så lokalnyhetene på NRK tirsdag kveld 14. januar 2014 at Borg Havn hadde ryddet romleiren på Øra og opplyser at de hadde ødelagt og kastet alt de hadde, som om det var søppel. Jeg ble kvalm og ekstremt opprørt over nyhetene. At det går an å være til de grader hjerterå (ondskapsfull?); ta fra disse stakkars, fattige romfolkene husvognene og alt de eier og har, og sette de på gata nå i verste vinterkulden. Deretter ble de bedt om å ta inn på hotell! For hvilke penger? De tigger til livets opphold. Folk flest i Fredrikstad og Norge er så kvalmt rike at de har ikke det minste begrep om hva det vil si å være nådeløst fattig, utstøtt og forfulgt.

Kommentar: Hva er dette for tull. De ble spurt om det var deres vogner osv. før de ble fjernet. De ble bedt om å legge frem dokumentasjon på at de eide vognene og at de hadde tillatelsen i orden til å la vognene stå der. Nå må det snart være slutt på å synes synd på alle som tar seg til rette og ignorerer andres eiendeler og eiendommer.

 

Lundgård, Annicken. Regionleder i region Øst i Redd Barna

Norske hjelpeorganisasjoner opplever i september 2015 massiv pågang fra folk som vil hjelpe flyktninger. Annicken Lundgård, regionleder i region Øst i Redd Barna, er kjempeglad for det initiativet folk viser i forbindelse med flyktningkrisen. Vi har faktisk fått over 500 henvendelser på mail de siste to ukene av folk som ønsker å bli frivillige. I tillegg til dette har vi fått enda flere henvendelser om andre ting på andre plattformer.

 

Lundteigen, Per Olaf

Senterpartiet

 

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen dro i september 2015 til Hellas sammen med et knippe politiske rådgivere for å få en bedre forståelse av flyktningsituasjonen. En lørdag besøkte han øya Lesbos, for å se flyktningkrisen på nært hold. Inntrykkene fra Hellas gjør at han nå ønsker å forandre Sp-politikken, som han mener har vært utydelig i flyktningspørsmålet. SP-politikeren sier han vil jobbe aktivt for å endre partiets politikk i flyktningspørsmålet, etter opplevelsene. Hvis den offentlige sektoren ikke får lønnsøkning i 2016, vil vi ha de 15 milliardene bare der til flyktningene sier han.

 

Lysbakken, Audun

Nestleder i SV og barne-, likestillings og inkluderingsminister

 

Kristin Clemet skriver i en kronikk i Dagbladet 4. august at «vi som er positive til det flerkulturelle samfunnet må bli flinkere til å gi våre positive holdninger et innhold som er basert på kunnskap. Vi må forsøke å møte både reelle bekymringer, virkelige problemer, ubegrunnet frykt, overdrivelser og grunnløse påstander med mer kunnskap om de faktiske forhold.» Det er jeg helt enig i.

Den norske inkluderingsdebatten har i altfor stor grad vært preget av generalisering og unøyaktigheter, og stigmatiserende uttalelser mot innvandrere generelt og muslimer spesielt. Et uttrykk som «snikislamisering» kan stå som eksempel. Dette er et begrep som er hentet fra ytterliggående konspirasjonsteorier, og som antyder at muslimer som gruppe er ute etter å overta det norske samfunnet og styre det etter helt andre prinsipper enn i dag. En påstand det på ingen måte er dekning for.

«Terrorangrepet har gjort det klart for oss hvem vi er. (...) Den norske inkluderingsdebatten har i altfor stor grad vært preget av generalisering og unøyaktigheter, og stigmatiserende uttalelser mot innvandrere generelt, og muslimer spesielt».

 

Audun  Lysbakken har da aldri – og kommer aldri til å gjøre det - forholdt seg til fakta og seriøse konsekvensutredninger. Uintelligent synsing og manglende forståelse for langsiktige konsekvenser av innvandringen og islamiseringen - har vært mer i hans gate.

 

Merok, Eivind

Fylkeslege i Finnmark

 

En fredag i november 2015 var fylkesmannen på befaring ved UDIs nye transittmottak i Kirkenes. Rapporten fra befaringen som slår alarm om forholdene, ble diskutert under et krisemøte i Kirkenes tirsdag. Det vi møtte der var bekymringsfullt, med utgangspunkt i et barneperspektiv, sier direktør i Bufetat region nord, Pål Christian Bergstrøm. Blant annet bodde minst to familier med særskilte omsorgsbehov på senteret, med flere sterkt funksjonshemmede barn og ungdommer. Barna må bæres ned i kjelleren for å kunne ivareta grunnleggende hygieniske behov, hvor do og dusj er plassert.

I rapporten som er signert fylkeslege Eivind Merok og fylkesmann Gunnar Kjønnøy presiserer fylkeslegen kritiske hygieniske forhold på senteret. «De hygieniske forhold på rommene der asylantene bor og sover og på deres toaletter er under enhver kritikk» skriver fylkeslegen i rapporten. Det var ikke papir på toalettene og brukt papir med avføring på gulvet. Vannflasker sto på gulvet for at man kunne vaske underliv etter toalettbesøk og i tillegg skal det ikke ha vært tilgjengelig såpe eller hånddesinfeksjon i toalettrommene.

 

Kommentar: Hva var det de ventet seg og hvilke alternativer forelå – kanskje det ikke er noen flyktningkrise i landet? Dette blir for dustete!

 

Mikkola, Tor

Honningsvåg

 

Tirsdag 1. oktober 2015 var det 25 personer/familier i Finnmark som åpner sine hjem for flyktninger. Onsdag var tallet oppe i 30. Finnmark er tredje best i landet på å slå et slag for dem som trenger en trygg havn. Ekteparet Bjørg Pettersen og Tor Mikkola er blant finnmarkingene som tilbyr husvære til flyktninger. Mikkola håper flere gjør som han og kona, og går en runde med seg selv for å finne ut av om de kan hjelpe i den utfordrende situasjonen. Behovet er stort, men jeg er sikker på at det er like stor vilje til å hjelpe hos oss finnmarkinger, sier Tor Mikkola.

 

Miljeteig, Oddny

SVs gruppeleder i Bergen bystyre og leder for komité for Helse og sosial

 

15 personer fra Iran, Kurdistan og Afghanistan har søkt tilflukt i Johanneskirken i Bergen. Asylsøkerne nekter å spise, som en protest mot myndighetenes behandling av papirløse flyktninger i Norge. De 15 asylsøkerne har alle fått avslag på asylsøknadene sine, men mener det er farlig for dem å returnere til hjemlandene.

”De er redde for å bli sendt til tortur og død”, sier Oddny Miljeteig (SV) om asylantene i Johanneskirken. Sammen med Tina Åsgård i SV, leverte Miljeteig tirsdag en interpellasjon til bystyremøtet førstkommende mandag. Der oppfordrer de Bergen bystyre til å be nasjonale styresmakter om å gjennomgå asylpolitikken og med utgangspunkt i de papirløses situasjon, blant annet ved å sette en grense for hvor mange år mennesker i Norge kan være papirløse.

De to SV-politikerne har også sendt et privat forslag til bystyret, der de ber om en verdig behandling av de papirløse. Forslaget går ut på at bystyret skal be regjeringen legge til rette for at papirløse asylsøkere kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato.” Vi ber også byrådet om å se om det er mulig å finne lokale løsninger”, skriver de i forslaget.

Miljeteig og Åsgård krever også at byrådet sørger for at de papirløse i Bergen mottar nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Mollekleiv, Sven. President i Norges Røde Kors

Norge må bidra mer i den verste flyktningekatastrofen siden 2. verdenskrig, mener Røde Kors og Flyktninghjelpen.

«Syrias naboland er totalt overbelastet. Grensene har blitt stengt for mange. Folk forblør inne i Syria, fordi land utenfor svikter i å gi beskyttelse.

Da må Norge og andre land komme og si: Vi tar mange flere, men det blir midlertidig og det blir på en lavere standard enn vi normalt gir, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.

Også president i Norges Røde Kors, Sven Mollekleiv, mener Norge må vise dugnadsånd og ta imot flere syriske flyktninger og la dem bli i en begrenset periode. «Det er en ekstrem situasjon som kommer til å kreve vår innsats i mange år fremover og det er viktig å være realistisk i forhold til det. Men vi må åpne opp for å hjelpe mer der nede og for å hjelpe flere her hjemme» sier Mollekleiv.

Regjeringen avviser forslaget om å ta imot et større antall flyktninger nå. Norske velferdsordninger kommer til å bryte sammen, er forklaringen fra Justisdepartementet. « Med de norske velferdsordningene så vil vi rett og slett ta imot alt for mange. Så det har vi ikke mulighet til nå. Vi vurdere dette sammen med de andre europeiske landene fremover, sier statssekretær i Justisdepartementet, Jøran Kallmyr.

 

Nabokjerringas kommentar: Begge har kvalifisert seg til en plass i Dusteforbundet. Mollekleiv  koster Røde Kors 1 645 000 kr pr. år

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Molvær, Gaute. Distriktssjef ved Østfold sivilforsvarsdistrikt.

Sivilforsvaret og Norwegian support team skal i september 2015 sette opp telt for flyktninger inne i de tidligere Smart Club-lokalene i Råde. En onsdagskveld startet Sivilforsvaret i Østfold å innkalle tjenestepliktige som skal være med å reise teltene. Da snakker vi om mannen og kvinnen i gata på mellom 35 og 55 år. Det er en tjenesteplikt, så her er det obligatorisk å stille, sier Gaute Molvær, distriktssjef ved Østfold sivilforsvarsdistrikt.

 

Munksgaard, Kristen. Redaktør i avisen Agder

Ellers viser undersøkelser at innvandrere stort sett har samme grunnleggende verdisyn som resten av befolkningen. For eksempel sier 90 prosent at de mener demokrati, ytringsfrihet og likestilling er viktige verdier. 97 prosent sier at man skal ha frihet til å velge ektefelle selv. Med økt botid i Norge tilpasser innvandrere seg livsmønsteret i landet for øvrig. Ikke minst gjelder det norskfødte barn av innvandrere. Vi kan ikke arbeide for en strengere innvandringspolitikk.

Hittil i år er over 2300 personer tvangssendt ut av Norge. Flere av disse er mindreårige og blir sendt rett hjem til land som Somalia, Irak og Afghanistan. Har vi rett til å utestenge mennesker som kommer hit og har flyktet fra krig og sult. Er det slike verdier vi vil gi ungdommene våres?

Å lukke døra, eller ta imot de (og det er faktisk ikke så mange som kommer til Norge i forhold til de som flykter til nærliggende naboland) som trenger vår beskyttelse. For det er dette det dreier seg om, også i et lokalvalg der Frp i Flekkefjord har som en av sine valgparoler: Nei til ytterligere mottak og bosetting av flyktninger og asylsøkere i Flekkefjord.

 

Myklebust, Ole Jørn. Trompetist

Trompetist Ole Jørn Myklebust reagerte i desember 2014 på at Adán Cortés Salas (21) må betale et forelegg på 15.000 kroner i bot etter at han stormet opp på scenen under nobelprisutdelingen. Derfor startet han, sammen med musiker Tore Bruvoll, en innsamling på siden bidra.no for å få samlet inn pengene til meksikanerens bot. En redaksjon hos bidra.no godkjenner alle prosjekter som legges ut på siden. «Vi måtte gå et par runder med oss selv når det gjaldt denne saken» sier styreleder i stiftelsen Jon Olav Rysetten, men valgte å legge den ut. 

Nabokjerringas kommentar: Det er jo en grunn til at vedkommende har fått boten, men så tøvete kan noen mer eller mindre tilregnelige musikere og styreledere bli. Heretter er det bare å opptre så pøbelaktig som mulig, en innsamling dekker boten.

 

Myrland, Mona.

Biblioteksjef på Raufoss.

 

Fyrverkeriet bibliotek på Raufoss låner til vanlig ut bøker, men nå låner de også ut mennesker.

De etterlyste tidlig høsten 2015 innbyggere som vil sette av en time til å bli kjent med en innvandrer i kommunen. Hvis en innvandrer har hatt samtaler med ti innbyggere, så vil det være ti flere personer som vil si hei når de treffer hverandre på butikken eller gata. Det kan være et viktig bidrag, fortalte biblioteksjef Mona Myrland. Nå er de i gang. 30 personer har meldt seg for å bli lånt ut.

 

Mæhle, Hege. Rektor ved Grindhaug skole

Elevene på Grindhaug skole fikk leksefri en tirsdag ettermiddag i september 2015. I stedet brukte de tiden på å hjelpe flyktninger fra Syria. Vi ville gjøre noe nå, det er så kritisk for flyktningene. Vi ønsker at de skal lære seg samfunnsansvar og sosialt engasjement sier rektor Hege Mæhle.

 

Møkkelgjerd, André. Juridisk rådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)

I mars 2014 kunne en lese blant annet følgende, forfattet av blant annet André Møkkelgjerd, juridisk rådgiver for Norsk Organisasjon for Asylsøkere: Til tross for at det normalt kreves visum og pass for lovlig innreise, pålegger flyktningkonvensjonen Norge i visse tilfeller en plikt til ikke å straffeforfølge flyktningers innreise uten dokumenter, eller med falske dokumenter. Plikten er regulert i flyktningkonvensjonens artikkel 31 (1). Den er en anerkjennelse av at det å bruke falske dokumenter kan være nødvendig for å få tilgang til asylprosedyre i et trygt land. For at mennesker på flukt skal kunne søke beskyttelse i et trygt land, er det ofte nødvendig å reise ved hjelp av smuglere, uten dokumenter eller med falskt pass. Likevel straffer Norge mange asylsøkere for irregulær innreise – i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.

Nabokjerringas kommentar: Dette er bare tull. Det er bare i helt spesielle tilfelle at asylsøkere blir straffet når de kommer til landet, f.eks. at de er blitt utvist noen ganger før. Det er løgnene og svindelen de presenterer for norske myndigheter etter at de er kommet til landet som er straffbart. Det er trist at staten bruker skattepenger på venstreekstreme, politisk aktivister.

 

Møller, Iselin Stalheim. Journalist i Dagsavisen

I januar 2014 kunne en lese bl.a. følgende: De siste ukene har det pågått en fordomsfull og populistisk innvandringsdebatt i Europa. Denne gangen handler det ikke om dem som forsøker å slippe inn i festning Europa utenfor grensene. Innvandrerne som en rekke toppolitikere i EU nå vil holde utenfor, er allerede inne.

I Storbritannia har statsminister David Cameron hisset i gang en giftig debatt om å nekte arbeidsinnvandrere ulike sosiale ytelser som briter har rett på. I Tyskland tar kansler Angela Merkels søsterparti CSU i Bayern til orde for det samme.

Årsaken kaller de velferdsturisme og fattigdomsinnvandring. Begge deler er misvisende og i de fleste tilfeller direkte feil. Hysteriet er drevet av myter. En rekke studier viser at innbyggerne fra de yngste medlemslandene i øst ikke er fattigfolk som kommer for å snylte på Vestens velfylte velferdssystemer. Regelen er at de østeuropeiske innflytterne er unge, utdannede, smarte og arbeidsomme. Og de bidrar mer til fellesskapet enn de tar. En fersk dansk undersøkelse viser at borgere fra ti nye EU-land i Øst-Europa som er bosatt i Danmark, sjeldnere mottar sosiale ytelser enn dansker flest og de bidrar også med mer til staten i skatte- og avgiftsinntekter enn de får utbetalt i velferdsytelser. En studie fra EU-kommisjonen i fjor høst viser det samme - EUs borgere flytter hovedsakelig fra ett medlemsland til et annet for å jobbe, ikke for å kreve velferdsgoder.

 

Så hva er forklaringen på hysteriet? Kanskje timing. Restriksjonene for rumenere og bulgarere opphører samtidig med at mange EU-land strir med høy arbeidsledighet og stramme offentlige budsjetter. Men heller ikke det er en fullgod forklaring. Sannheten er at arbeidsinnvandrerne ofte har kompetanse som arbeidsmarkedet mangler, som håndverkere, og tar jobbene briter, tyskere og dansker ikke vil ha. De bidrar dermed til å øke velstanden i landene de flytter til.

Kommentar: Hvor lettlurt og dustet kan det bli. Det vi trenger her i landet er skikkelige journalister, ikke venstreekstreme, politiske aktivister som kaller seg journalister.

 

Nesse, Bente.

Rådmann i Hyllestad.

 

Rådmann i Hyllestad, Bente Nesse, seier i oktober 2015 at kommunen skal gjere sin del for å avhjelpe flyktningkrisa i Syria. Vesle Hyllestad kommune klarte åleine å finne 80 til 100 ledige senger, mellom anna i ombygde skular. Vi har ein i Leirvik og ein i Sørbøvåg som er ombygde med tanke på utleige, i tillegg til eit lite tidlegare pensjonat på Sørbøvåg. Det fjerde alternativet er ein av brakkeriggane på Havyard, seier ho. Vegen vidare er at UDI nyttar denne oversikta i sitt arbeid med å finne eigna mottaksplassar. Rådmann Nesse forklarar responsen til kommunane slik: Det trur eg er fordi vi tek innover oss den krisa som er i Syria og det er eit ønskje om å hjelpe til så langt ein kan, seier ho.

 

Nissen-Meyer, Lise Sofie

Overlege på Blodbanken.

 

I takt med at flere innvandrere bosetter seg i Norge øker behovet for blodgivere med utenlandsk bakgrunn. Årsaken er at blodgruppene er ulike i ulike etniske grupper. Overlege Lise Sofie Nissen-Meyer på Blodbanken ønsker seg i november 2015 flere blodgivere med utenlandsk bakgrunn. Etterspørselen etter sjeldent eller eksotisk blod har økt merkbart, sier seksjonsoverlege ved Blodbanken, Lise Sofie Nissen-Meyer. Hun peker på at Blodbanken stadig oftere får bestilling på blodtyper som er sjeldne blant etniske nordmenn. Vi har stort behov for flere blodgivere med utenlandsk opprinnelse. På grunn av de strenge reglene om smittevern er det særlig annengenerasjons innvandrere som er interessante for oss.

 

Nome, Petter.

Administrerende direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

 

I et innlegg skriver Petter Nome blant annet at Fremskrittspartiets leder Siv Jensen «påstår hun ble sjokkert» over at massemorderen Anders Behring Breivik har vært medlem i partiet. ” Men prøvde hun en eneste gang å bidra til den brua de fleste av oss prøver å bygge mellom folk og kulturer? Det gjorde hun aldri”. Han anklager Siv Jensen for å score billige poeng på å snakke om islamisering og nasjonale og kristne verdier.

Nome skriver følgende om ledere for europeiske, høyrepopulistiske partier: - De har et klart ansvar for det klimaet der hat og vold er et alternativ for deres mest utålmodige støttespillere.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Nygård, Jakob Pedersen. Leder i Oslo Rød Ungdom og styremedlem i Rødt Oslo

I Dagsavisen kunne man den 9. februar 2012 lese bl.a. følgende: Du spøker ikke om vold mot minoriteter

Tidligere denne uken skrev studieleder i FRPs lokallag i Time kommune, Edvard Auestad dette på sin åpne facebook profil. «Me må kanskje finne fram børsene alle mann å gå te krig mod alle utlendingane,». Edvard Auestad har selv i ettertid sagt at dette var en dum ting å gjøre, men understreker også at det var en spøk. Det jeg finner sjokkerende er at sentralstyremedlem i Frp, Pål Morten Borgli uttaler at "spøken er så åpenlys at han ikke fatter at media velger å lage en sak på det". For det første er det ganske spesielt at en norsk politiker «spøker» med å oppfordre til vold mot en minoritet i Norge.

Kommentar: Man må kunne spørre seg hvor dumt kan det bli. Man kan selvfølgelig vær forfulgt selv om man er paranoid, men det er ikke rasisme alt som blir uttalt om innvandrere.  

 

Nylander, Karoline Steen. Leder i Press

La oss ønske flyktningbarna velkommen hit! skriver Ingrid Aspelund, Karoline Steen Nylander og Espen André Breivik i september 2015. De mener også at Vi kan ikke akseptere at det skal ta unødvendig lang tid for asylsøkende barn å få komme i gang med livet i Norge. Vi er overbevist om at Norge både har hjerterom og husrom til dem som nå trenger et hjem. La oss ønske flyktningbarna velkommen hit!

 

Nørbech, Bjørn Christian

Selv om Breivik har vist verden hvordan man kan misbruke kunnskap, så kan han ikke fornekte å være et resultat av generasjoner med multikulturalisme og multietnisitet.

I så måte er Breivik en representant for en trist tverreligiøs konflikthistorie. De siste dagers bilder av prester og imamer side om side i en multikulturell begravelse gir oss likevel håp om en ny start. For oss som menneskehet har vi mye mer til felles enn det som skiller oss. Og som nordmenn gjør vi lurt i å fortsatt la oss inspirere av andre kulturer, blant annet så vi i fremtida kan kose oss med mat musikk og litteratur vi ennå ikke kjenner.

 

Offerdal, Julie. Kommunikasjonsrådgiver i Norsk Folkehjelp.

Norske hjelpeorganisasjoner opplever i september 2015 massiv pågang fra folk som vil hjelpe flyktninger. Vi har hatt stor pågang den siste tiden. Det er blant annet 140 nye personer som har meldt seg inn i Norsk Folkehjelp de siste to ukene, og det er en enorm økning! Det var også en frivilligkoordinator som fikk over 400 henvendelser på en uke, sier Julie Offerdal, kommunikasjonsrådgiver i Norsk Folkehjelp.

 

Olsen, Karl P. Har ledet bydelsutvalget på Stovner bydel

Diskusjonen har gått frisk etter at forfatter Halvor Fosli i oktober 2015 ga ut debattboken Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet. Han har intervjuet 20 personer av norsk opprinnelse, som forteller om livet i Groruddalen.

Karl P. Olsen (Ap) har ledet bydelsutvalget på Stovner bydel i perioden som har gått. Heller ikke han kjenner seg igjen i Halvor Foslis bok. Jeg stortrives med både naboer og miljø. Det finnes helt sikkert enkeltpersoner som ikke gjør det, men mitt klare inntrykk er at de aller fleste trives med både naboer og miljø. Innvandrere involverer seg stadig mer i politikken, i idretten og i organisasjonslivet generelt. Men føler du at du kan være norsk på Stovner? Ja, det opplever jeg ikke som noe problem, sier Olsen.

 

Olsø, Rune. Leder i Trondheim Arbeiderparti

Arbeiderpartiet i Trondheim ber regjeringen endre innvandringspolitikken når det gjelder papirløse innvandrere. For flertallet i bystyret gikk torsdag kveld inn for at de papirløse skal få arbeidstillatelse i Trondheim fram til de blir sendt ut av landet. Dermed sender de et sterkt signal til regjeringen om å endre den nasjonale innvandringspolitikken. ”Vi ønsker å sende et signal til regjeringen og til høyresiden i norsk politikk om at man må tenke seg om en gang til” sier leder Rune Olsø i Trondheim Arbeiderparti.

Han mener at de papirløse innvandrerne må ha muligheter, rettigheter og plikter i samfunnet i påvente av å bli sendt ut av landet. De papirløse innvandrerne er mennesker som oppholder seg i Norge uten lovlige oppholdspapirer.”Det må være slik at folk som er papirløst i Trondheim, har jobb, betaler skatt og kan klare seg selv til de blir sendt ut av Norge. Det handler om menneskeverd, men det handler også om at de skal delta og bidra til fellesskapet”

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Opsahl, Carl Petter. Musiker og gateprest i Kirkens Bymisjon

Hiphopkulturen har sin opprinnelse i etnisk sammensatte og fattige områder av bydelen the Bronx i New York på 1970-tallet. Fra begynnelsen av har hiphop vært en flerkulturell bevegelse, der ungdom kan på tvers av ellers til dels konfliktfylte etniske tilhørigheter.

“The Hip Hop Declaration of Peace” som ble overlevert FN og UNESCO er et dokument som i 18 punkter gir veiledning for bevaring av hiphopkulturen og fredelig samkvem og forståelse mellom ulike religioner og etnisiteter som anses for å være grunnleggende i hiphopkulturen.

Også i Norge har hiphopkulturen vært en viktig brobygger mellom ungdommer fra ulike etniske grupper. I ungdomsklubber og frivillige organisasjoner har hiphopere inspirert ungdom til å engasjere seg og ta fatt i sin egen livssituasjon.

Når vi i tiden fremover skal tenke på utfordringene og mulighetene i det flerkulturelle Norge, har vi mye å lære av hiphop.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Otterstad, Harald. Advokat

Flere reagerer på behandlingen av Romfolket på Øra i Fredrikstad i januar 2014 da  ni av campingvognene deres destruert. Mellom 10 og 20 mennesker som hadde tilhold i romleiren ved Øra i Fredrikstad er i praksis uten tak over hodet i kulda, etter at campingvognene deres ble destruert etter en aksjon tirsdag.

«De vil hjelpe seg selv så langt de kan, men da må de ha tak over hodet. Når vinteren blir kald, så kan de ikke ligge ute og fryse i hjel. Det dreier seg om helt elementære behov» sier Jahn Otto Johansen som har skrevet flere bøker om romfolket og kjenner kulturen godt.

Og dette støttes av advokat Harald Otterstad. Han har vært i kontakt med Ingar Aasen som kjenner romfolket i Fredrikstad godt: «Jeg synes det er en aldeles grusom handling. Det er ikke så lenge siden 1940, men det virker som om vi har glemt alt om medmenneskelighet. Jeg er så opprørt og tror virkelig de fleste føler det slik. Otterstad ønsker at romfolkene anmelder aksjonistene: «Dette er en klart ulovlig handling og det burde ikke få stå slik uten reaksjoner. Det er selvtekt og bestemmelsen er åpenbart brutt.

 

Havnekaptein Roar Bekkelund, som var ansvarlig for aksjonen, sier campingvognene uansett var som søppel å regne: «Vi har forholdt oss til at dette er en privat eiendom, og at vi har anledning til å rydde bort det som åpenbart er å betrakte som søppel. Seks av vognene var mer eller mindre uten både vinduer og dører, og var i og for seg ubeboelige»

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Partapuoli, Kari Helene. Leder i Antirasistisk Senter

 Hvorfor skal vi gi de høyreekstreme mer plass?

 Debatten om å slippe til flere ekstreme ytringer står ikke i noe meningsfullt forhold til terrorangrepet mot Norge. Det er også en merkelig tanke at vi best bekjemper ekstremister ved å gi dem det de selv ønsker, nemlig større plass i offentligheten.

Mange som aldri har befattet seg med høyreekstremisme, fremholder nå med fynd og klem at løsningen er å slippe ekstreme ytringer mer til.

 

Lite eksponering kan svekke rekrutteringen til slike miljøer, men det kan også tenkes å skape frustrasjon. Mye eksponering kan derimot fungere som effektiv propaganda, ikke minst når antiislamsk tankegods allerede har stor legitimitet. De reelle konsekvensene avhenger av faktorer som debattarenaen ikke har noen som helst innflytelse på, eksempelvis om miljøene det er snakk om har et lederskap med de rette organisatoriske og karismatiske egenskapene. For en høyreekstrem gruppe med en effektiv ledelse kan økt eksponering av tankegodset åpenbart være svært verdifullt.

Faktum er at Norge i dag har et marginalt problem med høyreekstremisme mer generelt. Debatten om å slippe til ekstreme ytringer i offentligheten er i stor grad et forsøk på å løse et problem som tross alt eksisterer i liten grad. Hvorfor skal vi gi de få mer plass? De kan vanskelig bli mye færre, men de kan bli flere.

 

Utgangspunktet er en påstand om at dagens debatt mangler åpenhet. Det må bety at det for noen ikke holder å si at flerkultur river landet i filler, at Arbeiderpartiet begår et svik ved å dolke norsk kultur i ryggen, eller at hijab ligner Ku Klux Klan-hetter – for bare å hente uttalelser fra én meningsbærer.

 

Kommentar: Nei - det eneste som duger for venstreekstreme er sensur - sannheter og fakta er ikke noe for dem.

 

Paulsen, Henriette. Activemamma

Fysioterapeutene Henriette Paulsen (41) og Kristin Benum Gabrielsen (51) etablerte Activemamma i 2005. Hvert år arrangerer de mammajoggen, en 4 kilometer lang løype i Nøtterøy der mødre med barn kan delta. En søndag i september satte de over 60 andre damer i sving og samlet inn nesten 6500 kroner til Redd Barna og deres arbeid med flyktningene.

 

Paasche, Erlend. Forsker ved institutt for fredsforskning (prio)

De etniske brillene vi mennesker så ofte ser verden gjennom må av. Islamofobi og fremmedfrykt må møtes med kunnskap basert på forskning som ser individene bakom kategoriene. Men hva slags forskning er det?

For oss som forsker på migrasjon har det vært et sjokk å se at norsk innvandringspraksis kan være motivasjon for en massakre verden ikke har sett maken til. Usikkerheten melder seg når man møter ytringer i det offentlige rom fra personer, som mener samfunnets minste felles multiplum burde være kulturell homogenitet og etnisk renhet. Personer som stiller seg utenfor det verdibaserte fellesskapet vi så komme til uttrykk, blant annet gjennom rosetogene i sommer. Slike ytringer stiller også krav om klar tale fra forskere.

 

Kommentar: Forsker og forsker fru Blom – venstreekstrem aktivist er vel en bedre betegnelse.

 

Pettersen, Bjørg. Honningsvåg

Tirsdag 1. oktober 2015 var det 25 personer/familier i Finnmark som åpner sine hjem for flyktninger. Onsdag var tallet oppe i 30. Finnmark er tredje best i landet på å slå et slag for dem som trenger en trygg havn. Ekteparet Bjørg Pettersen og Tor Mikkola er blant finnmarkingene som tilbyr husvære til flyktninger.

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Rotevatn, Sveinung. Stortingsrepresentant for Venstre

Draumen om eit betre liv er et djupt menneskeleg instinkt, som vi alle ber på mener Sveinung Rotevatn i april 2014 og legger til: Lat oss no dra igjen sløret av fåkunne i spørsmålet om innvandring. Vi veit altså ikkje kva land vi er fødde i, eller kva livssituasjon vi er i. Så stiller vi oss spørsmålet: Korleis bør innvandringspolitikken vere? Eg veit i alle fall kva min konklusjon bak sløret vil bli: Ein innvandringspolitikk der det i størst mogleg grad er mogleg å søkje lukka der ein vil.

Like fullt er ordet «lukkejegar» i dag å rekne som eit skjellsord i den offentlege debatten. Det er visst eit eller anna suspekt med menneske som reiser frå vener og familie for skape seg eit betre liv ein annan stad. Dei er visst noko vi må verne oss mot.

Det er til ei kvar tid mykje debatt i Noreg om tiggarar, asylantar, papirlause og andre som i rein desperasjon kjem til Noreg for å betre ein svært vanskeleg livssituasjon. Mange har med harmdirrande røyst teke desse gruppene i forsvar, og argumentert med at eit av dei rikaste landa i verda har ei etisk plikt til å vere solidarisk og raus med dei som treng hjelp. Det er eit syn eg deler fullt ut

Nabokjerringas kommentar: Over 80% av befolkningen er i mot dette multietniske marerittforsøket Rotevatn drømmer om. Det er trist at demokrati og flertallsønsker blir glatt neglisjert av medlemmer av Norges eldste parti Venstre som i dag vel kan karakteriseres som  en bunt Landssvikere.  Mange mener Vidkun Qisling var en hedersmann i forhold til hva Venstre står for i dag.

Intet galt med mennesker som søker en bedre fremtid for seg og sine, men da får man spille med åpne kort, ikke påberope seg krig og forfølgelse som asylgrunner når den egentlige årsaken er ønsket om materiell velstand i Norge. Og har man først fått innvilget opphold, reiser man ikke hjem på ferie. Var det mange flyktede nordmenn som ferierte i Norge under krigen?

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Rysetten, Jon Olav. Styreleder i stiftelsen bidra.no

Trompetist Ole Jørn Myklebust reagerte i desember 2014 på at Adán Cortés Salas (21) må betale et forelegg på 15.000 kroner i bot etter at han stormet opp på scenen under nobelprisutdelingen. Derfor startet han, sammen med musiker Tore Bruvoll, en innsamling på siden bidra.no for å få samlet inn pengene til meksikanerens bot. En redaksjon hos bidra.no godkjenner alle prosjekter som legges ut på siden. «Vi måtte gå et par runder med oss selv når det gjaldt denne saken» sier styreleder i stiftelsen Jon Olav Rysetten, men valgte å legge den ut. 

Nabokjerringas kommentar: Det er jo en grunn til at vedkommende har fått boten, men så tøvete kan noen mer eller mindre tilregnelige musikere og styreledere bli. Heretter er det bare å opptre så pøbelaktig som mulig, en innsamling dekker boten.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Sandbakken, Knut. Seniorprest og Arbeiderpartimedlem.

Jeg er opptatt av hvordan vi skal leve sammen i det flerkulturelle Oslo. Det er en av grunnene til at jeg stiller som BU-kandidat for AP i Bydel Sagene

En debatt vi ikke blir ferdig med er innvandringspolitikken. Med den globalisering vi står overfor, er vi blir vi nødt til å drøfte og forholde oss til hvordan vi sikrer et fellesskap som kan romme mangfold og ulikheter i hovedstaden på en, positiv og god måte. Oslo må ikke ende med å bli et geografisk område høyt mot nord hvor forskjellige grupper lever i parallelle samfunn med vidt forskjellige normer om hva som er riktig og galt. Vi må forstå hverandre, ikke bare språklig, men også når det gjelder hverandres handlinger og levemåte.

Som osloborgere har vi alle et ansvar for at bli en del av byens fellesskap. De grunnverdier vi har og verner om må ikke bli ekskluderende. De er inkluderende. Det er vårt frihetsbegrep som skaper rom for mangfoldet.

Vår kristne kulturarv bygger på respekt for andres tro. For det er på mange måter en berikelse å få nye landsmenn til Norge. 17. mai med skolebarn opp Karl Johansgt. fra ikke-europeiske kulturer, syngende med norske flagg. Det er på høy tid å tenke nordmenn som noe langt mer enn det vi er oppdratt til

Vi tar i hvert fall ikke vare på vår kulturarv ved å fremelske fremmedfrykt og stille spørsmål om vårt verdigrunnlag vil gå til grunne i møte med nye kulturer. Kanskje Gud nettopp skapte så få av oss i landet langt mot nord så andre også kunne bosette seg her og lære oss litt om det religiøse og kulturelle mangfold?

Av hensyn til det flerkulturelle Oslo er det viktig at det i valgkampen blir en seriøs debatt om norsk innvandringspolitikk som i høyeste grad angår Oslo.

 

Seilskjær, Mari

Rådgiver I NOAS

 

Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) reagerer i november på at menneskesmuglere selger pakketurer til Norge på Facebook, men lar det være opp til folk flest å stanse dem. – Vi har ikke kapasitet til å følge opp, sier han.

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) sier det i utgangspunktet er positivt at feilinformasjon fra menneskesmuglere blir korrigert. Men vi mener at departementet kunne fått bedre frem at personer som har behov for beskyttelse kan få asyl i Norge. Det er trist at forverrede vilkår for personer som bor i asylmottak brukes som avskrekking, skriver rådgiver Mari Seilskjær i en e-post.

 

Skybakmoen, Anja Eline

Artist

 

Frp-nestleder Per Sandberg trakk seg bare minutter før han skulle inn til flyktningdebatt med Audun Lysbakken i august 2015. Sandberg satt i sofaen med Audun Lysbakken og hørte på Anja Eline Skybakmoen framføre en coverversjon av Raga Rockers klassiker «Noen å hate». Hun snakket så om flyktningsituasjonen med programlederne. Det å spille låta, hvor Per Sandberg tydelig blir framstilt som den som hater, er svært problematisk i denne settingen. Det er en tydelig demonisering av Sandberg, sier Frp's-kommunikasjonssjef Melchior Larssen.

Skybakmoen sier hun engasjerer seg i flyktningsaken. Denne saken er viktig og vi må hjelpe nå. Det er lett å få til, men politikerne må være med på det. Vi kan ikke bo her og ikke inkludere verden. Det er krise, og det er veldig viktig at vi hjelper når vi har muligheten, sier Skybakmoen om flyktningkrisen.

 

Sletaune, Pål. Regissør

" Kan ikke fordra statens manglende vilje til å gi amnesti til papirløse flyktninger".

 

Stang, Fabian

Ordfører i Oslo

 

Fabian Stang gjør det klart at Groruddalen er et fint sted å bo, og at han ikke liker debatten om Groruddalen. Stang ønsker at det skal jobbes med utfordringene og det positive skal trekkes frem. Fakta er at etniske nordmenn er på vei bort, og flere steder er det knapt nok barn som er etnisk norske og flere skoler har en stor andel med elever med elendige lese- og skriveferdigheter, men det er kanskje ikke et problem bare multikulturen kan få blomstre?

Ordfører Fabian Stang har også forståelse for etniske nordmenn som føler seg fremmede i sitt eget nærmiljø. Men det er ikke disse han besøker. Det er Det Nye Norge som får oppmerksomhet og blir presentert som en idyll. Hva med den opprinnelige befolkningen som føler at tilværelsen er så vanskelig at de gir opp og flykter vekk?

Stang skjønner at det er vanskelig for mange å oppleve at nærmiljøet går fra kun å ha etnisk norske beboere til å bli en smeltedigel av hele verden: ”Jeg har full respekt for dem som føler seg fremmedgjort i eget nærmiljø, men vi kan ikke løse det med å tvangsflytte folk. Vi må ha en god skole, alle må lære seg norsk og integreres”.

 

Smørdal, Jan Ketil.

Sirkus Agora.

En fredag i oktober 2015 dukka eit litt annleis kveldstilbod opp på asylmottaket på Skei i Jølster. – Eg fekk ein spontan telefon frå sirkusdirektør Smørdal i går, der han inviterte seg sjølv til mottaket, seier mottaksleiar ved Skei ungdomsmottak, Oddvar Årdal. Han takka ja til invitasjonen, og fredag dukka Jan Ketil Smørdal, kjent frå Sirkus Agora, og eit knippe sirkusartistar opp på Skei, der dei synte både forskjellige balansekunstar, sjonglering og tryllekunstar.

 

Stavrum, Gunnar. Sjefredaktør i Nettavisen

I debatten i Underhuset på TV 2 Nyhetskanalen i oktober 2015 hevder sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, at problemet ikke nødvendigvis er flyktningene, men et elendige og tungrodd integreringssystem. Få asylsøkerne raskt ut i arbeid er oppfordringen fra Stavrum. De som kommer er ressurssterke mennesker som har kommet seg fra Syria til Norge, men vi har et system som hindrer folk i komme seg ut i arbeid. Hvis vi er like dårlig på å integrere nyankomne innvandrere så vil 100.000 syrere koste 430 milliarder kroner i løpet livsløpet deres, sier Stavrum.

 

Kommentar: Hvilke ledige jobber er det Stavrum snakker om? Dette blir for dustete, jfr. DUSTEFORBUNDET på www.webkontor2.no

 

Stavrum, Kjersti Løken

Redaktør i Aftenposten

 

 Dette er langt, langt unna å være en multikulturell tilstelning, skriver Kjersti Løken Stavrum om Oslo Maraton. En spisset påstand: Deltagerne ser like ut. Dette er langt, langt unna å være en multikulturell tilstelning. Alle er ikke med.

Men i fraværet av folk flest ligger også problemet: Aktiv konkurransetrening slik den omtales og presenteres i mediene, er ikke et allemanns-fenomen.

Birken er et annet eksempel på hvor lett man kan tro at hele nasjonen er i bevegelse. Her står det om sekunder for å få deltagerplass. Men så viser det seg at pakistanere flest faktisk ikke sykler i det hele tatt. Det glemte Veivesenet helt å tenke på da de laget en beskrivelse av hvem som sykler i Oslo: Oslosyklisten er oss alle (¿) Syklistene fordeler seg over alle aldersgrupper, begge kjønn, er jevnt fordelt, og vi sykler på alle typer sykler.

Kommentar: Og hva så - det er vel trangt nok i Oslo, hadde det ikke vært bedre for alle parter om pakistanerne dro hjem?

 

Steen, Rune Berglund

Kommunikasjonsansvarlig i Antirasistisk Senter

 

 Hvorfor skal vi gi de høyreekstreme mer plass?

Debatten om å slippe til flere ekstreme ytringer står ikke i noe meningsfullt forhold til terrorangrepet mot Norge. Det er også en merkelig tanke at vi best bekjemper ekstremister ved å gi dem det de selv ønsker, nemlig større plass i offentligheten.

Mange som aldri har befattet seg med høyreekstremisme, fremholder nå med fynd og klem at løsningen er å slippe ekstreme ytringer mer til. Lite eksponering kan svekke rekrutteringen til slike miljøer, men det kan også tenkes å skape frustrasjon. Mye eksponering kan derimot fungere som effektiv propaganda, ikke minst når antiislamsk tankegods allerede har stor legitimitet. De reelle konsekvensene avhenger av faktorer som debattarenaen ikke har noen som helst innflytelse på, eksempelvis om miljøene det er snakk om har et lederskap med de rette organisatoriske og karismatiske egenskapene. For en høyreekstrem gruppe med en effektiv ledelse kan økt eksponering av tankegodset åpenbart være svært verdifullt.

Faktum er at Norge i dag har et marginalt problem med høyreekstremisme mer generelt. Debatten om å slippe til ekstreme ytringer i offentligheten er i stor grad et forsøk på å løse et problem som tross alt eksisterer i liten grad. Hvorfor skal vi gi de få mer plass? De kan vanskelig bli mye færre, men de kan bli flere. Utgangspunktet er en påstand om at dagens debatt mangler åpenhet. Det må bety at det for noen ikke holder å si at flerkultur river landet i filler, at Arbeiderpartiet begår et svik ved å dolke norsk kultur i ryggen, eller at hijab ligner Ku Klux Klan-hetter – for bare å hente uttalelser fra én meningsbærer.

 

Kommentar: Nei - det eneste som duger for venstreekstreme er sensur - sannheter og fakta er ikke noe for dem.

 

Strandmyr, Monica

Refugees Welcome to Agder

 

De siste månedene frem til desember 2015 har Monica Strandmyr stått i spissen for hjelpearbeid rettet mot flyktninger. Hun har møtt dem når det har stormet som verst. – Mange kommer til å bli i landet vårt. Barna skal vokse opp i dette samfunnet. Det er viktig at de blir integrert så fort som mulig, sier hun.

I august var Strandmyr med på å starte opp den frivillige hjelpegruppa «Refugees Welcome to Agder», der hun etter hvert ble leder. Siden da har det gått i ett.

 

Stray, Annette Sørlie

Seniorrådgiver i Norges Røde Kors

 

Norske hjelpeorganisasjoner opplever i september 2015 massiv pågang fra folk som vil hjelpe flyktninger. Det er utrolig positivt! I løpet av den siste måneden har Norges Røde Kors fått 4000 nye frivillige over hele landet, sier Annette Sørlie Stray, seniorrådgiver i Norges Røde Kors

 

Strømme, Harald

Administrerende direktør i TVNorge

 

TVNorge presenterer i februar 2014 de 18 deltagere til storsatsingen «Den siste viking», med premiere 24. februar. Det er duket for storslåtte scener og beinhard kamp, når det skal avgjøres hvor i landet Den siste viking kommer fra.

Men allerede en uke før premieren har folk engasjert seg på nett og i sosiale medier, og en av de som har fått mange tilbakemeldinger lenge før han har vært på tv-skjermen, er 20 år gamle Alexander Skadberg, opprinnelig fra Colombia og mørk i huden.

Nabokjerringas kommentar. Det er nesten ikke til å tro at man i et program med tittelen «Den siste viking» tar med en deltaker uten etnisk norsk utseende. Det er trist at TVNorge ikke har bedre vett. Dette sier kanskje litt om kvaliteten på det andre de sender?

 

 

Sveen, Heidi Helene

Pedagog og samfunnsviter

 

«Etter og (sic!) ha lest  en del av budskapene til Breivik må jeg si meg enig i mye av det han sier» skriver Lars-Petter (20), på bloggen sin. Han synes at den terrorsiktede har et poeng. Utover sin irrasjonelle frykt for muslimer, tror jeg ikke han er nevneverdig I

Jeg betviler at noen av disse har tilbrakt timer, dager og uker med å følge det høyreekstreme miljøet som skriver lange blogginnlegg om trusselen fra islam.

Advarslene mot å bruke hatretorikk er på sin plass. Ord er virksomme, og hatske ord har hatefulle virkninger. Vi skal møte islam- og muslimhets med saklige imøtegåelser og irettesettelser.

Øk din egen og barnets bevissthet. Ikke vær tilbakeholden med å veilede barna. Slå ned på alt som kan minne om usunne ideer om muslimer og innvandrere.

Gi elevene faktabasert kunnskap om islam og muslimer, om innvandring og integrering. Luft ut fordommene.

Kommentar: Samfunnsviter? Har vi ikke snart fått nok av slike uintelligente samfunnssynsere?

 

 

Sveistrup, Kristian

KrFU

 

Jeg klarer ikke å forstå at vi som lever i et land med overflod av ressurser, ikke evner å åpne døren når våre medmennesker banker på døren.

Mottaksplasser står tomme og vurderes å bli lagt ned. Imens gjør du ditt for at færrest på flukt skal komme hit. Dette er ikke i tråd med det folket har vist i god dugnadsånd, nemlig at vi ønsker å ta imot mennesker på flukt.

Mottaksplasser er blitt organisert rundt omkring i landet, og at disse så skal stå tomme er for meg et mysterium. Ikke snakk om at Norge som har kapasitet ikke skal ta sitt ansvar. Det er ikke greit at vi som lever i fred og trygghet ikke kan dele fred og trygghet med andre.

 

Fra kommentarfeltet: Merker meg at Aftenposten nå publiserer et snitt på 2-3 innlegg fra unge immigrasjons-aktivister i uka. Dette har pågått en god stund. Nøyaktig det samme budskapet hver eneste gang. Argumentasjon, annet enn rent følelsebasert synsing, er totalt fraværende. Ikke et ord om at det er de mest ressurssterke som kommer til Europa. Ikke et ord om befolkningseksplosjonen i Afrika og MØ. Ikke et ord de gigantiske menneskesmugler-nettverkene. Ikke et ord om de økonomiske konsekvensene. Ikke et ord om de samfunnsmessige og kulturelle konsekvensene. Hva mener du egentlig Kristian Sveistrup? Hvor mange skal få komme? Vil 2 millioner få deg til å føle deg bedre? Sånn at vi kan avlaste befolkningsveksten i Afrika en liten smule for et år? For du evner vel å forstå hva enorm befolkningsvekst innebærer? Altså at behovet og antallet immigranter vil stige hvert eneste år.

Så hvor går grensen for deg? Ti millioner over ti år kanskje? 20? For du har vel en plan ettersom du åpent ber om flere? Personlig synes jeg det er bedrøvelig at en ung mann ønsker å sette inn ressursene på noen få ressurssterke og således la mange ressurssvake (som ikke evner å komme til Europa) i stikken. Akkurat slik vår nabo i øst har gjort ved å halvere u-hjelpen sin. Vil du bistå for en bedre fremtid for alle, så anbefaler jeg deg å bruke tiden på å påvirke FN. Denne tungrodde organisasjonen som ikke løfter en finger for å møte den enorme trusselen overbefolkning faktisk er. En trussel mot naturen, ressursene, samfunnene, landene og ikke minst oss mennesker. Å tro at man hjelper til ved å la noen få flytte på seg er bare korttenkt, naivt og komplett meningsløst. For det avhjelper ikke verdens flyktningsituasjon et dugg. Det skaper bare en enda mer ustabil verden.

 

 

Synnestvedt, Marita. Samfunnsengasjert skribent

 Ja til muslimske skoler

Den generelle holdningen til private muslimske skoler (og barnehager) i det norske samfunnet er i beste fall tvilende, i praksis negativ. Man synes ikke det fremmer integreringen. Og i det samme glemmer man både at det eksisterer flere særskilte kristne skoler og barnehager samt at det er full trosfrihet i Norge. Kanskje enda viktigere - islam er nå blitt Norges nest største religion. I religionsfrihetens navn bør man derfor (for skams skyld) ikke kunne forby skoler med muslimsk formålsparagraf mens man tillater samme undervisning, bare formålsparagrafen er kristen. Demokratiet må være for alle.

 

 

Søviknes, Terje. Ordfører i Os

Ordfører Søviknes (FrP) i Os takker innvandrere for vekst i næringslivet. Nå er hver tiende innbygger i Norge utenlandsk statsborger. Arbeidsinnvandrere holder folketallet og produktiviteten oppe, sier ordføreren. De er også viktige for å holde verdiskapingen oppe, sier Os-ordfører Terje Søviknes (Frp) om arbeidsinnvandrerne som har kommet til kommunen hans de siste årene. Tall fra SSB viser at hver tiende innbygger i Norge (9,9 prosent) var utenlandsk statsborger ved årsskiftet. Polakker utgjør den klart største gruppen, etterfulgt av svensker og litauere (se faktaboks). Også i Os er hver tiende innbygger utlending. Ordføreren sier arbeidskraften har vært helt avgjørende for flere bedrifter.

 

Er ikke FrP lenger i mot innvandring?

 

 

Thomassen, Turid

Leder i partiet Rødt og kommunestyrerepresentant på Lillehammer

 

Gjerningsmannens mål var å skape et kaldt og ensrettet Norge, fritt for muslimer. Det skal vi ikke glemme, men svare på ved å skape et Norge som er varmere og mer inkluderende.»

De innvandringskritiske stemmene dominerer innvandringsdebatten. De har sluppet til med nesten hva det skulle være – tilnærmet uimotsagt. Her må også venstresiden ta selvkritikk. Vi har vært for unnvikende. En del har nok tenkt at det ikke nytter å ta opp kampen mot den gjentatte muslimhetsen og det monomane islamfokuset i mediene.

De siste årene har fremmedfrykten stått i veien for en virkelighetsorientert og nødvendig inkluderingsdebatt. Nå øyner vi muligheten for en reell debatt om inkludering, uten ensidig fokus på islam og hijab. Forhåpentligvis klarer vi å skape en debatt om arbeid, utdanning og utjevning av økende forskjeller – forhold som er langt mindre sensasjonelle, men desto viktigere for vellykket inkludering.

Gjerningsmannens mål var å skape et kaldt og ensrettet Norge, fritt for muslimer. Det skal vi ikke glemme, men svare på ved å skape et Norge som er varmere og mer inkluderende.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Thorbjørnsen, Per A. Bystyrerepresentant for Venstre i Stavanger

I forrige uke var bystyret i Trondheim kommune først ute med å be regjeringen gi papirløse flyktninger arbeidstillatelse. Torsdag ettermiddag fulgte et enstemmig formannskap i Stavanger opp. I et vedtak ber de «regjeringen legge forholdene til rette for at ureturnerbare flyktninger kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato». Det var Venstres Per A. Thorbjørnsen som tok opp saken i formannskapet og fikk med seg alle partiene.

Hvor dustete kan et formannskapsmedlem bli?

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Thorstvedt, Svein Inge. Kirkeverge i Den norske kirke i Stavanger.

 Papirløs jobbet ulovlig i kirke

 Kirkevergekontoret i Stavanger lot en utvist utenlandsk statsborger uten arbeidstillatelse jobbe i Hinna kirke. Så dukket politiet opp. I forrige uke fikk Kirkevergekontoret i Stavanger besøk av to politibetjenter. De ansatte fikk klar beskjed om å rette seg etter norsk lov.

”Jeg sa at vi skulle rettet oss etter politiets pålegg, men at det var med tungt hjerte”, sier Svein Inge Thorstvedt, kirkeverge i Den norske kirke i Stavanger. Mannen hadde en deltidsjobb, tilsvarende mellom 10 og 20 prosents stilling. ” Da politiet kom og sa at det var ulovlig, hadde vi ikke annet å gjøre enn å si ham opp. Men vi kommer til å støtte ham på andre måter” sier Thorstvedt

Han forteller at han fortalte politiet at de selvsagt måtte gjøre jobben sin, men at kirken kom til å jobbe politisk mot regelverket. ”Kirken har en plikt til å ta vare på folk som er i en alvorlig og vanskelig livssituasjon. Dette dreier seg om mennesker som er i en håpløs situasjon, og som ikke kan vende tilbake til hjemlandet sitt. Det er vår kristenplikt å rette ut en hjelpende hånd”.

 

Thorkildsen, Inga Marte. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister

I september 2013 kunne man lese at en gjennomsnitts somalier og dennes etterkommere koste netto 9 millioner kroner. Tallet forutsetter at vedkommendes barn blir perfekt integrert i Norge. En gjennomsnittlig inder som slår seg ned i Norge, gir en kostnad for staten på 1,6 millioner kroner, En pakistaner koster tilsvarende 5,1 millioner. Alt i alt har Finansavisen beregnet at somalierne som allerede har kommet til Norge, vil gi opphav til nettoutgifter for staten fram til 2100, på 215 milliarder kroner.

 

Inga Marte Thorkildsen reagerer: Man trenger ikke å være rakettforsker for å skjønne at det koster å ta imot folk fra krigsherja land uten en stat, uten skole, uten oppegående styresett. Derfor er det veldig betenkelig det media og Frp er de fremste til, nemlig å male på at somaliere er så dyre, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV).

 

Tornes, Erik

Debattredaktør i Aftenposten

 

Hver ukedag får du tips fra debattredaktør Erik Tornes om tre-seks meningsartikler fra inn- og utland. Fem anbefalte meningssaker fra debattredaktør Erik Tornes. Anbefalt i januar 2016: Stopp deportasjonene til Russland

 

Trommald, Mari.

Direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

 

Høsten 2015 har bosettinga av enslige mindreårige flyktninger under 15 år nesten stoppet opp i kommunene over hele landet. Flyktningbarna bor på omsorgssenter uten familie og gjennomsnittlig ventetid er på 14 måneder før de blir bosatt i en kommune, viser tall fra Bufetat. I Trøndelag er det bare Trondheim som så langt har sagt ja.Direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Mari Trommald, håper at flere kommuner nå vil ta imot de yngste som kommer til landet. Dette er at aller mest sårbare barna, og den yngste som har kommet alene er bare ni år gammel. Dette er barn som har behov for å få en trygg og forutsigbar oppvekst. Vi tror norske kommuner vil tenke seg om en gang til, og treffe nye beslutninger. Slik at barna får et sted å bo, sier Mari Trommald

 

Tveter, Trygve. Advokat

Fire politimenn anklages i juni 2014 for å ha opptrådt truende og brukt vold og ukvemsord da en iransk asylsøker, kona hans og to barn skulle uttransporteres.

«Den voldelige hendelsen involverte både slag med knyttneve, dytting og spark mot asylsøkeren, hans kone og en av deres sønner som er 10 år gammel», forteller søsteren til asylsøkerens kone i en skriftlig redegjørelse til justistiminister Anders Anundsen.

Advokat Trygve Tveter fester lit til familiens historie om unødvendig maktbruk fra politiets side. Han oppfatter saken som spesiell: «Jeg har ikke vært borti enkeltsaker der det har vært så konkrete opplysninger om dette. En sak i saken er det som de to barna har opplevd, og det er ytterst belastende i deres lidelseshistorie». Han vil om kort tid vil sende en omgjøringsbegjæring på avslaget fra utlendingsmyndighetene.

Nabokjerringas kommentar: Så hvis man bare steller i stand nok bråk og uro på flyet, så skal man få opphold? Bør ikke heller foreldrene oppføre seg på en måte som ikke går utover barna?

 

Tvedten, Inge. Seniorforsker. Chr. Michelsens Institutt, Bergen

Ja til økt innvandring. Norge bør ta imot flere ikke-vestlige innvandrere, og det er all grunn til å være integreringsoptimist. Det er mange grunner til at økt innvandring og kontakt med mennesker fra andre land og kulturer vil bli avgjørende. Det blir viktig for Norges posisjon i verden. Vi har mye å lære av folk utenfra. Økt kontakt med folk fra andre land og kulturer vil gjøre våre liv rikere. Økt mangfold vil gi økt livskvalitet.

 

Tømte, Siri. Innehaver av Siris i Elverum

Den kraftige flyktningstrømmen i oktober 2015 gir arbeid og inntjening for lokalt næringsliv. Mat til flyktninger gir Siris i Elverum et ekstra bein å stå på.

Siris er både restaurant, kafé, delikatessebutikk og cateringfirma. Nå har de begynt å levere mat til nærmere 200 flyktninger på Dæsbekken i Åsnes og Opaker i Grue, noe som betyr mer arbeid og inntjening. Dette betyr veldig mye for oss. Ikke minst betyr det at jeg greier å opprettholde de ansatte i en høyere stillingsprosent. Dessuten gir det jo økt omsetning, så dette er jeg glad for, sier Innehaver Siri Tømte.

 

Tørres, Liv. Generalsekretær i Norsk Folkehjelp

Debatten om hvor mye flyktningestrømmen vil koste Norge raser for fult etter at statsminister Erna Solberg i oktober 2015 holdt sin redegjørelse for Stortinget.

Staten kommer til å gå konkurs på grunn av det systemet vi har bygd opp. Gir vi heller 50 milliarder til FN så er det nok til å hjelpe i nærområder. Vi må slutte med denne pengesløsingen og stenge grensene, mener Jon Hustad, kommentator i Dag og Tid.

Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp rister oppgitt på hodet. Dette er ingen krise. Vi klarer fint å løse dette problemet, og vi kommer ikke til å gå konkurs. Vi må bare tenke kreativt og få flyktningene ut i arbeid, slik at de kan bli en gevinst for samfunnet.

 

Valebrokk, Per. Ansvarlig redaktør og administrerende direktør i E24.

Bestemor Europa trenger dem. Flyktninger og innvandrere truer ikke Norges og Europas velferdsmodell, de er redningen. Mener Per Valebrokk, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i E24 i september 2015.

At innvandring er en økonomisk mulighet, og ikke bare en trussel mot velferdsmodellen, overses ofte. Trygdeutgifter, asylmottaksplasser og språkkurstilbud er målbare størrelser, mens inntektssiden av regnestykket er vanskeligere å peke på. De som ønsker å ta imot flere båtflyktninger fra Middelhavet har ikke tall å slenge i bordet, kun argumenter om omsorg og medmenneskelighet. I mellomtiden vegrer bestemor Europa seg mot å ta imot desperate, ressurssterke og ambisiøse mennesker på flukt fra krig og nød. For å si det på «økonomsk»: Å ta imot mange båtflyktninger i Middelhavet er en utgift til senere inntekts ervervelse.

 

Dessverre er det mange i Europa, også her i Norge, som ikke ser ut til å forstå økonomisk ABC.

 

Vardøen, Jan. Restauranteier

Jan Vardøen gjorde seg i august 2015 raskt bemerket da han startet innsamlingen av mat fra Oslos restauranter til utdeling til sultne asylsøkere som ventet utenfor politiets utlendingsenhet. Senere har 21 Oslo-restauranter ville delta i spleiselaget for å mette sultne flyktninger i Oslo.

 

Vehler, Ivar

Selv om Breivik har vist verden hvordan man kan misbruke kunnskap, så kan han ikke fornekte å være et resultat av generasjoner med multikulturalisme og multietnisitet.

I så måte er Breivik en representant for en trist tverreligiøs konflikthistorie. De siste dagers bilder av prester og imamer side om side i en multikulturell begravelse gir oss likevel håp om en ny start. For oss som menneskehet har vi mye mer til felles enn det som skiller oss. Og som nordmenn gjør vi lurt i å fortsatt la oss inspirere av andre kulturer, blant annet så vi i fremtida kan kose oss med mat musikk og litteratur vi ennå ikke kjenner.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Vetlesen, Arne Johan. Professor

 Vi lar Michael Tetzschner, stortingsrepresentant (H), føre ordet:

Under overskriften «Uakseptable ytringer» har professor Arne Johan Vetlesen, skribent Bushra Ishaq, stipendiat Sindre Bangstad og professor Thomas Hylland Eriksen utviklet en del tanker om ytringsfriheten etter 22. juli. Kronikken legger åpenbart opp til at ytringsfriheten skal veie mindre fremover,

For det første blir vi fortalt at det norske debattklima før 22. juli har vært uakseptabelt hardt, og at vi har vært med på å tåle en urett som ikke rammer oss selv. Deretter virker det som forfatterne mener at det er praktiseringen av ytringsfriheten i norsk offentlighet som har ført frem til handlingene 22. juli.

Deretter trekkes inn en del historiske tilfeller, bl.a. omtalen av grupper av enkeltmennesker som fratas sine menneskelige trekk som grunnlag for forfølgelse, og i de verste tilfellene, utslettelse. At det dreier seg om totalitære samfunn som ga makthaverne muligheter til å ensrette og manipulere menneskene fra fødsel til død, gjør at parallellene halter ved overføring til et rotfestet demokrati som det norske.

 

Forfatterne lar Ytringsfrihetskommisjonen gjennomgå for at den er naiv når den sier at «vårt demokrati er basert på en forestilling om at det offentlige rom stort sett er befolket av myndige, voksne og anstendige mennesker.» Likeledes får vi høre at det er problematisk at kommisjonen går svært langt i å individualisere ansvaret for innholdet og formen på ytringer og det hele har ført til at redaktører har kunnet fraskrive seg ansvaret for å gi hatefulle ytringer spillerom. Men hva er alternativet til individuelt ansvar? Kollektivt ansvar for å luke ut uønskede ytringer? Individuelt ansvar innebærer at man må svare for grenseoverskridende ytringer i ettertid. Kollektivt ansvar trekker i retning av forhåndssensur. Er det virkelig det man ønsker?

Lest i sammenheng og i klartekst er forfatternes budskap at ytringsfriheten det siste tiåret er trukket for langt. Det reiser flere spørsmål. På hvilken måte tenker de seg at ytringsfriheten skal begrenses? Det underliggende spørsmål ligger nesten ferdig formulert i kritikken av Ytringsfrihetskommisjonen: Hvordan kan «vi» – de myndige, voksne, anstendige menneskene, få lagt bånd på ytringene fra «de andre», de umodne, de uanstendige.

Verre er det at kronikkforfatterne stiller opp en karikatur av ytringsfriheten som sin motstander. «Ytringsfrihetsabsoluttisme hvorved enhver ytring blir verdifull i seg selv» og «alle ytringer tillegges like stor verdi». Jeg har aldri hørt om noen som mener at alle ytringer pr. definisjon er av verdi og likeverdige med alle andre ytringer. Formulert på denne måten blir ytringsfrihet og verditomhet det samme. I sin iver etter å relativisere og redusere ytringsfriheten viser forfatterne at de heller ikke helt har forstått ytringsfrihetens begrunnelse. Når gode og dårlige ideer stiller til start, er det ikke for at alle skal vinne, men for at de dårlige skal forkastes.

 

«Har så ikke de som er innbitt skeptiske til bestemte minoriteter og til utviklingen i retning av et mer flerkulturelt samfunn noen rett til å ytre seg om dette? Her står et liberalt samfunn overfor krevende avveininger», hevder forfatterne. Samtidig får vi vite at «det er ingen menneskerett å ytre seg i offentligheten.» Slik nedgraderes ytringsfriheten som verdi.

Kronikken legger åpenbart opp til at ytringsfriheten skal veie mindre fremover. Kronikken skylder leseren å beskrive hvordan ytringsfriheten tenkes innsnevret, og hvem som skal gjøre det. Forfatterne nøyer seg i denne omgang med å berede grunnen for et trangere rettslig spillerom for ytringer i Norge i tiden som kommer.

 

Så gikk det nøyaktig en måned fra tragedien 22. juli til det første krav om mindre ytringsfrihet sto på trykk.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Vaage, Aina Basilier

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Stavanger Universitetssjukehus

Midt i tjukkeste Stavanger lever ei gruppe mennesker som nærmest over natta mistet huset sitt, jobben sin og muligheten til å brødfø seg selv – nemlig de papirløse og ureturnerbare asylsøkerne. Nå må de ty til illegalt arbeid for å overleve.

I går fikk politikerne i Stavanger møte en del av de papirløse fra Eritrea og Etiopia til et dialogmøte i St. Petri kirka i Stavanger. Det var sterke historier politikerne fikk seg servert fra mennesker som omtrent lever "undercover" i Stavanger uten rett til jobb og inntekt etter at de ble fratatt skattekortet sitt den 31. desember 2010. Fram til da hadde mange av dem forsørget seg selv, skaffet seg bolig og levd et velordnet og lovlig liv i Stavanger – den lengstboende av dem i hele 17 år.

”Papirløse og ureturnerbare blir behandlet som dagens spedalske. Vi ser på dem som lykkejegere og ikke folk som har flyktet fra krig og elendighet i eget land” sa psykiater Aina Basilier Vaage ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Stavanger Universitetssjukehus: ”De får ikke bli i landet, men de kan heller ikke sendes tilbake. Og spesielt barna har det ille. Vi har opplevd at flere barn av papirløse har vært suicidale og gått med tanker om å ta sitt eget liv. Jeg vil gå så langt å si at dagens asylpolitikk skader to generasjoner – både foreldre og barn”

De har selv satt seg i denne situasjonen – og han reise hjem om de vil. Men de setter vel sin lit til naive og dustete norske politikere.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Wiedeswang, Kjetil. Kommentator i Dagens Næringsliv

I Dagens Næringsliv 25. februar 202 kunne en m.a. lese følgende, forfattet av Kjetil Wiedeswang:

Millionen som endrer Norge

I mars blir vi fem millioner nordmenn. I 2028 blir det seks millioner av oss, forteller de demografiske spåmennene i Statistisk sentralbyrå. Det tok 37 år å løfte Norge fra fire til fem millioner, det går over dobbelt så fort å nå neste millionstrek. Dette vil forandre Norge, og det vil skje fort.

Det vil endre fargen på Norge fordi innvandring er viktigste årsak til befolkningsveksten. Vi vil ha godt av det, stort sett, selv om vi får løpende integreringsutfordringer.

Den nye millionen vil, nødvendigvis, også gi politiske effekter. Vi kan få en av de største politiske omveltninger på et århundre. Den viktigste debatten behøver ikke å handle om snikislamisering og høyrepopulisme.

Det interessante spørsmålet er om solidariteten nordmenn tradisjonelt har vist ved å sende sjekker til Utkant-Norge også vil bestå, hvis mottagerne av disse sjekkene blir nye landsmenn.

Kommentar: Man er smertelig klar over at de såkalte jounalistene i Dagens Næringsliv stort sett er litt politisk tilbakestående, venstreekstreme aktivister. Jfr. www.iskariot.no . Men at all intelligens skal være så blåst bort at man ikke klarer å dra enkle logiske slutninger, samt pugge noe migrasjonshistorie - er ganske utrolig.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Wiggen, Magne Magler. Arkitektfirmaet MMW.

Arkitekt Magne Magler Wiggen vil i september 2015 gi flyktninger mulighet til å bygge seg egne flyktningtun i samarbeid med norske håndverkere. Tunene bør ligge i vanlige boligområder, mener han. – Vi må sette oss selv i flyktningenes situasjon. Da er det lettere å si «ja, dette kan og må vi gjøre noe med», sier arkitekten

Tom Hjertholm i Norsk Folkehjelp og Tor Brekke¬ i Hero Norge gleder seg over at fagfolk nå fatter interesse for mottakssystemet. Hjertholm kaller Wiggens idé spennende. Dagens mottaksvirkelighet er et resultat av idealenes møte med poltikk og økonomi hensyn, mener Brekke. Wiggen mener staten bør ¬finansiere mottak og bosetting av kvoteflyktningene direkte og ¬fordele dem mellom kommunene.

 

Wistrøm, Øyvind

Lektor ved HBV og styreleder ved Hornsjø Høyfjellshotell.

 

Studenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) har i november 2015 samlet inn flere billass med leker, klær og utstyr til over 130 flyktninger på et akutt flyktningmottak ved Hornsjø hotell i Lillehammer. Det har medført at lektor ved HBV og styreleder ved Hornsjø Høyfjellshotell, Øyvind Wistrøm, ikke har hatt helt vanlige dager på jobb i det siste – tingene har nemlig stått lagret på kontoret hans. Stor giverglede har gjort at rommet har blitt fylt opp til randen to ganger i løpet av én uke. Jeg har måttet flytte på drager og kosebamser for å komme fram til PC-en, det har egentlig vært ganske morsomt. Jeg har nesten fått lyst til å sitte ned og leke litt. Han har blitt overveldet over givergleden til HBV-kollegaene. Kontoret mitt har blitt stappfullt to ganger, med alt fra sykler til bamser. Det har vært helt fornøyelig.

 

Witzøe, Gustav.Salmar-gründer

Frøya-ordfører Berit Flåmo (Ap) vil i januar 2014 ha hjelp til å holde på og legge til rette for arbeidsinnvandrerne. Side om side med Salmar-gründer Gustav Witzøe møtte hun arbeidsminister Robert Eriksson fra Fremskrittspartiet for å diskutere arbeidsinnvandring.

Flåmo sa at de var en gledelig utfordring å ta i mot arbeidsinnvandrerne som søker seg til oppdrettsnæringen på Frøya og Hitra. Blant annet er størsteparten av de over 400 som jobber ved Salmars slakte- og foredlingsanlegg på Frøya fra utlandet.

Ifølge Gustav Witzøe ville oppdrettsnæringen ikke klart å vokse så raskt, hvis de ikke hadde tatt imot arbeidskraft fra utenfor landets grenser. Han påpekte at næringen er i rask vekst, og at de ikke har tid til å vente på nordmenn som ønsker seg tilbake i arbeidslivet. På drøyt 20 har Salmar vokst til å bli en bedrift verdt åtte milliarder kroner. «Vi har det travelt» sa Gustav Witzøe, som mener det er enklere å rekruttere fra utlandet.

Eriksson ville ikke legge til rette for økt arbeidsinnvandring fra utenfor Europa. Vi har fri arbeidsinnvandring fra EØS-området, påpekte Robert Eriksson, og sier det må være mer enn nok arbeidskraft der på grunn av krisen i Europa.

 

Kommentar: Både Flåmo og Witzøe er kun opptatt av kortsiktig profitt uten å ofre de langsiktige samfunnsmessige problemer som vil oppstå. Dette blir for dustete.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Wyller, Trygve

Dekan ved det Teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Dekan Trygve Wyller ved det Teologiske fakultet er positiv til å ansatte muslimer ved institusjonen.

Kirkeloven forbyr ikke-kristne ansatte hos Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Dekan Trygve Wyller vil likevel gjerne ansette muslimer. ”Det er trekk ved det flerkulturelle samfunnet som tilsier at det må skje”. Wyller mener det hadde vært en fordel og en styrke å ansette muslimer på TF

Gjennom de siste to århundrene har fakultetet forvaltet kristen teologi på akademiske premisser, men nå som islam er blitt en betydelig religion i Vesten, mener dekan Trygve Wyller at islam må inn i en tilsvarende akademisk fortolkningstradisjon. ”Det er trekk ved det flerkulturelle samfunnet som tilsier at det må skje. Det finnes miljøer i islam som ikke ønsker det, som vi i alle år har sett på kristendomssiden, men jeg tror det er til styrke for islam i Vesten, til styrke for det norske samfunn, til styre for Den norske kirke og norsk kristendom, at samtalen mellom islam og kristendom også skjer på akademiske premisser, og ikke bare ut fra trospostulater”.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Øian, Hogne. Norsk Institutt for Naturforskning

Høyreradikale fiendebilder

De høyreradikale innvandringsmotstanderne hevder til stadighet at deres ytringer enten blir forsøkt taushetsbelagt eller gjort til gjenstand for en såkalt demonisering. I beste fall er dette uttrykk for en betydelig overdrivelse. Skulle det være noe riktig i påstandene, har det lite å gjøre med at kritikk av den rådende innvandringspolitikken ikke aksepteres. Snarere dreier det seg om reaksjoner på at innvandringsmotstanderes utsagn og synspunkter ofte bidrar til å skape et fiendebilde av innvandrere i sin alminnelighet og muslimer i særdeleshet.

De høyreradikale innvandringsmotstanderne har en tendens til å redusere innvandrere til marionetter for det som oppfattes å være deres kulturelle og religiøse bakgrunn.

 

Dessverre er det mye som taler for at dette er representativt for store deler av den høyreradikale innvandringsmotstanden. Bruken av brede generaliseringer, samt essensialiseringen av kultur og religion, skaper et bilde av ikke-vestlige innvandrere og muslimer som grunnleggende annerledes en «oss» nordmenn. Etter min oppfatning tar. Det er i første rekke de høyreradikales enøyde og lite sannferdige agitasjon som forhindrer rasjonell meningsutveksling om temaer som angår innvandring og flerkulturalitet.

 

Aanderaa, Dag

Leder av reiselivsbedriften Uppigard Natadal Gjestgarden i Flatdal.

 

Fulle hoteller på grunn av asylsøkere fører til at flere leter etter andre lokaler til årets julebord. Det kan være en fordel for noen av de mindre reiselivsaktørene. Det har vært mye større etterspørsel i år, pluss at forespørslene ofte kommer fra store julebord med opptil 150 gjester. Det er jo ikke så vanlig med så store julebord på en liten gård, det normale er jo at hotellene tar disse, forteller Dag Aanderaa ved reiselivsbedriften.Aanderaa har fikk selv opplevd flyktningsituasjonen på nært hold, da han dro til Lesvos på en studietur. Han forteller at han fikk et nytt inntrykk av situasjonen etter turen: Dette var nok overklassemennesker. Men de ble likevel virkelig utnyttet og måtte betale stiv pris for å komme om bord i små gummibåter med mellom 60 og 80 andre mennesker. Aanderaa forsøkte selv å hjelpe ved å reise til en av campene på stedet. Det var litt rart å opplevde flyktningsituasjonen i Hellas. Etter hvert vil jeg vel få kjennskap til flyktningene her i Telemark også.

 

Aas, Knut. Norwegian support team.

Sivilforsvaret og Norwegian support team skal i september 2015 sette opp telt for flyktninger inne i de tidligere Smart Club-lokalene i Råde. Vi går en vinter i møte, og å ha telt innendørs gjør driftsforholdene enklere. Ellers måtte vi bygd på en annen måte, og hatt varmeovner og slikt, sier Knut Aas fra Norwegian support team.