ASYLINDUSTRIEN

 

 

En kort oversikt over ansatte i Asylindustrien

 

(De gamle sidene over ansatte i Asylindustrien finner du HER.)

 

************************************************************************************************************************************

Adolfsen, Kristian

Hero Norge AS

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser.

Hero Norge har desidert flest plasser både hva akuttmottak og nye ordinære mottak angår. Selskapet, som allerede driver eller eier rundt en tredjedel av Norges etablerte asylmottak, får utbetalinger på over 60 millioner kroner i måneden for akuttplassene – dersom man bruker gjennomsnittprisen. Eierne av Hero Norge, brødrene Roger og Kristian Adolfsen skal begge være god for opp mot en milliard kroner.

 

Adolfsen, Roger

Hero Norge AS

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser.

Hero Norge har desidert flest plasser både hva akuttmottak og nye ordinære mottak angår. Selskapet, som allerede driver eller eier rundt en tredjedel av Norges etablerte asylmottak, får utbetalinger på over 60 millioner kroner i måneden for akuttplassene – dersom man bruker gjennomsnittprisen. Eierne av Hero Norge, brødrene Roger og Kristian Adolfsen skal begge være god for opp mot en milliard kroner.

 

Andersen, Mona

Regiondirektør i Aleris Midt-Norge.

 

Nesten ingen kommuner vil ta imot de aller yngste flyktningene under 15 år. I Trøndelag er det bare Trondheim som så langt har sagt ja.

Vi har 13 barn her i Trondheim, og den yngste er bare 12 år gammel. Her er de uten familie, og de er redde og har behov for å bli tatt vare på. Dette er små barn som har opplevd mye vanskelig og som har tro på en framtid i Norge, sier regiondirektør Mona Andersen i Aleris Midt-Norge, som driver mottakssenter i Trondheim.

 

 

Andreassen, Are Skancke

Administrerende direktør i Nord-Norsk Mottakssenter

 

Sylvi Listhaug kommer i august 2016 til Bodø for å møte flyktninger. Statsråden skal blant annet møte flyktninger som har gjennomført kurs i norsk og samfunnsfag og fått seg jobb i Norge. Ordfører Ida Pinnerød ser frem til statsrådbesøket og til å fortelle hvorfor det går så bra i Bodø.

Nord-Norsk Mottakssenter driver asylmottak i hele Nord-Norge og har åtte mottak i Nordland. Administrerende direktør Are Skancke Andreassen skal også delta på møtet med Listhaug. – Jeg vil fortelle hva vi gjør som vi mener er riktig. Et godt samarbeid mellom oss og kommunene er nøkkelen for å lykkes med integreringen. – Det blir veldig interessant å høre hva hun tenker om årene som kommer i bransjen vi jobber i, og så blir det helt sikkert noen gode diskusjoner underveis, sier Skancke Andreassen.

 

 

Andreassen, Kjell-Åge.

Medeier i Nord-Norsk Mottakssenter.

 

I løpet av et par dager i oktober 2015 har Nord-Norsk mottakssenter leid gamle Nesseby skole som transittmottak. De som skal drifte transittmottaket, er Nord-Norsk Mottakssenter AS. De driver også to mottak i Kirkenes og Neiden, i tillegg til at Fjellhallen drives i kommunal regi.

 

Vi jobber knallhardt for å få det åpnet i morgen. Det går veldig fort rundt om dagen, avtalen ble gjort i går ettermiddag, forteller medeier Kjell-Åge Andreassen i Nord-Norsk Mottakssenter.

Avtalen med eierne av bygget, Varanger Utvikling, kom i stand på kort tid forteller en stresset ordfører Knut Store (Ap) på formiddagen torsdag, bare et par timer etter at han var blitt orientert: Vi visste at det kunne komme en forespørsel, men vi må se an om vi har mulighet. Vi må sjekket at vi har beredskapen, lege og sånne ting. Vi jobber på spreng, og regner med å ta en avgjørelse i løpet av dagen. Jeg må bare få orientert de andre politikerne, sier han.

 

 

Apelset, Grete

Mottaksleder for Norsk Folkehjelp.

 

Det er i november 2015 folkeopprør i bygda Vadheim i Høyanger kommune i Sogn. Grunnen er at bygda med 290 innbyggere kan få 100 asylsøkere. Hvis det skjer havner kommunen i en situasjon hvor over en firedel av innbyggerne er asylsøkere. Norsk folkehjelp og Vadheim Fjordhotell har inngått en avtale om å bosette 40 mindreårige asylsøkere i Vadheim. Fjordhotellet står tomt, men skal nå brukes for å takle den enorme flyktningstrømmen til Norge.

 

- Her er det et hus med 40 oppredde senger som står tomt. Dette er en prekær situasjon. Det er ikke enkelt å finne noe som er så passelig som det her, sier mottaksleder for Norsk Folkehjelp, Grete Apelset. Høyanger kommune har i dag et asylmottak med rundt 210 asylsøkere, opplyser ordføreren. 29 av disse bor i bygda Vadheim. Nå er det familiegjenforening på gang blant de 29, og da vet vi at de vil være 40 innen kort tid, sier ordfører Sortland.

 

 

Augland, Pål

Mottaksleder ved Fjell akuttinnkvartering på Ågotnes,

 

Mellom 10 og 20 personer har i slutten av november forsvunnet fra asylmottaket på Ågotnes i løpet av en snau måned. Mellom 10 og 20 flyktninger er blitt borte fra mottaket på Ågotnes siden åpningen 2. november. I slutten av oktober var over 1500 asylsøkere registrert som «forsvunnet» fra norske mottak. Det ligger ingen dramatikk i dette. Asylmottak er et frivillig tilbud. Det vil alltid være litt gjennomtrekk i et slikt mottak. Noen blir flyttet til et annet sted, mens noen forsvinner, sier mottaksleder ved Fjell akuttinnkvartering på Ågotnes, Pål Augland.

 

 

Austenå, Ann-Magrit

Generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS),

 

Åtte norske organisasjoner ber i oktober 2016 regjeringen sette av midler slik at flere kvoteflyktninger kan hentes til Norge. Krigen i Syria har drevet millioner av mennesker på flukt. Nå må regjeringen ta et større ansvar og hente flere av flyktningene til Norge, krever åtte organisasjoner

I et felles brev til statsminister Erna Solberg oppfordrer organisasjonene – NOAS, Norsk Folkehjelp, Amnesty International, Caritas, Flyktninghjelpen, CARE, Atlasalliansen og Mellomkirkelig råd – regjeringen til å sørge for at 2.000 flyktninger som befinner seg i Hellas og Italia, blir flyttet til Norge, og at andelen syriske kvoteflyktninger økes med 500.

– I forbindelse med økningen i antallet asylsøkere som kom til Norge i fjor, ble det opprettet et stort antall mottaksplasser som nå står tomme. Dette innebærer at Norge nå har stor ledig kapasitet til å ta imot asylsøkere, heter det i brevet.

– Vi oppfordrer regjeringen til å sørge for at det avsettes budsjettmidler i statsbudsjettet, skriver organisasjonene.

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), påpeker at regjeringen i fjor lovte å bidra til en europeisk fordeling av ansvaret for asylsøkerne. Norge har sagt ja til å ta imot til sammen 1.500 asylsøkere som befinner seg i Hellas og Italia, med 750 i år og like mange neste år. – Men budsjettlekkasjene så langt viser at hundrevis av millioner er avsatt til nye kontrolltiltak, tvang og retur, mens regjeringen ligger kraftig bakpå når det gjelder å hente de asylsøkerne Norge har lovet å ta, framholder hun.

 

 

Austmo, Vegard

Mottaksleder i Steinkjer

 

Supermottakene gir et heltidstilbud, som blant annet innebærer norskopplæring og karriereveiledning. Asylsøkeren inngår en kontrakt med kommunen, og denne må overholdes for å beholde plassen. I Steinkjer er så langt 10 beboere på plass, men mottaket har plass til 75.

Ikke alle asylsøkere får plass på slike mottak, forteller mottaksleder Vegard Austmo.

 

 

Bakken, Frode

Dagleg leiar på Stryn statlege mottak

 

Det nye asylmottaket med base på Langvin i Innvik i slutten av november 2015 imot dei første asylsøkjarane. Dagleg leiar Frode Bakken på Stryn statlege mottak seier han og resten av dei tilsette er klare til å ta seg av dei som kjem. Vi har førebudd oss godt, så vi skal gjere så godt vi kan. Eg er sikker på at det skal bli veldig bra. Vi skal informere dei godt og syte for at dei blir tekne godt imot. Vi har tolkar på plass og er 100 prosent førebudde på oppgåva.

Bakken ventar åtte personar i ettermiddag, i morgon kjem ni til. I løpet av helga har vi på plass omtrent halvparten av dei 40 vi i første omgang ventar på.

 

 

Berdal, Astrid

Informasjonskoordinator ved Raumyr statlige mottak, Kongsberg

 

Lana er Raumyr statlige mottak mottakets første nyfødte. Men hun blir ikke den eneste babyen. For i løpet av de neste månedene er det 13 andre kvinner som skal føde. Og mange av dem har opplevd å leve på flukt med en baby i magen.

Astrid Berdal er informasjonskoordinator ved mottaket. Hun forteller at de gravide blir fulgt opp av en jordmor. – Det er selvsagt spennende for alle at det kommer nytt liv. Det skaper en god stemning her, forteller hun.

 

 

Berg, Martine

Jobber ved Oscarsgate mottak i Vadsø.

 

Martine Berg fra Vadsø tok ulønnet permisjon, reiste fra samboer og familie for å være frivillig i Hellas. Nå er hun tilbake i hjembyen med et enda sterkere ønske om å hjelpe flyktningene. Inntrykkene fra Lesvos er mange og sterke. Jeg har hjulpet folk i land, gitt de tørre klær, mat og vann. Jeg har fått de til de provisoriske busstoppene som er satt opp sånn at flyktningene blir skysset inn til hovedstaden for å bli registrert, og deretter fraktet til fastlandet for sin videre reise. Nå blir det kanskje også et transittmottak her, så jeg føler at jeg har mye viktig å bidra med her hjemme også.

 

Berge, Atle.

UDI.

 

Strømmen av flyktninger og migranter øker raskt i oktober 2015. Alt nå varsler UDI at det trengs enda 15.000 nye mottaksplasser. Det antallet som kommer, tilsier at vi skulle åpna to mottak pluss ett for enslige mindreårige hver dag. Det er klart dette er utfordringer som hverken Norge eller Europa for øvrig har hatt tidligere, sier Berge i UDI. Han erkjenner at det blir vanskelig. Han mener de skal få nok plasser, men at det kanskje må fires på standarden. Noen må kanskje bo i en eller annen akuttinnkvartering der en får seng og mat, men ikke de aktivitetene som er i et ordinært mottak. Akuttinnkvartering har fått mest offentlig oppmerksomhet i det siste. Men de ordinære mottakene er vel så viktige, sier Berge. For at flyktningene kan komme inn i en mest mulig normal og stabil asylsøkertilværelse med skole for barna, opplæring og aktiviteter, har ordinære plasser førsteprioritet.

Kommentar: Hva med å si at det ikke er plass til flere i Norge – at Norge klarer ikke å håndtere flere, de som kommer får greie seg selv. I stedet jobber UDI på spreng for at flere skal komme til landet. Da har de ansatte i UDI sikret sine arbeidsplasser for lang tid.

 

 

Berntsen, Knut.

Prosjektleder for Utlendingsdirektoratet (UDI) i Råde.

 

Flere av dem som var til stede på folkemøtet om det nye ankomstsenteret i Råde uttrykte bekymring rundt sikkerheten på stedet og i kommunen. Bygget er en 100 prosent match med det vi trengte i et slikt mottak, sa Knut Berntsen som er prosjektleder for Utlendingsdirektoratet (UDI) ved ankomstsenteret i Råde. Vi trenger plass til alle funksjonene, som røntgen, lager, sovesaler, mottak og så videre.

 

 

Birkeland, Arild.

Advokat i advokatfirmaet Responsa.

 

En fredag i september 2015 vart TV-journalist Genci Angjellari (30), kona Fatjona (26) og dottera på vel eitt år henta av politiet på Heiane mottakssenter klokka fem om morgonen. Dei vart tekne med til Oslo, der dei vart innlosjert på hotell. Men den albanske familien vart ikkje verande i Oslo lenge. Politiet heldt ikkje vakt og de bestemte seg for å reisa til Stord igjen, der vi har fått gode vener.

 

Familien søkte om asyl i Noreg 22. november i 2014 og budde først på Bømlo. Sidan har Utlendingsnemnda (UNE) avslått asylsøknaden deira to gongar. Det siste avslaget var førre torsdag, få timar før politiet kom på døra.

Då familiens advokat, Arild Birkeland, fekk høyre om det siste avslaget, kontakta han Oslo byfogdembete, med krav om at familien måtte få bli i landet til dei har fått saka opp for tingretten i Oslo.

 

 

Blinge, Ketil

Regionsjef for transittmottak i Hero,

 

En laurdag i november 2015 fekk kommunen og Hero Norge, landets største driftsoperatør for asylmottak, beskjed om at dei måtte finna plass til 170 flyktningar i Haugesund. Kapasiteten i Nord-Norge og på Austlandet er nemleg sprengd, og flyktningane vert flydd sørover. Når me får så kort varsel seier det noko om at situasjonen er ganske prekært. Det ordinære mottakssystemet er sprengt på kapasitet. Nå går me inn for raske avtalar med såkalla akutt-innkvartering for å sørgja for at dei som kjem får tak over hovudet og eit mattilbod, seier regionsjef for transittmottak i Hero, Ketil Blinge.

 

 

Brekke, Tor.

Administrerende direktør i Hero Norge

 

Administrerende direktør Tor Brekke i Hero Norge håper, men vet ikke sikkert om de har kapasitet til å opprette enda flere asylmottak. Selskapet driver i oktober 12.000 plasser over hele landet. Innen nyttår skal det økes med 3000. Det betyr et stort arbeid med å skaffe boliger i kommunene, samt ansette 350 nye medarbeidere. Mange flinke folk har lyst til å jobbe med dette. Utfordringen vår nå er å styrke organisasjonen så vi får håndtert de hundrevis av søknader vi får, sier Brekke. Han mener det må nytenkning til overfor kommunene. En form for tvang eller fordeling av flyktninger etter blant annet innbyggertall er nødvending. Opptil 75 prosent av dem som kommer nå, kan få opphold. De må få komme i gang med livet sitt i en kommune mye fortere enn i dag, sier Brekke.

 

Kommentar: Detter er ikke annet enn landssvik og rasisme mot den etniske norske befolkning.

 

 

Byfuglien, Helga Haugland

Preses, bispemøtet i Den norske kirke

 

Kirken er ikke norsk eller luthersk, den er universell skriver hun i desember 2016. Det står nesten 2000 gudshus rundt om i Norge. 1689 av dem tilhører Den norske kirke. Men kirken er ikke norsk eller luthersk, den er universell. Under alle himmelstrøk lyder julens evangelium på ulike språk. Det er grensesprengende.

Fra kommentarfeltet: Men lønna di Byfuglien, den får du og dine likesinnede som kjemper mer for Muhammed enn for Jesus, fortsatt av Staten, via norske skattekroner. Vi hører lite eller ingenting fra dere om alle de forfulgte og drepte kristne i Midt Østen. Men alle mulige andre politiske saker, langt til venstre i politikken, der tar dere standpunkt. Kirken i Norge er dessverre ikke lenger troverdig, etter min mening.

 

 

Børresen, Tom

Asylselskapet VAM AS

 

De offentlig finansierte mottakene får i mai 2016 kritikk for mugg, råte, skitt og manglende ventilasjon. Samtidig tar eierne ut millioner i godtgjørelser og ren gevinst. Totalt ble asylselskapet VAM AS bedt om å utbedre 61 forhold etter inspeksjoner av boligene de bruker, eller har brukt, til asylmottak. VAM AS har leid to av eiendommene av Bente og Geir Skaris selskaper.

Eierne, Tom Børresen (55) og Bjørn Arvid Thorsen (52), tok ut så å si hele overskuddet, fire millioner kroner, i utbytte. Videre fikk Børresen, som er daglig leder i selskapet, en godtgjørelse på 1,2 millioner kroner i tillegg til lønnen på 1,3 millioner. Styret, som i tillegg til eierne består av Berit Andreassen Thorsen, fikk totalt to millioner i lønn og godtgjørelser. Men ifølge offentlige myndigheter har ikke standarden på mottakene deres holdt mål.

 

Fra kommentarfeltet: Dette er en bitte, bitte liten del av alle de utfordringer samfunnet vårt står midt oppe i. Svært få vil innrømme, eller kanskje heller vil man skjule sannheten av de utfordringer samfunnet skal "absorbere" med så mange mennesker som kommer hit med ulik ballast og kultur enn vår egen. Være seg politi, kriminalomsorg, helse, NAV, bolig, barn, skole, barnehager, språk, traumer osv osv osv. Hva gjør vi med det? Vel sosialistene vil lukke øynene å håpe det går over av seg selv, bare å tru hardt nok på idealismen sin og putte de vanskelige sakene i skuffen til neste borgerlige regjering.

 

 

Christensen, Ole Petter

Leiar ved Rondane høgfjellshotell

 

41 flyktningar frå akuttmottaket Rondane høgfjellshotell demonstrerte mot isolasjon og dårlege forhold fredag. Vi er glade for at vi kom til Norge, men det var ikkje dette vi forventa. Vi er plassert langt unna folk, vi har ingen pengar, ingen transport for å kome ned til Otta, og vi blir ikkje behandla med respekt. Kvar dag spiser vi den same maten. Vi vil flytte så fort vi kan til eit anna område, seier Nour Alsahnawe. Leiar ved Rondane høgfjellshotell, Ole Petter Christensen, avviser kritikken som kjem.

 

 

Christensen, Per Yngve.

Leder på Oscarsgata mottak.

 

Oscarsgata mottak i Vadsø er i november 2015 et mottak for familier og voksne, men fire afghanerne ber innstendig om å bli flyttet til et mottak for enslige mindreårige. Ungdommene snakker lite engelsk, og derfor går mye av praten gjennom Ahmad Faheem Jahya, som selv er afghaner og som nå bor i Vadsø.

På de norske identitetspapirene til de fire afghanerne, står det at de er mellom 18 og 22 år. Ifølge disse papirene er de voksne og skal klare seg selv på et voksenmottak.

Selv hevder de å være 16 år og mindreårige. Faheem Jahya forklarer hvordan feilen har oppstått: Smuglere ordnet pass til dem. I Afghanistan er loven sånn at mindreårige ikke kan reise alene, og man får ikke pass om man er under 18 år. Smuglerne ordnet derfor pass til dem, der det står at de er over 18 år.

Leder på Oscarsgata mottak, Per Yngve Christensen, sier at det er UDI som bestemmer hvor den enkelte asylsøker skal være. På mottaket i Vadsø har de opplevd lignende situasjoner som dette, og selv om mottaket i Vadsø ikke er et mottak for mindreårige, har de kompetanse som kan vurdere alderen til asylsøkerne. Vi har fagkompetanse på mottaket, vi har barnevernspedagog, vi har førskolelærer som gjør en egen vurdering med tanke på modenhet. I tillegg har vi helsesøster og sykepleier som gjør en helsefaglig vurdering.

 

 

Dal, Thorkil

Midlertidige mottakslederen på Vang

 

Bygdefest på mottaket. På Vang i Valdres møtte flere hundre mennesker opp da bygdas asylmottak inviterte til folkefest i august 2016. Etter fire vellykkede festivaler i Oslo, ble arrangementet «Vårt nabolag» tatt med ut av storbyen for aller første gang. Konferansier Åse Kleveland har trukket den eldre generasjonen opp fra sofakroken, mens Stella Mwangi og Miss Tati har gitt bygdas pokémons en etterlengtet frikveld midt i jaktsesongen.

En av dem som har fulgt forberedelsene nøye, er den midlertidige mottakslederen på Vang, Thorkil Dal. Om en måned vender han tilbake til sin egentlige jobb på Notodden Mottakssenter.

 

 

Dalåker, Bente

Regionsjef i Hero

 

Bygdefest på mottaket. På Vang i Valdres møtte flere hundre mennesker opp da bygdas asylmottak inviterte til folkefest i august 2016. Etter fire vellykkede festivaler i Oslo, ble arrangementet «Vårt nabolag» tatt med ut av storbyen for aller første gang. Konferansier Åse Kleveland har trukket den eldre generasjonen opp fra sofakroken, mens Stella Mwangi og Miss Tati har gitt bygdas pokémons en etterlengtet frikveld midt i jaktsesongen. Skal vi tro regionsjef i Hero, Bente Dalåker, er det nettopp størrelsen på bygda som har vært avgjørende for at beboerne her er relativt godt integrert i lokalsamfunnet.

 

 

Danielsen, Rune

Daglig leder ved Skansen Hotell i Tromsø

 

Skansen Hotell i Storgata blir i november 2015 leid ut til UDI som transittmottak. Allerede på tirsdag tar hotellet imot nærmere 60 asylsøkere. Daglig leder ved Skansen Hotell, Rune Danielsen, forteller at de har vært i dialog med UDI de siste par månedene. Vi har signert kontrakten og venter kun på at UDI skal gjøre det samme. Nå jobber vi på høytrykk for å få alt på plass, sier han. Hotellet skal fungere som et transittmottak – et mottakssenter, og første oppholdssted for asylsøkere som venter på at søknaden deres skal bli vurdert. Hotellet har 10 leiligheter og 43 rom, med plass til 140 asylsøkere i en periode på to måneder. Vi skal blant annet være ansvarlig for matservering med tre måltider om dagen, samt rettlede og sørge for god kontakt med kommunen, Røde Kors, lege og helsesøster, sier daglig leder ved hotellet. Ifølge Danielsen er det flere grunner til at de henvendte seg til kommunen og UDI med tilbudet om å ta imot asylsøkere. For det første er det et prekært behov for flere boliger. De kan ikke bo i teltleirer i Finnmark, og nå tar vi vår del av ansvaret. Styreleder for Skansen Hotell, Jack-Arne Giæver Nilsen, mener det er viktig å vise gjestfrihet i situasjonen som Norge nå står overfor.

 

 

Diskerud, Pål Richard

Deleier i Ostra Consult

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser. Selskapet Ostra Consult, som allerede driver asylmottaket i Hobøl, oppretter nå et akuttmottak i Askim med 121 plasser og får om kort tid tilslag på å opprette et ordinært asylmottak med opptil 187 plasser i Sel kommune. Gjennomsnittsprisen for akuttmottak vil bety en mulig månedlig inntjening på 3,1 millioner i Askim, mens for ordinære mottak er inntjeningen per plass på under halvparten. Eierne bak er Olav Calidonio Strand og investoren Pål Richard Diskerud, som i flere år var fotballagent for sønnen Mikkel «Mix» Diskerud.

 

 

Dvergsdal, Steinar

Investor

 

Sidan mars 2015 har Silje Green Høyum saman med sambuaren og sonen leigd eit hus i Høyanger. Då huset kom for sal, hadde dei sjølv ikkje høve til å kjøpe det. No skal huset bli heim for asylsøkarar og familien på tre må finne seg ein ny stad å bu. Det er jo ikkje så lett for det er ikkje mykje som er tilgjengeleg for oss. Mange hus er blitt kjøpt for at asylsøkarane skal få bu i dei. Eg skjønar at alle treng ein stad å bu, men det er dumt at det kjem så mange asylsøkarar til små bygder, seier Green Høyum. Investor og forretningsmann Steinar Dvergsdal har det siste året kjøpt fleire hus i kommunen for å gje tak over hovudet til asylsøkarane som kjem. Han forklarar at dei fleste husa han kjøper har stått tomme lenge, og at det framleis bør vere mykje ledige hus på marknaden i kommunen. I fjor fekk kommunen asylmottak. Norsk Mottaksdrift AS har avtale med Dvergsdal om å skaffe asylsøkarane husvære. I dag husar han 210 asylsøkarar i kommunen.

 

 

Egeland, Jan.

Flyktninghjelpen

 

Han mener i mai 2015 at Norge bør ta imot minst 10.000 kvoteflyktninger fra Syria over de neste to årene – og at kostnadene til tiltak i Norge ikke må tas fra bistandsbudsjettet. I tillegg bør den humanitære støtten til Syria og nabolandene økes med minst én milliard norske kroner. Norge er nødt til å gjøre både-og.

 

Nabokjerringas kommentar: Vedkommende har millionlønn og lever stort sett av de problemene innvandrere og flyktninger skaper for det norske samfunn.

 

Egenæs, John Peder.

Amnesty

 

Han mener i mai 2015 at Norge bør ta imot minst 10.000 kvoteflyktninger fra Syria over de neste to årene – og at kostnadene til tiltak i Norge ikke må tas fra bistandsbudsjettet. I tillegg bør den humanitære støtten til Syria og nabolandene økes med minst én milliard norske kroner. Norge er nødt til å gjøre både-og.

 

Nabokjerringas kommentar: Vedkommende har millionlønn og lever stort sett av de problemene innvandrere og flyktninger skaper for det norske samfunn.

 

Eide, Eirik.

Regiondirektør i UDI.

 

Innbyggere i Bolkesjø: – Nei til flere asylsøkere. Både i Bolkesjø og i Notodden kommune, som allerede har to akuttmottak og et tredje på vei, føler man i oktober at man har bidratt nok til å takle den pågående flyktningkrisen. Regiondirektør Eirik Eide i UDI bekrefter at Bolkesjø Hotell er et av stedene som er til vurdering, men at det ikke er avgjort om det egner seg som transittmottak.

 

 

Ekelund, Helge

Mottaksleder ved Østfold Ankomstsenter i Råde

 

De første av de 1.500 flyktningene som Norge har lovet EU å ta imot, ankommer Norge i slutten av oktober 2016

Enhetsleder i UDI, Elisabeth Qvam, sier Norge har mottatt dokumenter på aktuelle asylsøkere fra Italienske myndigheter, og at UDI så vurderer disse ut fra enkelte kriterier.

De første flyktningene kommer fra Italia til Østfold Ankomstsenter i Råde torsdag. Her blir de to-tre dager for registrering og helsesjekk.

Selv om disse asylsøkerne på sett og vis blir hentet til landet, er det ingen som er garantert asyl. – De blir behandlet som alle andre som kommer til landet, sier mottaksleder ved ankomstsenteret, Helge Ekelund.

 

 

Ekeløve-Slydal, Beate

Politisk rådgiver i Amnesty International Norge

 

En torsdag i november 2015 presenterte Justisdepartementet sin nye annonsekampanje i Afghanistan. På forsiden av to av landets aviser har departementet rykket inn annonser der afghanere informeres om Norges nye og strenge asylpolitikk. «Hvis du ikke reiser hjem frivillig, vil du bli returnert med tvang», står det blant annet i annonsene på engelsk og dari.

Justisdepartementet fremstiller det som selv ikke de afghanerne som har beskyttelsesbehov vil få komme til Norge, mener Amnesty og NOAS. Amnesty misliker ordbruken i annonsene. Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, mener i utgangspunktet det er legitimt at norske myndigheter ønsker å informere om norsk praksis med hensyn til migranter. Det er imidlertid åpenbart at annonsen justisdepartementet har satt inn i den afghanske avisen ikke bare har til formål å unngå at afghanske migranter kommer til Norge, men også har til formål å unngå at afghanere som trenger beskyttelse skal komme hit, sier Ekeløve-Slydal.

 

Eriksen, Jonny Becher

Norsk Folkehjelps avlastningstransitt på Landås i Bergen

 

Blant de 10.267 asylsøkerne som kom fra Syria finner vi i mai 2016 familien Alaa Edin og Ahmad på Norsk Folkehjelps avlastningstransitt på Landås i Bergen. Jonny Becher Eriksen er barnefaglig ansvarlig.

 

Falk, Hans Bernhard

Investor.

 

På to måneder er det i oktober 2015 opprettet 2796 nye mottaksplasser i Hedmark og Oppland som skal gi asylsøkerne midlertidig overnatting. Flere steder kan bli gjort til langvarige asylmottak. Sølvskottberget i Øyer ble nedlagt som rehabiliteringssenter i 2011. Etter et mislykket forsøk på hotelldrift, er eiendommen nå solgt til to investorer fra Gjøvik, Klaus Bratlie og Hans Bernhard Falk. Salget gjennomføres mandag, og allerede 15. november kommer de første asylsøkerne. Utgangspunktet er at vi ønsker å drive asylmottak, og vi ønsker en langsiktighet, sier Falk.

Han sier de ønsker langsiktige avtaler for eiendommen langt oppe i dalsida i Nordbygda i Øyer med plass til 180 asylsøkere.

 

 

Fasting, Tove Cecilie

Kommunikasjonsrådgiver i UDI Midt-Norge

 

Like før jul 2015 sitter det 30.000 asylsøkere i norske asylmottak, akuttmottak, transittmottak og faste mottak. De venter alle på behandling av sin søknad om å få bli i det de håper skal bli deres nye hjemland. De aller fleste har reist fra det krigsherjede Syria, og ingen vet hva som vil skje neste år. – Du kan si det sånn at det er mange hos oss som har jobbet mange og lange dager. Derfor kan de ta juleferie med god samvittighet, sier Tove Cecilie Fasting, som er kommunikasjonsrådgiver i UDI Midt-Norge.

Mange ansatte i Utlendingsdirektoratet har opplevd et voldsomt arbeidspress i takt med strømmen av asylsøkere til Norge. Det merkes også her i Midt-Norge, og UDI har brukt førjulsdagene til å intervjue søkerne til en rekke nye stillinger i Trondheim som vil bli besatt på nyåret. – De første vil bli ansatt fra 1. februar. Vi trenger mellom 25 og 29 nye medarbeidere til ren saksbehandling, og ni nye for å jobbe med asylmottakene, forteller Fasting.

 

 

Fridfeldt, Bjørn.

Regiondirektør i UDI.

 

Nesseby sier i oktober 2015 nei til transittmottak. Formannskapet var enstemmig da det sa nei til transittmottak en fredag i oktober 2015. Ordfører Knut Store og formannskapet var klare i sitt vedtak, som de diskuterte i et langt ekstraordinært møte. Forespørselen kom bare dagen før. Etter et hastemøte seinere sendte ordfører Knut Store (Ap) og fungerende rådmann Olaf Trosten ut en pressemelding ved 16-tiden: Vi kan ikke imøtekomme forespørselen. Det er stor sannsynlighet for at asylsøkerne vil måtte bo under vanskelige forhold over tid. Nesseby kommune forstår det slik etter samtaler med UDI at det er ingen garanti for videre transitt til ordinære mottak etter gjeldende tidsnormer.

 

Regiondirektør Bjørn Fridfeldt i UDI er oppgitt over beskjeden fra Nesseby. Vi har ikke tradisjon for å trumfe gjennom noe mot kommunens vilje. Men vi kan jo ikke la folk gå ute i snø og kuldegrader, sier han. Vi er i en veldig kritisk fase, og sliter med å få fraktet folk videre. En tremånederskontrakt ville gitt kommunen et overskuelig perspektiv. Det er nesten uforståelig at de sier nei, sier Fridfeldt.

 

 

Garberg, Trond

Daglig leder ved Steinkjersannan hotell i Steinkjer

 

Bare 76 av asylsøkerne er i januar 2016 igjen på asylmottaket i Steinkjer i Nord-Trøndelag. Resten har forsvunnet, noe som blant annet har gjort at hotellet har vært nødt til å redusere bemanningen sin. De har fått forlenget sin avtale med UDI, foreløpig fram til 15.februar 2016.

17.november 2015 tok Steinkjersannan hotell i Steinkjer imot 147 flyktninger. Nå er bare 76 igjen. Åtte er hentet av politi og uttransportert. To har gitt beskjed om at de flytter. Resten har ganske enkelt forsvunnet - og mottaket aner ikke hvor de er. - Vi kan finne en seng som er tom, eller legge merke til at de ikke møter opp på ting de normalt ville kommet til, som for eksempel pengeutdeling, sier daglig leder Trond Garberg ved hotellet.

 

 

Gjølme, Elisabeth

Konserndirektør i Posten Norge

 

Pensjonert prest og medlem i Norsk filatelistforbund, Kjartan Almås fra Stavern, mener i desember 2015 at Posten tar klar stilling til hva som er viktig å formidle på frimerker ved at de gjennom de siste 30 årene bare har ett år med kristne ¬motiv. Almås er «hjertens enig» med redaktør Olav Egil Aune i Vårt Land, som fredag skrev en kommentar om temaet. – Dette er for dårlig! Når vi vet hvor viktig budskapet på et frimerke er, gjennom symboleffekten, er det merkelig at Posten har prioritert slik de har gjort. Det er ikke vanskelig å få tak i julekort med kristne motiver, og da skulle det bare mangle at man ikke skal kunne sette på et frimerke med samme budskap, sier filatelisten Almås. Konserndirektør i Posten Norge, Elisabeth Gjølme, har også lest Olav Egil Aunes kommentar om savnet etter kristne motiver på julefrimerkene. Konserndirektøren avviser at Posten bevisst har unnlatt å ha kristne motiver på julefrimerkene for ikke å støte de som ikke har et forhold til juleevangeliet.

– Vi ønsker å gjenspeile bredden og variasjonen i det julen betyr for det brede lag av folket her i landet. Og det er så mangt, med nokså forskjellige tradisjoner. Vi er nevnt mest opptatt av å være samlende, og ikke støtende. Hvis jeg anslår at 10 prosent av julefrimerkene de siste 30 årene har hatt kristne motiver, som jeg mener er en riktigere andel, synes jeg ikke det blir skjevt.

Kommentar: «Særlig etnisitet er et satsingsområde i konsernets arbeid med mangfold og integrering. I tillegg til intern satsing, er det iverksatt ulike eksterne tiltak for å fremme inkludering av først og fremst arbeidsledige innvandrerkvinner» står det på hjemmesidene til posten.

 

 

Grimestad, Konrad

Leder for akuttmottaket Solstrand camping ved Vigeland

 

De har reist gjennom 12 land før de ankom Norge og Lindesnes i november 2015. Flyktningene fra Kurdistan ber om at folk ikke må være redd dem. Vi kjenner godt til at det er forskjeller mellom vår muslimske kultur og den norske måten å være på. De aller fleste som flykter til deres land ønsker å være til nytte og ellers bare være i fred, sier Omar Abdullahzadah (51) og Aisha Mohamadi (50). Sammen med sønnen Arman (11) og et 40 talls andre flyktninger kom ekteparet til Solstrand camping ved Vigeland natt til onsdag. Totalt vil det komme 140 flyktninger hit etter hvert. Det er personer fra blant annet Syria, Afghanistan, Irak, Iran, Eritrea og Marokko. Det er blanding av familier, ektepar og enslige, sier leder for akuttmottaket, Konrad Grimestad.

 

 

Grude, Mette

Hero

 

Selskapet Hero, som er Norges største operatør av asylmottak, har fått 6,7 millioner kroner i ulovlig statsstøtte, ifølge tall fra Utlendings-direktoratet i juli 2016. Mette Grude i Hero Norge sier at de ikke visste at støtten de har fått, er ulovlig. – Vi er ikke kjent med at vi har fått for mye penger, og hvis UDI mener det, må vi ha en dialog med dem om det, sier hun.

 

 

Grønli, Tellef.

Utlendingsdirektoratets representant i Råde.

 

Både politi, UDI og de som driver «Mottakssenter Østfold» i Råde har i oktober 2015 fått med seg at flere asylmottak et satt fyr på i Sverige og at det er trusler på nettet om å gjøre lignende i Norge. Foreløpig har man ikke endret sikkerhetstiltakene rundt senteret, for sikkerheten i Råde er god nok per i dag. Det mener Utlendingsdirektoratets representant i Råde, rådgiver Tellef Grønli. Vi har i utgangspunktet et høyt sikkerhetsnivå og godt vakthold her på Ankomstsenter Østfold. Vi hadde styrket vakthold i helgen, men det hadde ikke noe med trusselnivået utenfra å gjøre.

 

 

Gujord, Ann-Kristin Helland

Forskar ved UiB

 

Språk for heile livet. For mange lærarar manglar kompetanse til å gi undervisning til elevar som har andre morsmål enn norsk. «Lærarane må vita at det tek mykje lenger tid å utvikla ein norsk som ein også kan læra fag på, ikkje berre snakka på», skriv forskar Ann-Kristin Helland Gujord i juli 2016.

 

 

Gunnarsdottir, Vigdis

Info- og miljøarbeider ved mottaket på Landås

 

Mens det var rekordtilstrømning til Norge høsten 2015, er tallet på asylsøkere nå det laveste siden 1997. Vigdis Gunnarsdottir er info- og miljøarbeider ved mottaket på Landås. Hun mener utviklingen har vært litt trist. – Det er flott at beboerne kommer seg videre, men samtidig er det trist å tenke på at flyktninger i Hellas og andre steder sitter fast og ikke kommer seg videre. De hadde trengt å være her.

 

 

Halvorsen, Lars Håkon

Forretningsfører i Brunstad Kristelige Menighet Grimstad («Smiths venner»)

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser.

Det største enkeltmottaket er Oslofjord Convention Centre, tidligere eid av menigheten som på folkemunne er kjent som «Smiths venner».

Senteret er nå et kommersielt foretak. UDI har avtale om at opptil 1000 asylsøkere kan bo der, forrige uke var det rundt 600 innsjekkede asylsøkere. Ved fullt belegg ville gjennomsnittsprisen gitt månedlige inntekter på over 23 millioner i måneden, men konferansesenteret oppgir at de får en betydelig lavere pris, og at belegget heller ikke er fullt.

Den største enkelteieren i konferansesenteret er Lars Håkon Halvorsen, forretningsfører i Brunstad Kristelige Menighet Grimstad («Smiths venner»), som eier drøyt 15 prosent av anlegget. I tillegg er det privatpersoner med og uten tilknytning til menigheten Brunstad, samt noen lokale menigheter, som er eiere.

 

 

Hansen, Wiggo

Mottaksleder ved Skibotn mottak i Storfjord

 

Fortvilelse blant asylsøkere i januar 2016. Kuttene i dagpenger til beboere på norske asylmottak har skapt fortvilelse og nød. Det sier mottaksleder Wiggo Hansen ved Skibotn mottak i Storfjord til Nordlys. Asylsøkerne har nå 75 kroner dagen og det skal dekke alt unntatt tak over hodet og varme. Han sier de har måttet kansellere legetimer og timer på UNN fordi flyktningene ikke har hatt penger.

 

Hauge, Tor Arne.

Mottaksleder på Starum.

 

Transittmottaksleder reagerer i oktober 2015 på organiseringen av enslige mindreårige flyktninger. Ingen kommer hit og spør hvordan beboerne faktisk har det, sier han. Mange av dem kommer med fryktelige opplevelser i bagasjen. Vi som jobber her prøver å hjelpe og vise omsorg så godt vi kan, sier mottaksleder på Starum, Tor Arne Hauge. Han har nylig tatt imot 60 nye, enslige mindreårige asylsøkere, fra Eritrea, Etiopia og Syria. Det som er tankevekkende for meg som mottaksleder, far og ikke minst norsk statsborger, er at når vi tar imot 60 barn fra hele verden som har vært på flukt fra fire til tolv måneder rundt omkring i verden, blir møtt av en person som skal sjekke om inneklimaet er tilfredsstillende, forklarer han.

 

 

Heggø, Atle

Styremedlem i Norsk forening for asylansatte

 

«Hvor lang tid tror du det går før noen knekker kjeven din», lød trusselmeldingen til asylansatt Kjetil Sørbotten etter NRK-intervju. – Ansatte ved asylmottak må tåle stadig mer, sier styremedlem i Norsk forening for asylansatte. Kjetil Sørbotten som er nestleder ved mottaket for mindreårige asylsøkere i Sørfold går til politiet etter å ha mottatt trusler mot seg og sin familie etter et intervju med NRK tidligere denne uka. – Jeg tror ikke avsenderen utgjør noen fare, men synes at det tragisk at enkelte tyr til trusler, sier han. Som nestleder ved asylmottaket for enslige mindreårige asylsøkere i Røsvik i Sørfold var han bekymret for integreringen av 40 gutter fra Afghanistan og Syria når de skal gå på en skole uten norske elever.

 

Atle Heggø som er styremedlem i Norsk forening for asylansatte sier at negative tilbakemeldinger til ansatte ved norske asylmottak har økt etter den store tilstrømningen av asylsøkere i fjor høst. – Vi har en veldig givende jobb. Men det har blitt slik at mange asylansatte ikke lenger forteller folk hvor de jobber, for å slippe ubehagelige diskusjoner.

 

 

Henjum, Joar Berg

Advokat

 

Mange titalls afghanske ungdommer har vært fengslet de siste ukene i begynnelsen av desember 2016. Den afghanske gutten har vært fengslet på Trandum i to uker. Borgarting lagmannsrett mener han er et barn. Likevel sendes han trolig til Kabul lørdag.

– Han har vært behandlet som en voksen og holdt fengslet som en voksen. Norges nest høyeste domstol mener han er et barn. Det burde fått konsekvenser, sier advokat Joar Berg Henjum.

Han ba Utlendingsnemnda om å omgjøre saken. Da fikk han avslag, men gjentok kravet fredag ettermiddag etter at lagmannsretten slo fast at han er mindreårig.

Afghaneren som har bodd på mottak i Svolvær, skal etter planen tvangsreturneres til Kabul sammen med flere titalls ungdommer som ble hentet på mottak over hele landet midt i november. Han kom alene til Norge for snart ett år siden.

Fra kommentarfeltet: Spiller alderstesten noen som helst rolle når det allikevel er stadfestet at det er trygt å sende tilbake migrantene? Skal vi gi permanent opphold til alle "ankerbarn"? Det virker som om mange mener at det eneste kriteriet for opphold skal være at asylsøkeren vil få det bedre i Norge enn i hjemlandet. At de som har kommet hit ikke ønsker å dra tilbake ser ut til å være tilstrekkelig grunn til innvilgelse av asylsøknaden for mange av aktivistene der ute.

 

 

Hellan-Hansen, Tonni.

Nestleder ved Arna mottakssenter

 

Arna mottakssenter utvider med 30 plasser 1. oktober 2015. Dersom disse blir fylt opp har de aldri hatt så mange ved mottakssenteret før, ifølge nestleder ved mottaket, Tonni Hellan-Hansen. Jeg ser mange utfordringer i tiden som kommer, og vi må ta innover oss hva som skjer i verden, sier hun. Ellers har vi fått svært mange henvendelser fra alle mulige organisasjoner og mennesker. Det kan være alt fra menigheter, psykologer, treningskamerater og vennegjenger. Tonni Hellan-Hansen synes engasjementet er flott, og tror dette kan bidra til å endre samfunnets holdninger til flyktninger generelt.

 

 

Helland. Anne-Marie.

Kirkens Nødhjelp

 

Hun mener i mai 2015 at Norge bør ta imot minst 10.000 kvoteflyktninger fra Syria over de neste to årene – og at kostnadene til tiltak i Norge ikke må tas fra bistandsbudsjettet. I tillegg bør den humanitære støtten til Syria og nabolandene økes med minst én milliard norske kroner. Norge er nødt til å gjøre både-og.

 

Nabokjerringas kommentar: Vedkommende har millionlønn og lever stort sett av de problemene innvandrere og flyktninger skaper for det norske samfunn.

 

 

Hilde, Ingvild

Mottaksleder på Dikemark Asylmottak

 

Ingvild Hilde er mottaksleder på Dikemark Asylmottak. Hun opplever at at nordmenn har et stort ønske om å gi.

– Vi har fått så mye gaver at vi har begynt å si nei for det er begrensa hvor mye man kan ta vare på i trange boenheter. Det norske folket er glade i julen, og de er glade i å dele den med andre.

Hun forteller at beboerne i utgangspunktet ikke nødvendigvis ønsker en julefeiring, men at de har ønsket seg en større feiring i forbindelse med nyttår. Det skal de arrangere i år etter innspill fra beboerne.

Ingvild Hilde skulle ønske beboerne hadde fått mer å rutte med. Det er beboerne selv som må sørge for alt av mat, klær og fritidsaktiviteter.

– De får et beløp hver måned fra UDI som er veldig lavt. En enslig får 2340 kroner i måneden. Det er beløpet som en enslig asylsøker som ikke har endelig avslag får. Har du endelig avslag tar de vekk 500 kroner på det beløpet.

 

 

Hjelle, Åsmund

Informasjonsansvarleg ved Jølster mottak,

 

KLP har utvikla eit introduksjonskurs i privatøkonomi for flyktningar som har fått opphaldsløyve og er på veg ut i ein kommune. Dei skal halde tolv kurs ved seks av mottaka som Norsk Folkehjelp driv. På Jølster mottak sit det i november 2015 om lag 50 flyktningar med særs forskjellig bakgrunn og nasjonalitet. Dei har fått lære meir om korleis dei skal klare seg økonomisk i Norge. Informasjonsansvarleg ved Jølster mottak, Åsmund Hjelle, stadfestar at det går føre seg mykje opplæring mellom bebuarane, men at slik kursing likevel er svært verdifull.

 

Hjertholm, Tom.

Leder for enhet for flyktning og integrering i Norsk Folkehjelp

 

Norsk Folkehjelp mener i oktober 2015 at forslaget til statsbudsjett viderefører regjeringens beskjed til Utlendingsdirektoratet (UDI) om å prioritere retursaker framfor behandling av asylsøknader. Jeg vil si det er passivt, lite ambisiøst, og nesten virkelighetsfjernt når fokus er på retur samtidig som vi ser at tre av fire som kommer får opphold. Da må vi fokusere på et godt mottaksapparat, integrering og rask bosetting, sier Tom Hjertholm, leder for enhet for flyktning og integrering i Norsk Folkehjelp.

 

 

Hopstad, Birgitte

Rådgiver i UDI

 

Supermottakene gir et heltidstilbud, som blant annet innebærer norskopplæring og karriereveiledning. Asylsøkeren inngår en kontrakt med kommunen, og denne må overholdes for å beholde plassen. I Steinkjer er så langt 10 beboere på plass, men mottaket har plass til 75.

– At dette kan kalles elitemottak er jeg usikker på. Dette er et forsøksprosjekt hvor man prøver å få til raskere integrering, noe som er ønsket av regjeringen, sier rådgiver i UDI Birgitte Hopstad.

 

 

Hurum, Lindis

Nødhjelpskoordinator i Leger Uten Grenser

 

I protest mot EU-landenes flyktningpolitikk nekter organisasjonen Leger Uten Grenser (MSF) heretter å ta imot offentlige penger fra både EU-land og Norge. MSF sier også nei til bidrag fra institusjoner.

Nødhjelpskoordinator Lindis Hurum i Leger Uten Grenser mener at EU og europeiske regjeringer har sviktet i håndteringen av flyktningkrisen. Nå protesterer organisasjonen med å nekte å ta imot offentlige penger fra både EU-land og Norge. (Juni 2016)

 

Fra kommentarfeltet: Ligner på et pressmiddel som Leger uten grenser bruker, i håp om at landene skal åpne seg opp og oversvømmes av flyktninger og asylsøkere. Men når flertallet som kommer til Europa, er økonomiske migranter, så blir jo dette litt feil. Ca 60% flykter ikke fra krig, spesielt nordafrikanere forlater deres hjemland av økonomiske årsaker, sier den hollandske kommissær, Franz Timmermans. Og han viser til ikke-offentliggjorte tall fra EUs grenseagentur, Frontex.

 

Jendal, Hanne

Direktør for asylavdelingen i UDI

 

UDI har i januar 2016 ansatt 170 nye saksbehandlere - men det er ikke nok. 2015 brøt alle asylrekorder. Over 31.000 mennesker søkte om asyl i Norge, og UDI sitter igjen med en restanse på 24.000 asylsøkere i det de tar fatt på et nytt år. På grunn av den voldsomme økningen av asylsøkere i fjor, begynte UDI i høst å rede grunnen for et storinnrykk av saksbehandlere. Nå skal 170 nye saksbehandlere i arbeid med å behandle søknader fra flyktninger som har ankommet Norge. Det innebærer nesten en dobling av antall saksbehandlere i asylavdelingen i UDI. Men allerede nå varsler direktør for asylavdelingen i UDI, Hanne Jendal, at det ikke er nok. - Vi har nå 24.000 saker i restanse. Målet for 2016 er at vi skal klare 21000 vedtak. Man ser fort at det fortsatt vil bli dratt med en restanse fra i fjor inn i neste år. Og hver asylsøker som kommer i år legges til dette tallet. Prognosen for i år er fortsatt 33 000 søkere.

 

Johansen, Ellen

Fagleder i innvandrertjenesten i Hammerfest

 

Folk er blitt mer åpne for kontakt med innvandrere, mener fagfolk i Hammerfest. Det er gledelig for en kommune som nå ønsker seg flere flyktningevenner. Vi som jobber med flyktninger merker at folk er blitt mer interessert. De tar kontakt med oss og spør hva de kan gjøre for å hjelpe, sier Ellen Johansen som er fagleder i innvandrertjenesten i Hammerfest. Johansen tror mange kanskje synes det er litt skummelt å ta kontakt med flyktninger. De vet ikke hvor de skal begynne. Samtidig er dette kommet veldig nært. Det er ikke lenger noe som skjer langt borte, det skjer her hos oss. Det er godt over 70 ulike nasjonaliteter i byen, og Hammerfest har fått IMDi's bosettingspris for 2013 for sitt arbeid med stabil bosetting av mange flyktninger over flere år.

 

Jørgensen, Morten.

Styreleder i Link AS

 

Antall flyktninger som kommer til Norge hver dag i oktober 2015 er nok til å fylle et gjennomsnittlig asylmottak. Det pågår en prosess nesten daglig med å finne nye steder som kan etableres. I prinsippet kunne UDI opprettet et nytt mottak hver eneste dag, sier styreleder i kristiansandsfirmaet Link AS, Morten Jørgensen. Han forteller om et voldsomt behov for nye mottak, og at det jobbes kontinuerlig med å finne alternative løsninger.

 

Kielland, Lorentz

Prosjektkoordinator i Akuttmottak Stensby

 

Det vesle tettstedet Minnesund i grunnlovskommunen Eidsvoll kan i november 2015 få akuttmottak for en stor mengde flyktninger. Eierne av nedlagte Stensby sykehus mener eiendommen kan gi rom for 3000 asylsøkere. Sykehuset ble etablert for å ta vare på mennesker, og et akuttmottak er nettopp å ta vare på mennesker. Det ligger allerede en veldig god energi i byggets formål, sier prosjektkoordinator i Akuttmottak Stensby, Lorentz Kielland.

 

 

Kjelstrup, Siv. Regiondirektør i UDI

I kjelleren til May Britt Heltorp på Fagernes står det i oktober 2015 pose på pose som er fylt til randen med klær og leker som er samlet inn til asylsøkerne som har kommet i tusentall til Valdres og Norge de siste ukene. Ved ankomst til Norge får alle utlevert ei klespakke bestående av en joggedress, ei varm jakke og et par sko. Det skal holde til asylsøkerne får plass i et mottak. Med den ekstraordinære situasjonen som har oppstått nå, tar det lenger tid enn normalt før de får plass i et mottak. Derfor setter regiondirektør i UDI, Siv Kjelstrup, pris på hjelpa de frivillige gir. Det er flott å se dette engasjementet. Og det er til veldig god hjelp for oss som skal etablere de midlertidige mottakene, sier Kjelstrup.

 

 

Kreutzer, Idar

Administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Finans Norge

 

Likviditetsstyringen i Flyktninghjelpen har et stort forbedringspotensial. Det fremgår av en masteroppgave fra to studenter ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen i mai 2106. Styret i Flyktninghjelpen ledes av den tidligere Storebrand-sjefen Idar Kreutzer, som i dag er administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Finans Norge. Kreutzer er selv er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole.

 

Fra kommentarfeltet: Da fikk vi bekreftet det som mange andre allerede har oppdaget for lenge siden. Hjelpeorganisasjoner er verdens mestere på å sløse bort andres penger. Bare en liten brøkdel kommer til dem som virkelig trenger hjelp. Det naive norske folk lar seg lure av «tårekongene" fra ovennevnte hjelpeorganisasjoner, når skal denne galskapen en gang ta slutt?

 

 

Kulbrandstad, Renate Grimsbø

Kvalifiseringssenteret i Stange kommune

 

Drømmen er trygghet, jobb - og eget hjem. I Stange klarer de i oktober 2015 å gjøre veien mindre kronglete og vanskelig for flyktningene som bosettes i kommunen. Som alle flyktninger i Stange har også Gul Perwer Asgari fått sitt team av støttespillere. Samarbeidet med dem har vært avgjørende for at hun har funnet sin plass i lokalsamfunnet. Selv hevder hun at det hun kunne var å sy, men ellers ingenting. Dere har vært flinke til å hjelpe meg, sier hun henvendt til Renate Grimsbø Kulbrandstad fra kvalifiseringssenteret og Andrea Holter Langseth, butikksjef i Moods of Norway, Hamar. At Gul Asgari skulle bli fast skredder for Moods of Norway-butikken på Hamar var ikke veldig opplagt, men et resultat av tilfeldigheter.

 

 

Lange, Birgitte.

Assisterende direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI).

 

I begynnelsen av september 2015, tok assisterende direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Birgitte Lange, bladet fra munnen om mottakene: Det er der. Veldig stygt. Dagens standard er stusslig. Mottakene gir ikke hjemmets ro, og virker samtidig passiviserende på de mange som blir boende stygt lenge, mener Lange. Hun kaller det en fiaskooppskrift.

 

 

Lier, Bente

Direktør for omsorg i Røde Kors

 

Milliardærarving får i desember 2015 kritikk for innlegg om asylbarn, men Maria Høili (32) forsvarer blogginnlegget sitt med tittelen «Fattige barn i Norge blir ikke tatt hånd om, fordi asylbarna blir prioritert». Men Bente Lier, direktør for omsorg i Røde Kors mener det Høili skriver om på bloggen, ikke stemmer. – Du sier at du skriver for å provosere, men jeg oppfordrer deg til å tenke gjennom hvilken effekt det har å komme med en sånn påstand, sier Bente Lier og henvender seg til bloggeren. – Du kan bidra til at det ikke blir så lett for flyktningbarna som kommer til Norge, og ikke blir tatt noe godt imot. Du kan skape falske motsetninger, utdyper Lier.

 

 

Limkjær, Hugo

Oppstartsleiar for Norsk Folkehjelp

 

Bergen kommune skriv i ein pressemelding i november 2915 at dei har sett eit tak på kor mange akuttplassar dei kan ha på det nyoppretta asylmottaket på Landås. Den tidlegare lærarhøgskulen vil no bli om til eit asylmottak. Kommunen har hatt ein brannteknisk gjennomgang og vi har kartlagt bygget med omsyn til organisering og utrusting. Konklusjonen er at vi kan ta imot 700 asylsøkjarar, seier Hugo Limkjær, oppstartsleiar for Norsk Folkehjelp.

Mottaket opnar i første halvdel av desember 2015 og Limkjær fortel at dei først vil ta imot 300 flyktningar på det nyoppretta mottaket. Vi har gode erfaringar med store mottak, til dømes i Oslo sentrum, med tett kontakt med frivillige organisasjonar og idrettslag som vi inviterer inn. Asylmottaket på Landås er oppretta av UDI i samarbeid med Bergen kommune. Norsk Folkehjelp skal ha ansvaret for drifta av mottaket.

 

 

Lind, Kyrre

Leger Uten Grenser

 

Kyrre Lind i Leger Uten Grenser i Norge mener det i juni 2016 blir feil å ta imot penger fra europeiske stater, blant annet Norge. – Det blir feil for oss å ta imot penger fra europeiske stater og Norge, samtidig som vi hver dag må behandle ofrene for deres politikk. Vi ber europeiske myndigheter om å endre sine prioriteringer: Fra å prioritere å stenge sine grenser, må Europa i stedet sette mennesker på flukt først, sier Kyrre Lind, programsjef for Leger Uten Grenser i Norge.

 

 

Linløkken, Mari

Nestleder i Antirasistisk Senter

 

Foreslåtte nedskjæringer i velferdsordninger for flyktninger har skapt skuffelse hos Antirasistisk senter (ARS) i juli 2016. – Å gå til drastiske nedskjæringer i velferdsgoder for flyktninger men henvisning til at vår velferdsstat trues, fremstår som både hjerteløst og unødvendig, mener nestlederen i Antirasistisk senter. Sakens bakgrunn er en rekke foreslåtte innstramminger og endringer i velferdsordningene for flyktninger fra regjeringen og arbeidsminister Anniken Hauglie. Flesteparten av særrettighetene for flyktninger i folketrygden foreslås opphevet. Regjeringen foreslår i tillegg å øke botidskravet for en rekke ytelser til fem år. Forslagene skaper skuffelse hos nestleder Mari Linløkken i Antirasistisk Senter. – Vi er skuffet over regjeringens forsøk på å fjerne særordninger som er nødvendige for å veie opp for særlige ulemper man har som flyktning. Forslaget er begrunnet i "stor tilstrømning av asylsøkere og migranter til Europa", selv om det er lite som tyder på at antallet asylsøkere vil øke utover året slik det gjorde i fjor høst, på grunn av de avtalene som nå er inngått mellom Norge og Russland, og mellom EU og Tyrkia. Videre kaller hun lovforslaget for "hjerteløst".

 

 

Lisle, Geir Olav

Assisterende generalsekretær i Flyktninghjelpen

 

Likviditetsstyringen i Flyktninghjelpen har et stort forbedringspotensial. Det fremgår av en masteroppgave fra to studenter ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen i mai 2106. Styret i Flyktninghjelpen ledes av den tidligere Storebrand-sjefen Idar Kreutzer, som i dag er administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Finans Norge. Kreutzer er selv er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole.

Assisterende generalsekretær i Flyktninghjelpen, Geir Olav Lisle, er uenig i at organisasjonen ikke har hatt en slik oversikt. Det er landkontorene våre som har en oversikt over når vi forventer innbetalinger og når innbetalinger vil påløpe, skriver han i en e-post.

 

Fra kommentarfeltet: Naivlandet Norge er beryktet for sitt ryggesløse og uhemmede sløseri med skattebetalernes penger. Det gjelder bistand, flyktninghjelpen og økonomisk hjelp til velferdsmigranter som strømmer til landet. Bill Clinton-taleren i millionklassen og leder av en Foundation som har mottatt 100-vis av millioner NOK fra Støre, Stoltenberg og Brende, var veldig fornøyd med den norske holdninga: Vi finansierer, dere gjennomfører.

Da Stoltenberg var på visitt med superministeren Solheim i Brasil for noen år siden, hadde han 700 millioner NOK med seg. Utenlandske observatører var forbauset hvor liten kontroll med og interesse for hvordan pengene ble brukt, nordmennene la for dagen.

 

 

Lykstad, Per Erik

Dagleg leiar i Norsk Mottaksdrift

 

Jølster-rådmann Børge Tvedt og Per Erik Lykstad i Norsk Mottaksdrift er i november 2015 usamde om det bør opprettast eit nytt asylmottak i Jølster. I dette tilfellet der det er snakk om 15 nye årsverk, høge statlege tilskot og små kommunale utgifter, blir det eit plussrekneskap for kommunen, seier Per Erik Lykstad, dagleg leiar i Norsk Mottaksdrift. Jølstringen Steinar Dvergsdal disponerer bygget og Norsk Mottaksdrift har inngått ein intensjonsavtale med han.

 

 

Løken, Jostein

Advokat ved advokatkontoret Elden

 

Kjennelsen fra Borgarting Lagmannsrett kom kort tid etter at Oslo Byfogdembete løslot advokat Jostein Løkens klient som har vært fengslet på Trandum siden 17.november.

– Gutten tok kontakt torsdag ettermiddag. Det var egentlig en umulig sak. Begjæringen om midlertidig forføyning ble levert byfogden fredag morgen. Det er et stort fremskritt at de tar argumentasjonen vår på alvor - bare så trist at så mange enslige mindreårige har blitt flydd ut allerede, sier Løken.

Torsdag kunne en annen av hans klienter forlate utlendingsinternatet. Løken har saksøkt Utlendingsnemnda på vegne av tre unge afghanere og begjært midlertidig forføyning som gjør at de kan bli i landet til saken er behandlet på nytt i retten. Løkens hovedpoeng er at UNE har lagt feil fakta til grunn da de avslo asylsøknaden. Advokaten angriper alderstesten og viser til en rekke internasjonale rapporter som svekker troverdigheten til den svært omdiskuterte alderstesten som UDI i flere år har brukt for å fastsette alder på enslige mindreårige asylsøkere.

Fra kommentarfeltet: Spiller alderstesten noen som helst rolle når det allikevel er stadfestet at det er trygt å sende tilbake migrantene? Skal vi gi permanent opphold til alle "ankerbarn"? Det virker som om mange mener at det eneste kriteriet for opphold skal være at asylsøkeren vil få det bedre i Norge enn i hjemlandet. At de som har kommet hit ikke ønsker å dra tilbake ser ut til å være tilstrekkelig grunn til innvilgelse av asylsøknaden for mange av aktivistene der ute.

 

 

Matre, Stein

Hotelleier

 

Hotelleier Stein Matre innkvarterte asylsøkere på et hotell som var vedtatt stengt av Arbeidstilsynet. Nå får han en ny sjanse.

17. september 2105 åpnet Tvedestrand Fjordhotell dørene for asylsøkere. Hotellets eier og styreleder Stein Matre hadde sikret seg en avtale med asylgiganten Hero. Men det var et problem. For 6. februar 2015 hadde hotellet blitt vedtatt stengt av Arbeidstilsynet. Kravet valgte Matre å neglisjere, som fortsatte å drive hotellet i strid med vedtaket.

Hverken Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Hero kjente da til stengingsvedtaket mot hotellet. Da Arbeidstilsynet gjorde dem kjent med dette, ble avtalen oppsagt og hotellet stengte dørene 10. oktober. Samtidig som hotellet i Tvedestrand ble stengt jobbet Matre med å stable et nytt mottak på beina på Hvittingfoss i Kongsberg kommune. Natt til onsdag 11. november 2015 kom det 130 flyktninger til mottaket. Matre har ikke lagt skjul på at avtalen med Hero var svært gunstig. Etter egne utsagn ga han dem et tilbud som han mente var så uforskammet høyt at driftsoperatøren ville takke nei. Men så fikk vi likevel tilslag. Avtalen var at vi skulle ta imot 30 asylsøkere, men så ramlet det altså inn rundt 70, sa Matre i september 2015.

 

Mehammer, Sissel

Seniorrådgjevar i Utlendingsdirektoratet,

 

I november 2015 fekk Jølster kommunestyre orientering frå representantar frå Norsk Mottaksdrift og Utlendingsdirektoratet. Det kom fram delte meiningar om det planlagde asylmottaket, men seniorrådgjevar i Utlendingsdirektoratet, Sissel Mehammer, meiner på si side Jølster kommune har dei beste føresetnader til å ta imot 25 mindreårige asylsøkjarar på Skei. – Jølster har lang erfaring med å vere vertskommune for asylmottak og dei kan allereie mykje om mottaksdrift. Slik sett ser eg ikkje spesielle utfordringar rundt dette, sa ho.

 

Meyer, Hilde

Nestleder ved Oscarsgata Mottak i Vadsø

 

En torsdag i 2015 ble Ammar Almohamad Alabo ble hengt ut på en innvandringskritisk side på Facebook, med et bilde av at han handlet brød til vennene sine på en matbutikk i finnmarksbyen Vadsø. Det var en kvinne som tok bilde av Ammar og la det ut på Facebook. I en kommentar til bildet ga hun uttrykk for at hun ikke like at Ammar var bemidlet nok til å ha råd til å fylle en handlevogn med kneipp.Hilde Meyer, nestleder ved Oscarsgata Mottak i Vadsø, har vært sammen med Ammar i dag og er overveldet over den positive responsen. – Ammar har fått SMS-er og hundrevis av meldinger på Facebook. Jeg har også fått meldinger fra folk som ber meg overbringe støtte til ham.

 

Mikkelsen, Elisabeth

Flyktningkonsulent i Balsfjord

 

Mehari Marikos Abrena og Amanuel Tsegay Gebreyohanes fra Eritrea har i sju måneder har vært på asylmottak, men har nå i desember 2015 fått oppholdstillatelse i Norge. Nå har de fått seg leilighet i Tiurveien på Storsteinnes. – Vi har gjort leiligheten litt klar for å gjøre den mer koselig og at de skulle føle seg velkommen, sier Elisabeth Mikkelsen, flyktningkonsulent i Balsfjord. I år er 20 personer kommet, har fått seg bolig og er etter hvert i gang med norskopplæring. – Vi har nådd målet for 2015, sier hun.

 

Moe, Ola

Roomxpress

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser.

En annen ny investor i asylmarkedet er Gjøvik-mannen Ola Moe. Gjennom selskapene Roomxpress og Landsbygg Norge tilbyr han 416 asylplasser i henholdsvis Morgedal Hotell og Rondablikk Høyfjellshotell.

Basert på gjennomsnittsprisen vil det gi 9,7 millioner kroner i månedlig inntjening. Moe vil ikke svare på hva han får betalt, men UDI har forklart at hotellplassene er blant de dyreste akuttplassene. Moe skriver at «det er store kostnader og fortjenesten er liten».

 

Molthe, Kjersti M. Teksum

Seniorrådgiver i UDIs regionskontor for Indre Østland.

 

UDI har i november 2015 inngått en tomåneders avtale om akuttinnkvartering av asylsøkere på Bjørkebo i Hvittingfoss. Enslige voksne er den gruppen som er mest aktuell for akuttinnkvartering. UDI forsøkte å skjerme barnefamilier med små barn og andre sårbare grupper fra akuttinnkvartering så langt som mulig, men med dagens ankomster er det å finne husly en prioritert oppgave. Det vil si at barnefamilier nå også kommer på akuttinnkvarteringssteder, skriver seniorrådgiver Kjersti M. Teksum Molthe i UDIs regionskontor for Indre Østland.

 

Myrvoll, Jenny Sørensen

Leder for ved Sjøvegan statlige mottak i Troms

 

Flere asylsøkere får i november sjokk når de kommer til asylmottaket, fordi de har hørt historier som gir dem urealistiske forventinger, ifølge mottaksleder Jenny Sørensen Myrvoll. Det har nok kommet ut en del feilinformasjon om hvordan det er å være asylsøker og å bo i mottak i Norge. Det er kanskje derfor det kommer så mange nå, sier Myrvoll. Hun er leder for ved Sjøvegan statlige mottak i Troms, og forteller at de nå registrerer flere asylsøkere enn tidligere som kommer med feilaktige forventninger til oppholdet i Norge. Noen har vel fått opplysninger om Norge som ikke er realistiske. Så får de sjokk når de kommer hit.

Syriske «Aisha» reiste fra Dubai i De Forente Arabiske Emirater for å søke asyl i Norge. Hun havnet til slutt på Sjøvegan statlige mottak i Troms, men reiste tilbake til Dubai etter to måneders opphold her. Ærlig talt, jeg ble sjokkert. Jeg trodde Norge var mer moderne og mer sivilisert. Den asylleiren jeg kom til var ikke egnet for mennesker, sa hun. Hun klaget over kulden, standarden på mottaket, størrelsen på sengene, maten hun fikk kjøpt i butikken, at det var langt å gå dit og at hun måtte bære varene sine hjem selv.

 

Nilsen, Benedikte

Mottaksleder på asylmottaket i Hove leir i Arendal

 

Hero Norge, som driver flere asylmottak i Norge, ligger i november 2015 an til å få en økning på 45 prosent i omsetningen i år sammenlignet med i fjor. Hove EM, som et mottak for enslige mindreårige asylsøkere i alderen 15–18 år, ble etablert i Hove leir 1. oktober 2015. Benedikte Nilsen er mottaksleder på asylmottaket i Hove leir i Arendal.

 

Nilsen, Jack-Arne Giæver

Styreleder for Skansen Hotell i Tromsø

 

Skansen Hotell i Storgata blir i november 2015 leid ut til UDI som transittmottak. Allerede på tirsdag tar hotellet imot nærmere 60 asylsøkere. Daglig leder ved Skansen Hotell, Rune Danielsen, forteller at de har vært i dialog med UDI de siste par månedene. Vi har signert kontrakten og venter kun på at UDI skal gjøre det samme. Nå jobber vi på høytrykk for å få alt på plass, sier han. Hotellet skal fungere som et transittmottak – et mottakssenter, og første oppholdssted for asylsøkere som venter på at søknaden deres skal bli vurdert. Hotellet har 10 leiligheter og 43 rom, med plass til 140 asylsøkere i en periode på to måneder. Vi skal blant annet være ansvarlig for matservering med tre måltider om dagen, samt rettlede og sørge for god kontakt med kommunen, Røde Kors, lege og helsesøster, sier daglig leder ved hotellet. Ifølge Danielsen er det flere grunner til at de henvendte seg til kommunen og UDI med tilbudet om å ta imot asylsøkere. For det første er det et prekært behov for flere boliger. De kan ikke bo i teltleirer i Finnmark, og nå tar vi vår del av ansvaret. Styreleder for Skansen Hotell, Jack-Arne Giæver Nilsen, mener det er viktig å vise gjestfrihet i situasjonen som Norge nå står overfor.

 

 

Nundal, Herdig

Mottaksleder på integreringsmottaket i Oslo

 

Da flyktninger gikk i lange rekker gjennom Europa i 2015, og 3771 personer ga tapt for det mørke vannet i Middelhavet, fant syriske Reham Khalife (30) og datteren Sham (2) veien til Norge.

Nå er de to av de 120 personene som har søkt om å få plass på Norges nye integreringsmottak. Og de har i fått søknaden innvilget.

Khalife skal gå på integreringsmottaket til hun kan bosettes i Ullern bydel i Oslo neste år. Ektemannen kom til Norge et år før dem og er allerede bosatt på Torshov.

– Oslo kommune og velferdsetaten er veldig ivrig på å få til dette bra, fordi Oslo bosetter mange og det er veldig viktig å til god integrering, sier mottaksleder Herdig Nundal.

 

 

Nustad, Kristian

Daglig leder ved akuttmottaket i Meråker

 

I Meråker i Nord-Trøndelag henger folk i november 2015 opp plakater mot flyktningmottak, og det har i tillegg blitt dannet folkeopprop i skibygda. Mange innbyggere er svært skeptiske etter at det ble kjent at den vesle fjellbygda kan få fire asylmottak og mer enn 400 flyktninger. To av asylmottakene er allerede i drift. Et ungdomsmottak er i drift med 40 plasser, snart kan Hero ha 150 flyktninger på Fonnfjellet hotell, og Norsk Mottaksdrift har signalisert opp til 150 plasser på Nustabo. Han har i tillegg til det som allerede er nevnt, etablert et akuttmottak i Kopperå med 80 plasser. På nabotomta til akuttmottaket henger en stor plakat: «Fuck UDI, nei til flyktningmottak» står det med svarte bokstaver. Kristian Nustad er daglig leder ved akuttmottaket i Meråker. Han håper folks innstilling vil endre seg.

 

Nylander, Karoline Steen

Redd Barnas ungdomsorganisasjon, Press

 

Barnelege vil i juni 2016 sende unge asylsøkere tilbake. Barnelege Trond Markestad mener en flukt på egenhånd kan være er mer skadelig enn en krigssituasjon for unge asylsøkere. I fjor kom det 90000 asylsøkere under 18 år til Europa uten følge av voksne omsorgspersoner. 5300 av dem endte i Norge, de fleste kom fra Afghanistan. Barnelege Trond Markestad ved Sykehuset Innlandet mener flukten kan gi barn varige skader. I en kronikk i Dagbladet forklarte han at det kan være mer skadelig for barn å komme seg til et annet land enn å bli. – I bunn og grunn er det et overgrep å sende barn av gårde på en slik måte. Er det noe man har lært fra kriger og kriser, er det at man aldri skal sende barn fra seg under denne type situasjoner. De er i fare for å bli utnyttet og å miste livet. I tillegg må de håndtere følelser som redsel, frykt og savn, følelser de ikke er modne nok til å takle, sier Markestad

 

Markestad mener mange av barna er sendt av foreldrene og at de ikke kan reise tilbake før de har sendt penger hjem. Disse argumentene får han ikke gehør for hos Karoline Steen Nylander, i Redd Barnas ungdomsorganisasjon, Press. – Afghanistan er i en verre situasjon enn noen gang. En av fire sivile som blir drept er barn. I tillegg blir de brukt som barnesoldater. Mange av barna opplever vold på nært hold og har ikke noe annet valg enn å rømme, sier hun.

 

Olram, Ingrid

UDIs områdeleder for Afrika

 

UDI har i januar 2016 ansatt 170 nye saksbehandlere - men det er ikke nok. 2015 brøt alle asylrekorder. På grunn av den voldsomme økningen av asylsøkere i fjor, begynte UDI i høst å rede grunnen for et storinnrykk av saksbehandlere. Nå skal 170 nye saksbehandlere i arbeid med å behandle søknader fra flyktninger som har ankommet Norge. Det innebærer nesten en dobling av antall saksbehandlere i asylavdelingen i UDI. Områdeleder Ingrid Olram forteller at de nyansatte allerede etter en uke skal være i stand til å fatte vedtak: - Men da er det veldig mange som står i sirkel rundt og hjelper. Tett oppfølging er stikkordet. Det er vanlig praksis i UDI at det vedtak alltid blir vurdert av e av to personer. Dette gir en ekstra trygghet nå, med så mange nyansatte, sier Olram.

 

 

Qvam, Elisabeth

Enhetsleder i UDI

 

De første av de 1.500 flyktningene som Norge har lovet EU å ta imot, ankommer Norge i slutten av oktober 2016

Enhetsleder i UDI, Elisabeth Qvam, sier Norge har mottatt dokumenter på aktuelle asylsøkere fra Italienske myndigheter, og at UDI så vurderer disse ut fra enkelte kriterier.

De første flyktningene kommer fra Italia til Østfold Ankomstsenter i Råde torsdag. Her blir de to-tre dager for registrering og helsesjekk.

Selv om disse asylsøkerne på sett og vis blir hentet til landet, er det ingen som er garantert asyl. – De blir behandlet som alle andre som kommer til landet, sier mottaksleder ved ankomstsenteret, Helge Ekelund.

 

 

Randal, Sølve Bjørn

Sjef for kommunens barnevernstjeneste for enslige mindreårige asylsøkere i Bergen

 

Mohammads livshistorie startet på landsbygden i Afghanistan. Derfra flyktet han med mor, far og lillebror til Iran, der den lille familien levde papirløst og uten rettigheter. I fjor høst bestemte Mohammad seg for å flykte videre og hengte seg på da en tante dro med sin familie.

Han ble en av 5480 unge enslige asylsøkere til Norge i 2015, nesten fem ganger så mange som året før. 3537 av dem var afghanere. 97,5 prosent av ungdommene har fått opphold.

Nå ønsker Mohammad seg ny norsk familie

Sølve Bjørn Randal er sjef for kommunens barnevernstjeneste for enslige mindreårige asylsøkere.

– Mange av ungdommene ønsker å bo i en etnisk norsk familie. Det hjelper dem språklig og gir et bedre nettverk til det norske. Men familiene må være innstilt på at ungdommen skal holde kontakt med egen kultur og religion, sier Krohn-Hansen. Fosterfamilier får frikjøpt en av foreldrene den første tiden. Siden får de dekket utgifter, pluss et månedlig tilskudd på 7000 kroner. Fosterhjemsordningen er basert på mye idealisme, påpeker Krohn-Hansen.

 

 

Remman, Morten

Enhetsleder for Kvæfjord Opplevelse og Avlastning (KOA)

 

Konkursboet i Ringebu ble kjøpt opp av Kvæfjord Opplevelse og Avlastning (KOA) i 2014. Nå huser det opptil 13 enslige asylbarn.

KOA AS driver rundt 20 helse – og omsorgsinstitusjoner over hele landet. Selskapet oppgir at de omsatte for rundt 200 millioner kroner i fjor, og at de fikk et overskudd på 30 millioner.

Tre ganger i løpet av et halvt år har omsorgssenteret fått krass kritikk. Kritikkverdige forhold fikk pågå over tid, mener fylkesmannen i Oppland.

– Vi forholder oss til fylkesmannens rapport. Vi har tatt det til etterretning. Jeg vil understreke at det aldri har vært noe stengevarsel på Kløverhagen, det har ikke vært noe av den karakter. Barna som bor der har det veldig bra, sier enhetsleder Morten Remman i juni 2016

 

Fra kommentarfeltet: Skulde ønske fylkesmennene og politikerne hadde vist like stort engasjement for dei eldre i Norge. Dette er akkurat det samme som foregår på landets barnevernsinstitusjoner, alt handler om penger og offentlig/halvoffentlig sysselsetting. Barn et redusert til produksjonsmidler det går an å tjene skattebetalerfinansierte penger på...og det er ikke noe uttalt ønske om at disse barna skal få det bedre...da ønske om størst mulig offentlig sysselsetting trumfer "barnets beste"...

 

 

Rhodén, Hilde

Avdelingsleder, Inkludering og mangfold, Oslo Røde Kors

 

I media er det for tiden mye fokus på asylpolitikk, integrering og flyktningstrømmer skriver hun i desember 2016. Dette er store temaer som kan gjøre de fleste av oss litt svimle. Kritikken hagler og frontene er steile. Så hva kan du gjøre, du som er lei av de hatske ordene og at mennesker blir stemplet som en byrde for samfunnet? Du som mangler tid eller overskudd til å bli med i en frivillig organisasjon eller engasjere deg i samfunnsdebatten? Det er egentlig veldig enkelt.

Oslo Røde Kors er den største frivillige aktøren innenfor integreringsfeltet i hovedstaden. Hver dag står våre frivillige på for sine medmennesker. Vi møter ingeniøren på asylmottak som vil bli bedre i norsk, den unge gutten som skal starte et nytt liv alene i et ukjent land og foreldrene som så inderlig ønsker et godt liv for de små barna sine. Og mange andre.

Det alle har til felles er behovet for å møte et annet menneske og bli sett som et helt individ. Og det er her også du kan gjøre en forskjell. Et varmere samfunn begynner nemlig med små skritt, tatt av deg og meg.

 

 

Ryen, Bente Habberstad.

Leder i Flyktningtjenesten i Stange

 

Drømmen er trygghet, jobb - og eget hjem. I Stange klarer de i oktober 2015 å gjøre veien mindre kronglete og vanskelig for flyktningene som bosettes i kommunen.

Leder i Flyktningtjenesten, Bente Habberstad Ryen, ønsket en mer arbeidsrettet norskopplæring, og i 2011 opprettet Stange kommune et eget kvalifiseringssenter. Tanken er at flyktningene skal få kombinert språk- og arbeidspraksis. Dermed blir de raskere kvalifisert for å komme videre med utdanning eller arbeid. Jokeren er et godt samarbeid med det lokale næringslivet.

 

 

Røssevoll, Linda Haddal

Administrerende direktør ved Melshorn Hotell på Hareid

 

En fredag i desember 2015 transformeres Melshorn Hotell på Hareid til akuttmottak. Administrerende direktør ved hotellet, Linda Haddal Røssevoll, har lenge gått og ventet på en telefon fra Utlendingsdirektoratet og tirsdag kom bekreftelsen. – Ved midnatt på fredag kommer det 112 asylsøkere som skal bo her på hotellet. Vi har gledet oss til å få ta de imot lenge, og det er kjekt å vite at ventetiden er over, sier hun. – Det er en miks av enslige asylsøkere og barnefamilier som skal flytte inn, legger Haddal Røssevoll til. Hun jobbet selv på et mottak i 1987 og blant de 15 faste ansatte som skal jobbe på mottaket har flere lignende erfaring. I tillegg til den faste besetningen skal det være ekstrahjelper og Securitas blir leid inn.

 

 

Segelstad, Erling

Mottaksleder på Åkershagan transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere

 

De er flere unge gutter som venter på det samme asylmottaket på Hamar i juli 2016. De venter på det store asylintervjuet, de venter på alderstesting, de venter på å komme videre i systemet og hele tiden kjenner de på redselen for å bli sendt tilbake dit flyktet fra i fjor høst. Imens går tiden sakte. De ser på tv, spiller spill, har en times norskundervisning om dagen og får dagene til å gå så godt de kan. – Disse barna er bærere av vanvittig mye sorg og smerte. På tross av vold, krig og nød, har de fleste hatt en oppvekst med masse kjærlighet og omsorg. Det er ikke psykisk vold i nære relasjoner de har vært utsatt for. De har levd med krig, mange har sett foreldre bli drept. Problemene de sliter med er signifikant annerledes enn de som norske barn sliter med. Vi må behandle dem med omsorg og kjærlighet, og ha respekt for deres historie, forteller mottaksleder Erling Segelstad. Den respekten mener han ofte mangler. – Vi mangler respekt for flyktningbarnas opplevelser fra krig, sier den erfarne barnevernslederen.

 

 

Skari, Bente.

Eiendomsinvestor.

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser. Blant de mest profilerte er tidligere skidronning og OL-vinner Bente Skari og ektemannen Geir Skari. I juni og september 2015 kjøpte de opp to gamle sykehusbygg, og gjorde disse om til akuttmottak for asylsøkere i Søndre Land og Sarpsborg. De to akuttmottakene har til sammen 380 plasser, som tilsvarer månedlige utbetalinger på 4,9 millioner kroner, dersom man legger gjennomsnittsprisen UDI bruker til grunn (781 kroner per plass, per døgn).

 

 

Skari, Geir.

Eiendomsinvestor.

 

På to måneder er det i oktober 2015 opprettet 2796 nye mottaksplasser i Hedmark og Oppland som skal gi asylsøkerne midlertidig overnatting. Flere steder kan bli gjort til langvarige asylmottak.

Eiendomsinvestoren Geir Skari har nylig kjøpt den gamle husmorskolen Bondelia i Vardal ved Gjøvik, der det fram til 2007 var videregående skole. Det er inngått en avtale for to måneder, slik standarden er i de avtalene UDI inngår for midlertidig overnatting. Men UDI har stort behov for mer permanente løsninger, siden strømmen av asylsøkere trolig ikke kommer til å avta med det første. Vi ser for oss at etter en kortere periode kan bli ordinær drift på Bondelia, med en avtale på i første omgang tre år, sier Siv Kjeldstrup, regiondirektør i UDI.

 

 

Skarstein, Tiril

Kommunikasjonsrådgiver i Flyktninghjelpen

 

Nye tall fra Flyktninghjelpen viser at 65,3 millioner mennesker er på flukt i verden i 2016. Det er 13 ganger så mange som bor i Norge, tre ganger befolkningen i Skandinavia. Halvparten av de 65,3 millionene er barn.

Det samlede tallet er ny rekord, og en økning på ti prosent i forhold til året før. Ved inngangen til 2015 var 59,5 millioner mennesker på flukt.

– Vi har aldri registrert et høyere antall. Det er tre ganger Skandinavias befolkning. Vi må huske at dette er enkeltindivider, dette er mennesker som har måttet forlate alt de eier og har, og som i øyeblikket lever i uvisshet, sier kommunikasjonsrådgiver Tiril Skarstein i Flyktninghjelpen Nå advarer de mot å stå å se på.

 

– Regjeringer verden over er preget av handlingslammelse og ansvarsfraskrivelse, vi må bli flinkere til å løfte mennesker ut av flyktningstatistikken, og tilby løsninger som gjør at menn, kvinner og barn som har lagt på flukt fra krig og konflikt kan gjenoppta normale liv, sier Egeland.

 

 

Skretteberg, Martha

Hjelpeorganisasjonen Caritas

 

Hjelpeorganisasjoner reagerer i juni 2016 på EUs forslag om å koble bistand til afrikanske lands bidrag til å kontrollere migrasjonsstrømmene.

– Det må være behovene som styrer bistanden, ikke Europas ønsker om å holde mennesker ute fra våre grenser, sier Martha Skretteberg i hjelpeorganisasjonen Caritas.

Hun har nettopp kommet hjem fra en lengre reise i det fattige og tørkerammede Sahel-området i Afrika. Mange av migrantene som krysser Afrika på vei mot Europa kommer fra dette området. Caritas reagerer kraftig på EUs siste forslag om å bremse migrasjonen til Europa: Ved hjelp av bistand og handel vil EU belønne landene som bidrar til at migrantene blir værende der de er og ikke reiser, og nedprioritere dem som ikke samarbeider.

 

 

Sognnæs, Cecilia

Juridisk rådgiver i NOAS

 

NOAS, Norsk organisasjon for asylsøkere, mener i april 2016 at UDI for lenge har lagt til grunn at det var trygt å returnere til Russland: – UDI har vært under hardt press og tøffe instrukser om å få folk ut. Samtidig hadde ikke Landinfo oppdatert informasjon om asylforholdene i Russland i desember og januar. Da ble mange uttransportert og mange vedtak fattet, sier juridisk rådgiver Cecilia Sognnæs i NOAS. Hun mener at UDI har ikke hatt god nok kunnskap om konsekvensene av retur til Syria, men lagt til grunn at Russland ikke returnerer til Syria. – Det til tross for at Russland er dømt 1500 ganger i den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Samtidig har UNHCR kommet med flere eksempler på at tvangsretur fra Russland til Syria finner sted, sier Sognnæs.

 

Fra kommentarfeltet: Unge, kåte menn fra Midt-østen og Nord-Afrika som har trakasserert tusenvis av europeiske kvinner på gater, på busser, i svømmehaller bare siden i fjor sommer, vet de slipper unna med slik oppførsel i snillismens og naivitetens høyborg Europa, men erfarer her at samme slags oppførsel ikke er akseptert i Russland. Fullt fortjent. Mens her i landet, og spesielt Sverige, er venstreraddisene straks på banen etter f.eks. en grov gruppevoldtekt og unnskylder gjerningsmennene med deres bakgrunn og påståtte traumer

 

Stavenes, Tormod

Regiondirektør i UDI region Sør

 

7 av 8 spurte fylkeskommuner vet i februar 2016 ikke hvor mange flyktninger mellom 16-18 år i asylmottakene som har behov for videregående utdanning. Situasjonen er krevende, sier utdanningsleder i Aust-Agder. Utlendingsdirektoratet (UDI) er forundret over at fylkeskommunene ikke har den fulle oversikten i denne saken. Det sier regiondirektør i UDI region Sør, Tormod Stavenes. – Her og nå stiller jeg meg litt uforstående til problemstillingen og synes det er rart at fylkeskommunene ikke har tatt saken opp med oss i UDI. Det hadde jo vært naturlig, hvis de har et problem som angår oss, at de hadde snakket med oss, sier Stavenes. Han sier reglene er helt klare i denne saken. – I avtalene vi har med dem som driver asylmottakene så ligger det inne en rekke rundskriv som angir oppgaver. I et av disse rundskrivene heter det at mottakene skal sikre at barn og ungdom blir meldt inn og ut av grunnskolen og får hjelp til å søke plass i videregående skole. Dette blir gjort rutinemessig for alle ungdommer i mottakene, sier Stavenes.

 

Sebastian, Stein

Feltkoordinator i MSF

 

Organisasjonen Leger Uten Grenser (MSF) vil i juni 2016 heretter nekte å ta imot offentlige midler fra Norge og EU i protest mot landenes flyktningpolitikk.

– I månedsvis har Leger Uten Grenser fordømt den skammelige avskrekkingspolitikken som Europa har ført mot mennesker på flukt, i stedet for å hjelpe og gi beskyttelse til dem som trenger det, sier feltkoordinator Sebastian Stein i MSF i en uttalelse. Han mener flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia setter hele konseptet «flyktning» på spill. Avtalen gjør det mulig å sende tilbake flyktninger og migranter seg kommer sjøveien fra Tyrkia til Hellas.

 

Stokkereit, Ivar

Juridisk rådgiver i Unicef Norge

 

Fersk FN-rapport om flyktningbarnas mareritt: Sex-salg, tvangsarbeid og utpressing fra menneskesmuglere. Antallet barn på flukt i Europa eksploderer.

I løpet av våren i år har Unicef intervjuet rundt seksti enslige flyktningbarn i alderen 11-17 år fra jungelen Calais og seks andre flyktningleirer langs den engelske kanal. Barnas vitnesbyrd maler et rystende bilde av forholdene i sju av flyktningleirene - hvor tvangsarbeid, vold, og seksuelt misbruk. Alle barna som ble intervjuet klaget over kulde og tretthet, og hadde også problemer med å få tilgang til måltider hjelpeorganisasjoner distribuerer eller dusjing. Selv om det er påbudt, har barna ikke mulighet til vanlig skolegang i leirene. - Rapporten viser at barna er i en ekstrem sårbar situasjon, hvor mange blir utnyttet på det groveste når de er i disse leirene. Det er hjerteskjærende å lese disse historiene, sier juridisk rådgiver Ivar Stokkereit i Unicef Norge til Dagbladet. Han har ingen grunn til å tro at forholdene er dårligere i Nord-Frankrike enn i andre flyktningleirer i Europa. - Derfor er det viktig at europeiske myndigheter prioriterer sakene som gjelder barn og unge først. Samtidig må man også se på hva som er bakgrunnen som gjør at de legger ut på flukt og hvordan vi kan hjelpe å støtte dem der de bor så de slipper å legge ut på den livsfarlige reisen. (Juni 2016)

 

Strand, Olav

Mottaksleder og deleier i Ostra Consult.

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser. Selskapet Ostra Consult, som allerede driver asylmottaket i Hobøl, oppretter nå et akuttmottak i Askim med 121 plasser og får om kort tid tilslag på å opprette et ordinært asylmottak med opptil 187 plasser i Sel kommune. Gjennomsnittsprisen for akuttmottak vil bety en mulig månedlig inntjening på 3,1 millioner i Askim, mens for ordinære mottak er inntjeningen per plass på under halvparten. Eierne bak er Olav Calidonio Strand og investoren Pål Richard Diskerud, som i flere år var fotballagent for sønnen Mikkel «Mix» Diskerud.

 

 

Størset, Eli

Personal- og organisasjonsdirektør i Hero

 

Etablering av asylmottak gir mange arbeid i Distrikts-Norge i desember 2015. Bare i Trøndelag fører asylmottakene til at det skapes flere hundre arbeidsplasser i tida framover. Selskapet Hero er landets største driftsoperatør av flyktningmottak, og opplever i likhet med mange andre små og store selskaper en voldsom vekst i disse dager. – Fra sommeren og fram til nå har vi økt med cirka 500 ansatte i vårt selskap i ordinære og midlertidige mottak, sier Eli Størset som er personal- og organisasjonsdirektør i Hero.

 

 

Svanberg, Lars Erik

Norges Røde Kors i Mellom- Amerika

 

Den glemte flyktningkrisen. Voldtekt av unge jenter, som flykter gjennom Mexico på vei til USA, skjer så ofte at mange jenter tar prevensjon før de legger ut på flukt. Hvorfor hører vi aldri om denne flyktningkrisen nå under valget i USA? Hver dag tvangsreturneres hundrevis av barn fra USA til Mellom-Amerika. Tilbake til vold, narkotika og fattigdom. Vi må begynne å snakke om den humanitære krisen som pågår på andre siden av Atlanteren.

Fra kommentarfeltet: Trump fikk mye pepper for å si at det var voldtektsmenn blant innvandrer til USA. Nå hører jeg at immigranter blir voldtatt i massevis? For å sitere Trump, somebody's doing the raping.

 

Anyway, det er ikke slik at alle mennesker som bor i et land med vold automatisk får status som flyktninger. Og i tilfellet El Salvador er det latterlig å late som om USA har en restriktiv politikk på noen måte. Det bor 6 millioner salvadoranere i El Salvador, og 2 millioner i USA. Sjekk Wikipedia. Bokstavelig talt en fjerdedel av hele landet har flyttet til USA, men gutmensch som artikkelforfatteren, synes fortsatt det ikke er nok.

 

 

Sælensminde, Martin Wamraa

Daglig leder i Calmar Eiendom 3

 

Gamle Victoria hotell i Kong Oscars gate 29 blir i november 2015 nytt akuttmottak. UDI har inngått avtale med Calmar eiendom 3 om drift. Dette ble bestemt i slutten av forrige uke. I morgen er lokalene klare til å ta imot de 100 første asylsøkerne, den 15. desember 2015 er lokalene klare for de 20 resterende, sier Sissel Mehammer, seniorrådgiver ved region- og mottaksavdelingen i UDI Region Vest.

Martin Wamraa Sælensminde er daglig leder i Calmar Eiendom 3, som eier bygget i Kong Oscars gate og skal drifte asylmottaket. Calmar Eiendom kjøpte Victoria av tidligere byrådsleder Martin Smith-Sivertsen for noen måneder siden. For akuttinnkvarteringen gis det 700 kroner per plass per døgn i støtte. Dette betyr at Calmar Eiendom 3 vil får om lag 2,5 millioner kroner i støtte månedlig.

 

 

Sørbotten, Kjetil

Nestleder ved mottaket for mindreårige asylsøkere i Sørfold

 

«Hvor lang tid tror du det går før noen knekker kjeven din», lød trusselmeldingen til asylansatt Kjetil Sørbotten etter NRK-intervju. – Ansatte ved asylmottak må tåle stadig mer, sier styremedlem i Norsk forening for asylansatte. Kjetil Sørbotten som er nestleder ved mottaket for mindreårige asylsøkere i Sørfold går til politiet etter å ha mottatt trusler mot seg og sin familie etter et intervju med NRK tidligere denne uka. – Jeg tror ikke avsenderen utgjør noen fare, men synes at det tragisk at enkelte tyr til trusler, sier han. Som nestleder ved asylmottaket for enslige mindreårige asylsøkere i Røsvik i Sørfold var han bekymret for integreringen av 40 gutter fra Afghanistan og Syria når de skal gå på en skole uten norske elever.

 

 

Søreide, Lars og Torleif.

Eiere av Bolkesjø Eiendom AS

 

Dersom Notodden kommune sier ja, kan gamle Bolkesjø Hotell åpne opp for nærmere 400 flyktninger som kommer til Norge. Det er brødrene Lars og Torleif Søreide skal gjøre om gamle Bolkesjø hotell til et midlertidig akuttmottak. En megler, på vegne av UDI, kontaktet selskapet Bolkesjø Eiendom AS for en måneds tid siden, og luftet flyktningideen med brødrene. Det ligger i sakens natur at det er penger i det, og det å utbedre den tidligere hotelleiendommen vil gi en god startkapital, sier Lars Søreide. Det er ikke første gang brødrene tilbyr det tidligere hotellet. For et par år siden forsøkte Søreide-brødrene å etablere et asylmottak på Bolkesjø, men UDI ombestemte seg og sa nei. I tillegg skapte det mange reaksjoner fra folk i området.

 

 

Thorsen, Berit Andreassen

Asylselskapet VAM AS

 

De offentlig finansierte mottakene får i mai 2016 kritikk for mugg, råte, skitt og manglende ventilasjon. Samtidig tar eierne ut millioner i godtgjørelser og ren gevinst. Totalt ble asylselskapet VAM AS bedt om å utbedre 61 forhold etter inspeksjoner av boligene de bruker, eller har brukt, til asylmottak. VAM AS har leid to av eiendommene av Bente og Geir Skaris selskaper.

Eierne, Tom Børresen (55) og Bjørn Arvid Thorsen (52), tok ut så å si hele overskuddet, fire millioner kroner, i utbytte. Videre fikk Børresen, som er daglig leder i selskapet, en godtgjørelse på 1,2 millioner kroner i tillegg til lønnen på 1,3 millioner. Styret, som i tillegg til eierne består av Berit Andreassen Thorsen, fikk totalt to millioner i lønn og godtgjørelser. Men ifølge offentlige myndigheter har ikke standarden på mottakene deres holdt mål.

Fra kommentarfeltet: Myndighetene har sløst bort bistandspengene på korrupte despoter i hele verden i mange, mange år. Hvorfor skulle myndighetene gjøre noe nå? Fordi skattepengene går rett i lommen på noen asylbaroner i Norge? Hva er forskjellen på hvor skattepengene forsvinner hen?

 

 

Thorsen, Bjørn Arvid

Asylselskapet VAM AS

 

De offentlig finansierte mottakene får i mai 2016 kritikk for mugg, råte, skitt og manglende ventilasjon. Samtidig tar eierne ut millioner i godtgjørelser og ren gevinst. Totalt ble asylselskapet VAM AS bedt om å utbedre 61 forhold etter inspeksjoner av boligene de bruker, eller har brukt, til asylmottak. VAM AS har leid to av eiendommene av Bente og Geir Skaris selskaper.

Eierne, Tom Børresen (55) og Bjørn Arvid Thorsen (52), tok ut så å si hele overskuddet, fire millioner kroner, i utbytte. Videre fikk Børresen, som er daglig leder i selskapet, en godtgjørelse på 1,2 millioner kroner i tillegg til lønnen på 1,3 millioner. Styret, som i tillegg til eierne består av Berit Andreassen Thorsen, fikk totalt to millioner i lønn og godtgjørelser. Men ifølge offentlige myndigheter har ikke standarden på mottakene deres holdt mål.

 

Fra kommentarfeltet: Alle ser hvem som egentlig sitter på en gullstol, og gir blaffen i andres levevilkår. Blir kvalm av dette. Hvilket inntrykk sitter fremtidige asylanter av nordmenn etter å ha flyktet som ei rotte, og ender opp i et rottehull?

 

 

Trolie, Ronja

Regionleiar i region Vest

 

Berre eitt år etter at avdelinga for einslege mindreårige i Førde kom i drift, blir den no lagt ned frå 1. desember 2016.

Dei 26 mindreårige som i dag bur på mottaket vil bli omplasserte av UDI til andre mottak for einsleg mindreårige. Dei som eventuelt har fått opphaldsløyve kan bli busette i kommunar. Det er Norsk Mottaksdrift som driv mottaka i Stryn og Hyllestad. Ronja Trolie, regionleiar i region Vest, seier det har vore ein tung dag.

 

 

Tveter, Trygve

Asyl-advokat

 

Asyl-advokat Trygve Tveter er i mai 2016 rasende etter at hans klienter, den afghanske familien Nabizade, ikke fikk medhold i sin klage i Utlendingsnemnda (UNE). Nå er familien pålagt å forlate landet. Omgjøres ikke vedtaket innen 14 dager vil Tveter ta saken til retten. Begrunnelsen er blant annet at den kjente innvandringsmotstanderen og tidligere Frp-politikeren Vidar Kleppe - nå bystyrerepresentant i Kristiansand for partiet Demokratene - er en av tre nemndmedlemmer i UNE som behandlet saken.

«Nemndmedlem Vidar Kleppe, som i all hovedsak har bygget sin politiske karriere på å være innvandringsmotstander, er inhabil», skriver Tveter til UNE.

 

 

Tyldum, Berit

Seniorrådgiver i Utlendingsdirektoratet i Midt-Norge

 

Etablering av asylmottak gir mange arbeid i Distrikts-Norge. Bare i Trøndelag fører asylmottakene til at det skapes flere hundre arbeidsplasser i tida framover.

– Bare i vårt selskap er det seks årsverk og åtte ansatte i tillegg til et vaktselskap. Vi kjøper også alt av mat og vaskeritjenester lokalt i Meråker, sier Kristian Nustad som driver et akuttmottak for flyktninger i Kopperå. I tillegg til akuttmottaket skaper Meråker mottakssenter for mindreårige arbeid til 20 personer, i en kommune som i de siste dagene har fått mye fokus på grunn av sin skepsis til flere flyktninger.

– Men de som får et mottak i nabolaget er vel mer opptatt av hva det vil bety for seg selv og nærmiljøet, enn ringvirkningene for en hel kommune, sier seniorrådgiver Berit Tyldum i Utlendingsdirektoratet i Midt-Norge. Likevel er hun ikke i tvil om at etableringen av mottak for flyktninger i trønderske kommuner kommer til å skape mange arbeidsplasser og være økonomisk viktig for distriktet. – Vi har ikke eksakte tall, men antakelig dreier det seg om flere hundre arbeidsplasser knyttet til mottakene og levering av tjenester, mener Tyldum.

 

Voldstad, Hans Kristian

Eiendomsinvestor

 

Venstre-leder Trine Skei Grande ber innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) å la asylsøkere drive asylmottak.

Media presenterte i april 2016 en reportasje fra Restad Gård i Vänersborg i Sverige, ikke langt fra den såkalte «rasismehovedstaden» Trollhättan. Der ligger Sveriges største asylmottak, med 1350 asylsøkere. Det spesielle er at det drives av asylmottakere. Det ble opprettet høsten 2013 av de norske eiendomsinvestorene Hans Kristian Voldstad og Kjetil Lisland. Voldstad er Venstre-mann og deltok på Venstre-landsmøtet som ble avsluttet i Tønsberg søndag ettermiddag. Voldstad sier at de er glade for å ha lykkes i Sverige. – Jeg er eiendomsutvikler og vi har holdt på i Sverige siden 2003, hvor vi har kjøpt opp gamle eiendommer som er utdatert. I 2012 bestemte vi oss for å bygge et asylmottak med et annerledes og brukerstyrt konsept. Svenske myndigheter var positive og er positive og siden oppstart i 2013, har vi etablert et velfungerende senter i nært samarbeid med det svenske migrasjonsverket

 

Fra kommentarfeltet: "asylsøkere" eller ønske om et bedre liv? Norge sliter i dag med å returnere grunnløse asylsøkere fra Pakistan, Bangladesh, India og Egypt og sikkert mange flere land. Mange går under jorden når de vet de skal ut, endel av de ender i kriminelle miljøer. 40 % av nordmenn på sosial stønad er ikke etnisk norske. Disse gjør ingenting, nåda, mange har garantert masse restarbeidsevne, får egen bolig, penger hver måned, noen reiser sikkert på ferie til hjemlandet og lever som konger der. (tror jeg) Grande, jeg tror ikke du forstår hvor mye utfordringer landet Norge allerede er midt oppe i. Og da er det vel lurt å sette på bremsene, men ikke du Grande.. du kjører bare videre totalt uten styring og hodeløst farlig.

 

 

Vordahl, Rune

Regiondirektør i UDI Midt Norge

 

UDI ønskjer i desember 2015 å informere innbyggarane i norske kommunar om kva dei kan vente seg dersom det kjem eit asylmottak til kommunen.

Ein rekke norske kommunar har den siste tida oppretta, eller jobbar med å opprette, nye asylmottak som følge av flyktningkrisen i Europa.I ei pressemelding skriv UDI at alle norske kommunar og innbyggarar bør vere førebudd på å få asylmottak, på grunn av den store straumen av asylsøkarar som Noreg opplever i dag. UDI bestemmer ikkje kvar mottaka blir etablert, men steller seg til tilbod frå private og kommunale aktørar.- Det er naturleg med ein viss skepsis, og det er sjølvsagt også mange spørsmål knytt til etablering av eit asylmottak i ei kommune. Men dei erfaringane vi har etter 25 år med asylmottak i Noreg er i all hovudsak positive, sier Rune Vordahl, regiondirektør i UDI Midt Norge.

 

Vaagen, Tore

Styreleiar i Driftsoperatørforum

 

Styresmaktene er i juni 2016 i ferd med å velje det dyraste mottaksalternativet, med unødvendig omfattande integreringsarbeid og høge meirkostnadar for kommunane. Vi som driv asylmottak meiner det er på høg tid at vi snart tar lærdom av dei erfaringane vi har fått sia vi fekk etablert mottakssystemet på 80-tallet. Driftsoperatørforum og nettverket for asylmottak i NHO Service er medlemsorganisasjonar for kommunale, ideelle og private drivarar av norske asylmottak. Dei to organisasjonane har til samen meir enn 80 prosent av den norske mottakskapasiteten som medlemmar.

 

Weele, Judith van der

Psykologspesialist

 

Psykologspesialist Judith van der Weele mener i mai 2016 at norske myndigheter bagatelliserer betydningen kulturell identitet har for minoritetsbarn. – Å la kortsiktig sikring fra vold og kortsiktige innvandringspolitiske hensyn gå foran barnets beste er langsiktig strukturell vold satt i system, sier Judith van der Weele. Som psykolog har hun arbeidet i feltet vold, traumebehandling og migrasjon siden 1992. Hun har også jobbet med familievold i etniske minoriteter. – Når en tilknytningsperson er fraværende over tid kan det for et barn oppleves som om den fraværende er død. Fraværet utløser ofte massive sorgreaksjoner, klamring, aggresjon eller desorganisert adferd, sier Judith van der Weele.

 

Fra kommentarfeltet: Dette står i sterk kontrast til hva Støre og Tadjik har presentert om norsk kultur, den er knapt eksisterende og det vi har av kultur er egentlig multikultur da vi alle har samme opphavet ifra Afrika - kan en forstå det slik at ekspertisen v Judith van der Weele ikke er enig med Arbeiderpartiets Støre og Tadjik? Hvem har rett i dette tilfellet?. Vi kan i verstefall påføre generasjoner av nordmenn med arvesynd for traumene vi påfører disse barna, ala arvesynden for slavehandel og kolonisering hvor vi hvite står i evig gjeld til alle ikke hvite som føler seg krenket for to tre hundrede år siden! Den muslimske slavehandelen skal jeg ikke nevne så mye om da den er åpenbart fritatt for historisk betydning og fort leder inn på korstog og terror. Summa sumarum kan det kanskje være en tanke å la disse barna få adekvat hjelp i sine nærområder av sine kulturelt egne, hvor vi kan hjelpe deres egne å hjelpe barna. Særskilt er det vesentlig å påpeke at kostnadene for hjelp i nærområdene normalt utgjør syv ganger så mye hjelp som fejrnhjelp (i Norge ol).

 

 

Wensberg, Tore

Daglig leder ved Bodøsjøen camping

 

Asylsøkerne mangler nødvendige hygieneartikler som såpe, sjampo og bleier. Hittil har akuttmottakene gitt asylsøkerne kun det mest nødvendige for å kunne leve, men nå skal de få 16 kroner om dagen. Daglig leder ved Bodøsjøen camping Tore Wensberg, gir asylsøkere nødvendige hygieneartikler som han har fått fra Røde Kors. – Problemet er at ingen har ansvar for dem. Mottakene har ikke ansvaret og disse menneskene har ikke penger. Da er det frivilligheten som gjøre noe med denne situasjonen, sier Tone Magnussen fra Bodø Røde Kors.

 

 

Wilberg, Christine

Direktør for region- og mottaksavdelingen i UDI

 

UDI betaler 5,2 millioner kroner i døgnet for tomme mottaksplasser i januar 2016. Nær halvparten av plassene er ubebodd. Senteret på Brunstad får nesten en halv million i døgnet. – Samtidig som vi opprettet plasser og akkurat hadde inngått kontrakter, så begynte trenden å snu litt, så det var ikke så stort behov som det hadde vært, sier direktør for region- og mottaksavdelingen i UDI, Christine Wilberg. For de 7.776 plassene som står tomme, betaler UDI 5,2 millioner kroner i døgnet. Bare 53 prosent av UDIs akutte mottaksplasser var i bruk per 31. desember. – Samtidig som vi opprettet plasser og akkurat hadde inngått kontrakter, så begynte trenden å snu litt, så det var ikke så stort behov som det hadde vært, sier direktør for region- og mottaksavdelingen i UDI, Christine Wilberg. For de 7.776 plassene som står tomme, betaler UDI 5,2 millioner kroner i døgnet. Bare 53 prosent av UDIs akutte mottaksplasser var i bruk per 31. desember. Fra kommentarfeltet: Dette er et nytt eksempel på typisk norsk sløseri, og skattebetalerne punger ut. Inntil videre bør ledelsen i UDI skiftes ut. Det misbrukte asylinstituttet viser bare hvilket naivt molboland Norge er. Hvor lenge skal denne galskapen vare ved?

 

 

Wisløff, Christian

Leder UDIs enhet for ankomstsentre

 

Råde-mottaket koster staten 50 millioner året i april 2016. UDI vil unngå en ny kapasitetskrise dersom asylstrømmen igjen eksploderer. Prislappen er høy. Det koster UDI minst 50 millioner kroner i året å være operativ ved ankomstsenteret i Råde, hvor mat, vakthold og renhold er i kontinuerlig drift. – Det er en stor minimumskostnad, som vi per nå vurderer er nødvendig for å opprettholde god beredskap. Nå vil vi kunne håndtere opptil 200 personer daglig. I tillegg vil vi kunne oppbemanne på kort varsel. Det er bedre å investere i en viss beredskap nå enn å havne i den samme krisesituasjonen vi hadde i Oslo i fjor, sier Christian Wisløff, som leder UDIs enhet for ankomstsentre.

 

 

Waagan, Børre

Dagleg leiar for mottaka som blei etablerte av Christineborg Gjestehus

 

Christineborg Gjestehus på Runde og det tidlegare administrasjonsbygget til Smedvik Mek. i Tjørvåg skal huse asylsøkjarar frå desember 2015. Asylsøkjarane som kjem til dei to mottaka i Herøy har vore innkvarterte ved Oslo Convention Center i Vestfold. Børre Waagan som er dagleg leiar for mottaka som blei etablerte av Christineborg Gjestehus, gler seg til å fylle opp sengene. Men førebels veit han ikkje så mykje om dei som kjem. – Vi veit at dei er venta til Herøy i løpet av veka, men har ikkje fått noko eksakt tidspunkt. Vi veit heller ikkje korleis asylsøkjarane blir transporterte hit, kva land dei kjem frå eller samansetninga av menn og kvinner. Men det dreiar seg altså om 180 asylsøkjarar noko som inneber at vi fyller opp kvar einaste seng i mottaket, fortel han.

 

 

Ydstebø, Alfred

Daglig leder og styreleder i selskapet Abri Vekst AS

 

Alfred Ydstebø er daglig leder og styreleder i selskapet Abri Vekst AS, som i mai 2016 får etablere 300 nye asylplasser i Sandnes og Sola. Selskapet Abri Vekst AS skal etablere 300 nye asylplasser i Sør-Rogaland. Fordelingen er slik: Sandnes: 150 plasser. Sola: 150 plasser.

Det var Utlendingsdirektoratet som offentliggjorde hvem som får etablere nye, ordinære asylmottak fredag ettermiddag. - Dette er snakk om desentraliserte mottak, noe som betyr at asylsøkerne vil være spredt i et antall bolighus, sier konstituert regiondirektør i UDI, Sissel Mehammer.

 

 

Østensen, Siv

Mottaksleiar ved mottaket for einslege mindreårige på Flaktveit i Åsane.

 

Vi fokuserer for mykje på kva flyktningane vil koste, og for lite på kva dei kan tilføre landet, meiner administrerande direktør i Sparebanken Vest Jan Erik Kjerpeseth i november 2015. Banken har no invitert 300 asylsøkjarar til konsert i Grieghallen neste veke. På scena vil det bergenske kompaniet Fargespill stå. Dei består av born og ungdom frå heile verda. Mange av dei kom også til Noreg som flyktningar og innvandrarar. Det er for lite fokus på integrering i flyktningdebatten, noko som er veldig problematisk. Om ein ser på debatten no snakkar ein om å finansiere mottak av flyktningar ved å kutte ned på språkopplæring og integreringsaktivitetar. Det meiner eg definitivt er eit blindspor, seier Kjerpeseth.

Mottaksleiar ved det nye mottaket for einslege mindreårige på Flaktveit i Åsane, Siv Østensen, seier tiltaket har blitt svært positivt mottatt. Musikken foreiner. Ungane synest det er kjekt og personalet gler seg til dette arrangementet, seier ho.

 

 

Øvrelid, Margrethe

Flyktningtjenesten i Skjåk kommune

 

Vil ikke ha flyktninger på besøk. Flyktningtjenesten i Lom og Skjåk spurte i juli 2016 om de kunne komme på besøk til Nissegården i Lom med flyktninger. Det ble blankt nei. «Hadde kommunen spandert på sine egne hadde saken vært en helt annen», svarte innehaveren. Eierne av Nissegården Hytter og Aktiviteter sa nei til besøk av flyktninger fra Lom og Skjåk. – Det er lov å ha egne holdninger, mener Grethe Madsen, som sammen med Kjell Madsen driver stedet

– Trist, mener Margrethe Øvrelid i flyktningtjenesten i Skjåk kommune. Hun tok en telefon til Nissegården Hytter og Aktiviteter i Lom i midten av juli 2016 og spurte om de bosatte flyktningene i de to kommunene, vel 50 i tallet, kunne komme på dagsbesøk. De skulle betale for seg, ga hun også beskjed om. Men svaret var tvert nei. Nissegarden hadde turister på besøk, og at de selv bestemmer over stedet de eier, fikk hun til svar.

 

Fra kommentarfeltet: Kjempe bra! Da vet jeg hvor jeg skal i sommer :) vi lever fortsatt i et demokrati og Madsen har full rett til å nekte hvem han vil, han tenker på næringen sin og de som leier seg inn på campen til stor irritasjon for de "politisk korrekte" og venstresiden

 

 

Aarak, Sissel

Leder for Nasjonale program i SOS-barnebyer Norge

 

Familiehjem er en ny modell som er under utvikling av SOS-barnebyer Norge. - Vi ønsker å vise hvordan en kommune kan ta imot, bosette samt gi en god og langsiktig omsorg til enslige mindreårige flyktningbarn som kommer til Norge, sier Sissel Aarak, leder for Nasjonale program i SOS-barnebyer Norge i mai 2016.

 

 

Årdal, Oddvar.

Mottaksleiar ved Skei ungdomsmottak.

 

En fredag i oktober 2015 dukka eit litt annleis kveldstilbod opp på asylmottaket på Skei i Jølster. – Eg fekk ein spontan telefon frå sirkusdirektør Smørdal i går, der han inviterte seg sjølv til mottaket, seier mottaksleiar ved Skei ungdomsmottak, Oddvar Årdal. Han takka ja til invitasjonen, og fredag dukka Jan Ketil Smørdal, kjent frå Sirkus Agora, og eit knippe sirkusartistar opp på Skei, der dei synte både forskjellige balansekunstar, sjonglering og tryllekunstar.

 

 

Aasen, Marte.

Mottaksleder på Bjørnebekk Asylmottak.

 

Mange besøkte asylsøkerne da Bjørnebekk hadde åpen dag i september 2015. Det har vært veldig mye folk, det har vært besøkende både fra Ås og resten av Follo. Alle har vært positive, og alle har satt seg ned og snakket med beboerne. Det har ikke vært nysgjerrighet, men medmenneskelighet som er blitt vist. Det er den som har blomstret i det siste, sier mottaksleder Marte Aasen.