ADVOKATKONTORET

Det viser seg at radikaliseringen og venstreekstreme holdninger blant landets jurister nå har blitt svært utbredt. Advokatkontoret tar sikte på å kartlegge de juristene og advokatene som i sin gjerning promoterer innvandring og islamisering - i strid med den allmenne rettsoppfatning.

 

På sikt vil dette føre til at rettsstaten slik vi kjenner den, bryter sammen og landets samfunnsordning vil bli mer og mer lik den vi kjenner fra islamske land vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Gjør derfor ditt ytterste for at dette ikke skal skje.

 

*********************************************************************************************************************************************************************

 

Andenæs, Mads

Professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

 

I mars 2014 kunne en lese blant annet følgende, forfattet av blant annet Mads Andenæs professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo: Til tross for at det normalt kreves visum og pass for lovlig innreise, pålegger flyktningkonvensjonen Norge i visse tilfeller en plikt til ikke å straffeforfølge flyktningers innreise uten dokumenter, eller med falske dokumenter. Plikten er regulert i flyktningkonvensjonens artikkel 31 (1). Den er en anerkjennelse av at det å bruke falske dokumenter kan være nødvendig for å få tilgang til asylprosedyre i et trygt land. For at mennesker på flukt skal kunne søke beskyttelse i et trygt land, er det ofte nødvendig å reise ved hjelp av smuglere, uten dokumenter eller med falskt pass. Likevel straffer Norge mange asylsøkere for irregulær innreise – i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.

 

Kommentar: Dette er bare tull. Det er bare i helt spesielle tilfelle at asylsøkere blir straffet når de kommer til landet, f.eks. at de er blitt utvist noen ganger før. Det er løgnene og svindelen de presenterer for norske myndigheter etter at de er kommet til landet som er straffbart. Det er trist at hele den juridiske avdelingen på UiO er besatt av venstreekstreme, politisk aktivister.

 

 

Bergh, Espen

Lagmann i Borgarting lagmannsrett

 

Nok en gang (mars 2015) har en norsk domstol torpedert påtalemyndigheten og politiets forsøk på å demme opp for eller forebygge terror. Borgarting lagmannsretts tilrettevisning av justisdepartementet for å ha forsøkt å forvise mullah Krekar til utkant-Norge er en ydmykelse av justisministeren. Men aller mest er det en ansvarsløs handling fra en domstol.

 

 

Bernt, Jan Fridthjof

Jusprofessor og tidligere UiB-rektor

 

«I dag skammer jeg meg over å være norsk». Slik innledet jusprofessor og tidligere UiB-rektor Jan Fridthjof Bernt et følelsesladet innlegg på Facebook en fredag kveld i desember 2012. Bakgrunnen var Høyesteretts avgjørelse om å avslå anken fra to asylbarn. Avgjørelse vil trolig skape presedens for rundt 500 asylbarn rundt omkring i landet, heriblant Nathan Eshete som bor i Bergen. «Vi ofrer vår egen medmenneskelighet og anstendighet for å vise verden at vi er prinsippfaste, og at ingen skal lure seg inn i vårt selvtilfredse paradis» skriver Bernt videre i meldingen sin.

 

Kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold. Norge fører en konsekvent og rettferdig innvandringspolitikk. I rettferdigheten så ligger det også at vi må kunne stille krav om retur for dem som får avslag. Det rare er at det ikke kommer frem at 99 % av befolkningen syntes Høyesteretts avgjørelse er helt grei.

 

 

Birkeland, Arild

Advokat i advokatfirmaet Responsa

 

En fredag i september 2015 vart TV-journalist Genci Angjellari (30), kona Fatjona (26) og dottera på vel eitt år henta av politiet på Heiane mottakssenter klokka fem om morgonen. Dei vart tekne med til Oslo, der dei vart innlosjert på hotell. Men den albanske familien vart ikkje verande i Oslo lenge. Politiet heldt ikkje vakt og de bestemte seg for å reisa til Stord igjen, der vi har fått gode vener.

Familien søkte om asyl i Noreg 22. november i 2014 og budde først på Bømlo. Sidan har Utlendingsnemnda (UNE) avslått asylsøknaden deira to gongar. Det siste avslaget var førre torsdag, få timar før politiet kom på døra.

Då familiens advokat, Arild Birkeland, fekk høyre om det siste avslaget, kontakta han Oslo byfogdembete, med krav om at familien måtte få bli i landet til dei har fått saka opp for tingretten i Oslo.

 

 

Birkeland, Jan M.

Medlem av Advokatforeningens utvalg for asyl- og utlendingsrett

 

I november 2013 kunne en lese ma. følgende, forfattet av de som er nevnt til slutt: Sist lørdag skrev to NRK-journalister en kronikk i Dagbladet om deres undersøkelser av to personer som hadde ranet dem tidligere. Det viste seg at ranerne hadde vært asylsøkere og journalistene begynte å undersøke mer generelt om reglene om opphold for asylsøkere. En av deres konklusjoner er at det er sider ved selve asylsystemet som øker risikoen for kriminalitet.

 

Videre advarer fagfolk sterkt mot at lukkede mottak vil øke risikoen for alvorlige forbrytelser. Vi vet også at lukkede mottak er ekstremt kostnadskrevende. Det kan altså synes som om mange ønsker seg et dyrt tiltak som ekspertene mener kan ha motsatt effekt av det vi ønsker oss. Det er derfor nå all grunn til å ta den tid vi trenger til å tenke nøye gjennom hva som virker. Koret som konstant vil ha strengere straffer og lukkede mottak fører oss ikke nærmere løsningen av problemene.

 

Kommentarer: Dette sier folk som selv lever fett på at det kommer asylsøkere og flyktninger til landet. Det har liten eller ingen troverdighet når disse advokatene uttaler seg om asylsøkere, asylpolitikk og kriminalitet. Dersom folk visste hvor mye disse asyladvokatene tjente på hver eneste asylsøker, så hadde man ikke giddet lese denne kronikken. For hver varetektsfange så tjener en asyladvokat minimum 10.000,- kr pr. mnd. For advokatene er det økonomisk gunstig å holde en asylant(eller andre) i varetekt så lenge så mulig. Å hale ut enhver sak, og anke alle mulige ting man kan anke, helst ønsker man gjengangere i straffesystemet, det er taktikken og strategien til disse som kan kunsten å suge ut penger fra statskassen.

 

 

Broch, Sandra

Medlem av Advokatforeningens utvalg for asyl- og utlendingsrett

 

I november 2013 kunne en lese ma. følgende, forfattet av de som er nevnt til slutt: Sist lørdag skrev to NRK-journalister en kronikk i Dagbladet om deres undersøkelser av to personer som hadde ranet dem tidligere. Det viste seg at ranerne hadde vært asylsøkere og journalistene begynte å undersøke mer generelt om reglene om opphold for asylsøkere. En av deres konklusjoner er at det er sider ved selve asylsystemet som øker risikoen for kriminalitet.

 

Videre advarer fagfolk sterkt mot at lukkede mottak vil øke risikoen for alvorlige forbrytelser. Vi vet også at lukkede mottak er ekstremt kostnadskrevende. Det kan altså synes som om mange ønsker seg et dyrt tiltak som ekspertene mener kan ha motsatt effekt av det vi ønsker oss. Det er derfor nå all grunn til å ta den tid vi trenger til å tenke nøye gjennom hva som virker. Koret som konstant vil ha strengere straffer og lukkede mottak fører oss ikke nærmere løsningen av problemene.

 

Kommentarer: Dette sier folk som selv lever fett på at det kommer asylsøkere og flyktninger til landet. Det har liten eller ingen troverdighet når disse advokatene uttaler seg om asylsøkere, asylpolitikk og kriminalitet. Dersom folk visste hvor mye disse asyladvokatene tjente på hver eneste asylsøker, så hadde man ikke giddet lese denne kronikken. For hver varetektsfange så tjener en asyladvokat minimum 10.000,- kr pr. mnd. For advokatene er det økonomisk gunstig å holde en asylant(eller andre) i varetekt så lenge så mulig. Å hale ut enhver sak, og anke alle mulige ting man kan anke, helst ønsker man gjengangere i straffesystemet, det er taktikken og strategien til disse som kan kunsten å suge ut penger fra statskassen.

 

 

Broch, Sigrid

Advokat

 

Nå i november 2016 har familien Mousavi stevnet UNE, og saken skal opp i Tingretten i desember 2016. Advokat Sigrid Broch sier at familien aldri fikk svare på påstanden om at Aghdas ble sendt som ankerbarn, og mener derfor det er snakk om en saksbehandlingsfeil fra UNEs side.

- UNE fattet et vedtak i mai. Da hadde barna vært i Norge i fire og et halvt år. Vedtaket ble ikke gjort kjent for familien før senere, og da kun ved en tilfeldighet. Vi sendte en stevning og begjæring om midlertidig forføyning, men familien ble tvangsreturnert før den ble tatt stilling til, sier Broch til Nettavisen. Nå ber Broch om at familien skal få mulighet for å svare på anklagene om at Aghdas er ankerbarn.

- UNE har lagt feil faktum til grunn. I tillegg fattet de vedtaket uten å snakke med barna om deres situasjon per i dag og deres tilknytning til Norge. Jeg mener også at de har feilvurdert den humanitære situasjonen til familien ved retur. Det er ikke tilstrekkelig å si at det er trygt i Afghanistan, sier Broch.

 

 

Bull, Henrik

Høyesterettsdommer

 

19 høyesterettsdommere har i plenum 21.12.2012 behandlet sakene til to asylsøkerfamilier på Rjukan, som kjemper for å få omgjort utvisningsvedtakene sine. Begge familiene fikk avslag i Høyesterett, men fem dommere tok ut dissens i begge sakene.

I begge sakene var mindretallets argumentasjon fremmet av dommer Arnfinn Bårdsen. Han fikk i begge tilfellene støtte av dommerne Jens EdvinA. Skoghøy, Henrik Bull, Per Erik Bergsjø, samt justitiarius Tore Schei.Bårdsen skriver i dommen at han mener at UNEs beslutning er ugyldig og at det foreligger brudd på barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og EMK artikkel 8.Barnekonvensjonen artikkel 3 slår fast at det som best tjener barnets interesser, skal være et «grunnleggende hensyn ved alle beslutninger som angår barnet». Bårdsen viser også til at utlendingsforskriften slår fast at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt når opphold skal vurderes.

 

Kommentar: Det disse naive dommerne ikke har tatt inn over seg er at disse kriminelle foreldrene har bodd ulovlig i Norge i mange år - og skaffet seg barn som de senere bruker mot norske myndigheter og ikke minst rettsapparatet.

 

 

Børnes, Cathrine

Avdelingsdirektør i juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet (Udir)

 

Utdanningsdirektoratet har i november 2015 endret sine retningslinjer om skolegudstjenester – uten å snakke med kirken. «Vi anbefaler at skolene organiserer deltagelse ved at elevene aktivt melder seg på, og at det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud.» Bakgrunnen for endringen er et råd fra Human-Etisk Forbund, som ønsket en slik påmeldingsordning. Vi syntes dette rådet var fornuftig og valgte dermed å endre vår anbefaling, sier Cathrine Børnes, avdelingsdirektør i juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet (Udir).

 

 

Bårdsen, Arnfinn

Høyesterettsdommer

 

19 høyesterettsdommere har i plenum 21.12.2012 behandlet sakene til to asylsøkerfamilier på Rjukan, som kjemper for å få omgjort utvisningsvedtakene sine. Begge familiene fikk avslag i Høyesterett, men fem dommere tok ut dissens i begge sakene.

I begge sakene var mindretallets argumentasjon fremmet av dommer Arnfinn Bårdsen. Han fikk i begge tilfellene støtte av dommerne Jens Edvin A. Skoghøy, Henrik Bull, Per Erik Bergsjø, samt justitiarius Tore Schei. Bårdsen skriver i dommen at han mener at UNEs beslutning er ugyldig og at det foreligger brudd på barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og EMK artikkel 8. Barnekonvensjonen artikkel 3 slår fast at det som best tjener barnets interesser, skal være et «grunnleggende hensyn ved alle beslutninger som angår barnet». Bårdsen viser også til at utlendingsforskriften slår fast at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt når opphold skal vurderes.

 

Kommentar: Det disse naive dommerne ikke har tatt inn over seg er at disse kriminelle foreldrene har bodd ulovlig i Norge i mange år - og skaffet seg barn som de senere bruker mot norske myndigheter og ikke minst rettsapparatet.

 

 

De Wibe, Benedict

Advokat i Advokatene ved Tinghuset

 

To menn er varetektsfengslet og siktet for voldtekt av ei mindreårig jente i Oslo. 3. september 2015 kom en politipatrulje over ei forkommen jente i hovedstaden. Det viste seg at jenta, som er 15 år, skal ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av tre menn. Politiet har i en måned jobbet med å sirkle inn gjerningsmennene: Tirsdag og onsdag i forrige uke, 6. og 7. oktober 2015, aksjonerte politiet mot to menn og siktet dem for voldtekt og seksuell omgang med barn under 16 år. Den ene som er siktet i saken er i begynnelsen av 20-årene, den andre i slutten av 40-årene. Men det NRK i vanlig stil ikke omtaler, er at gjerningsmennene er innvandrere.

Forsvareren til mannen i 40-årene: Min klient bestrider straffeskyld for voldtekt, men han erkjenner seksuell omgang med jenta som han trodde var eldre enn det hun var. Han har også forklart at det foregikk alvorlige ting i leiligheten, men som han ikke selv var med på, sier advokat Benedict De Wibe.

 

 

Dege, Jan Tormod

Siviløkonom og advokat Ph.d.

 

Et sikkerhetsselskap på Gardermoen nekte å ansette en muslimsk mann på grunn av «knyttenevelangt» skjegg idet dette brøt med selskapets ønske om verdinøytralitet.

Men en kontrollør med skjegg eller hijab kan utføre sin jobb som sikkerhetskontrollør på en flyplass mener siviløkonom og advokat Jan Tormod Dege i september 2015. Et vaktselskap kan ikke «verdiopphøye» seg på bekostning av den individuelle frihet. Vi lever i en dynamisk verden hvor vi må respektere ulike kulturelle uttrykksformer. Vaktselskapets diskriminerende argumentasjon er ikke relevant ut fra et arbeidsrettslig synspunkt.

 

 

Devold, Ole Joakim

Advokat

 

Noen Litauerne møtte i Aust-Agder tingrett 13. mai 2015. Dette er personer som kommer fra multikriminelle miljøer i hjemlandet og er en del av organiserte kriminelle nettverk i sitt hjemland. De begår «hverdagskriminalitet» i stort omfang, og har i flere tilfeller utspring i miljøer som også driver med narkotika og ran.

Motivasjonen for å komme hit er å tjene mest mulig penger, gjøre mest mulig profitt, med minst mulig risiko og på minst mulig tid. Det kan de oppnå ved å bryte seg inn i privatboliger, rane eldre, stjele luksusbiler eller stjele på kjøpesentre. Advokat Ole Joakim Devold representerer to av de tiltalte litauerne.

 

 

Dietrichson, Marius O.

Leder av Forsvarergruppen

 

Politiets utlendingsenhet har i november 2016 gjennomført en omfattende aksjon mot unge afghanske menn som har fått avslag på asylsøknadene sine. 62 er fengslet. Beslutningene er tatt i fengslingsmøter som har vart ned i ti minutter.

Leder av Forsvarergruppen, Marius O. Dietrichson, er betenkt: – Jeg er kritisk til at man kan bruke så kort tid på et tolket rettsmøte hvor dommeren skal gjøre seg forstått, den siktede skal komme til orde, forsvarer og aktor skal argumentere for sin sak og dommeren skal avsi kjennelse. Det setter rettssikkerheten under press, sier Dietrichson.

 

 

Duesund, Svein

Advokat

 

Mange asylsøkere ender opp som kasteballer i byråkratiet mener advokat Svein Duesund i Drammen. Han har mer enn 30 års erfaring med å hjelpe asylsøkere og mener regelverket i Norge er blitt altfor strengt. Asylsøkerne som Duesund bistår trenger for hjelp til å få omgjort vedtak gjort av norske myndigheter. Enten det gjelder avslag på søknad om id-papirer eller introduksjonsprogram, familiegjenforening eller å få tilbake barn som barnevernet har tatt, eller som ektefellen har fått ansvaret for etter en skilsmisse i Norge. Lista er lang.

 

 

Dyngeland, Arild. Advokat

Sommeren 2012 ble seks romfolk dømt til fengselsstraffer for menneskehandel av egne barn. Rettssaken i Bergen tingrett kan ha kostet så mye som 50-60 millioner kroner. Samtidig sendes asylbarn ut av Norge til land hvor de kan risikere å oppleve liknende overgrep.

«Jeg synes det er dobbeltmoralsk. Man tar hensyn til barnas beste i den ene situasjonen – men i den andre er det kun asylpolitikk som gjelder» sier advokat Arild Dyngeland.

 

Kommentar: Advokaten her blander to forskjellige størrelser. Den ene er norsk asylpolitikk og den andre er norsk strafferett. Burde ikke en advokat vite bedre? Skal vi virkelig unnlate å forfølge konkrete straffbare handlinger vi blir kjent med i Norge?

 

 

Egeland, Karstein

Advokatfirmaet Karstein Egeland

 

Han er allmennpraktiserende advokat med særlig kompetanse på innvandringssaker. Dette kan være saker om asyl, familieinnvandring, reisebevis, arbeidstillatelse, visum, statsborgerskap, m.m. Han bistår ofte ved klage over vedtak fattet av UDI eller UNE. Han er medlem av Den Norske Advokatforening, har dommerkompetanse og 8 års praksis fra Trygderetten. Han har også vært nemndleder i Utlendingsnemnda i 6 ½ år.

 

Kommentarer: Han er en av de som lever fett på at det kommer asylsøkere og flyktninger til landet. Dersom folk visste hvor mye disse asyladvokatene tjente på hver eneste asylsøker, så hadde man ikke giddet høre på dem.

 

 

Eilertsen, Eilert

Advokat i Norlandia

 

Norlandia Eiendom og asylbedriften Hero har kjørt hardt for å etablere et asylmottak i skibakkene på Oppdal. Kommunen har vært svært negativ til dette og politikerne i Oppdal har stemt ned forslaget om asylmottak flere ganger. Fylkesmannen i Sør Trøndelag gikk da inn og omgjorde vedtaket fra kommunen.

Norlandia Eiendoms advokat går i november 2013 ut og refser innbyggerne i Oppdal for «alle de svært så negative og rasistiske kommentarene i nettavisene» i klagen på bygningsrådets nye avslag fra 28. oktober 2013.

Advokat Eilert Eilertsen refser befolkningen i Oppdal og mener at de har godt av å få asylsøkere tett på kroppen: I den anledning kan det være positivt for befolkningen i Oppdal om man selv får en viss nærhet og kontakt med mennesker som har vært i den ytterste nød.

 

Kommentar: Så etnisk norske innbyggere vet ikke sitt eget beste? Makan til rasisme mot det norske folk.

 

 

Elden, John Christian

Advokat

 

Advokat John Christian Elden mener regjeringen bryter loven ved å frata Mahad Abib Mahamud (30) sitt norske statsborgerskap.

En lørdag i januar 2017 omtalte media historien om bioingeniøren Mahamud som har bodd i Norge i 17 år, men som UDI vil kaste ut av landet fordi de mener han løy på asylsøknaden sin. De hevder at han egentlig kommer fra nabolandet Djibouti.

Saken har engasjert tusenvis på sosiale medier.

Én av dem er advokat John Christian Elden som i en Twitter-melding lørdag kveld skriver at det er «dumt» av regjeringen å bryte loven som den utøvende makten i landet.

«Her burde regjeringen ta en Helgesen, og skyve loven foran seg», mener Elden og legger til at det er «ulovlig å gjøre noen statsløs».

 

Fra kommentarfeltet: Det er ikke regjeringen som vedtar loven i Norge. Og det er heller ikke Listhaug som ene og alene bestemmer om noen skal ut av landet. Listhaug gjør sin jobb fordømt godt, og passer på at våre barn har fortsatt velferdsordninger som fungerer enn så lenge. Fortsetter den venstreorienterte ønskede retning som kommer frem i media, går statskassen tom fordi for mange får et stort sugerør rett inn i pengebingen uberettiget.

Han har kun mistet noe han aldri skulle ha fått. Mannen har fått betalt opphold og utdannelse av Norge på feil grunnlag, og opptatt en plass som var tiltenkt en reell asylsøker. Reis hjem å bygge ditt land, du har nå en uvurderlig kompetanse som de helt sikkert etterspør.

 

 

Eldhuset, Knut Olaf

Advokat og Venstrepolitiker

 

Advokat og Venstrepolitiker, Knut Olaf Eldhuset, mener statens håndtering av papirløse er for dårlig. Nå vil han gå til sak. ”Jeg vurderer et gruppesøksmål mot staten på vegne av mange som tilhører denne gruppen. Både barn og voksne lider” sier advokat Knut Olaf Eldhuset, som også sitter i bystyret for Venstre i Sandnes. Tidligere har papirløse og deres hjelpere prøvd å nå frem til politikere om at de må kunne gis amnesti, slik det praktiseres i andre land. Eldhuset mener dette også kan være en løsning. ”Jeg har mye kontakt med grupper i denne situasjonen og håper at staten kan lande på en amnestiløsning her, noe annet tror jeg vil være ugjennomførbart, Den norske stat greier ikke å forhandle frem en returavtale med myndighetene i Eritrea eller Etiopia i overskuelig fremtid”.

 

Han mener derfor at det er viktig at den norske kirke, til tross for motstand fra myndighetene, hjelper papirløse. ”Det er oppsiktsvekkende, men samtidig flott, fra mitt ståsted å se at kirken virkelig engasjerer seg og sier at dette er umenneskelig. Det tar jeg av meg hatten for”

 

 

Endresen, Bent

Advokat i Stavanger og høyesterettsadvokat

 

Midt i tjukkeste Stavanger lever ei gruppe mennesker som nærmest over natta mistet huset sitt, jobben sin og muligheten til å brødfø seg selv – nemlig de papirløse og ureturnerbare asylsøkerne. Nå må de ty til illegalt arbeid for å overleve.

I går fikk politikerne i Stavanger møte en del av de papirløse fra Eritrea og Etiopia til et dialogmøte i St. Petri kirka i Stavanger. Det var sterke historier politikerne fikk seg servert fra mennesker som omtrent lever "undercover" i Stavanger uten rett til jobb og inntekt etter at de ble fratatt skattekortet sitt den 31. desember 2010. Fram til da hadde mange av dem forsørget seg selv, skaffet seg bolig og levd et velordnet og lovlig liv i Stavanger – den lengstboende av dem i hele 17 år.

 

Advokat Bent Endresen mente fra talerstolen at forholdene for asylsøkere og flyktninger har blitt verre og mer umenneskelig siden innvandringsstoppen ble innført 1977. Og toppen så langt er å ta skattekort fra folk slik at de blir gjort til fattigfolk over natta.

”Norge har en av verdens strengeste asyllover. Og vi beveger oss snart under det siviliserte lavmål, spesielt når det gjelder brudd på barnekonvensjonen og brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i asylsaker”. Han mente at folk nå burde kreve at lovene ble endret til en mer human asylpolitikk. Han støttet også langt på vei kravet om at Norge bør innføre amnesti for denne gruppen.

 

Kommentar: De har selv satt seg i denne situasjonen – og han reise hjem om de vil. Men de setter vel sin lit til naive og dustete norske politikere.

 

 

Evenrud, Liv Torill

Advokat

 

Et nettverk av debattanter får offentlig støtte til å drive ideologisk krigføring mot ekstremister på nettet. Nettverket heter Motoffensiv og skal kjempe mot hatretorikk på nett med den såkalte ekstremismeforsker Lars Gule i spissen.

I dag består det av rundt 50 personer som jobber aktivt med å argumentere mot netthaterne. Nå styrkes innsatsen når nettverket får opptil 150.000 kroner i støtte fra Oslo kommune til å skolere flere i nettdebatt.

«De færreste klarer å stå alene og konfrontere ekstreme meninger. Det er nødvendig med et nettverk å hente kunnskap fra og søke støtte hos. Miljøene man møter er marginale, men dominerende i debatter» sier advokat Liv Torill Evenrud. Hun tok initiativ til nettverket etter 22. juli 2011. Målet er å hindre ytterliggående meninger i å spre seg.

 

Kommentar: Her har vi enda en venstreekstrem advokat. Når det gjelder å spre hat og hets på nettet er det vel de venstreekstreme nerdene som tar kaka. Og det hun glemmer å fortelle er at alle som på politisk grunnlag er imot innvandring og islamisering, er ekstremister. Og dette bruker vi skattepenger på.

 

 

Feydt, Fridtjof

Advokat i Advokathuset

 

I Follo tingrett ble ti menn og to kvinner fra Albania, Makedonia og Norge dømt til lange fengselsstraffer - tilsammen over 120 år - i en av de største narkotikasakene som har blitt avslørt i Norge.

Da advokatene Monica Behn Jacobsen og Fridtjof Feydt overtok som forsvarere for en av de dømte albanerne, før saken skulle opp til behandling i Borgarting lagmannsrett, klaget klienten over at det var mye feil i tolkingen.

- Dette har utvilsomt hatt betydelig påvirkning på resultatet, siden Riksadvokaten har beordret tiltale basert på en rekke feil. Tiltalen er igjen lagt til grunn ved Follo tingretts bevisvurdering av saken, og er svært alvorlig for de tiltalte, ikke bare vår klient som fikk 15 års fengsel i tingretten, sier Feydt

 

 

Fjellså, Hilde Firman

Medarbeider i Juss-Buss, tidligere sentralstyremedlem i AUF

 

Listhaugs metode fungerer skriver hun i april 2106. Selv uten treårskravet vil det kunne ta langt mer enn tre år for å få familiegjenforening. Listhaugs metode ser ut til å fungere. Sleng ut omfattende endringer av utlendingsretten, ispedd noen særlig provoserende forslag. Flokken biter på og ballen ligger akkurat der Listhaug har tegna opp krysset. Hvor strengt dagens regelverk i praksis fungerer ramler helt ut av debatten. Hvor tyngende innstramningsforslagene blir samlet sett diskuteres ikke. Juss-Buss frykter at resultatet blir et politisk lappeteppe vevd av kompromisser som i helhet virker langt mer skjerpende enn enkeltpunktene det nå protesteres mot.

 

Fornes, Ingun

Stipendiat Det juridiske fakultet (UiB)

 

I januar 2014 kunne man lese blant annet følgende, forfattet av Ingun Fornes, stipendiat ved Det juridiske fakultet (UiB): På tiltalebenken i Oslo tingrett sitter nå 19 ungdommer under 20 år. I seks uker skal retten behandle straffesaken der de er tiltalt for flere ran og grove tyverier. Hele 13 av de tiltalte var under 18 år, og dermed barn, da de straffbare handlingene ble begått. To av de tiltalte er så unge som 15 år. Ransofrene er svært unge, og saken har opprørt mange. I perioder har de såkalte barneranene i hovedstaden vært fast stoff i dagsavisene. Saken gir grunn til å spørre om norsk straffeprosess er tilpasset saker der tiltalte er et barn. Er vi i stand til å håndtere slike saker? Det har i lang tid har vært fokus på at straffeutmålingen må tilpasses at domfelte er et barn, og at særlig en fengselsstraff kan være ekstra belastende for barn. Et tilsvarende fokus på at barnet har særlige behov også i straffesaksbehandlingen, har det ikke vært.

 

Kommentar: Bor man i Norge får man innrette seg etter gjeldende regler – hvis ikke får man finne et annet sted å bo. Det er ganske typisk for våre venstreekstreme jurister å finne unnskyldninger for innvandrernes kriminalitet, ofrene ofres ikke en tanke. Dessuten er systemet i Norge i dag at jurister og advokater utnytter rettssystemet til å berike seg og skaffe seg lukrative gasjer og timelønninger. De drøyer og anker og utsetter saker for å forlenge sine egne engasjement og sikrede avtaler. Dette truer rettssystemet og er enormt kostnadskrevende for samfunnet. I de store byene i verden som New York, har de bekjempet kriminaliteten nettopp med å straffe barn og unge. De har til og med tatt barn i fengsel for tyggisspytting. Dette systemet har gjort storbyene i verden tryggere enn det er å ferdes i vår egen hovedstad, Oslo.

 

 

Fougner, Jan

Advokat og professor

 

I desember 2015 avgjorde Høyesterett at den afghanske familien kunne sendes til intern flukt i Kabul. Nå i august 2016 har Utenriksnemda likevel gitt familien opphold i Norge. Det afghanske foreldreparet hadde levd som flyktninger i Iran i mange år da de tok med døtrene på reisen mot Norge. De kom til Norge i to puljer sommeren 2011. Mor og datter (da 2 år) søkte asyl 24. juni 2011. Far og eldstedatter (da 5 år) søkte 1. august. Parets tredje barn ble født i vinter.

Saken gikk hele veien gjennom rettssystemet, og da dom falt i Høyesterett hadde familien vært i Norge i nesten fire og et halvt år. Når barn har vært i Norge så lenge, ender det ofte med at Utlendingsnemnda (UNE) gir dem opphold fordi tilknytningen til Norge er blitt så sterk.

Begge de to døtrene i familien har fulgt vanlig skoleløp her i landet, den eldste er i gang med sitt fjerde skoleår.

– Familien tapte saken i Høyesterett, men de hadde rett til å be om en omgjøring i UNE. Det gjorde de, og resultatet ble at avslaget på asyl ble opprettholdt, men at familien fikk oppholdstillatelse fordi barna i mellomtiden hadde vært så lenge her at det ga dem særlig tilknytning til Norge, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Han førte selv saken for Høyesterett. Avgjørelsen i UNE kom 21. april.

Advokat og professor Jan Fougner, som representerte Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) under behandlingen av saken i Høyesterett, mente at selv om familien tapte saken i domstolen med ti mot ni stemmer, var dommen var et gjennombrudd for asylbarnas rettigheter.

– Det er første gang en så stor det av Høyesterett understreker at barn må høres selvstendig, det er ikke uten videre tilstrekkelig å høre foreldrene på vegne av barna. Det er jeg veldig fornøyd med, sa Fougner.

 

Fra kommentarfeltet: Jeg regner med familien da får hele regningen for rettsrundene? De blir vel ikke sendt til skattebetalerne vel, siden det ble brukt som middel for å få ett opphold de ikke hadde rett på. Kjenner det koker i topplokket her! Hva skal vi egentlig med et rettsvesen når dommene ikke gjelder. Denne familien som vi må anta er lovlydige bør settes på første fly. De har nyt godt av norsk velferd lenge nok og bør dra tilbake for å bygge opp sitt krigsherjede land. De har da skoler i Afghanistan også - hvilket argument er det?

 

 

Frihagen, Halvor

Medlem av Advokatforeningens utvalg for asyl- og utlendingsrett

 

I november 2013 kunne en lese ma. følgende, forfattet av de som er nevnt til slutt: Sist lørdag skrev to NRK-journalister en kronikk i Dagbladet om deres undersøkelser av to personer som hadde ranet dem tidligere. Det viste seg at ranerne hadde vært asylsøkere og journalistene begynte å undersøke mer generelt om reglene om opphold for asylsøkere. En av deres konklusjoner er at det er sider ved selve asylsystemet som øker risikoen for kriminalitet.

 

Videre advarer fagfolk sterkt mot at lukkede mottak vil øke risikoen for alvorlige forbrytelser. Vi vet også at lukkede mottak er ekstremt kostnadskrevende. Det kan altså synes som om mange ønsker seg et dyrt tiltak som ekspertene mener kan ha motsatt effekt av det vi ønsker oss. Det er derfor nå all grunn til å ta den tid vi trenger til å tenke nøye gjennom hva som virker. Koret som konstant vil ha strengere straffer og lukkede mottak fører oss ikke nærmere løsningen av problemene.

 

Kommentarer: Dette sier folk som selv lever fett på at det kommer asylsøkere og flyktninger til landet. Det har liten eller ingen troverdighet når disse advokatene uttaler seg om asylsøkere, asylpolitikk og kriminalitet. Dersom folk visste hvor mye disse asyladvokatene tjente på hver eneste asylsøker, så hadde man ikke giddet lese denne kronikken. For hver varetektsfange så tjener en asyladvokat minimum 10.000,- kr pr. mnd. For advokatene er det økonomisk gunstig å holde en asylant(eller andre) i varetekt så lenge så mulig. Å hale ut enhver sak, og anke alle mulige ting man kan anke, helst ønsker man gjengangere i straffesystemet, det er taktikken og strategien til disse som kan kunsten å suge ut penger fra statskassen.

 

 

Galtung, Andreas

Menneskerettsadvokat

 

Tingretten slo i november 2013 at Maria (3) må ut av Norge. «Retten er enig i at utvisningen ikke utgjør noen familiesplittelse idet hun kan ta med seg datteren til sitt hjemland Kenya. At datteren er norsk statsborger er ikke til hinder for det.»

Maria ble født i Norge, har norsk far og norsk statsborgerskap. Marias mor søkte om å få være i Norge sammen med sin tre år gamle datter, som er norsk statsborger. Men i mai i 2013 ble hun utvist av Utlendingsnemnda. I tillegg fikk hun fem års innreiseforbud. Da moren kom til Norge, oppga hun falskt navn. Hun forklarer selv at det skyldes at hun ble rådet til det av en bekjent. Det er noe av grunnlaget for UNEs utvisning.

I Tingrettsdommen får UNE medhold i at Maria er så liten at hun ikke har ikke har opparbeidet noen tilknytning til Norge av betydning.

Menneskerettsadvokatene Andreas Galtung og Mads Andenæs har forsvart Maria og moren hennes. De vil anke saken til Lagmannsretten. «Vi vil anke fordi vi ser at vi har sterke juridiske argumenter. Etter mitt skjønn tar ikke retten hensyn til barnets beste, ved at man ser på hva slags liv barnet vil få i Kenya. Moren kan ikke forsørge barnet der» sier Andenæs.

Georg Schjerven Hansen i Organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) mener dommen degraderer verdien av statsborgerskap: « Marias statsborgerskap er ikke verdt noe i retten. De sier at dette er i tråd med gjeldende praksis, men det er ingen slike saker som har vært i retten, så vidt vi har sett. Dette er en innstramming».

 

Kommentar: Det er trist at vi i Norge har en juriststand med politiske meninger helt ute på den venstreekstreme fløy. De skattebetalte i forskjellige innvandrerorganisasjoner kommer i same klasse.

 

 

Graver, Hans Petter

Jussprofessor UiO

 

En sak har i januar 2017 fått sterk oppmerksomhet i sosiale og tradisjonelle medier etter at den 30 år gammel bioingeniøren Mahad Abib Mahamud på nytt sto fram med sin historie.

Norske myndigheter har fratatt ham statsborgerskapet fordi de mener han snakket usant om sitt egentlige hjemland da han søkte asyl og senere statsborgerskap.

Flere partier ønsker å endre ordningen slik at sakene ikke avgjøres av saksbehandlere i forvaltningen, men i domstolene. I dag må personen selv klage saken videre for å få prøvet vedtaket rettslig.

Jussprofessor Hans Petter Graver sier til at det å snakke usant om opprinnelsesland alene ikke nødvendigvis holder for å frata noen statsborgerskapet.

– Det er riktig at statsborgerloven sier at man kan tilbakekalle statsborgerskapet om vedtaket er ugyldig. Men forutsetningen for at noe skal være ugyldig er at man foretar en vurdering av hvordan ugyldigheten vil ramme og sakens øvrige omstendigheter, sier Graver.

 

 

Grundekjøn, Hege Boman

Advokat

 

Det var tidlig klart for Elfati Berisha at han ønsket seg inn i Forsvaret.

Under sesjon klarte han de nødvendige tester, og den 12. september 2014 fikk han grønt lys og innkalling for å starte. Med ett forbehold, han må bestå en rutinemessig sjekk av vandel.

I april 2015 dumpet overraskende en kontrabeskjed ned i postkassen. Hele førstegangstjenesten er satt på vent, grunnet sikkherhetsklarering.

 

Advokat Hege Boman Grundekjøn, er i juni 2015 rystet over behandlingen Elfati Berisha har fått av Forsvaret. Hun ber forsvarsministeren om en forklaring.

 

Forsvaret opplyser at prosessen med sikkerhetsklarering kan ta så mye som to år. Noen land får man aldri svar fra. Det er imidlertid ikke godt nok for Boman Grundekjøn. Hun har skrevet til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H), og spurt om Forsvaret kan være bekjent av å opptre så uryddig.

 

 

Grøndahl, Cathrine

Advokatfirmaet Hestenes og Dramer & Co

 

Politiets utlendingsenhet har i november 2016 gjennomført en omfattende aksjon mot unge afghanske menn som har fått avslag på asylsøknadene sine. 62 er fengslet. Beslutningene er tatt i fengslingsmøter som har vart ned i ti minutter.

– Jeg mener en slik samlebåndsbehandling ikke gir retten tid eller mulighet til å gjøre en individuell vurdering, sier Cathrine Grøndahl.

Hun var oppnevnt som forsvarer for fem av afghanerne, og kaller behandlingen av sakene på grensen til det uforsvarlige:

– Jeg fikk dokumentene dagen i forveien, og hadde forberedt en del rettskilder, blant annet rapporter om medisinske aldersvurderinger og om forholdene på Trandum. Da er det ekstra frustrerende at det hele fares over med harelabb, sier Grøndahl.

– Det er alvorlig å fengsle unge mennesker som kanskje er under 18 år, og bør bare skje dersom det er tvingende nødvendig. En kan godt forstå at det er problematisk at mange stikker av og blir borte, men unndragelsesfare gjelder først og fremst de som har reist rundt eller prøvd å stikke av før. Her er det snakk om folk som sitter på et mottak og ikke har gjort noe, sier Grøndahl.

 

 

Gåskjenn, Per-Erik

Medlem av Advokatforeningens utvalg for asyl- og utlendingsrett

 

I november 2013 kunne en lese ma. følgende, forfattet av de som er nevnt til slutt: Sist lørdag skrev to NRK-journalister en kronikk i Dagbladet om deres undersøkelser av to personer som hadde ranet dem tidligere. Det viste seg at ranerne hadde vært asylsøkere og journalistene begynte å undersøke mer generelt om reglene om opphold for asylsøkere. En av deres konklusjoner er at det er sider ved selve asylsystemet som øker risikoen for kriminalitet.

 

Videre advarer fagfolk sterkt mot at lukkede mottak vil øke risikoen for alvorlige forbrytelser. Vi vet også at lukkede mottak er ekstremt kostnadskrevende. Det kan altså synes som om mange ønsker seg et dyrt tiltak som ekspertene mener kan ha motsatt effekt av det vi ønsker oss. Det er derfor nå all grunn til å ta den tid vi trenger til å tenke nøye gjennom hva som virker. Koret som konstant vil ha strengere straffer og lukkede mottak fører oss ikke nærmere løsningen av problemene.

 

Kommentarer: Dette sier folk som selv lever fett på at det kommer asylsøkere og flyktninger til landet. Det har liten eller ingen troverdighet når disse advokatene uttaler seg om asylsøkere, asylpolitikk og kriminalitet. Dersom folk visste hvor mye disse asyladvokatene tjente på hver eneste asylsøker, så hadde man ikke giddet lese denne kronikken. For hver varetektsfange så tjener en asyladvokat minimum 10.000,- kr pr. mnd. For advokatene er det økonomisk gunstig å holde en asylant(eller andre) i varetekt så lenge så mulig. Å hale ut enhver sak, og anke alle mulige ting man kan anke, helst ønsker man gjengangere i straffesystemet, det er taktikken og strategien til disse som kan kunsten å suge ut penger fra statskassen.

 

 

Halvorsen, Olga

Advokat

 

Den unge mannen ble pågrepet på et asylmottak i Nord-Norge i forrige uke og fremstilt for fengsling i påvente av uttransportering. Oslo Tingrett sa nei til fengsling og fikk aktors forsikring om at uttransportering ikke vil skje før byfogden har behandlet saken. Likevel har UNE bedt Politiets Utlendingsenhet om å gjennomføre uttransporteringen som planlagt. Den unge mannen vil da miste sjansen til å få saken prøvd for norsk domstol.

Advokat Olga Halvorsens krever på 20-åringens vegne at uttransporteringen stanses inntil asylsaken er avgjort i retten. Hovedgrunnen er nye opplysninger i saken. 20-åringens psykiater har avgitt erklæring om høy selvmordsfare og alvorlig, kronisk psykisk og fysisk sykdom. Psykiateren skal vitne for byfogden.

 

Fra kommentarfeltet: Hvor i loven står det at en dubliner har krav på å få prøvet en sak i norsk rett bare fordi han tilfeldigvis har brutt alle regler og tatt seg videre fra Italia før saken var ferdigbehandlet der?

Det å få sendt denne mannen tilbake til det landet han rettmessig har krav på å få behandlet sin asylsøknad, er et bevis på at man i Norge har stor rettstrygghet. Å la mannen få en 'tilleggssak' behandlet i Norsk rett er rett og slett en parodi på rettsvesenet. Saken om hvor han skal få behandlet sin asylsøknad ble avgjort i det han søkte i Italia. Rettstrygghet handler nettopp om å sørge for at de lover og regler som er vedtatt følges ...

 

 

Havre, Merete

Doktorgradsstipendiat ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo

 

Barnets beste får ikke den gjennomslagskraften det skal ha i oppholdssaker, slår doktorgradsstipendiat ved Institutt for Offentlig rett, Universitetet i Oslo, Merete Havre, fast i juni 2013. Hun mener også domstolene svikter barna.

Havre mener norske myndigheter legger for stor vekt på hensynet til innvandringsregulering og tar altfor lite hensyn til barnets beste og barnets tilknytning til landet. Hun er også sint og engasjert etter at politiet tok seg inn på asylmottaket i Dale i Rogaland for å kaste ut Neda (12) og hennes familie.

 

Kommentar: Enda en venstreekstrem doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Foreldrenes forbrytelser og ansvar for sine barn sees helt bort fra – og det ser ut som doktorgradsstipendiaten mener forbrytelser skal lønne seg i asylsaker. Vi bør bruke skattepengene på noe mer meningsfylt enn dette tøvet.

 

 

Henjum, Joar Berg

Advokat

 

Mange titalls afghanske ungdommer har vært fengslet de siste ukene i begynnelsen av desember 2016. Den afghanske gutten har vært fengslet på Trandum i to uker. Borgarting lagmannsrett mener han er et barn. Likevel sendes han trolig til Kabul lørdag.

– Han har vært behandlet som en voksen og holdt fengslet som en voksen. Norges nest høyeste domstol mener han er et barn. Det burde fått konsekvenser, sier advokat Joar Berg Henjum.

Han ba Utlendingsnemnda om å omgjøre saken. Da fikk han avslag, men gjentok kravet fredag ettermiddag etter at lagmannsretten slo fast at han er mindreårig.

Afghaneren som har bodd på mottak i Svolvær, skal etter planen tvangsreturneres til Kabul sammen med flere titalls ungdommer som ble hentet på mottak over hele landet midt i november. Han kom alene til Norge for snart ett år siden.

Fra kommentarfeltet: Spiller alderstesten noen som helst rolle når det allikevel er stadfestet at det er trygt å sende tilbake migrantene? Skal vi gi permanent opphold til alle "ankerbarn"? Det virker som om mange mener at det eneste kriteriet for opphold skal være at asylsøkeren vil få det bedre i Norge enn i hjemlandet. At de som har kommet hit ikke ønsker å dra tilbake ser ut til å være tilstrekkelig grunn til innvilgelse av asylsøknaden for mange av aktivistene der ute.

 

 

Hjort, Jens Johan

Nyvalgt leder av Den Norske Advokatforening

 

Utlendinger som nekter å forlate Norge frivillig, sperres inne her. Slik kan vi ikke ha det i Norge, mener Advokatforeningens leder.

I august 2016 åpner en avdeling på Trandum med 90 nye plasser. Totalt kan da 230 til enhver tid oppholde seg på det som blir Norges tredje største fengselslignende institusjon. I 2015 var tilsammen 3103 kvinner, menn og barn innom Trandum. Mange bare i få døgn, andre i flere måneder, over et år. Advokatforeningen, Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Sivilombudsmannen og FNs torturkomité er blant mange som kritiserer at asylsøkere med avslag skal ha siste oppholdssted i en norsk celle.

– Det er svært problematisk å fengsle mennesker på ubestemt tid uten at de er tiltalt eller dømt. Praksisen viser mangler i lovverket, som nå må endres. Norge kan ikke være bekjent av dette, sier advokat Jens Johan Hjort. Han er nyvalgt leder av Den Norske Advokatforening og tidligere Høyre-ordfører i Tromsø.

 

 

Hjorteset, Egil

Advokat og lokalpolitiker for Venstre i Nittedal

 

Advokat Egil Hjorteset er i desember 2015 sjokkert over at nordmenn kan uttrykke glede etter dødsfallet til en 17-år gammel asylsøker, og mener vi må huske hva som skjedde da Tyskland gikk fra å være et vanlig land til å bli et monster. I 2015 preges dessverre verden av store humanitære kriser. Vi utfordres av disse krisene. Folk har f.eks. en lovfestet rett til beskyttelse, og vi plikter å oppfylle den. Asylretten er en slik humanitær rettighet vi alle har når det blir livsfarlig å leve i eget land. I Syria er det livsfarlig å leve og folk rømmer landet, forståelig nok. Jeg tror vi alle hadde gjort det samme. Da en 17-årig asylsøker fra Syria druknet på et badeland i Sarpsborg for et par uker siden, kunne en lese følgende melding i avisens kommentarfelt; «Ja ja, en utlending mindre å betale penger på. Mer til det Norske folk.»

Kommentar: At noen kan skrive slikt bunner i at vi ikke har noe skikkelig demokrati og noen utbredt ytringsfrihet i landet. At en advokat og politiker ikke skjønner det, er en del av problemet.

 

 

Hoff, Mina

Advokatfullmektig

 

I en kronikk i januar 2013 kunne en ma. lese følgende av ma. av advokatfullmektig Mina Hoff: Det er naturligvis et legitimt hensyn at myndighetene har behov å kontrollere innvandringen - Norge kan ikke huse alle som ønsker å bosette seg her. Imidlertid hører det med til de absolutte sjeldenheter at Stortinget vedtar en lovtekst som viser seg ikke å ha noe rettslig innhold. At utlendingsloven gir uttrykk for at staten har påtatt seg et særlig ansvar for asylbarna, når dette ikke er tilfelle, er en svært uheldig form for dobbeltkommunikasjon, som nå må tas på alvor av de ansvarlige.

 

Nabokjerringas kommentar: Høyesterett har talt i saken, det får en respektere.

 

Holden, Svein

Advokat

 

Den norsk-pakistanske 29-åringen som ble pågrepet på Gardermoen lørdag kveld i mai 2015, rømte fra Norge til Pakistan etter drapet. Under rettssaken ble han av de andre utpekt som hovedmann og den som slo offeret gjentatte ganger med en fastnøkkel.

Politiet regner de tre dømte mennene som en del av den indre kretsen i gjengen Furuset Bad Boys. Den fjerde – den pågrepne 29-åringen – var lenge en del av Young Guns, men er de siste årene blitt regnet mer som en slags frilanser med venner og kontakter på tvers av de kriminelle norsk-pakistanske miljøene.29-åringens forsvarer, advokat Svein Holden, fortalte i mars 2015 at klienten ville returnere frivillig til Norge i løpet av to måneder.

 

 

Humlen, Arild

Advokat

 

I juni 2013 ble Neda og familien hennes tvangssendt ut av landet. Men familiens advokat Arild Humlen gir ikke opp håpet om å få dem tilbake til Norge igjen: "Jeg mener de har en god sak. Jeg skal jobbe for å få kjent vedtaket ugyldig, og få det konkretisert i en dom. Da må selvfølgelig norske myndigheter hente familien tilbake. Rent rettslig er det å si at Norge ikke liker de rettighetene som er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Norges maktpolitikere liker heller ikke å innrette seg etter Stortingets klare og entydige signaler knyttet til utlendingsmyndighetenes forvaltning, som dermed får gjøre akkurat som de vil".

 

 

Håland, Bjørnar

Advokat hos Håland Advokater

 

Den 62 år gamle Maryam Akari Mirzad fikk ikke flytte inn i Ekeberg borettslag i januar 2016 fordi styret mente hun ikke snakket godt nok norsk. Mandag fikk Maryam beskjed om at hun likevel får lov til å flytte inn. – Saken har for så vidt løst seg, men det er ikke dermed sagt at diskrimineringen er forbi. Borettslaget har, så vidt jeg vet, ikke gitt en beklagelse til oss, sier advokat Bjørnar Håland som tok kontakt Maryam Akbari Mirzads etter å ha lest om henne på nettet. Advokaten, som representerer Maryam frivillig, vurderer å gå videre med en anmeldelse. Håkon Andersen er leder for borettslagets styre. Han sier det prinsipielle standpunktet ikke har endret seg for styrets vedkommende, selv om de har snudd i saken.

Fra kommentarfeltet: 78% av innflyttere til Oslo er innvandrere ... 89% av utflyttere er norske.. Hurra for styret i borettslaget som prøver å kjempe for at den lokale skolen skal ha "ett par" norske på benken. Hvorfor kan ikke kommunen gi startlån til norske førstegangsetablerer i boligmarkedet? La den afghanske "ressursen" til Lysbakken heller opplyse at hun har "fått" leiligheten gjennom en gullpakke fra kommunen.

 

 

Hånes, Kristine Aarre

Asyladvokat

 

I Utlendingsnemndas (UNE) statistikk for 2012 framgår det at 50 prosent av sakene ble avgjort av en nemndleder, 40 prosent av sekretariatet og 7 prosent i nemndsmøte. «Det er uforsvarlig at én person skal avgjøre skjebnen til de fleste asylsøkere alene på sitt kontor» sier asyladvokat Kristine Aarre Hånes.

 

Utlendinger som får avslag på søknaden om opphold i Norge av Utlendingsdirektoratet, har rett til å klage avgjørelsen inn for UNE. Reiser saken vesentlige tvilsspørsmål, skal en avgjørelse fattes ved et flertallsvedtak i et nemndsmøte. Da kan man også møte opp personlig og legge fram sak en sin. «Statistikken er skremmende. Langt flere asylsøkere bør få sjanse til å møte for nemnda, for å sikre en mer forsvarlig behandling av sakene» sier Hånes.

 

Men UNE mener praksisen er forsvarlig. «Ingen saker i Utlendingsnemnda behandles av én person. Det er en del saker som avgjøres, ikke behandles, av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet, sier informasjonssjef Bjørn Lyster i UNE. «UNEs praksis for valg av avgjørelsesform har vært gjennomgått flere ganger av eksterne eksperter på oppdrag fra departementet. Hver gang har disse uavhengige gjennomgangene konkludert med at UNEs praksis for valg av avgjørelsesform er forsvarlig, og følger regelverket. Av asylsakene som i fjor ble avgjort i nemndsmøter, ble 83 prosent avgjort i møter med personlig fremmøte og altså 17 prosent uten klager til stede» sier Lyster.

 

Kommentar: Det er synd at skattebetalernes penger brukes på venstreekstreme advokater og Det er i grunn trist at de ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

 

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

 

 

Klausen, Tor Reidar

Advokat

 

Den 27 år gamle nigerianske fotballspilleren som spiller for Skjervøy Idrettsklubb, ble en mandag i mai 2015 arrestert av politiet i Tromsø og sendt til politiets utlendingsinternat på Trandum fordi han har fått avslag på sin asylsøknad. Etter mye att og fram har hans advokat Tor Reidar Klausen endelig fått bekreftet at «Chuks», som har et barn og et stebarn i Norge, blir satt fri.

 

Langbach, Tor. Administrativ sjef for norske domstoler

Direktør ved Domstoladministrasjonen Tor Langbach åpner for å la shariadomstoler få en formell plass i norsk rettsvesen og vil gi muslimske konfliktråd makt og offisiell status i Norge:

 

”Ut fra det vi har sett så går det på megling mellom folk og fremstår ikke som noen trussel eller noe spesielt skummelt. Man forbinder shariarett med avhugging av hender på tyver og sånt, men det er jo ikke den formen som det er snakk om”.

 

Langbach tar til orde for at myndighetene utreder hvordan sharia-domstoler kan inkorporeres i norske domstoler: ”Det ville vært hensiktsmessig med et politisk engasjement som ser litt nøkternt på hva dette faktisk er”

 

Kommentar: Har Langbach den vurderingsevne og de mentale evner som er nødvendig for å lede Domstoladministrasjonen?

 

Lea, Erik

Advokat

Natt til en søndag i oktober 2014 ble en kvinne i 20-årene voldtatt av en somalier i 30-årene i hans leilighet i Odda. Politiet gikk raskt ut med nasjonaliteten til mannen. Nå raser forsvarsadvokaten til somalieren og kaller det stigmatiserende galskap. Kvinnen i 20-årene fra Odda hadde ingen relasjon til somalieren i 30-årene. Natt til søndag befant hun seg derimot i hans leilighet, hvor han voldtok henne. Mannens forsvarer, Erik Lea, raser mot politiet og kaller offentliggjøringen av mannens nasjonalitet for «stigmatiserende galskap». «Det er galskap å gå ut med nasjonaliteten i en slik sak, der siktede er kjent for politiet. Dette er en stigmatisering». Det bor et 20-talls somaliere i Odda og Erik Lea mener at politiet nærmest har pekt ut mannen ved å gå ut med informasjon om nasjonalitet.

 

Kommentar: Det er trist at vi har fått en radikalisert advokatstand i landet, man kan ikke lenger ta dem helt seriøst – det samme gjelder Advokatforeningen. Det er grunn til å tro at årsaken ligger i at innvandring, islamisering og terror skaper inntekter for medlemmene av foreningen.

 

Leversen, Lars

Advokat

Brødrepar fra Kosovo siktet for heleri. Isa Gerbeshi ble en tirsdag i mai 2015 varetektsfengslet i fire uker, to av dem i isolasjon. Han har samtykket til fengsling og har innrømmet heleri og brudd på utlendingsloven, Samboeren er løslatt sammen med syv andre. Han har erkjent straffskyld på begge punkter, sier advokat Lars Leversen.

 

 

Lie, Nils Erik. Tidligere førstelagmann

En rekke kjente samfunnspersoner har i januar 2013 skrevet et brev til statsminister Jens Stoltenberg som en protest mot det de mener er hans inhumane asylpolitikk. I brevet skriver de at Norge har gått fra å være et «foregangsland når det gjelder en human flyktningpolitikk» til å bli et land der «rettssikkerhet» og «medmenneskelighet» er blitt skjøvet i bakgrunnen.

 

Tidligere førstelagmann Nils Erik Lie er en av initiativtagerne bak aksjonen. Han opplever at norsk lov og menneskerettighetskonvensjonen ikke alltid blir fulgt i behandlingen av asylsøknader. «Etter å ha blitt pensjonist har jeg kommet i nærkontakt med en del konkrete enkeltsaker, og ikke minst enkeltpersoner. Jeg har sett hvordan de er blitt behandlet og er blitt skremt av saksbehandlingen, problematisk rettssikkerhet og svakheter i begrunnelsene» sier Lie.

 

Kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

 

For øvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

 

 

Lippestad, Geir

Advokat

 

Advokat Geir Lippestad oppfordrer til en ny grunnleggende verdidebatt om hvordan samfunnet skal håndtere fremveksten av det politiske ekstremværet i Europa.

 

Lippestad mener at det i etterkant av 22. juli-terroren bør tas en stor verdidebatt i Norge og Europa: «Hvordan skal vi løse dette at vi er forskjellige kulturer som bor sammen. Der er det mange som mener at svaret er å skille folkegrupper, selv om de ikke deler Breiviks handlinger. Det tenker jeg er veldig, veldig feil. Vi må fokusere på det som binder oss sammen. Det er en viktig debatt for Europa å ta, hvis ikke kan dette gå virkelig galt» sier Geir Lippestad.

 

I boken «Det vi kan stå for» skriver han at han er bekymret for de grunnleggende strømningene bak Anders Behring Breiviks grufulle handlinger. «For det var jo ikke manglende bom i Grubbegata som var årsak til terroraksjonen 22. juli, heller ikke dårlig politiberedskap eller manglende samarbeid mellom diverse offentlige instanser. Årsaken stikker langt dypere og bunner i et fremvoksende politisk lavtrykk over Europa som vi må ta på det ytterste alvor» skriver Lippestad.

 

Han viser blant annet til Hellas, og det fremvoksende nynazistiske partiet Gyllent daggry. «Partiet fikk ti prosent av stemmene ved siste valg. Historien er i ferd med å gjenta seg, slik Breivik ganske riktig påpekte: Sosial uro, nød, fattigdom og andre omveltninger fører til raseri og dramatiske politiske forskyvninger, selv i Hellas, de store tenkernes hjemland. Når krybben er tom, får de svakeste alltid unngjelde, med mindre de ifører seg misnøyens marsjstøvler og slutter seg til de militante hevnernes rekker», skriver Lippestad og avslutter: «Et samfunn som produserer tapere, er mye farligere enn vi tror.»

 

Dersom samfunnet ikke løfter blikket og starter en ny grunnleggende verdidebatt, frykter Lippestad at «vi om noen år igjen vil stå rådville ved ruinene etter en ny stor terrorhandling og spørre oss selv: Hvordan var dette mulig?»

 

Nabokjerringas kommentar: Hva med å føre en politikk som samsvarer med det den overveiende del av befolkningen føler er rett og riktig.

 

 

Lyng, Arne

Tingrettsdommer i Oslo Tingrett

 

Framstilling av saken: Said Ahmad Gharib Abdalla (heretter omtalt som far), Rimah Tager Amin Abdalla (heretter omtalt som mor), og barna Neda (født i mai 2001) og Nael (født i oktober 2002) kom til Norge 20. september 2003. De søkte asyl og oppga at de var statsløse palestinere fra Irak. Dette var feil, de er jordanske statsborgere. Saksøkernes identitet ble endelig avklart da mor og fars pass ble oppdaget under politiets ransaking 21. mars 2013.

UNE besluttet utvisning av hele familien og innmelding i Schengen Informasjonssystem (SIS) 5. mai 2012. Foreldrene begjærte på nytt omgjøring og utsatt iverksettelse i september 2012. UNE avslo begjæringen om utsatt iverksettelse 22. januar 2013. Den 21. mars 2013 ble foreldrenes pass funnet under ransaking utført av politiet. Den 22. mars søkte foreldrene på nytt om utsatt iverksettelse. Politiet sendte forhåndsvarsel om utvisning 26. mars 2013. UNE besluttet 19. april 2013 å opprettholde tidligere beslutninger. Det er dette vedtaket saksøkerne påstår er ugyldig. Da UNE avviste omgjøringsbegjæringen 11. april 2013 var Naels helseproblemer dokumentert, men det framgår ikke av beslutningen at de ble tillagt vekt.

 

Domsslutning 8. november 2013: Utlendingsnemndas beslutning av 11. april 2013 er ugyldig. Dommer er Arne Lyng.

 

 

Lædre, Ingrid Bø

Advokat

Norskfødte Lana (9) og Lanya (6) ble vekket klokka 04.30 om natta i 2013 da politiet kom for å tvangsutsende moren til Irak.

Advokat Ingrid Bø Lædre som bistår familien forteller at dersom en flyktning oppgir ulike opplysninger gir det umiddelbart grunnlag for utvisning. «Men denne utvisningen mener jeg er en uforholdsmessig reaksjon på hva et menneske har gjort i en fortvilet og presset situasjon. Dessuten er utvisningen uforholdsmessig vedtak i forhold til barnas rett og mulighet til å vokse opp med omsorg fra sin mor» sier Lædre og viser til rettspraksis fra Høyesterett og menneskerettighetsdomstolen.

 

Hun forteller at moren både har fått et utvisningsvedtak på fem år, og at hun har fått avslag på søknad om beskyttelse i Norge. Advokaten har søkt om gjenopptakelse av begge avslagene.

 

«Jeg blør for disse barna. Opplevelsen de ble utsatt for den natta mora ble hentet er noe barn ikke skal utsettes for i Norge i dag. I Norge er vi stolte av å sette hensynet til barna i første rekke. Hensynet til begrensing av uønsket innvandring kan ikke forsvare fremgangsmåten. Utsendelsen bryter med både menneskerettighetene og barnekonvensjonen» mener hun.

 

Kommentar: Hvorfor reiser ikke hele familien tilbake til Irak – der kan de være sammen hele tiden.

 

 

Løken, Jostein

Advokat ved advokatkontoret Elden

 

Kjennelsen fra Borgarting Lagmannsrett kom kort tid etter at Oslo Byfogdembete løslot advokat Jostein Løkens klient som har vært fengslet på Trandum siden 17.november.

– Gutten tok kontakt torsdag ettermiddag. Det var egentlig en umulig sak. Begjæringen om midlertidig forføyning ble levert byfogden fredag morgen. Det er et stort fremskritt at de tar argumentasjonen vår på alvor - bare så trist at så mange enslige mindreårige har blitt flydd ut allerede, sier Løken.

Torsdag kunne en annen av hans klienter forlate utlendingsinternatet. Løken har saksøkt Utlendingsnemnda på vegne av tre unge afghanere og begjært midlertidig forføyning som gjør at de kan bli i landet til saken er behandlet på nytt i retten. Løkens hovedpoeng er at UNE har lagt feil fakta til grunn da de avslo asylsøknaden. Advokaten angriper alderstesten og viser til en rekke internasjonale rapporter som svekker troverdigheten til den svært omdiskuterte alderstesten som UDI i flere år har brukt for å fastsette alder på enslige mindreårige asylsøkere.

Fra kommentarfeltet: Spiller alderstesten noen som helst rolle når det allikevel er stadfestet at det er trygt å sende tilbake migrantene? Skal vi gi permanent opphold til alle "ankerbarn"? Det virker som om mange mener at det eneste kriteriet for opphold skal være at asylsøkeren vil få det bedre i Norge enn i hjemlandet. At de som har kommet hit ikke ønsker å dra tilbake ser ut til å være tilstrekkelig grunn til innvilgelse av asylsøknaden for mange av aktivistene der ute.

 

 

Marthinussen, Hans Fredrik

Jusprofessor ved UiB

 

Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen er svært overrasket over at asylbarna Mahdi (9) og Verona (10) tapte i Høyesterett fredag 21. desember 2012. «De fleste dommerne tar nærmest ikke hensyn til Barnekonvensjonen» sier han.

 

Marthinussen reagerte spontant da det ble kjent fredag formiddag at flertallet av de 19 dommerne i Høyesterett avviste asylbarnas anke om å bli i Norge: «Tragisk at Høyesterett helt kan tolke vekk barnekonvensjonen med bakgrunn i forarbeidene til utlendingsloven»

 

Kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

 

Norge fører en konsekvent og rettferdig innvandringspolitikk. I rettferdigheten så ligger det også at vi må kunne stille krav om retur for dem som får avslag. Det rare er at det ikke kommer frem at 99 % av befolkningen syntes Høyesteretts avgjørelse er helt grei.

 

 

Meling, Brynjar

Advokat

 

En 48 år gammel mann ansatt i Aker Solutions er i mai 2015 pågrepet og siktet etter straffelovens terrorparagraf for å ha spredt terrorinformasjon. PST holdt pressemøte mandag. Den 48-årige norsk-irakeren som i går ble pågrepet i Aker Solutions' lokaler på Fornebu, flyktet til Norge i 1998 da under opprøret mot Saddam Hussein etter den første golfkrigen. Mannen har bodd i Norge siden seint på 90-tallet, og har i løpet av denne tida vært lokalpolitiker i SV og aktiv i en irakisk forening. Jeg ønsker ikke å kommentere opplysninger om hans historie og bakgrunn til mediene. PST har fått og vil få svar på sine spørsmål, også om dette, sier mannens forsvarer, Brynjar Meling

 

Mo, Ellen

Lagmann i Borgarting lagmannsrett

 

Nok en gang (mars 2015) har en norsk domstol torpedert påtalemyndigheten og politiets forsøk på å demme opp for eller forebygge terror. Borgarting lagmannsretts tilrettevisning av justisdepartementet for å ha forsøkt å forvise mullah Krekar til utkant-Norge er en ydmykelse av justisministeren. Men aller mest er det en ansvarsløs handling fra en domstol.

 

 

Mæhle, Kirsten Vikesland

Advokatfullmektig hos Hestenes

 

To menn er varetektsfengslet og siktet for voldtekt av ei mindreårig jente i Oslo. 3. september 2015 kom en politipatrulje over ei forkommen jente i hovedstaden. Det viste seg at jenta, som er 15 år, skal ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av tre menn. Politiet har i en måned jobbet med å sirkle inn gjerningsmennene: Tirsdag og onsdag i forrige uke, 6. og 7. oktober 2015, aksjonerte politiet mot to menn og siktet dem for voldtekt og seksuell omgang med barn under 16 år. Den ene som er siktet i saken er i begynnelsen av 20-årene, den andre i slutten av 40-årene. Men det NRK i vanlig stil ikke omtaler, er at gjerningsmennene er innvandrere. Forsvareren til mannen i 20-årene, advokatfullmektig Kirsten Vikesland Mæhle, ønsker ikke å kommentere saken.

 

 

Møkkelgjerd, André

Juridisk rådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)

 

I mars 2014 kunne en lese blant annet følgende, forfattet av blant annet André Møkkelgjerd, juridisk rådgiver for Norsk Organisasjon for Asylsøkere: Til tross for at det normalt kreves visum og pass for lovlig innreise, pålegger flyktningkonvensjonen Norge i visse tilfeller en plikt til ikke å straffeforfølge flyktningers innreise uten dokumenter, eller med falske dokumenter. Plikten er regulert i flyktningkonvensjonens artikkel 31 (1). Den er en anerkjennelse av at det å bruke falske dokumenter kan være nødvendig for å få tilgang til asylprosedyre i et trygt land. For at mennesker på flukt skal kunne søke beskyttelse i et trygt land, er det ofte nødvendig å reise ved hjelp av smuglere, uten dokumenter eller med falskt pass. Likevel straffer Norge mange asylsøkere for irregulær innreise – i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.

 

Kommentar: Dette er bare tull. Det er bare i helt spesielle tilfelle at asylsøkere blir straffet når de kommer til landet, f.eks. at de er blitt utvist noen ganger før. Det er løgnene og svindelen de presenterer for norske myndigheter etter at de er kommet til landet som er straffbart. Det er trist at staten bruker skattepenger på venstreekstreme, politisk aktivister.

 

 

Nordhus, Nils Christian

Advokat

 

En terrorsiktet nordmannen klippet i november 2015 ut deler av den islamske trosbekjennelsen og la den i en skuff i cella. Ringerike fengsel inndro avisutklippet fordi det minnet om IS-flagget. Nå har 45-åringen klaget fengselet inn for ulovlig diskriminering. I avisutklippet sto deler av den islamske trosbekjennelsen på arabisk, skrevet med hvite bokstaver på sort bakgrunn. Trosbekjennelsen er den samme som terrorgruppa IS bruker i sitt sorte flagg. Fengselet inndro klippet, og begrunnet det med at de hadde «gjort funn av uønskede symboler på celle» og at «symbolet har blitt brukt i media i forbindelse med IS». Nå har 45-åringens forsvarer, advokat Nils Christian Nordhus, klaget Ringerike fengsel inn for diskriminerings- og likestillingsombudet, på vegne av sin klient. «Denne hendelsen eksemplifiserer det den innsatte oppfatter som en krenkelse av hans rett til religionsutøvelse, og videre en ulovlig diskriminering på bakgrunn av sin religion», står det i brevet som ble sendt til ombudet 12. november 2015. – Denne saken handler om ethvert menneskes rett til å praktisere den religion man tror på. Vi kan ikke leve med en stat som på den ene side tillater kristne innsatte å ha bibeltekst på cella, mens den på den andre siden nekter muslimske innsatte å ha korantekst på cella. Alle innsatte må ha den nøyaktig samme rett til å finne støtte i religiøse tekster hver enkelt av dem tror på, sier Nordhus.

 

 

Otterstad, Harald

Advokat

 

Flere reagerer på behandlingen av Romfolket på Øra i Fredrikstad i januar 2014 da ni av campingvognene deres destruert. Mellom 10 og 20 mennesker som hadde tilhold i romleiren ved Øra i Fredrikstad er i praksis uten tak over hodet i kulda, etter at campingvognene deres ble destruert etter en aksjon tirsdag.

 

«De vil hjelpe seg selv så langt de kan, men da må de ha tak over hodet. Når vinteren blir kald, så kan de ikke ligge ute og fryse i hjel. Det dreier seg om helt elementære behov» sier Jahn Otto Johansen som har skrevet flere bøker om romfolket og kjenner kulturen godt.

 

Og dette støttes av advokat Harald Otterstad. Han har vært i kontakt med Ingar Aasen som kjenner romfolket i Fredrikstad godt: «Jeg synes det er en aldeles grusom handling. Det er ikke så lenge siden 1940, men det virker som om vi har glemt alt om medmenneskelighet. Jeg er så opprørt og tror virkelig de fleste føler det slik. Otterstad ønsker at romfolkene anmelder aksjonistene: «Dette er en klart ulovlig handling og det burde ikke få stå slik uten reaksjoner. Det er selvtekt og bestemmelsen er åpenbart brutt.

 

Havnekaptein Roar Bekkelund, som var ansvarlig for aksjonen, sier campingvognene uansett var som søppel å regne: «Vi har forholdt oss til at dette er en privat eiendom, og at vi har anledning til å rydde bort det som åpenbart er å betrakte som søppel. Seks av vognene var mer eller mindre uten både vinduer og dører, og var i og for seg ubeboelige»

 

 

Ramm, Nils Ihlen

Lagdommer i Borgarting lagmannsrett

 

Nok en gang (mars 2015) har en norsk domstol torpedert påtalemyndigheten og politiets forsøk på å demme opp for eller forebygge terror. Borgarting lagmannsretts tilrettevisning av justisdepartementet for å ha forsøkt å forvise mullah Krekar til utkant-Norge er en ydmykelse av justisministeren. Men aller mest er det en ansvarsløs handling fra en domstol.

 

 

Risnes, Brynjulf

Medlem av Advokatforeningens utvalg for asyl- og utlendingsrett

 

I november 2013 kunne en lese ma. følgende, forfattet av de som er nevnt til slutt: Sist lørdag skrev to NRK-journalister en kronikk i Dagbladet om deres undersøkelser av to personer som hadde ranet dem tidligere. Det viste seg at ranerne hadde vært asylsøkere og journalistene begynte å undersøke mer generelt om reglene om opphold for asylsøkere. En av deres konklusjoner er at det er sider ved selve asylsystemet som øker risikoen for kriminalitet.

 

Videre advarer fagfolk sterkt mot at lukkede mottak vil øke risikoen for alvorlige forbrytelser. Vi vet også at lukkede mottak er ekstremt kostnadskrevende. Det kan altså synes som om mange ønsker seg et dyrt tiltak som ekspertene mener kan ha motsatt effekt av det vi ønsker oss. Det er derfor nå all grunn til å ta den tid vi trenger til å tenke nøye gjennom hva som virker. Koret som konstant vil ha strengere straffer og lukkede mottak fører oss ikke nærmere løsningen av problemene.

 

Kommentarer: Dette sier folk som selv lever fett på at det kommer asylsøkere og flyktninger til landet. Det har liten eller ingen troverdighet når disse advokatene uttaler seg om asylsøkere, asylpolitikk og kriminalitet. Dersom folk visste hvor mye disse asyladvokatene tjente på hver eneste asylsøker, så hadde man ikke giddet lese denne kronikken. For hver varetektsfange så tjener en asyladvokat minimum 10.000,- kr pr. mnd. For advokatene er det økonomisk gunstig å holde en asylant(eller andre) i varetekt så lenge så mulig. Å hale ut enhver sak, og anke alle mulige ting man kan anke, helst ønsker man gjengangere i straffesystemet, det er taktikken og strategien til disse som kan kunsten å suge ut penger fra statskassen.

 

 

Sandøy, Paul Joakim

Tidligere leder i Unge Høyre

 

Toppblogger Sophie Elise lar seg i januar 2017 opprøre av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp).

I sitt siste blogginnlegg tordner den kjente bloggeren mot Sylvi Listhaug etter at det ble kjent at bioingeniør Mahad Adib Mahamud som har bodd i Norge i 17 år, nå sendes ut.

 

Tidligere leder i Unge Høyre, Paul Joakim Sandøy, er også blant dem som går hardt ut mot integreringsministeren. «Ingen foreldelsesfrist. Ingen domstolsprøving. Sylvi-byråkratene kan frata deg statsborgerskapet ditt over natten», skriver advokatfullmektigen på Twitter.

 

 

Somby, Ánde

Samfunnsdebattant og førsteamanuensis i jus

 

En utvist asylsøker har i august 2016 innrømmet å ha drept 32 år gamle Linn Olsen Uteng. Hun ble funnet død i en leilighet på Sør-Tromsøya forrige torsdag. I ettertid har det kommet sterke reaksjoner på sosiale medier. Rasistiske karakteristikker av gjerningsmannen, som «apekatt», er blant kommentarene NRK har sett seg nødt til å slette fra kommentar-feltene. – Mye av det som står i kommentarfeltene er renspikka rasisme, sier Lena Myrvoll, tidligere studievenninne av den avdøde kvinnen i 30-årene, til NRK. Det har også kommet kommentarer som gir uttrykk for at de ønsker gjerningsmannen død eller som langt på vei oppfordrer til drap.

 

Ánde Somby, samfunnsdebattant og førsteamanuensis i jus, mener at alle har et ansvar for å ikke skitne til samfunnsdebatten. – Slik at den ikke blir sur og fæl. Hvis vi sammenligner det siste mordet i Tromsø med et partnerdrap i byen for ikke lenge siden, der en politimann skjøt ekskjæresten sin, skapte det andre emosjonelle reaksjoner fra innbyggerne. Vi ser at en del folk bruker det nyeste drapet i Tromsø for å få utløp for rasismen sin, sier han.

 

Staff, Trygve

Advokat

 

Media kjenner i mai 2015 til at den antatte pistolmannen i over ett år har vært regnet som det verste uromomentet i hele gjengmiljøet, og politiet har fulgt opp mannen svært tett i denne perioden. 30-åringen er tidligere dømt for blant annet kidnapping, vold og grove ran. 30-åringen var tidligere medlem av Young Guns, men brøt for omlag to år siden ut av denne kretsen, fikk nye kriminelle venner, og skaffet seg et bittert fiendskap med flere Young Guns-menn. Ifølge media reiste 30-åringen i vinter til Pakistan som følge av situasjonen, men kom nylig tilbake til Oslo, der konfliktene rundt ham altså blusset opp med full styrke. 30-åringens forsvarer, advokat Trygve Staff, opplyser at mannen ikke erkjenner straffskyld etter siktelsen.

 

 

Søvig, Karl Harald

Jussprofessor ved Universitetet i Bergen.

 

To år gamle Lucia i Bergen er norsk statsborger. Moren har lovlig opphold og har fått utsatt iverksettelse av utkastelse i påvente av klagesaken. Men sosialsjefen mener toåringen bare er turist i Norge. Sosialsjefen i Bergenhus, Gitle Lunde, er tydelig på at det er foreldre som har forsørgerplikt for sine barn.: «Barn har ikke selvstendig rett på økonomisk sosialhjelp, men deres situasjon skal vektlegges når foreldre søker om sosialhjelp. Når hun velger å bli på sitt turistvisum, har hun ingen rettigheter utover sosialhjelp i en overgangsfase. Da er hun her på lik linje som andre turister og må forsørge seg selv og sitt eget barn». Lucia er norsk statsborger og hennes rettigheter er det ingen tvil om, sier jussprofessor Karl Harald Søvig ved universitetet i Bergen.

 

Moren Silvana roser den hjelpen hun har fått fra Robin Hood Huset, Kirkens bymisjon og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF): «Jeg er spesielt takknemlig for hjelpen vi har fått fra SEIF i forhold til alt papirarbeidet denne saken. I tillegg har de hjulpet meg med støttesamtaler i denne vanskelige situasjonen»

 

Kommentar: Her har vi enda en radikalisert, venstreekstrem jusprofessor ved UiB. Men man må også kunne spørre seg hvorfor myndighetene gir norsk statsborgerskap til toåringer.

 

 

Tjugum, Bente Mostad

Medlem av Advokatforeningens utvalg for asyl- og utlendingsrett

 

I november 2013 kunne en lese ma. følgende, forfattet av de som er nevnt til slutt: Sist lørdag skrev to NRK-journalister en kronikk i Dagbladet om deres undersøkelser av to personer som hadde ranet dem tidligere. Det viste seg at ranerne hadde vært asylsøkere og journalistene begynte å undersøke mer generelt om reglene om opphold for asylsøkere. En av deres konklusjoner er at det er sider ved selve asylsystemet som øker risikoen for kriminalitet.

 

Videre advarer fagfolk sterkt mot at lukkede mottak vil øke risikoen for alvorlige forbrytelser. Vi vet også at lukkede mottak er ekstremt kostnadskrevende. Det kan altså synes som om mange ønsker seg et dyrt tiltak som ekspertene mener kan ha motsatt effekt av det vi ønsker oss. Det er derfor nå all grunn til å ta den tid vi trenger til å tenke nøye gjennom hva som virker. Koret som konstant vil ha strengere straffer og lukkede mottak fører oss ikke nærmere løsningen av problemene.

 

Kommentarer: Dette sier folk som selv lever fett på at det kommer asylsøkere og flyktninger til landet. Det har liten eller ingen troverdighet når disse advokatene uttaler seg om asylsøkere, asylpolitikk og kriminalitet. Dersom folk visste hvor mye disse asyladvokatene tjente på hver eneste asylsøker, så hadde man ikke giddet lese denne kronikken. For hver varetektsfange så tjener en asyladvokat minimum 10.000,- kr pr. mnd. For advokatene er det økonomisk gunstig å holde en asylant(eller andre) i varetekt så lenge så mulig. Å hale ut enhver sak, og anke alle mulige ting man kan anke, helst ønsker man gjengangere i straffesystemet, det er taktikken og strategien til disse som kan kunsten å suge ut penger fra statskassen.

 

 

Tveter, Trygve

Advokat

 

Fire politimenn anklages i juni 2014 for å ha opptrådt truende og brukt vold og ukvemsord da en iransk asylsøker, kona hans og to barn skulle uttransporteres.

«Den voldelige hendelsen involverte både slag med knyttneve, dytting og spark mot asylsøkeren, hans kone og en av deres sønner som er 10 år gammel», forteller søsteren til asylsøkerens kone i en skriftlig redegjørelse til justisminister Anders Anundsen.

 

Advokat Trygve Tveter fester lit til familiens historie om unødvendig maktbruk fra politiets side. Han oppfatter saken som spesiell: «Jeg har ikke vært borti enkeltsaker der det har vært så konkrete opplysninger om dette. En sak i saken er det som de to barna har opplevd, og det er ytterst belastende i deres lidelseshistorie». Han vil om kort tid vil sende en omgjøringsbegjæring på avslaget fra utlendingsmyndighetene.

 

Kommentar: Så hvis man bare steller i stand nok bråk og uro på flyet, så skal man få opphold? Bør ikke heller foreldrene oppføre seg på en måte som ikke går utover barna?

 

 

Vik, Marit

Advokatfullmektig hos advokat Vehusheia

 

Den nye instruksen i november 2015 på Storskog i Finnmark er ment å sende raskt ut åpenbart grunnløse asylsøkere. Men de første dagene etter den trådte i kraft, har vært kaotiske. Norge har problemer med å få Russland til å ta tilbake personer de har avvist.

To asylsøkere satte seg i ned på grensa mellom Norge og Russland etter å ha blitt nektet innreise i begge land. De tilbragte natt til lørdag i Kirkenes, men det er usikkert om de har blitt returnert siden

Den nye instruksen til UDI fratar også de med beskyttelsesbehov rettighetene, mener Marit Vik, som representerer de tre kvinnene fra Syria som fredag havnet i ingenmannsland på grensa. Ifølge hennes opplysninger var det en kvinne og hennes to døtre på 18 og 20 år, alle fra Syria, som endte med å sette seg ned i grensegata fredag. Hun sier de kom med turistvisum fra Syria, via Libanon, og ikke har noe opphold i Russland. Den nye instruksen på Storskog er ment å sende raskt ut åpenbart grunnløse asylsøkere. Men de første dagene etter den trådte i kraft, har vært kaotiske. Norge har problemer med å få Russland til å ta tilbake personer de har avvist.

 

 

Voldbæk, Tove Merete

Dommer ved Oslo byfogdembete

 

Familien Petrosjan ble i april 2014 hentet på asylmottaket på Rognan i Nordland av politiet. Familien på fem har bodd i Norge i over åtte år. De skulle etter planen sendes til Armenia tirsdag, men Oslo byfogdembete har midlertidig stanset utsendelsen. Senere landet de i Bodø igjen.

 

«Retten har lagt til grunn at det er behov for å holde muntlig forhandling, men at dette ikke var praktisk mulig før uttransportering skulle gjennomføres. Avgjørelsen er tatt uten at retten har hørt UNEs syn og innebærer at de kan være til stede når retten avholder muntlig forhandling» skriver dommer Tove Merete Voldbæk i en mail.

 

Grunnen til at de har fått avslag på asylsøknadene sine er at de ikke har noe beskyttelsesbehov. Det er altså ikke farlig for dem å returnere til hjemlandet» skriver nemndleder i UNE, Liv Huus-Hansen, i en e-post.

 

Nabokjerringas kommentar: Skal man belønnes for at man holder ut i det norske rettssystemet i 8 år?

 

 

Wessel-Aas, Jon

Advokat

I januar 2013 kunne en lese ma. følgende forfattet av advokat Jon Wessel-Aas: Å forsøke å presse gjennom en helhetlig definisjon av hva som er «norsk kultur», som grunnlag for å identifisere hva som skal «forsvares» mot den ene eller andre «ytre» påvirkning, er både feilslått, tilslørende og - i den grad vi likevel aksepterer det - i ytterste konsekvens potensielt destruktivt i visse sammenhenger.

 

Det mest iøynefallende i den sammenheng, har nok vært koblingen av diskusjon om definisjonen av «norsk kultur» med diskusjon om innvandringspolitikken. Å akseptere at en eller annen definisjon av norsk kultur, skal være avgjørende for - eller på noen måte skal ha innflytelse på - hvilken innvandringspolitikk som skal føres i Norge, er absurd. Det kan illustreres ganske enkelt ved å se på logikken og retorikken som preger diskusjonen.